Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  19 4983
Jeg sliter så enormt med å finne noe jeg kan passe til og vite hvordan jeg går veien. Farmasøyt er veldig langt, og må ha R-matte. Hva skal vi med den helvetes matten hele tiden?
Dessuten har jeg ikke karaterer til å komme inn noe sted. Orker ikke mer videregående nå.

Skifte vg2 barn/ungdom. Til helseservice.

Psykologi. Langt studie, kommer ikke inn noe sted. Og jeg kan ikke jobbe så mye med det, da jeg ikke vet om jeg kan bli noe bra psykolog.m

Ellers går det i butikkarbeid, kafe og det der da... demotiverende med så lite lønn og mange unge kolloeger som skal studere/ved siden av stuidene jobb mens dette var min ambisjon.

Lokfører? Helvetes r-matte der og

Flyvertinne. Urealistisk nå.

Vekter? Ikke hvilke som helst oppgaver. Jeg orker ikke noe konflikthåndtering

Ellers er det ekstremt med utdannelser som kun er for at noen skal tjene penger. Vi er temmelig treige i toppen når vi må ha lange utdannelser at vi nesten blir middelaldrende når vi er ferdige
Hadde ting vært enkelt, hadde alle gjort det.
Survival of the fittest.
Hva vil du fram til? Har du snakket med en studieveileder? Eventuelt hørt med familie eller venner?
Det er jo begrenset å hente inn fra fremmede på nettet som ikke aner noe om deg.

Det du burde du gjøre er å vinne ut av dine viktigste mål og ambisjoner, grunnleggende ferdigheter, interesser og prinsipper.

Det er heller ikke slik at du må ha en lang utdanning for å få en jobb og tjene penger. Kommer an på hvor stor del av livet du vil at jobben din skal ta, om du vil jobbe for å leve eller motsatt.

Det hjelper ikke å være så negativ heller, prøv å se det positive, du har faktisk et HAV av muligheter.
Sitat av Dreams Vis innlegg
Hadde ting vært enkelt, hadde alle gjort det.
Survival of the fittest.
Vis hele sitatet...
Sløsing at jeg fikk Asperger da jeg har så god helse ellers. Har mer energi enn de fleste jeg kjenner. Veldig stort pågangsmot, men så var det Asperger da... hurra... det er så lavstatus diagnose.

Sitat av livermorium Vis innlegg
Hva vil du fram til? Har du snakket med en studieveileder? Eventuelt hørt med familie eller venner?
Det er jo begrenset å hente inn fra fremmede på nettet som ikke aner noe om deg.

Det du burde du gjøre er å vinne ut av dine viktigste mål og ambisjoner, grunnleggende ferdigheter, interesser og prinsipper.

Det er heller ikke slik at du må ha en lang utdanning for å få en jobb og tjene penger. Kommer an på hvor stor del av livet du vil at jobben din skal ta, om du vil jobbe for å leve eller motsatt.

Det hjelper ikke å være så negativ heller, prøv å se det positive, du har faktisk et HAV av muligheter.
Vis hele sitatet...
Jeg har ikke det. Jeg vil høre til er sted. Hvem flytter 90 mil for å jobbe på Kiwi ? Ikke at jeg skal det. Men folk flytter langt når de er ferdige med utdannelse. Selv er jeg mer der at jeg ikke aner hva jeg vil. Grafisk designer ser jeg på, men er det egentlig lett å få jobb? Og dette er kanskje enda et svada studie der noen tjener rått med peng?
Sist endret av Dreamliner91; 17. november 2020 kl. 03:39. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Jeg sliter så enormt med å finne noe jeg kan passe til og vite hvordan jeg går veien.
Vis hele sitatet...
Du er ikke alene. Dette gjelder ekstremt mange!
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Farmasøyt er veldig langt, og må ha R-matte. Hva skal vi med den helvetes matten hele tiden?
Vis hele sitatet...
Akkurat når det kommer til farmasi, så er jo faktisk matte ganske viktig. I mange andre fagfelt så er matten et viktig grunnlag som du trenger for å forstå ting i dybden, uten at du nødvendigvis bruker matematikk til daglig. Men som farmasøyt, så er det jo faktisk kjempeviktig å ha kontroll på matten. Et av de få yrkene der en regnefeil faktisk kan bety forskjellen på liv og død.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Dessuten har jeg ikke karaterer til å komme inn noe sted. Orker ikke mer videregående nå.
Vis hele sitatet...
Vel, det blir en avveining som du (og vi alle) er nødt til å ta. Mange yrker krever en utdanning, og utdanningen krever gode VGS-karakterer. Det betyr at om du har dårlige VGS-karakterer, så må du ta et valg: jobbe for å forbedre dem, eller innse at svært mange dører er lukket. Det virker som du allerede har bestemt deg for at du ikke gidder førstnevnte, så da er det bare å innse sistnevnte. Vi er alle nødt til å ta slike valg, og konsekvensene det medfører. Heldigvis er det aldri for sent å ombestemme seg, så om du finner ut at du vil åpne dører igjen senere, så kan du når som helst melde deg opp som privatist og ta i et tak.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Ellers er det ekstremt med utdannelser som kun er for at noen skal tjene penger. Vi er temmelig treige i toppen når vi må ha lange utdannelser at vi nesten blir middelaldrende når vi er ferdige
Vis hele sitatet...
Hva mener du med dette? Norge er et av få land i verden der du kan utdanne deg praktisk talt gratis. Man har også muligheten til å betale dyrt for utdanning, på linje med alle andre land, og fordelen med dette er altså at du ikke trenger å ha så gode VGS-karakterer for å komme inn på studiet. Nok en avveining: «skal jeg jobbe med VGS-fagene og komme inn på et gratis studie, eller skal jeg bruke noen hundre tusen på en privat høyskole i stedet?». For noen kan det første være riktig, for andre kan det siste være riktig. Heldigvis kan du velge helt selv!

Og, hvis du er bekymret for at utdanningen er så treig og «tar hele livet», så har du alltids muligheten til å gjøre utdanningen ferdig på rekordfart. Det er slett ikke uvanlig å spare inn et år på utdanningen ved å ta ekstra fag, og det er også ekstremtilfeller som tar hele utdanningen på halv tid eller mindre. Dessuten, om utdanningen tar så forferdelig lang tid, så er det vel best å bare begynne, før heller enn siden. Det er jo ikke sånn at tiden starter når utdanningen din starter. Klokken tikker allerede. Hvert år du bruker på å ikke gjøre noe som helst, er et år du kunne brukt på utdanning, og videre, et år du kunne brukt i lønnet arbeid du trives i.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Jeg har ikke det. Jeg vil høre til er sted. Hvem flytter 90 mil for å jobbe på Kiwi ? Ikke at jeg skal det. Men folk flytter langt når de er ferdige med utdannelse.
Vis hele sitatet...
Det kommer da helt an på hvor du bor og hva du vil jobbe med. De fleste steder har en nærbutikk, så hvis du vil være butikkmedarbeider så trenger du sjeldent å flytte noe sted. Men hvis du har vokst opp i Indre Myggsvelg i et eller annet gudsforlatt, øde distrikt, og du vil jobbe med noe mer spesielt, så må du være beredt til å flytte på deg. Vil du jobbe på et sykehus, så må du kanskje flytte en time eller tre til nærmeste sted med sykehus. Vil du jobbe med en spesiell industri, så må du kanskje flytte 12 timer unna, til f.eks. Oslo eller Stavanger. Og enkelte ting må du kanskje flytte til utlandet for å drive med.

Igjen: valget er ditt.
Jeg anbefaler å først finne noe du har lyst til å gjøre, for deretter å se hvor du må bo for å kunne gjøre akkurat dette. Kanskje er det like rundt hjørnet, kanskje må du flytte langt. Alternativt, hvis det er noe som binder deg og holder deg igjen til stedet du bor, så må du bare finne noe som er i nærheten, da. Er det stedet Oslo, så er du superheldig, for der er jo omtrent alt. Er derimot stedet Indre Myggsvelg, så er valgmulighetene dine begrenset.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Selv er jeg mer der at jeg ikke aner hva jeg vil. Grafisk designer ser jeg på, men er det egentlig lett å få jobb? Og dette er kanskje enda et svada studie der noen tjener rått med peng?
Vis hele sitatet...
Ren grafisk designer vet jeg ikke med, men jeg har sett en del designstudier som også innebærer frontend-utvikling og lignende. Da er det veldig lett å få jobb for tiden, ja. Jeg har flere venner som har gått denne veien, og studerer / har studert f.eks. UX-design – på private høyskoler fordi snittet ikke tillot dem offentlig studie – og de stortrives, og har ganske enkelt funnet seg relevant jobb.

«Svadastudie der noen tjener rått med peng»...?
Betaler du hundretusenvis for å utdanne deg ved en privat høyskole, så sitter det noen i andre enden og tjener penger, ja, akkurat som enhver annen bedrift. Men at noen andre tjener penger betyr ikke at det ikke er verdt deg for deg. Det er slik handel fungerer. Det er gunstig for begge parter. De tjener penger – du får deg en utdanning, en jobb du trives med, og tjener penger i det lange løp. Alternativt, hvis du hater tanken på at noen tjener penger på deg, så får du lese litt på VGS-fagene dine, og gå et offentlig studieløp.

Minner forøvrig om at folkene bak de fleste bedriftene du har hørt om, enten det er dagligvarebutikker, restauranter, treningssentre, eller you name it – har tjent seg søkkrike på å drive bedrift. Det betyr ikke at man skal slutte å kjøpe mat, gå rundt uten klær, og aldri trene. Det er slik verden fungerer. Man skaper verdi for både seg selv og andre, ved å interagere og kjøpe varer og tjenester av hverandre. I dag kjøper du kanskje en utdanning, i morgen selger du dine tjenester til noen andre slik at du tjener penger.
Sist endret av Realist1; 17. november 2020 kl. 06:33.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Sløsing at jeg fikk Asperger da jeg har så god helse ellers. Har mer energi enn de fleste jeg kjenner. Veldig stort pågangsmot, men så var det Asperger da... hurra... det er så lavstatus diagnose.
Vis hele sitatet...
Du fekk ikkje asperger. Du har alltid hatt det. Diagnosen er ein merkelapp, men heller ikkje meir enn det. Du oppfører deg som om diagnosen er deg, og at det er før og etter. Du snakker om at det er lavstatus også viare.

At du har fått diagnose endrer ikkje en jævla drit, anna enn det psykiske i hovudet ditt. Det er åpenbart at du bør komme deg til psykolog for å få løyst opp i den biten, for så lenge du insisterer på å sjå på deg sjølv som slave av ordet asperger så vil du stå dønn fast.
Dette høres kanskje krasst ut, men det er skrevet i aller beste mening:

Du oppretter tråder om alle mulige forskjellige ting. Folk legger sjela i å skrive oppmuntringer og råd til deg, hvorpå du avviser alt og koker det ned til at du har Asperger så det er uansett håpløst. Hvis dette er sånn du forholder deg til folk, så sliter du dem ut i lengden.

Jeg har virkelig sympati med deg og håper du får det bedre, men dette mønsteret her er bare ikke fruktbart. Det finnes mange på autismespekteret som har fine liv, meningsfulle relasjoner og gode jobber. Jeg har til og med fått påpekt av en autist at gruppen vanligvis ønsker å bli kalt autister og ikke personer med autisme, stikk motsatt av det man vanligvis hører, nettopp fordi de ikke ser det som en sykdom eller skade men som en variasjon. Det virker som en mye sunnere innstilling, kan hende du hadde hatt godt av å henge mer i slike miljøer? Og for guds skyld, gjør som Vidarlo sier og skaff deg terapi. Det er du som holder deg tilbake, ikke diagnosen din, ikke samfunnet, ikke utdanningssystemet, ikke ansettelsesprosessene. Oppriktig lykke til
[quote=*pi;3647018]Dette høres kanskje krasst ut

Diagnosen ble verre å leve med etter den ble bekreftet. Det har også blitt jævla mye verre etter jeg begynte på forum. Folk skriver så stygt om Asperger, også de som har det. Så begynte jeg også da. Noen ganger lurer jeg på om jeg har unnvikende pf i stedet. Jeg har Dystymi og unnvikende følger ofte den diagnosen. Men faren min er visst veldig lik meg.. det er også søskenet mitt. Så noe arv med det jo være og personlighetsforstyrrelser arves vel ikke?
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Diagnosen ble verre å leve med etter den ble bekreftet. Det har også blitt jævla mye verre etter jeg begynte på forum. Folk skriver så stygt om Asperger, også de som har det. Så begynte jeg også da. Noen ganger lurer jeg på om jeg har unnvikende pf i stedet. Jeg har Dystymi og unnvikende følger ofte den diagnosen. Men faren min er visst veldig lik meg.. det er også søskenet mitt. Så noe arv med det jo være og personlighetsforstyrrelser arves vel ikke?
Vis hele sitatet...
Kanskje best å prøve å ta lengre pauser fra forum/nett-samfunn innimellom hvis det påvirker selvfølelsen slik. Skjønner godt hva du mener for det er enkelte steder på nett jeg ikke kan være for lenge på uten at jeg begynner å ta til meg all negativiteten og kanskje trekker til meg enkelte negative kommentarer andre skriver om folk jeg kan relatere til/de likegodt kunne skrevet om "en som meg".

Det er mye vi ennå ikke vet helt sikkert om psykiske lidelser. Personlighetsforstyrrelser er komplekse og virker å være en kombinasjon av arv og miljø - ofte trigget av traumer men ikke alltid. Er ikke lurt å henge seg for mye opp i diagnoser at the end of the day. De er til for å gi et navn på en tilstand så man skal kunne gi best behandling men man er jo så mye mer enn sine diagnoser. Dessverre blir jo slikt lett altoppslukende så er jo lettere sagt enn gjort.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Diagnosen ble verre å leve med etter den ble bekreftet. Det har også blitt jævla mye verre etter jeg begynte på forum. Folk skriver så stygt om Asperger, også de som har det.
Vis hele sitatet...
Dette bekrefter jo det eg og entropi skriv? Er du så blind at du ikkje ser det, til tross for at du har fått det påpeikt fleire ganger?

Så lenge du går inn for å la diagnosen stoppe deg vil den stoppe deg. Du treng profesjonell behandling for å verte kvitt det - og då er psykolog eit opplagt val.
<?php echo 'VIF'; ?>
datagutten's Avatar
Donor
Hva har du gjennomført på videregående? Er du i nærheten av noe fagbrev?
De fleste fagbrev i praktiske fag kvalifiserer for lokførerskolen: https://lokforerskolen.no/om-lokomot...rer-du-a-soke/

Sporveien ser ikke ut til å stille andre kompetansekrav enn gjennomført videregående: https://sporveien.com/inter/karriere...ent_id=2447508
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Dette bekrefter jo det eg og entropi skriv? Er du så blind at du ikkje ser det, til tross for at du har fått det påpeikt fleire ganger?

Så lenge du går inn for å la diagnosen stoppe deg vil den stoppe deg. Du treng profesjonell behandling for å verte kvitt det - og då er psykolog eit opplagt val.
Vis hele sitatet...
Autismespekter/utviklingsforstyrrelse har svært mange ulike trekk. Et ganske vanlig trekk er å ha vansker med kommunikasjon.

Å kommunisere på den måten du gjør har lite for seg. Da er det bedre å la være.
Problemet ditt er ikke Aspergers, dårlige karakterer, ADHD eller unnvikende personlighetsforstyrrelse, problemet ditt er deg. Alle dine problemer stammer fra dine holdninger. Som flere har nevnt her - stop it, get some help. Spis en neve flein eller noe, haha. Det her er uholdbart.

Vedder uansett 10k (mye penger for en student) på at om jeg sjekker freak eller et annet norsk forum om 4 år, så er du fortsatt der og syter over at alt er dritt, og du er singel, "åå, hva skal jeg gjøre?!". Håper for din egen skyld at du ikke er like slitsom i det virkelige livet, for ellers forblir du singel i all overskuelig fremtid.

Beklager for å være ufin, må forsøke en ny tilnærming her.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Diagnosen ble verre å leve med etter den ble bekreftet. Det har også blitt jævla mye verre etter jeg begynte på forum. Folk skriver så stygt om Asperger, også de som har det. Så begynte jeg også da. Noen ganger lurer jeg på om jeg har unnvikende pf i stedet. Jeg har Dystymi og unnvikende følger ofte den diagnosen. Men faren min er visst veldig lik meg.. det er også søskenet mitt. Så noe arv med det jo være og personlighetsforstyrrelser arves vel ikke?
Vis hele sitatet...

Nå har ikke jeg peiling på dine interesser. Men jeg har et inntrykk av, at du har ruset deg (en del?) med ulovlige rusmidler.

Men det første først...
Du klager over asberger. Riktig nok, så er dette en del av autismespekteret, og av de relativt velfungerende. Nå vet ikke jeg, hvor velfungerende du er, eller hvilke reelle plager du har. Men diagnosen asberger har jo et annet "navn" også. Jeg vet ikke, kanskje du har hørt det før? Jo, "professordiagnosen". Særlig før, så hadde mange professorer et tydelig preg av asberger. Jeg kjente en botanikkprofessor veldig godt, og en kjenner til dels en biologiprofessor også. Jeg mener at begge har/hadde asberger. Han jeg kjente hadde noen litt sære fakter, noe jeg valgte å se mellom fingrene med. Han var egentlig grei innerst inne, og vi hadde mange utrolig gode opplevelser i sammen. Dette er bare for å få det inn i skallen din, at generell asberger er normalt på ingen måte et hinder for studier, derimot det kan heller være en fordel! Men som sagt, så er det da ganske viktig at dine nerdeomeråder samsvarer med studieretningene. For jeg antar du har ett eller flere nerdeområder. Eller? Dette har noe med, og sette sin asberger til sin fordel. Ikke sette den til sitt hinder, som du nå snart er verdensmester i å gjøre.

Du klager over matte. Men matte er en den viktigste fellesnevneren innen vitenskap– og ingeniørstudier og arbeid. Take it or leave it. Som Realist1 skrev, du skal daglig kontrollere doser som pasienter skal ha. For en stund siden var pusen min syk, og måtte ha penicillin. Flaskene med penicillin kommer med litt pulver i bunnen. Farmasøyten blander i sterilt destillert vann i riktig mengde. Så det stemmer med så og så mange mg (1/1000 g) virkestoff per ml (1/1000 l) vann. Så det blir overkombart og dosere medisinen riktig. Poenget er, at penicillin løst i vann, har en elendig holdbarhet. Derfor blir det sendt ut som tørrvare.
Men vær obs på, at hvis du blir tatt med ulovlige droger/rusmidler, så kan du iallfall bare glemme farmasøyt.
Eller tror du, at en person som har missbrukt f.eks. amfetamin, opiater (heroin) og benzo, blir sett på som passende til å passe på et lite lager av slike ting? Så om du vil bli farmasøyt, så lær deg matte (mye av det er ikke så ille som du skal ha det til), og kutt ut ulovlige rusmidler.

Hvis du vil bli lokfører, så har du iallfall karantene på uansett rusmiddel noen dager før du skal jobbe. Det tar seg aldri godt ut, at en har ført et tog med flere hundrede, hvis ikke tusener av passasjerer i fylla eller påvirket av andre rusmidler sterkere enn kaffe og nikotin. Så har du den matten her også. Altså du får da vite, at motoren i loket kan utøve så og så mange MW med effekt over så og så lang tid. Vognene er så og så tunge og skal opp en så og så bratt bakke. Sammen med at vogntilkoblingene tåler så og så stor belastning. Hvor mange vogner kan du da ta med? Hvordan må du kjøre for å holde rutetiden? Hvor stort bremsetrykk må du bruke, for å stoppe toget jevnt. Merkelig nok, så er passasjerer med kaffekoppen i hånda, dyr i egne kontainere og diverse gods ikke veldig glad i bråe fartsendringer, slik som en bråbrems. Skinner og hjul liker slike bråbremser svært dårlig også.
Som lokfører har du mye av ansvaret for slike ting. Er det ikke riktig med litt mattekunnskaper synes du?

Psykologi: Kanskje du bør først ordne opp i dine egne plager hos en psykolog eller psykiater? Da innbefattet at du faktisk følger opp behandlingen dem setter opp, og ikke gir deg før behandlingen engang har startet, som du gjorde med de pillene. Det er relativt normalt med rare følelsesutbrudd, i starten når en begynner med medisiner som forandrer hjernekjemien på en slik måte. Dette vet også behandlerne, men de vil helst ikke si det, for dem er også klar over noncebo effekten. Altså det kan fort gå troll i ord. Men det er da beviser på, at pillene ville sannsynligvis ha hjulpet deg på sikt. Du kommer også til å bli veldig sliten av samtaleterapi hos psykolog, men det blir mye bedre etterpå. Rettere sagt, du vil aldri oppleve en (varig) forandring av din psyke, uten å kjenne på en del smerte på veien. Men tro meg! Det blir bare brøkdelen av den opprinnelige smerten, som er igjen etterpå. Men da må du faktisk gi behandlingen en sjanse. Noe mitt inntrykk er, at du ikke har gjort. Vær mer tålmodig med det reelle behandlere prøver. For hvis du har psykiske plager. Hvordan tror du det blir, om du skal sitte og høre på andres plager, og du er totalt ustabil følelsesmessig selv? Hvordan tror du det blir, når en kommer på grunn av plager fra gjentatte seksuelle overgrep. Så klikker du på grunn av følelsesmessige påkjenninger? Hvordan tror du den pasienten har det etterpå da?

Kanskje det beste du kan gjøre, er å iallfall prøve å fullføre en behandling din psykiater/psykolog gir deg. Få gjort noe med problemene du har der. Så kan du ta matte og evt. andre fag, for det får du nesten uansett brukt for. Så kan du studere. For asbergeren burde normalt være din fordel der, ikke ditt hinder!..
Sist endret av aluminiumfluorid; 17. november 2020 kl. 15:14.
Ja jeg har fullført vdg. Har generell studiekompetanse. Nei jeg har ikke brukt ulovlige rusmidler. Jeg bruker Aduvanz fordi den skulle gi meg bedre konsentrasjon. Noe den gjorde. Den holder fremdeles humøret stabilt. Men jeg er redd jeg egentlig er en rusbruk er pga det. Det er amf selv om jeg får fra lege
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Ja jeg har fullført vdg. Har generell studiekompetanse. Nei jeg har ikke brukt ulovlige rusmidler. Jeg bruker Aduvanz fordi den skulle gi meg bedre konsentrasjon. Noe den gjorde. Den holder fremdeles humøret stabilt. Men jeg er redd jeg egentlig er en rusbruk er pga det. Det er amf selv om jeg får fra lege
Vis hele sitatet...
Hva tenker du om tipsene du har fått så langt da? Du vet, de tusenvis av ordene folk har skrevet for å svare på spørsmålene du stiller.
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Hva tenker du om tipsene du har fått så langt da? Du vet, de tusenvis av ordene folk har skrevet for å svare på spørsmålene du stiller.
Vis hele sitatet...
Noen svarer at Oslo er full av muligheter. Nja... kjedelig by. Alle løper rundt for å rekke det meningsløse. Byen pusses opp hele tiden. Så legges det ned, så kommer noe nytt som snart går konk.

Jeg vet det ikke vil gå bra så sette seg på den forbanna skolebenken. Jeg sitter der, men hodet tar ikke inn ting. Slik er det bare. Jeg klarer å lære, bare ikke gjennom bøker og eksamensstress.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Noen svarer at Oslo er full av muligheter. Nja... kjedelig by. Alle løper rundt for å rekke det meningsløse. Byen pusses opp hele tiden. Så legges det ned, så kommer noe nytt som snart går konk.

Jeg vet det ikke vil gå bra så sette seg på den forbanna skolebenken. Jeg sitter der, men hodet tar ikke inn ting. Slik er det bare. Jeg klarer å lære, bare ikke gjennom bøker og eksamensstress.
Vis hele sitatet...
For fucks sake. Slutt!
Noblesse oblige
Jorg's Avatar
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Noen svarer at Oslo er full av muligheter. Nja... kjedelig by. Alle løper rundt for å rekke det meningsløse. Byen pusses opp hele tiden. Så legges det ned, så kommer noe nytt som snart går konk.

Jeg vet det ikke vil gå bra så sette seg på den forbanna skolebenken. Jeg sitter der, men hodet tar ikke inn ting. Slik er det bare. Jeg klarer å lære, bare ikke gjennom bøker og eksamensstress.
Vis hele sitatet...
Det er jo fullt av muligheter, det er bare du som nekter å åpne øynene for det, og klarer bare å se dine egne begrensinger. Kan du ikke prøve å slutte å overtenke ting og heller bare hoppe ut i noe nytt og prøvde det så godt du kan?

Du kommer absolutt ingen vei med all denne vimsingen frem og tilbake. Du ser problemer der det ikke er problemer, og om du så skulle møte problemer, løs de så godt du kan og gå videre med livet. Du gjør alt så forbanna mye vanskeligere enn det trenger å være.
Sist endret av Jorg; 17. november 2020 kl. 19:47.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Ja jeg har fullført vdg. Har generell studiekompetanse.
Vis hele sitatet...
Er jo utallige muligheter bare med generell studiekompetanse. Webutvikling på NTNU krever ikke mer enn det. Finnes flere andre IT-studier som ikke krever mer enn generell studiekompetanse.

R1 og R2 er heller ikke så umulig at det ikke lar seg gjøre, men du må jobbe.

Kjenner meg litt igjen i innstillingen din. Jeg har delvis vært der selv, både med å ikke finne motivasjonen til å prøve noe nytt, og å være så negativ at andre blir slitne. Når jeg fikk beskjeden "Slutt!" på grunn av min oppførsel, innså jeg at jeg måtte endre meg. Det var en kjedelig beskjed å få, men det var på sin plass. Det vil jeg nok si det er her også, men nå er det opp til deg å se hvorfor. Negativiteten din går kun ut over deg selv. Jordkloden snurrer videre, alle de som har prøvd å hjelpe deg i tråden din fortsetter livene sine, og du sitter igjen like negativ. Du kommer ingen vei når du har bestemt deg for at det ikke er noe poeng i å prøve. Hva skal noen her si da? Du har fått et hav av tips og råd, så får du nesten velge selv om du skal prøve å få til noe eller fortsette å gi opp før du har prøvd. Valget burde være åpenbart.