Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 621
Halla MedFreaks

Trenger litt råd angående bruk av legemidler og livssituasjonen rundt det.

Historie kort så er jeg en mann i slutten av 20-årsalderen. Som sliter med sosialangst, panikkangst og mye nerver generelt. Har vert rusmissbruker en periode og rehabilitert. 9-måneder, tverrfaglig døgnbehandling i alt fra psykolog, gruppeterapi, selvhjelpsgruppe, mindfullness for å nevne noe, veldig proffe saker.. Innlagt før det på eget ins for nedtrapping av div.

Som dere kanskje skjønner har jeg selvmedisinert megselv endel og er godt kjent med temaet, har mange år med kjemistudier og jobb bak meg itilegg.

Sliter i hverdagen og trekker meg ut mer og mer av samfunnet, angsten holder en jævla hard hånd. Har vert innom antidepressiver uten hell, og mye, mye annet legen har tilbudt. Og andre metoder som nevnt over, itilegg til jobb og mye trening.

Eneste jeg ønsker er å leve normalt og får til tider til dette når jeg har uthenting av medisin. Har 7x5mg Diazepam og 4xmg Niztrazepam hver uke å disponere. Benzo virker desidert best på min diagnose og har brukt disse sporadisk over flere år.

Skal til legen nå på mandag og kvier meg for å spørre om jeg kan bytte meds en stund. Clonazepam fungerer best, Xanor fungerer bra ved panikkanfallene. Og vurderer å spørre om disse to evt en av di.
Trenger innspill!
Benzo utsetter bare problemene dine.
Jeg var i din båt, sosial angst og panikkanfall dagen lang, angst i butikken, tør ikke gå på trikken, veldig redd for folk og alt utenfor døra mi, det tok over hele livet mitt og jeg var ikke utenfor døra på et helt år, sendte handleliste med familien så de kunne dra på butikken for meg.

Det kom til et punkt hvor jeg hadde et helt apotek med forskjellige medisiner mot forskjellige typer angst, det gjorde bare vondt verre.
Jeg var helt ubrukelig uten benzo og selv med benzo var jeg et skjelvende vrak.

Til slutt var det nok, og i et klart øyeblikk skyldte jeg tabletter for flere tusen ned i dass, derfra sto det på med heftige abstinenser etterfulgt av depresjon til de grader, jeg sto i det noen måneder og ting ble soleklart bedre med tiden, jeg ble mindre var på folk, jeg lærte meg å si hei til folk og tok kontakt med gamle kjente slik at jeg fikk tatt opp gamle vennskap, de fleste var inneforstått med at jeg slet og at jeg ikke var helt i vater.
Men det gjorde ikke noe, de var bare glade for å se meg utenfor døra igjen og det gjorde ting enda lettere igjen.

Det tok ennå et år før jeg ble helt klar til sinns og frisk nok til å kunne gjøre som jeg ville igjen og ikke la angsten styre livet mitt.
Det var noen harde år å komme seg av medisinen det skal jeg ikke legge skjul på, jeg klarte ikke å slutte helt med en gang, jeg sprakk noen ganger og gikk til innkjøp av nytt apotek som ble skyldt ned igjen etter par uker, men det ble lengre og lengre tid mellom hver gang jeg brukte benzo og jeg lærte meg at ting fungerer best uten snarveier, det var tøft som bare det.

Ting ble bra tilslutt og jeg har kanskje en eller to episoder iløpet av et år med helt forferdelig angst, det er drit kjipt uten medisiner, men det er best sånn fordi at nå fungerer hode mitt igjen, jeg er hel og jeg har kontroll over livet mitt.
Satser på at neste år og resten av livet blir angstfritt.

Dette var ikke noe jeg innså på egenhånd, jeg kom over en helt rå dame innenfor psykiatrien som hjalp meg å forstå hvor mye medisinene styrte livet mitt, hun var til dels motstander av å medisinere folk med stemningstabiliserende og angstdempende medisiner, hun sa at man måtte lære seg å leve for egen maskin.
Jeg tok ikke henne så veldig seriøst da jeg gikk til behandling hos henne, men lærdommen satt spor i årene fremover og det hjalp meg å ta kontrollen tilbake.

Jeg jobber nå fulltid med mennesker jeg tidligere aldri kunne tenke meg å oppholde meg i samme rom som og jeg studerer fullt ut på fritiden.
Kan uten noen problemer dra på besøk eller bli med venner på besøk til folk jeg ikke kjenner, det kunne aldri falle meg inn tidligere.
Jeg er rett å slett helt frisk uten medisiner og det er deilig!

Nå vet ikke jeg så mye om din situasjon, men utifra det jeg leser så kanskje det jeg skriver kan hjelpe.
Hva er det du trenger innspill til? Om det er lurt av deg å spørre om bytte medisiner? Isåfall så kan du jo alltids spørre om å få Rivotril, men tvilsomt at du får noe. Xanor er det nærmest garantert at du ikke får utskrevet, det er heller ikke et medikament du ønsker å gamble med (mtp. Avhengighet).
Tror fokus på benzo som behandling over tid gjør vondt verre. Flere undersøkelser tyder på at behandling utover 3-4 måneder er kontraproduktivt. Men der er selvsagt vanskelig å innse all den tid benzo virker i øyeblikket, at muligens ville man hatt mindre angst overall ved å ikke bruke benzo i det hele tatt.

Linker til en av flere rapporter for å underbygge dette
link

Siterer herfra:
. Idéen til dette prosjektet oppstod i egen allmennpraksis hos prosjektleder Dagfinn Krogsæter. Egne pasienter som hadde avsluttet langvarig bruk av benzodiazepiner, meldte spontant tilbake om positive helsegevinster ved det å klare seg foruten (tab 1). Gevinsten var mindre angst og en mer positiv opplevelse av endret hverdag – fra et liv fokusert på piller til mer normale interesser. At man faktisk kan oppnå helsegevinster ved å seponere slike medikamenter, er vist i flere undersøkelser (7, 8).
Vis hele sitatet...
.

forskning viser at langtidsbruk av benzo fører til mer angst, ikke mindre. Det beste rådet for din benzobruk er dermed å kutte det ut.
Sist endret av Bearass; 9. mars 2018 kl. 15:13.
Benzo er en eneste stor felle om du har angst og tilgang, ikke lev det livet om du ikke klarer deg uten på noen måte. Det er mitt råd. Hold det til max en dag i uken når du har det som værst ikke rus deg på det om mulig. Fikk sobril i 18års alder selv på tvang, de skulle se meg svelge og alt. Jeg fikk 100mg daglig og det er en avhengighet som aldri forsvant. Har snart brukt benzo i 15år. Får ingen nevneverdig effekt av resepten min lenger. Har ingen håp om slutt.

s
(egentlig ikke)
Relevant's Avatar
Behandlingsplanen din tror jeg det er best at du tar med legen din. Og jeg tror det er best om du er dønn ærlig.
I skrivende stund brå-seponerer jeg på sobril, har stått på 15x3 mg daglig i to måneder og jeg føler ikke noe spesielt ubehag med det, i motsetning til cravingsene jeg får av xanor og rivotril, spør om sobril, hjelper deg godt når du trenger det, i tillegg så er det det svakeste benzodiapinet, så skal ikke være umulig å få det utskrevet mot at du tar ukentlige urin-prøver eller noe.