Hadde en samtale med purken her om dagen med 8g gress i lomma og en joint i hånda. Støtet på dem langs veien, de stoppet bilen, åpnet vinduet og spurte om alt var bra med meg. Til hvilket jeg svarer: "Med meg går det helt suverent, men ligger en fyr å sover på med munnbind på terminalen, kanskje dere bør sjekke han." Min normale reaksjon ville blitt i pisse i buksa men av en eller annen grunn klarte jeg å føre en normal dialog med dem uten at det vekket mistanke for at jeg hadde noe å skjule. De ønsket meg så en god natt, kjørte videre og jeg fyrte opp jointen som om ingen ting hadde skjedd.

Folk flest har for mye respekt for politiet ^^

Ja, det kan fort være små forskjeller l lovverk, ordlyd, tolkning og praksis selv om vi er naboland. Det blir jo slitsomt å måtte sjekke opp den svenske jusen mot den norske for hver ting man lurer på når all informasjonen ligger der ute, relativt lett tilgjengelig på Norsk.

Høres riktig ut.

Jeg ville aldri åpnet døra for presten.

Hos meg står de bare utenfor med isbil i 5 min så blir jeg ferska med røde øyne, går på samme smellen nesten hver dag.

Trikset mitt, som har funket veldig mange ganger nå, er å være helt ærlig om absolutt alt utenom spørmsålene om lovbrudd. Da er det mye lettere å holde styr på eventuelle løgner og du får etablert et intrykk som troverdig. Er også viktig å ikke virke nervøs. Jeg tenker alltid at å bli stoppet er ikke det samme som å bli tatt. Dette har funket i situasjoner som egentlig skulle vært helt umulig å komme seg unna.

Ble stoppa en sen vinternatt på vei hjem, med to kompiser i bilen som begge to var på vei ned fra en ganske heftig trip. Han ene lå langflat i baksetet, men fikk han til å sette seg opp i det vi så at de sto midt i veien.

Nå hjalp det nok ganske godt på at jeg selv var edru som fuglen, men jeg merka ganske fort at betjentene ble litt skeptiske på gutta som satt på med meg, selv om dette bare var en trafikkontroll grunnet svært glatt føre. Jeg tror det hjalp veldig på at jeg selv holdt meg rolig som bare det, og bare var hyggelig med betjentene, uten å snakke for mye. Blåste i alkometeret, kommenterte hvor glatt det var og at det var bra de var ute og fulgte med, og ønska de en god vakt videre. Det var liksom en ganske merkbar forskjel på stemningen så snart jeg skrudde på "sjarmen" bittelitt. Tror det er et godt råd om man treffer på en patrulje og av en eller annen grunn ønsker at de ikke skal grave for mye.

Har også vært i situasjoner der det nesten var umulig at patruljen ikke var på leit etter meg og kompiser. Litt for tilfeldig at de svingte opp i akkurat det området, relativt kort tid etter vi røyka der. Da slo også instinktet inn, og istedenfor å bli drittnervøs og begynne å tenke på å gjemme seg eller noe sånt, gikk vi bare rett mot dem og rett forbi. Siden vi klarte å fremstå som kjekk ungdom ute på spasertur så de nesten ikke på oss engang. Som du sier er det gull verdt å unngå at nervøsiteten lyser av deg, men det kan jo være vanskelig å få til.

Er når man ikke viser frykt at de som regel ikke stopper deg de kan sense frykten din som et dyr kan litt som å være I et encounter med fks en bjørn eller hai osv de arresterer, men bjørnen dreper, ikke helt d same men litt

Så for meg at du sang som bare det jeg Men den skal du ha, du står i alle fall ikke i stil med nicket da

Også jeg som nettopp klikka meg inn i diskusjonen fordi jeg tenkte "hva pokker kan Jens1 bidra med av informasjon ang Hvordan spille kortene sine riktig i møte med politiet?"

Dersom du sier du har taushetsbelagt informasjon på telefonen, f.eks. både sms-kommunikasjon med advokat og legejournal så kan politiet neppe låse den opp uten videre.

Politiet kan lyve
De har sagt til meg at de har funnet x antall kilo stoff uten at det har vært stoff hos meg.

1. Har politiet lov å lyve i avhør?
Nei, politiet har ikke lov til å overlagt lyve i avhør. Dette er dog noe jeg har inntrykk av at skjer oftere enn mange er klar over, og jeg minner om at Politiet er pålagt å ta opptak av alle avhør. Har selv vært borti avhør hvor etterforsker ikke har satt på opptak, og prøvd å fnyse det bort med at «det er ikke så viktig». Da har jeg stått på mitt og satt det som et krav for at avhøret skal bli gjennomført. Motivasjonen bak dette er ukjent, men med bakgrunn i egne erfaringer og «vandrehistorier» har jeg den oppfatning av at Politiet ofte bruker skitne triks under avhør. Så alltid krev opptak, det er din sikkerhet!

2. Er du pålagt å avgi en forklaring? Og vil det bli brukt imot deg om du nekter?
Nei. Til Politiet er du pålagt å oppgi personalia, bostedsadresse og stilling/yrke, mer enn dette kan de ikke kreve. Om det blir brukt mot deg at du nekter? Tja. Ikke bokstavlig, men det kan styrke mistanke og derav føre til videre etterforskning. Derimot står du fritt frem til å nekte å forklare deg uansett årsak. Men; kommer saken for retten uten at du forklarer deg, vil retten vektlegge juristens side og du får ikke mulighet til å forklare og motbevise påstander og beviser. Altså kan det bite deg i ræva da din versjon av saken ikke blir belyst. Sier ikke at dette er noe jeg selv har gjort, men et råd fra meg; En liten bortforklaring, misforståelse eller pålitelig historie er ofte bedre enn ingen forklaring. Husk at det må bevises at du er skyldig, ikke bare antas. All tvil skal komme tiltalte til gode, så er det en sannsynlig distanse mellom din forklaring og bevisene skal du i teorien frifinnes. Husk at du kan be om at avhøret utsettes dersom du er av typen som trenger litt tid for å komme opp med en historie.

3. Er du pålagt å vitne mot dine venner og familie?
Nei.

3. Er du pålagt å gi fra deg telefonen din, samt passord og PIN-kode? Og hva skjer hvis du nekter?
Dette har jeg opplevd selv flere ganger. De spør etter koden. Jeg har alltid fastholdt på at PIN-koden til mobilen er privat og nektet å dele den. Da truer de med å beholde telefonen, men let’s face it; Dersom Politiet har interesser inne på din telefon kommer de hvertfall til å beholde den om de får koden! Og ja, de tar telefonen om du ikke oppgir, men har du en noenlunde moderne telefon så kommer de seg ikke innpå uansett.

3. Er det lurt å i det hele tatt si noe som helst uten å ha drøftet med advokat først?
Både ja og nei, spørs litt hva du tenker som slagplan imo. Tenker du å lyve så det renner av deg ser jeg ikke vitsen med å prate med advokat. Dette kommer selvsagt an på forholdet du har til din advokat, men generelt sett ønsker nok ikke en advokat å sitte å høre om dine løgner og hvordan du skal komme deg ut av knipa. Jeg spurte min advokat en gang om hva han ville høre om. Rett og slett om jeg kunne fortelle de løgnene jeg (hypotetisk) skulle fortelle Politiet. «Når du forteller meg, bare tenk at dommeren sitter å hører på», svarte han. Jeg vet ikke, men tror det gjelder de fleste advokater.

På den andre siden er forsvarsadvokater jævla sleipe og ønsker jo helst at du skal gå fri. Så h*n vil jo kunne gi deg tips til bl.a. hva du bør svare på eller ikke. Tenker denne avgjørelsen bør du ta selv, basert på din evne til å forstå sammenhenger, spørsmål, formål og kvaliteten på historien du forteller (dersom du tenker å lyve).

4. Hvordan vet man at politet har en god sak mot deg?
Det vet du egentlig ikke før det er tatt ut tiltale og du står i rettssalen. Jeg har selv sett gjennom papirene hvor jeg har ment at Politiet har hatt en svært god sak, også har den plutselig blitt henlagt. Jeg har også stått i retten og tenkt at de har en ræva sak, så kommer det frem informasjon, beviser og formuleringer som har fått meg til å se ordentlig skyldig ut.

Du har rett til innsyn i dokumenter forbundet med etterforskningen av den aktuelle saken sammen med advokat, h*n kan ofte gi deg en pekepinne på om du er fucked eller ikke. Men helt sikker er du aldri før henleggelse/rettsak.