Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  9 6596
Hei!

Når jeg leser en hel bok, så klarer jeg ofte ikke huske helt hva jeg har lest i detalj.
Men, betyr det at informasjonen jeg har lest er helt borte, eller befinner den seg i underbevisstheten vår?

I det tilfellet at det fungerer slik, er det vel alltid verdt å gjøre en handling, så lenge den innebærer en form for lærdom?

Hvis det skulle være slik som i første setning, vil dette da være veien til vår intuisjon? - Altså at jeg da kan ta beslutninger som er nogenlunde rasjonelle uten direkte tankegang?

Hvis noen vet noe om dette, så gjerne del!
Hei! Det hjelper å tenke på dette fysiologisk. Absolutt alle sanseinntrykk du mottar resulterer i en endring i selve den fysiske strukturen som utgjør nervesystemet ditt. Dette er prinsipielt hvordan nervesystemet vårt funker. Hvor omfattende endringen i den fysiske strukturen er avhenger av selve stimuluset, repetisjon og din emosjonelle relasjon til det stimuluset. Eksempelvis vil en situasjon der du opplever kraftige følelser (frykt, sinne, glede, avsky++) gjøre at nervesystemet ditt i større grad lagrer informasjon om hendelsen, enten for å unngå eller oppsøke stimuluset på et senere tidspunkt. I praksis betyr dette at jo kraftigere opplevelsen er, desto større endring påfører opplevelsen nervesystemet ditt.

Med dette i tankene kan vi gå tilbake til ditt opprinnelig spørsmål. Det korte svaret er ja, all informasjon du mottar lagres i en eller annen form i nervesystemet ditt.

Det lange svaret er at dette er svært komplisert, og avhenger i stor grad av innfallsvinkelen til den som stiller spørsmålet. "Underbevissthet" er et løst, dårlig definert begrep som omfatter all prosessering i nervesystemet som ikke er direkte koblet til individets konkrete opplevelse av seg selv (Meg og Jeg, hei Pi og Sky) i øyeblikket, og mengden informasjon som aldri når bevisstheten er uendelig mye større enn informasjonen som faktisk oppleves. Følgelig vil svaret på spørsmålet du stiller avhenge av definisjonen til begrepet underbevissthet, som er et abstrakt konsept som vanskelig kan forstås i folkelige termer, eller vitenskapelige termer heller for den saks skyld.

Hvor godt nervesystemet tilpasser seg ny informasjon er også skikkelig kompliserte greier, og er i stor grad avhengig av genetikk, trist nok. Miljø spiller selvsagt en rolle også, i form av at informasjon som er lik tidligere prosessert informasjon vil gi raskere adaptasjon. I korte trekk: hvis du har gjort noe mange ganger før, så tilpasser nervesystemet seg endringer i det kjente stimuliet fortere enn dersom du aldri har opplevd noe sammenliknbart tidligere. Med andre ord vil det være svært individuelt hvor godt utbytte man har av å prosessere informasjon uten egentlig å lagre det bevisst: Noen har svært effektive, underbevisste prosesser som tillater håndtering av dårlig kjente variabler til en slik grad at de kan approksimere utfall/resultater godt. Andre har ikke det, og trenger i større grad å bruke tid på å flytte prosessene opp til bevisstheten før de kan anvendes med noen grad av effektivitet. Tenk IQ.

Når det kommer til intuisjon så har du helt rett i at den avhenger i stor grad av underbevisste prosesser. All informasjon nervesystemet har tilgjengelig brukes for å forsøke å forutsi hvordan virkeligheten oppfører seg, og dette kommer til uttrykk gjennom en følelse av hva som er riktig handling for deg i dette øyeblikket. Desto mer informasjon du har lagret, enten bevisst eller underbevisst, og hvor effektivt denne informasjonen håndteres, avgjør hvor presis intuisjonen din er. Eksempelvis vil en profesjonell musiker som har drevet med musikk hele livet kunne improvisere hele låter som høres vakker ut for andre nærmest kun basert på intuisjon, mens en nybegynner vil ikke ha denne muligheten. Den profesjonelle musikeren har altså lagret så mye musikalsk informasjon at prosessene trenger ikke bringes opp bevisst for å kunne anvendes effektivt, men nybegynneren har rett og slett ikke tilgang på tilstrekkelige mengder informasjon til å gjøre det samme. Prinsipielt kan samme argument anvendes om alle beslutninger som tas.

Innlegget ble litt vrøvlete, men jeg håper at du fikk noe ut av det i alle fall
Skjønte ikke alt du skrev her, men jeg tror jeg vet hva du vil frem til. Er nok ikke den første dere ønsker svar fra, men svarer.
Jeg tror vi lærer mer enn vi tror der og da. Jeg har erfart dette med språk. Jeg tror ingenting gikk inn, men plutselig huskes det automatisk.
Det er også lettere å lære noe du lærte før, men som du har glemt.

Dette med underbevisstheten er interessant. Det skal vist være så mange flere grunner til at vi tar de valgene vi tar enn vi tror.
Og så virker det som at mye av problemene vi får i voksenlivet kan ha røtter i barndommen/oppveksten. Litt irriterende noen ganger, for det er som om vi noen ganger bygger opp «traumer» også som er opplevd senere i livet, men som først melder seg i eldre alder.
Wow, Nether! Svaret ditt åpnet opp en «dør» til en verden, som virker veldig interessant for meg. Takk for at du tok deg tid til å beskrive det så jeg forstår. Nå vet jeg mer enn i stad!

Til Dreamliner;

Dette som du har erfart med språk har jeg også erfart med Piano/musikk. Hvis jeg legger meg om kvelden, etter å ha spilt og slitt i en time, så er det mye enklere å spille de samme tingene når jeg våkner. Det er nesten som om hjernen rydder opp i «gårsdagens rot».


Men hvis jeg tolket Nether korrekt, så krever den intuisjonen en del arbeid, med mindre man har en naturlig høy intelligens. - Så i en form av en bok, kan man kanskje si at man får med seg en lav prosent, med mindre man studerer den veldig nøye. Dette er kjekt å vite!
Nether har svart deg godt på hva som foregår fysiologisk

Sitat av Tonyev Vis innlegg
I det tilfellet at det fungerer slik, er det vel alltid verdt å gjøre en handling, så lenge den innebærer en form for lærdom?
Vis hele sitatet...
Vel. Lærdom, i denne betydningen, trenger ikke å være positivt. Selv om opplevelsen vil gjøre noe med hvordan du reagerer på stimuli i fremtiden, så er ikke den lærte reaksjonen nødvendigvis adaptiv. For eksempel kan det hende at du lærer å frykte noe som i vanlige situasjoner ikke er farlig, det kan ødelegge for deg i nye situasjoner. Så all lærdom vil ikke være god lærdom, og alle opplevelser vil derfor ikke være "verdt det" fordi du ubevisst lærte noe.

Hvis det skulle være slik som i første setning, vil dette da være veien til vår intuisjon? - Altså at jeg da kan ta beslutninger som er nogenlunde rasjonelle uten direkte tankegang?
Vis hele sitatet...
Det er på en måte litt rart å kalle det rasjonelt, siden det ikke er det rasjonelle systemet ditt som er i sving her. Men ja, du tar mange (de fleste?) beslutninger på intuisjon, og det fungerer stort sett helt utmerket. Jeg har lest om undersøkelser som viser at folk til og med tar bedre beslutninger på bruktbilkjøp, dersom de i situasjonen ikke får mulighet til å anvende rasjonell tenkning. Rasjonalitet er litt overvurdert i vår del av veden. Ulempen med intuisjon et at det er automatisk, så du kan liksom ikke passe på at ikke diverse bias får spille seg ut. Det betyr at du lett overgeneraliserer eller går i diverse feller som dine tidligere erfaringer har laget for deg. Her er det altså gammel ubevisst lærdom kan være negativt, siden du ikke kan vurdere om denne lærdommen faktisk gjelder i denne situasjonen når du ikke har frontallappen koblet på saken. Fordelen med intuisjonen er at det går raskt, og at intuisjonen har tilgang på mye mer informasjon. Når du tenker rasjonelt er du begrenset av hva du har kapasitet til å holde oppe i bevisstheten til enhver tid, og det er ikke så veldig mye. Til gjengjeld kan du være bevisst dine egne tankefeil, og justere til den spesifikke situasjonen.

Det høres ut som at Kahnemans "Thinking fast and slow" er en bok du kunne satt pris på
Sist endret av *pi; 6. desember 2020 kl. 14:18.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det høres ut som at Kahnemans "Thinking fast and slow" er en bok du kunne satt pris på
Vis hele sitatet...
Denne var visst på salg nå, perfekt timing, takk!

Så underbevisstheten blir nærmest som en svamp, og den skildrer ikke mellom nyttig/unyttig informasjon/lærdom.

- Da er det altså ikke mulig å «manipulere» denne egenskapen på en effektiv måte, selv om jeg prøver å utsette meg selv, for det jeg mener er nyttig?
Sitat av Tonyev Vis innlegg
Så underbevisstheten blir nærmest som en svamp, og den skildrer ikke mellom nyttig/unyttig informasjon/lærdom.
Vis hele sitatet...
Må kanskje rette meg selv litt. Lærdommen kan være nyttig i den situasjonen, men ikke i en annen. Blir vanskelig uten et konkret eksempel, ser jeg: Si at du i oppveksten lærte at det var galt å være uenig med en autoritet, du ble påført frykt, skam eller dårlig samvittighet. Da lærer du å automatisk jatte med og være enig, med en gang du oppfatter at noen mener noe sterkt. Det var ikke en unyttig lærdom, det var tvert imot en helt nødvendig respons å lære. Problemet er at når du senere i livet havner i en lignende situasjon, så gjelder ikke de samme reglene. Det er ikke farlig å si hva du mener på jobbmøtet, det er faktisk forventet. Da er din tidligere adaptive respons blitt maladaptiv. Jeg tror alle sånne tilsynelatende maladaptive reaksjoner på et tidspunkt var adaptive. Så det er ikke det at den underbevisste læringen ikke er presis og god, det er mer det at i beslutningssitussjonen så har ikke underbevisstheten hverken tid eller verktøy til å stoppe opp og vurdere konteksten kritisk, om denne situasjonen faktisk er den samme som du opplevde tidligere. Den handler på refleks: oppfatter jeg uenighet så underkastet jeg meg, og det må skje fort.

Da er det altså ikke mulig å «manipulere» denne egenskapen på en effektiv måte, selv om jeg prøver å utsette meg selv, for det jeg mener er nyttig?
Vis hele sitatet...
Jo, du kan utsette deg selv for nok erfaringer som motstrider den tidligere lærdommen til at du avlærer responser som ikke lenger er nyttige og bytter dem ut med noen som passer bedre. I eksempelet over kan du sørge for å omgi deg med trygge personer og øve på å si meningene dine. Etter hvert får du erfaringer med at det ofte blir akseptert, respektert og verdsatt. Da lærer du etterhvert nye responser. Hvis du derimot skyr sånne situasjoner fordi det er skummelt, så vil du ikke få de korrigerende erfaringene, men vil tvert imot bekrefte for deg selv at dette er farlig, det må du unngå. Sånn sett kan du bevisst påvirke hvilke læringssituasjoner du skal utsette deg for. Hjernen er heldigvis mer plastisk, også i voksen alder, enn man trodde før.

Som du ser så er det egentlig ikke god eller dårlig lærdom, det er lærdom som passer eller ikke passer til situasjonene du vanligvis befinner deg i. Det er kanskje mindre nyttig å snakke om en sterk/svak eller god/dårlig intuisjon, og heller om en godt tilpasset intuisjon?
Sist endret av *pi; 6. desember 2020 kl. 15:42. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Uten noen ekspertise på dette temaet så kan jeg heller skrive hva jeg har opplevd.

En gang på et sent nachspiel så var det noen som satte på en låt på anlegget. Jeg hadde hørt denne sangen før, men aldri vært opptatt med å lære meg tekst. Var ikke helt min type musikk. Men når jeg starta å synge til så kunne jeg hele sangen plutselig. Det var veldig merkelig og jeg la merke til det i øyeblikket også.

En annen gang mens jeg var ung, tipper ca 16isj, litt etter mobiltelefoner ble allemannseie(altså ikke smarttelefoner). Så gikk jeg og en kompis sammen. Hvorpå han sier: «shit, nå har jeg déjà vu, nå ringer fatter’n snart!». Blir litt sprøtt når jeg skriver det, men han tok opp telefonen fra lomma før den ringte og ventet på den innkommende samtalen i kanskje 10sek. Så ringte faren

Kanskje er den siste der et så kalt falskt minne. Men vi sier jo begge to at vi husker det og har ingen forklaring. Kanskje det var tilfeldig. Han har aldri, før eller etter, påstått at noe lignende har skjedd eller trodd på noe overnaturlig.
Sist endret av Taxidriver; 6. desember 2020 kl. 15:52. Grunn: Manglet et ord
Sitat av *pi Vis innlegg
Som du ser så er det egentlig ikke god eller dårlig lærdom, det er lærdom som passer eller ikke passer til situasjonene du vanligvis befinner deg i. Det er kanskje mindre nyttig å snakke om en sterk/svak eller god/dårlig intuisjon, og heller om en godt tilpasset intuisjon?
Vis hele sitatet...
Beklager om jeg forenkler svært mye, men da betyr dette også at vi må være veldig kritiske til vår intuisjon, da denne kan være forutinntatt av eldre opplevelser?

Hvis vi da skal bygge de mest «sanne» tanker, må vi da starte med vår intuisjon som fundament, for så å kritisere informasjonen med vår forhåpentligvis rasjonelle tankegang?

- Er det mange flere prosesser der i mellom, som vi ikke har nevnt?

Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Uten noen ekspertise på dette temaet så kan jeg heller skrive hva jeg har opplevd.
Vis hele sitatet...
Dette med sammenkoblingen av intuisjon og Déja vu, virker veldig interresant. Kanskje det er kilden?
Sist endret av TilfeldigT; 6. desember 2020 kl. 16:18. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Tonyev Vis innlegg
Beklager om jeg forenkler svært mye, men da betyr dette også at vi må være veldig kritiske til vår intuisjon, da denne kan være forutinntatt av eldre opplevelser?
Vis hele sitatet...
Både og. Intuisjonen har tilgang på mange erfaringer du ikke er bevisst på, på godt og vondt. Den kan gi bedre svar enn rasjonaliteten, så det er all grunn til å stoppe opp hvis magefølelsen din er sterkt uenig med pro/con-lista du har laget i frontallappen. Det kan hende den sitter på info som bevisstheten din ikke har tilgang til eller sliter med å passe inn i mønsteret (jeg finner ingenting galt med han fyren der, men likevel så føler jeg bare ikke at han er til å stole på. Jeg har ingen rasjonell grunn, men intuisjonen min pleier å være god på sånne ting, så jeg er litt forsiktig).

Men den kan også overgeneralisere og være unøyaktig. Det hjelper ganske mye å være bevisst på de fellene du ofte går i, både de som er spesifikke for deg (nå føler jeg usikkerhet, men jeg vet at jeg ofte pleier å gjøre det i sånne situasjoner og at det har med tidligere opplevelser å gjøre som ikke nødvendigvis er relevant for denne situasjonen) og de vi alle har (nå må jeg passe på at jeg ikke blir så opphengt i den første ideen jeg kom på at jeg ikke vurderer de andre skikkelig, for det er en typisk bias i vurderingssituasjoner).

Det er rett og slett to strategier som har sine fordeler og ulemper, og som begge er helt uunnværlige. Du kan egentlig ikke sette dem opp mot hverandre.
Sist endret av *pi; 6. desember 2020 kl. 16:43.