Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  366 235511
Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna.

En direktør går konkurs. For nte gang. Mett av motgang og strippet for illusjoner går han ut i låven for å begå selvmord. I låven er allerede en offiser i ferd med å knytte repet for å begå selvmord. Karene kommer i prat og utsetter selvmordet. Etter en lang natt med brennevin og badstu så inngår de en pakt. De skal samle andre slitne sjeler til et kollektivt selvmord. De starter en reise rundt i de dype finske skogene i en lyxbuss for å holde seminarer og samle sjeler. Vi ser mange skjebner, og kanskje får vi også et innblikk i noe av det som kan gjøre livet til en prøvelse.

Arto bruker mye humor, og får selv et dystert tema som selvmord opp og frem uten at en blir dratt ned i kjelleren. Vi får med hans humoristiske penn se inn i dypet av menneskesinnet på en til tider merkelig måte - nærmest en sort komedie til tross for at budskapet formidles.

Om en ikke har lest noe av Arto så er kanskje ikke dette boken man bør lese først. Men for all del boken er bra den. Anbefales.
Sist endret av frtoretang; 22. juni 2015 kl. 17:40.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Hvilken: The Martian, av Andy Weir.

Hva: En mann som elsker marshmallows bestemmer seg for å overleve neste års tredje måned på kun dem, imens han tråkker rundt i militærstøvler.

Hvorfor: Det er en helt ukjent bok, og jeg vil være den første til å lese den, så jeg kan hipstre.

Hvordan: Joda. Men humoren: Fy fitta så lei jeg ble. «Jeg løste dette problemet på en intrikat og avansert måte. (aka.: Jeg sparka til den. LOL!!!!)». Og dialogen er bare meh. Fram med stereotypene!

Ja, det er en rekke tekniske problemer han løser, som xkcd forklarer. Men det blir kjedelig i dette formatet. «Åh, han har kommet seg ned trappa ja. Så da er neste problem ytterdøra. Luuurer på om han får problemer med den. MON DIEU QUELLE SURPRISE !»

Problemløsningsgreiene er flotte, tallene kommer imo litt i veien og ser ut som om han skryter av at «se! Du får alle tre du trenger i en ligning, så du kan putte dem inn selv og se at jeg regnet riktig! I can maths!!!».

Jeg digger sjangeren «folk får til kule ting med veldig få ressurser», kommer nok til å høre på lydboka om ikke så lenge, og vil definitivt se filmen.

Og ja: Versjonen jeg leste hadde allerede vært gjennom forleggerkverna.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: I Am Legend av Richard Matheson

Hva: Vampyrapokalypse på 70-tallet. Robert Neville finner seg selv isolert og alene i en årrekke hvor han hver dag kjemper for å overleve mot blodtørstige vandøde. Fast bestemt på å finne ut av hva som forårsaker epidemien og hvordan man kan kurere de infiserte, fortsetter han i god tro om at fremtiden vil bringe ham en grunn til å ha overstått alle foregående lidelser. Hver dag ser lik ut, men du vet aldri når det dukker opp en mulighet.

Hvorfor: Én i haugen. Den var ikke så lang, og den ble ferdiglest på et par dager.

Hvordan: Jeg likte stilen til Matheson. Han skriver seg godt inn i historien og holdt meg, om ikke på tå hev, i alle fall interessert i hva Robert Neville sto for noe i møte. Det var et par uttrykk han særlig likte å bruke, noen ganger flere ganger på etterfølgende sider. Ikke mye kritikk utover det. Jeg likte hvordan han inkorporerte sanne vitenskapelige uttrykk og teorier innen fysiologien i det Neville etterforsket årsak for vampyrtransformasjonene.

Terningkast: 5
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken: J.D Salinger - https://en.wikipedia.org/wiki/The_Catcher_in_the_Rye

Hva: Holden Caulfield er lei av skolen, lei av livet og føler seg generelt mislykket. Boken er skrevet i første person entall og beskriver en rekke hendelser de siste dagene før julen setter inn.

Hvorfor: utvalget av engelskspråklige bøker på en mer eller mindre tilfeldig kafé/bokhandel i Mexico City var ikke enormt. Det var enten et par klassikere, Knausgård 3 eller noe Twilight-møl. Valget var enkelt

Hvordan: Jeg har klaget tidligere over hvordan Hemingway skriver på en spesiell måte for å få frem sitt poeng. Denne inneholder mye av det samme, men er på langt nær like slitsomt. Det gjør heller at boken får et mer muntlig preg, som det skulle vært en dagbok eller et brev til en nær venn. Når boken samtidig er kort så gjør det et det flyr avgårde og man leser den lett ut på noen timer. Gode greier, anbefalt for alle som føler et tenåringsopprør komme sigende, uansett om man er 17 eller 33.

On to the next...

Hvilken: Harper Lee - https://en.wikipedia.org/wiki/To_Kill_a_Mockingbird

Hva: "Scout" er en ung jente, som sammen med sin bror vokser opp i sørstatene i mellomkrigstiden. Når deres far blir dratt inn i en straffesak mellom en mørkhudet og en hvit jente snur stemningen seg fra uskyldige pøbelstreker og barnslig nysgjerrighet til mer alvorlige temaer som rasisme og likhet.

Hvorfor: Se forrige bok. Samme grunn.

Hvordan: Boken er en av litteraturens virkelige klassikere. Det var Harper Lees debutroman, og inntil i år, hennes eneste roman (oppfølgeren, Go Set a Watchman, som opprinnelig ble skrevet før To Kill a Mockingbird ble utgitt for et par uker siden). Hovedpersonen, Atticus Finch, har siden utgivelsen vært en inspirasjon for både advokater og andre for måten han forsvarer den tiltalte og er urokkelig i sine prinsipper selv om han vet inderlig godt at saken er vanskelig og vil medføre problemer for både han og resten av familien.

En moderne klassiker alle burde ha lest.
Hvilken: "Terror and Liberalism" av Paul Berman.

Hva: Boken dreier seg først og fremst om moderne islamisme og jihadisme, hvordan det tar form, hvor det henter ideologisk inspirasjon fra, hvordan liberalistiske samfunn forholder seg til det og hvordan vi bør forholde oss til det. (Med liberalisme, mener Berman den mer filosofiske ideologien som baserer seg på verdier som frihet og likhet – ikke økonomisk liberalisme eller andre konkrete politiske retninger. Og Berman presierer eksplisitt og tydelig at han snakker om islamisme og jihadisme, og ikke islam som religion.) En av bokens teser er at moderne islamisme er en av hovedsakelig to totalitære politiske retninger med utspring i den arabiske verden – den andre er baathismen – hvor begge er tungt inspirert av, og, ifølge Berman, en avart av, europeiske totalitære bevegelser. Derunder nazismen, fascismen og stalinismen. I så stor grad at de kan anses som moralsk og historisk sammenhengende.

Berman gjennomgår den moderne islamismens historie og dens ideologiske grunnlag, som i stor grad baserer seg på det filosofiske og teologiske arbeidet til Sayyid Qutb. Arbeidet til Qutb siteres og gjennomgås grundig. Tydelige paralleller trekkes og utbroderes mellom islamismen og andre totalitære bevegelser, men også mellom hvordan store deler av liberalistiske samfunn forholder seg til dem. Mer spesifikt trekker han frem hvordan deler av ellers liberalistisk orienterte personer og grupper enten ikke klarer å se, eller nekter å akseptere, at enkelte ideologiske bevegelser er patologiske og morderiske til sine grunnvoller.

Et kraftfullt eksempel er antikrigssiden av den franske sosialistiske fløyen i opptaktene til, og gjennom, andre verdenskrig. Disse nektet plent å innse at nazistene var, som Berman sier, nazister. I stedet ble det fokusert på hvordan Tyskland ble urettferdig behandlet av andre europeiske stater etter første verdenskrig, hvordan dette leder til en rettmessig harme blant det tyske folk og at Hitler med sine tilhengere derfor både hadde et poeng og en god grunn til å handle som de gjorde. Hitler og nazistene handlet rasjonelt og var ofre, ikke tilhengere av en patologisk og morderisk ideologi. Ikke en gang da Hitler inntok Frankrike, fengslet og henrettet politiske dissidenter og begynte massedrapet av jøder, utviklingshemmede og andre, ville antikrigssosialistene innse at de hadde tatt feil. I stedet deltok de villig i de handlingene de ikke bare fornektet at fant sted, og handlet på nazistenes vegne som undermakthavere – handlinger de fortsatt insisterte på at var rasjonelle og rettmessige.

Berman tar et kraftfullt, men likevel kjølig behersket og saklig oppgjør med denne formen for liberalistisk fornektelse av det åpenbare; den nærmest blinde insisteringen på at alle politiske bevegelser er rasjonelt funderte, og at irrasjonelle, totalitære, grunnleggende illiberale, apokalyptiske og morderiske politisk-ideologiske massebevegelser ikke eksisterer – i hvert fall ikke i samtiden. Siden Noam Chomsky må sies å være både primus motor og gallionsfigur for den intellektuelle fløyen som mener at praktisk talt alle verdens problemer skyldes Vestens, og da spesielt USAs, utenrikspolitiske innblandinger og grådige utnytting av den øvrige verden, blir Chomskys arbeid og politiske oppfatninger eksplisitt konfrontert. Hans politiske virkelighetsoppfatning og, i Bermans øyne, simplistiske betraktninger og analyser, blir gjennomgått på, i mine øyne, usedvanlig overbevisende og treffende vis.

Berman er ingen antiintervensjonist, og var en av de få fra den politiske venstresiden som støttet krigen i Irak. Men han støttet den av en ren interesse av en liberalisering av Irak fra tyrannen Hussein. Og selv om han støttet krigen, uttrykker han i boken en sterk kritikk av flere av Bush-regjeringens argumenter for å gå til krig, deres gjennomføring av den og deres manglende håndtering av den intellektuelle krigen om ideer og liberale verdier som nærmest fullstendig uteble – for ikke å nevne Bushs generelle fremtoning overfor faktiske og potensielle allierte.

Hvorfor: Jeg husker ikke helt sikkert, men tror det var skribenten Jamie Palmer som anbefalte den sterkt. Som regel er jeg hjertens enig i det meste Palmer skriver, og jeg har også sett boken referert til i andre sammenhenger, så jeg tenkte jeg skulle lese den. Det er jo også, som tidligere nevnt, et tema som interesserer meg.

Hvordan: Boken er intet mindre enn fantastisk. En av de bedre bøkene jeg har lest noen gang. Dessverre måtte jeg lese den litt oppstykket i tid, så jeg skal definitivt lese den igjen ved en senere anledning. Berman argumenterer bunnsolid og grundig, og er dødelig konsekvent i sin applikasjon av liberale verdier. Denne boken bør absolutt alle lese.
Hvilken: "Alex & Me" av Irene Pepperberg.

Hva: Irene Pepperberg er egentlig doktor i kjemi, men fattet på slutten av sine studier en stor interesse i dyrs atferd og kognitive evner. Hun skaffet en jakopapegøye for å undersøke hvorvidt, hvor godt og hvordan papegøyen kunne lære å bruke ord som betegnelser på gjenstander. Papegøyen fikk navnet Alex, og ble etterhvert en internasjonal kjendis på grunn av sin evne til å knuse forestillinger om kognitive begrensninger i små fuglehjerner. Ikke bare viste han seg å være i stand til å bruke ord som betegnelse for konkrete gjenstander – den var også i stand til å kjenne igjen typen gjenstand (forstå konsepter), fargen den har, formen den har, hva slags materiale den består av og hvordan gjenstandene den vises er fordelt i antall, for å nevne noe. Han kunne rundt 150 ord, kunne telle til åtte og svarte på spørsmål om gjenstandene (og formulerte til tider sine egne spørsmål). Han lagde også sine egne ord gjennom å sette sammen begynnelsen av et ord med slutten av et annet, han forsto abstrakte konsepter som null og lik/ulik og han spurte en assistent hva slags farge han selv hadde da han så seg selv i et speil (han kunne ikke navnet på fargen grå, men lærte den da). Dessverre døde Alex i 2007, 31 år gammel, noe som er ungt for en art som pleier å bli rundt 50 år i fangenskap.

Denne boken er Pepperbergs memoarer om Alex, seg selv og deler av forskningen de gjorde, og ble gitt ut to år etter at Alex døde.

Hvorfor: Dyrs atferd og kognitive evner er et fascinerende tema, og Alex er blant de mest fascinerende eksemplene på uventede kognitive evner hos dyr.

Hvordan: Jeg likte boken godt. Her er mye av det Alex gjorde lagt frem på en litt mer folkelig og anekdotisk måte, heller enn gjennom vitenskapelige rapporter og artikler. Det får frem en del om hvordan Alex var også utenom det som ble strengt vitenskapelig fastslått. Man kan trygt si at Alex hadde en tydelig personlighet.

Om man ønsker å lese om Alex' prestasjoner fra et mer vitenskapelig perspektiv, finnes boken "The Alex Studies" av samme forfatter. Jeg har ikke lest den enda, men kommer til å gjøre det.
Hvilken: Kunsten å snakke sammen og nødvendigheten av å holde kjeft av Hans Olav Brenner

Hva: «Kunsten å snakke sammen - og nødvendigheten av å holde kjeft er en uhøytidelig innføring i samtalekunsten. I boka tenker Hans Olav Brenner høyt om et fag han behersker bedre enn de fleste: å kommunisere med andre mennesker. På en personlig og underholdende måte reflekterer han over hva slags mekanismer som kan ligge bak en samtale, hvilke fallgruver som åpner seg når to mennesker snakker sammen, og hva som kreves for at samtalen skal fungere.
Ved å studere alt fra kaffebarpludder til sine egne intervjuer med kjente og ukjente mennesker, søker Brenner svar på små og store spørsmål som kan gnage i oss alle: Hva må til for å vinne tillit? Hvordan takler man pinlige pauser? Når er det klokt å holde kjeft? Og er det egentlig mulig å føre en normal samtale med en kongelig? Resultatet er en bok som kaller på både gjenkjennelsen og nysgjerrigheten, og som gir nyttige tips om hvordan leseren kan bli en bedre samtalepartner.»

Sakset fra Norli.

Hvorfor: Leste en anmeldelse av den et eller annet sted på nettet, og fattet litt interessen for den. Liker av en eller annen grunn Hans Olav Brenner, selv om jeg ikke egentlig følger særlige mye med på hva han driver med.

Hvordan: Boka var veldig lettlest og ble ferdiglest på noen få dager. Selv om man helt sikkert ville fått mer nytte av boka om man er mer interessert i litteratur – og dermed mange av litteraturpersonlighetene han tar for seg i boka – syns jeg det var interessant og fengende materiale.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Hvilken: "The Arabs: A History" av Eugene Rogan

Hva: En bok om arabernes historie fra begynnelsen av Det osmanske rikets ekspansjon, og frem til i dag.

Hvorfor: Som nesten alltid: Jeg har sett eller lest om boken i en eller annen sammenheng, og den appellerte til meg.

Hvordan: Boken fremstår i utgangspunktet rimelig bra, men etterhvert legger man merke til enkelte ting som trekker inntrykket av boken litt ned. Det aller tydeligste av disse momentene, er beskrivelsen av Israel-Palestina-konflikten, hvor det ikke levnes noen tvil om at forfatteren har sterke antipatier mot Israel, mens de palestinske ugjerningene nesten konsekvent glattes over, unnskyldes eller ignoreres. Rogan må selvsagt få ha de politiske oppfatningene han har, og det ville ikke gjort saken det spor bedre om de var motsatt rettet, men dette skal være et historisk verk. Og historiske verk bør i høyeste grad være objektive og balanserte. Til tider blir dette så ille at det nærmest glir over i ren polemikk.

Et mindre tydelig moment, er at en god del ting som kaster et litt mindre flatterende lys over arabiske affærer er utelatt. Eksempler er Den tripolitanske krig og opptakten til den, den omfattende arabiske slavehandelen med svarte afrikanske slaver (at de tok europeiske slaver er derimot så vidt nevnt ved et par anledninger) og stormuftien av Jerusalems tette samarbeid med nazistene. Nå må det sies at ethvert historisk verk er nødt til å utelate ting for å ikke bli uhåndterlig omfattende, men dette er viktige historiske momenter som jeg synes bør med. En kyniker vil nok også kunne anse det som noe tendensiøst om mange slike ting utelates.

Ellers er kvaliteten på boken god. Den er selvsagt svært informativ og klarer å balansere det å hoppe fra region til region og å hoppe frem og tilbake i tid uten at det blir forvirrende eller usammenhengende. Totalt sett absolutt verdt å lese.
Sist endret av Provo; 21. oktober 2015 kl. 18:00.
Hvilken: "The Genius and the Goddess" av Aldous Huxley

Hvorfor: Ble anbefalt boken av en kamerat, og har tidligere lest "Brave New World", en bok jeg likte svært godt.

Hva: Boken begynner med en samtale mellom John Rivers og en av hans venner. Samtalen dreier seg i all hovedsak om Johns møte med en berømt fysiker og hans familie på begynnelsen av 1920-tallet.

John Rivers ble ved en rekke tilfeldigheter introdusert til en av datidens store fysikere; en eksentrisk, småsprø mann ved navn Henry Marteens. Den da unge John Rivers hadde tidligere bodd hjemme hos sin overbeskyttende mor, og hadde lite erfaring i den virkelige verden. Han blir invitert til bo hos Henry og familien hans til han finner seg sitt eget sted, men ender opp med å bli værende i lang tid.

Rivers opphold er preget av interne konflikter. Henrys kone er en sterk og vakker kvinne, og han merker fort en interesse han ikke har opplevd før. Hans syn på verden blir utfordret, og boken følger hans utvikling tett og intimt.

Hvordan: Dette er en vakker, kort og lettlest bok som tar for seg Huxleys syn på kjærlighet, sex, Gud, litteratur, intellekt og mere. Sprekkfull av referanser, godt språk og tankevekkere er det en bok jeg kan anbefale.
Sist endret av Nether; 21. oktober 2015 kl. 19:03.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: Terminal World av Alastair Reynolds

Hvorfor: Den siste tiden har jeg lest meg gjennom The Demon Cycle(kommer vel et innlegg når serien er ferdig), og hadde lyst til å lese noe mer Sci-fi/fantasy men i en totalt annen setting. Få litt nye impulser mens vi venter på siste bok i serien.

Hva: Vi befinner oss en del tusen år fram i tid. I en verden som er inndelt i soner, hvor sonene bestemmer hva slags teknologi som fungerer; et sted funker laservåpen og tv-skjermer, et annet sted hest og kjerre.
Vi møter Quillion, en engel i eksil, som må rømme gjennom disse forksjellige sonene for å overleve. Snart blir hans reise mer enn overlevelse og sammen med en rekke andre personer ender det opp med at de forsøker å redde, eller ihvertfall stabilisere, verden.

Steampunk, semi-organiske-roboter, en stor setting i en fremmed verden, mystikk og spenning.

Hvordan: Dette er en bok med mye å gi. Et bra plott, flotte skildringer av miljø og personer, et eventyr fra start til slutt. Men, man får følelsen av at noe mangler eller er litt feil, i tillegg får man aldri svar på de spørsmålene man får om denne merkelige verden. Uansett, fin bok og om man trenger å slå ihjel en 5-600 sider med noe totalt annerledes så får man det her. Jeg kommer definitivt til å lese noe annet av Reynolds etter denne, hører Revelation Space-serien er knall.
Hvilken: "The ISIS Apocalypse: The History, Strategy, and Doomsday Vision of the Islamic State" av William McCants.

Hva: En bok om historien, strategien og teologien til IS, fra Zarqawi startet AQI og frem til i dag. Den går også gjennom de strategiske og til en viss grad moralske uenighetene med al-Qaida sentralt, og hvordan disse uenighetene endte i både brudd og direkte konflikt mellom de to gruppene.

Hvorfor: Jeg så den ble anbefalt av Thomas Hegghammer på Twitter.

Hvordan: Boken er kort og godt veldig bra. Anbefales til alle interesserte.
Hvilken: "Islam and the Future of Tolerance: A Dialogue" av Sam Harris og Maajid Nawaz.

Hva: En dialog mellom en islamkritisk ateist (Harris) og en liberal, reformsøkende muslim og eks-islamist (Nawaz) om islam, islamisme, jihad, reform, liberale verdier og deres rolle i verden i dag. Det var egentlig meningen at denne dialogen skulle postes på bloggen til Harris, hvor han med jevne mellomrom holder intervjuer med forskjellige personer om forskjellige temaer. Men etterhvert som dialogen vokste og de så at dette var veldig fruktbart, ble det bestemt at de heller skulle gi det ut som en kort bok.

Hvorfor: Jeg har veldig sansen for begge forfatterne.

Hvordan: Boken er ganske kort, men veldig bra. Boken omhandler kanskje vår tids viktigste spørsmål, og den er et eksemplarisk eksempel på at saklig og rasjonell diskurs om problematiske aspekter knyttet til islam er både mulig og fruktbart på tvers av religion. Et lyspunkt blant alle løgnaktigheter, påtatt hysteriske fordømmelser av kritikere og de lave forventningers rasisme som vi ser blant de Nawaz treffende omtaler som "the regressive left".

Kort og godt: En høyst lesverdig bok om et svært viktig tema.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hvilken: "ISIS: Inside the Army of Terror" av Michael Weiss og Hassan Hassan.

Hva: En bok om IS, i all hovedsak fokusert på gruppens historie, utvikling og strategier. I motsetning til "The ISIS Apocalypse", er det her veldig lite fokus på gruppens teologi, men den er desto mer grundig på det den faktisk dekker.

Hvorfor: Den går for å være en av de bedre bøkene om IS.

Hvordan: Veldig bra. Dessverre, på grunn av andre prosjekter, har jeg blitt nødt til å lese den litt i rykk og napp, men det er ikke noe problem å følge tråden gjennom hele likevel. Historien som fortelles går helt tilbake til Zarqawis radikalisering, og den følger organisasjonen som etterhvert blir til IS på veldig grundig og omfattende vis. Den beskriver hvordan de skiller seg fra al-Qaida, rent strategisk; hvordan Zarqawi gjorde seg klar og ventet på en amerikansk invasjon av Irak, slik at han kunne begynne sin jihad både mot amerikanerne og Iraks sjiamuslimer så fort de entret landet; hvordan de har fått støtte av Syriske myndigheter både under deres jihad i Irak og under den syriske borgerkrigen, og ikke minst hvorfor; hvordan de nesten ble utryddet som følge av amerikansk og amerikanskstøttet militær innsats under Irak-krigen; hvordan de forholder seg til lokalbefolkningen i områder de overtar, og hvordan lokalbefolkningen ofte aksepterer deres nærvær, og hvorfor; hvordan konflikten med Nusrafronten og andre rivaler utarter seg; og en rekke andre organisatoriske aspekter.

Innholds- og fokusmessig er det ikke mer overlapp mellom "The ISIS Apocalypse" og denne enn det må være mellom to bøker som omhandler samme organisasjon. Jeg kan trygt anbefale å lese begge.
Hvilken: "Skogsmatrosen" og "Skytteren" av Jon Michelet
Hva: De første to bøkene i krigsseilerserien til Jon Michelet. Forfatteren dikter opp sin egen hovedperson, men plasserer ham inn i en relativt korrekt historisk kontekst. Enkelte snarveier blir tatt fra tid til annen, men i all hovedsak er de større hendelsene i boken bygget på faktiske hendelser i krigsårene, mens de litt mindre hendelsene er sannsynlige hendelser ut i fra tid og situasjon. Vi følger unge Halvor Skramstad som mønstret på i den norske handelsflåten like før krigen brøt ut, og videre på hans ferd som seiler for Nortaship, det statlige "paraplyrederiet" som ble opprettet av vår eksilregjering i London under andre verdenskrig.
Hvordan: Fantastiske bøker av Jon Michelet - bøkene skildrer både det harde og barske, men inkluderende miljøet ombord på skipene, samtidig som man føler på den samme torpedoangsten som disse seilerne levde med i fart over Atlanteren, Irskesjøen eller i den engelske kanal. Man kan også se på bøkene som en slags identitetsreise, hvor Halvor går fra å være en naiv førstereisegutt, til en hardbarka og erfaren seiler, relativt preget av sine år som krigsseiler.

Alt i alt, er dette fantastiske bøker, og jeg gleder meg til å lese de resterende i serien. Dette er ikke bare god underholdning, men man lærer også mye om krigsseilerne, kanskje våre største og viktigste helter under andre verdenskrig. Samtidig er dette en historie om en gruppe mennesker som ikke fikk den hederen og æren som de hadde fortjent før mange år etter krigens slutt. De fortjener at det norske folk er klar over historien, samt anerkjenner viktigheten av deres arbeid for allierte under andre verdenskrig.
De to siste, men la gå:

Hvilken
"To Kill a Mocking Bird" av Harper Lee

Hva
Under depresjonen på tredvetallet, dypt inne i hjertet av sørstatene, er en sort mann feilaktig siktet for å ha voldtatt datteren til den lokale white trash'en. Bokens fortellerstemme er datteren til siktedes oppnevnte forsvarer. Vi får se alle ringvirkningene rasismen, fordommene og generelt sørstatslynne har på lokalsamfunnet gjennom hennes øyne.

Hvorfor
Den har stått på 'klassiker man bør ha lest'-lista mi ganske lenge.

Hvordan
Jeg likte den svært godt. Språket er upåklagelig og observasjonene er troverdige. Tidvis er den veldig morsom.

---------------

Hvilken
"Lord of the flies" av William Golding

Hva
Et fly fullt av unge gutter fra en engelsk kostskole styrter i havet, og de overlevende skylles i land på en øde sydhavsøy. I mangel av voksne til å rettlede dem forsøker de å lage sitt eget samfunn. Det... eskalerer.

Hvorfor
Samme som foregående verk.

Hvordan
Jeg skjønner veldig godt hvorfor Golding fikk nobelprisen i litteratur: Denne boka er svært god på veldig mange plan. Vi får et troverdig bilde av hvordan barn overlatt til seg selv oppfører seg på godt og vondt. Den psykologiske innsikten og kunnskapen om barnesinn er virkelig dyp. Vi får også se hvordan frykten for det ukjente kan lamme et helt samfunn og hvordan mennesker finner opp forklaringer for å rasjonalisere vekk det ukjente. Det sterkeste budskapet er imidlertid hvordan alle de svakheter og mangler vi ser i vårt eget samfunn brettes frem som logiske uunngåeligheter når de som ikke er skikket til å lede likevel settes til å styre andre. Jeg tror aldri jeg har lest så mange bøker brettet ned i en liten trykksak på knappe tre hundre sider.
Robe and wizard hat
bakkus's Avatar
Sitat av Lily Bowen Vis innlegg
Hvilken: "Wool"-serien av Hugh Howey bestående av "Wool", "Shift" og "Dust.

Hva: Postapokalypse, konspirasjoner og moralsk forfall baby! Vi blir sugd inn i denne historien om overlevelse med kanskje et av de beste åpningskapitlene jeg noensinne har lest. Menneskene bor i en massiv silo under jorda fordi verden utenfor er giftig og farlig. Vi blir kastet inn i en turbulent valgkamp og valg av ny sherrif. En gammel elektronisk boks ingen helt vet hva er, knirker og durer og en elektronisk forvridd stemme sier plutselig "Hallo? Silo 18? Dette er Silo 17. Vi er ikke alene". (Ikke en direkte quote fra boka, men essensen i det som blir sagt, fritt diktet av meg for å fenge dere kjære freakere). Mer enn dette kan jeg ikke si uten å ødelegge spenningen og plottwistene utover i historien.

Hvorfor: Jeg savnet litt god postapokalyotisk sci-fi som ikke var fantasy/lol/svada/store episke stjernekriger. Hang litt på iTunes biblioteket og synes Wool hørtes ut som noe av det jeg lette etter. Leste den ut på to dager og oppdaget til min store begeistring at det var flere bøker.

Hvordan: Jeg fører denne serien inn blant mine favorittbøker. Etter å ha lest i filler Ready Player One og skolepensum, var det et tomrom som måtte fylles. Og Hugh Howey gjør det mesterlig. Han skriver et enkelt og menneskelig språk, noe jeg ofte føler sci-fi forfattere glemmer seg litt på. En blir sittende på kanten hele tiden, for det er ikke gitt at "ting åårner sæ og alle blir glade til slutt". Au contraire. Så janei, det er vanskelig å sette fingeren på hva eksakt jeg likte. Men det var akuratt det jeg ville lese.
Vis hele sitatet...
Denne likte jeg!
Lasted ned Omnibus-varianten og slukte hele serien i et jafs.
Lastet så ned neste "sesong" i serien og utbrøt NNNOOOOOO!!!!! da jeg oppdaget at det var en prequel
Jeg vil vite hva som skjer!
Hvilken
"Surely you're joking Mr. Feynman" av Richard P Feynman, gjennom opptak gjort av en bandkamerat(?).

Hva
Richard Feynman vant nobelprisen i fysikk, uten å egentlig ville ha den, og var en eksentriker av rang. Man skulle tro en teoretisk fysiker med nobelpris og var med på å lage atombomben var en traust og kjedelig kar, men au contraire! I boken forteller Feynman om hans påfunn, eventyrlyst og situasjonene samt berikelsene det ga livet å være en nysgjerrig og egen karakter som ikke føyde seg til konformitet.

Hvorfor
Nobelprisvinner, og god foredragsholder i det lille jeg hadde sett, samt at jeg tror det var BomberMan som tipset meg når jeg var på utkikk etter lesestoff.

Hvordan
Feynman forteller om sine eskapader i en muntlig tone, med noe teknisk informasjon i ny og ne som for interessert i matematikk og fysikk vil gi noen kjente og ukjente elementer. Mye viktigere er det at man her får innsikt i hvordan en person med høy intelligens angriper problemer på sin helt egne måte, og man misser i så måte noe av metodikken han gjorde annerledes, men det er ikke så viktig. Uansett et meget underholdende innblikk i hans liv og hans utforskelse av fysikk, matematikk, kvinner, alkohol, musikk, kunst, hallusinering, generell vitenskapelig metodikk og problemer med noen av våre samfunnsstrukturer.
Hvilken: "Flink Pike", av Gillian Flynn.

Hva: Nick og Amy har vært gift i fem år. Man skulle tro de hadde det perfekte forholdet, men på selve bryllupsdagen deres forsvinner Amy. I villaen tyder det på at det har skjedd noe veldig kriminelt. Politiet kjører raske konklusjoner og retter skylden mot Nick.. men det er så mye mer enn de tror og det finner de fort ut av når de får tak i Amy sin dagbok.

Hvorfor: Jeg så filmatiseringen av boka ("Gone Girl", boken heter det på engelsk) og tenkte som vanlig at den er sikkert 100 ganger så bedre i bokform.

Hvordan: Dette er en absolutt en bok man vil sette på listen sin. Boken kjører deg gjennom en dans med mørksinnet galskap og overraskelser som får deg til å nesten vrenge boka. En veldig detaljert og godt skrevet spenningsroman/ krim som bare får deg til å tenke på hva folk virkelig er i stand til å gjøre.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: En sjøens helt. Blodige strender av Jon Michelet. (Har lest de to mellom den første og den jeg skriver om her også, men glemt å skrive om de her i tråden, kort oppsummert: Bra bøker.)

Hva: Sakset fra lenken over:

«Med hyre på Kronprins Olav og håp om å komme til England legger Halvor ut på havet igjen. Siden gjør han marinetjeneste om bord i dampskipet Miragem, som seiler i en hemmelig operasjon på kysten av Nord-Afrika. Krigen til sjøs er et stadig mer dramatisk og blodig bakteppe for skildringene av Halvors tjeneste som matros og marinegast, og av uhyggelige møter med svartelister, domstoler og elendige fengselsforhold. Blodige strender følger Halvor fram til D-dagen i juni 1944, i hans kamp for de allierte, for egen verdighet og for å vinne tilbake irske Muriels kjærlighet.»

Hvorfor: Fordi den er del av en særs spennende og fin bokserie.

Hvordan: Jeg liker denne bokserien veldig godt, men denne boken syns jeg ikke fungerte like godt som de andre. På lenken over ser man at mange anmeldere hyller Michelet for sin kritikk av de som styrte krigsseilerne, og det er selvsagt viktig og bra å få frem i lyset. Dog syns jeg boken bærer litt for mye preg av agendaen med å få frem de kritikkverdige forholdene. Handlingen, som tidsmessig er mye lenger enn de foregående bøkene, føles som en ren transportetappe fram mot D-dagen – til tross for at dette er den lengste boka i serien så langt.

Det blir ikke like mye spenning, og kjærlighetsforholdet til Muriel får lite oppmerksomhet og utdyping, selv om det tilsynelatende skjer mye dramatisk der i gården (og dette kommer fra en som egentlig hater når påtvungen romantikk overskygger den egentlige handlingen).

Jeg syns han burde gjort mer ut av situasjonene som er i denne boken og heller delt boka i to, slik at serien ville blitt til sammen seks bøker.

Når det er skrevet så er ikke dette noen dårlig bok, det er fortsatt en del spenning og bra vinklinger, og ikke minst en grei cliffhanger som gjør at man gleder seg til neste bok, som jeg håper kommer i 2016.

Hvilken: BANVARD'S FOLLY, Thirteen Tales of People Who Didn't Change the World av Paul Collins. (Fåes for en slikk og ingenting på f.eks. Amazon.)

Hva: Sakset fra lenken over:

«Paul Collins' Banvard's Folly is a different kind of book. Here are thirteen unforgettable portraits of forgotten people: men and women who might have claimed their share of renown but who, whether from ill timing, skullduggery, monomania, the tinge of madness, or plain bad luck-or perhaps some combination of them all-leapt straight from life into thankless obscurity. Among their number are scientists, artists, writers, entrepreneurs, and adventurers, from across the centuries and around the world. They hold in common the silenced aftermath of failure, the name that rings no bells.»

Kort forklart en bok om tretten personer som gjorde seg kjente på ulike måter i sin samtid, men av ulike grunner ikke huskes av noen i dag.

Hvorfor: Jeg hørte om boka i episode 61 av No Such Thing as a Fish, og ble såpass interessert at jeg kjøpte en brukt utgave på Amazon.

Hvordan: Dette er en artig og velskrevet bok om tretten svært spesielle mennesker, samtidig som den er litt trist mtp. hvor forskrudde og forstyrrede folk ende opp. Hvis man er glad i kuriositeter anbefales denne!
Sist endret av Viva la Opium; 27. desember 2015 kl. 14:53. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Hvilken: The Kid: What Happened After My Boyfriend and I Decided to Go Get Pregnant – Dan Savage

Hva: Dan forteller historien om adopsjonsprosessen i 1997-1998, og ting rundt: Åpen adopsjon, hetero par som adopterer, alternativer, det å få barn, det å adoptere dem bort, det å bli forelder selv om du fikk det banket inni deg at du aldri kom til å bli det, det å møte mannen som ble kjæresten og deretter medforelder og ektefelle.

Hvorfor: Jeg har hørt de fleste om ikke alle episodene av Savage Lovecast, og var nysgjerrig på flere detaljer.

Hvordan: Godt. Morsom, til tider trist, og veldig informativ om åpen adopsjon.
Hvilken: "Thw World Without Us" av Alan Weisman.

Hva: Boken diskuterer et potensielt post-menneskelig scenario - hvordan
den menneskeskapte verden ville falle sammen og forvitre uten oss til å
vedlikeholde bl.a. bygningsmasser og infrastruktur - og ikke minst
hvordan naturen vil gjenokkupere en forlatt sivilisasjon. Et viktig aspekt
er økologi og klimaforandringer, hvordan vi har forurenset omgivelsene, og
hvordan naturen selv vil hamle opp med dette over tid.

Hvorfor: Fikk denne boken i julegave i fjor. Hadde på ingen måte
hørt verken om boken eller dens forfatter før det.

Hvordan: Weisman bruker et vell av eksempler på hva som kan
skje når mennesket er fraværende. Feriebyen Varosha på Kypros, som ble
forlatt i all hast under konflikten mellom gresk og tyrkisk side, er ett av flere.
Et annet er hvordan den demilitariserte sonen mellom Sør- og Nord-Korea
i menneskets fravær har blitt hjem for flere utrydningstruede dyrearter.
Han viser dessuten til menneskets utvikling, dets vandringer og måter
man i historiens løp har utnyttet og påvirket naturressurser.
Han snakker med både biologer, klimaforskere og ingeniører som er
opptatt av og rik på kunnskaper om disse spørsmålene.

Alt i alt en bok som burde være interessant både for folk som er opptatt
av miljø- og klimaspørsmål, naturforvaltning og kanskje også til en viss
grad fans av "Urban Exploring".
Hvilken: Guy Delisle "Jerusalem: Chronicles from the Holy City"

Hva: Tegneserie om Guys opplevelser over et år i Jerusalem

Hvorfor: Har lest bøkene hans om Burma, Pyongyang og Shenzhen tidligere og det er kjempebra greier.

Hvordan: Guy er småbarnsfar og illustratør/animatør, kona hans jobber for Leger uten grenser. Han blir med på flere av reisene hennes for å passe ungene og tegne, denne gangen i Jerusalem. Kona er stort sett i konfliktområdene mens han bor i et nogenlunde rolig palestinsk nabolag. Han tar ikke stilling til politikk og hvem som har rett eller galt i konflikten, men tegner hverdagslivet for han og ungene, og alle de sære greiene han opplever. Med religion på alle kanter så blir det ganske komisk, og veldig lærerikt. Han fremstår som en ganske normal og nysgjerrig type, så det er lett å le med når han tabber seg ut.
Boka er kanskje ikke like morsom som den om Pyongyang hvor han var alene og kunne kødde med de nordkoreanske vaktene sine hele tiden, men den gir mye mer innsikt i hvordan det faktisk er å bo der.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: Den digitale festningen av Dan Brown

Hva: Krim som handler om NSA og kryptologi. edit: fra 1998 eller -97.

Hvorfor: Fikk den i gave til jul, og har likt, men sjeldent fullført Dan Brown bøker før. Har ofte likt historien bedre enn den repetitive "professor i sitt fagfelt møter vakker og fager fagkvinne" plottet, og at det har fått meg til å lese historie. Noen ganger også konspirasjonsteoriene som nevnes.

Hvordan: Fager og flott blond kryptolog møter språkprofessor, og følger den vanlige Dan Brown oppskriften. Dog synes jeg at denne boken halter litt, da den tekniske biten er svært begrenset, om enn helt ubrukelig. De andre har i det minste gitt historien ben å gå på ved at den pekte til historie jeg ikke hadde hørt om, og måtte lese meg opp på. Men for en som ikke leser så mye skjønnlitteratur(meg), så er den greit nok skrevet, og jeg kom meg igjennom. Plasserer den to hyller ned fra "bøker som må leses", da den er grei nok underholdning, men ledet til lite mer og for en krimelsker vil jeg tro dette er direkte kjedelig, da plottet var ganske åpenbart store deler av boken.
Sist endret av Xasma; 7. januar 2016 kl. 00:17.
Hvilken: "Tilværelsens Uutholdelige Letthet" av Milan Kundera.

Hva: Filosofisk skjønnlitteratur på sitt aller, aller beste. Handlingen følger livet til 4 forskjellige individer fra prahavåren i 1968 til den sovietiske invasjonen av Tsjekkoslovakia.

Hvorfor: Min far anbefalte den.

Hvordan Denne boken rørte meg skikkelig. Det er få bøker jeg er nødt til å legge fra meg for å fordøye, men med denne skjedde dette opp til flere ganger. Boken virket en smule pretensiøs i begynnelsen, i alle fall for meg, men viste seg å være alt annet. Karakterene er utrolig sammensatt, og man kjenner seg igjen i deres indre liv (som boken skildrer svært godt).

Filosofien dreier seg i all hovedsak om eksistensialisme, med vakre metaforer og lekent språk. Jeg leste den norske utgaven, men har hørt mye godt om den engelske. Innslag fra diverse filosofer kjennes igjen, og Kundera egger Nietzsche til kamp.
En av de bedre bøkene jeg har lest.

--------------------------------------------------------

Hvilken: "A Fine Balance" av Rohinton Mistry

Hva: Boken skildrer det indiske samfunnet fra frigjøringen i 1947 til og gjennom unntakstilstanden.

Hvorfor: Lånte den av en god venninne for lenge siden og fant den i bokhylla nå nettopp.

Hvordan: Boken følger en ung gutt og hans bestefar som flytter fra bygda og inn til byen for å bryte ut av kastet sitt. Boken føles generelt kritisk til det indiske samfunnet på den tiden (naturlig nok), noe som kommer fram helt fra første side. Karakterene vokser på deg gjennom boken, og jeg følte slagene deres hardt til tider. Samfunnet som er beskrevet er svært ulikt alt jeg er kjent med, så det tok en stund før både skrivestilen og innholdet traff meg.
Alt i alt en utrolig god bok.
Sist endret av Nether; 7. januar 2016 kl. 01:44.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken Failed states av Noam Chomsky

Hva: Gjennomgang av USA og deres krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og... Mye annet grums fra "the worlds greatest nation".

Hvorfor: Har lest en del av folk som diskuterer mot Chomsky eller referer til ham, så jeg tenkte at jeg måtte se hva dette handlet om. Samt at Nichotin sa han hadde lest den, så da ble det den.

Hvordan: Chomsky går igjennom hva USA anser som en "failed state" og viser hvordan USA ironisk nok på mange måter oppfyller disse kravene. Samt at styresmaktene gjør det, uten at majoriteten er enig - et sentralt krav for nevnte statstype. Han tar også for seg hvordan USA under påskuddet av å spre demokrati har gjort ganske mye shitty. Tidvis drar han det for langt, men lest med samme skepsis til Chomsky som nyheter fra de som støtter USA så er den svært interessant. Spesielt om man har lest om Israel, Øst-Timor og andre konfliktområder før. Et solid verk om demokrati sett fra venstresiden, selv om man ikke alltid er enig.
Hvilken: "Historien om Pi" av Yann Martel

Hva: Boka handler om en ung, indisk gutt som på merkverdig vis overlever et skipshavari midt i stillehavet. En indisk familie bestemmer seg for å selge dyrehagen de eier i India og flytte til Canada. Med seg på båten har de en stor mengde dyr som skal fraktes for salg i utlandet. Midt i stillehavet synker båten, og samtlige passasjerer drukner. Men ikke Pi. Ved tilfeldigheter og flaks havner han i en livbåt sammen med en bengalsk tiger, en sjimpanse og en hyene. Som dere sikkert forstår byr situasjonen på en rekke problemer.

Hvorfor: Dette er en bok jeg har hatt i bokhylla kjempelenge. Av en eller annen merkelig grunn har jeg ikke lest den før nå.

Hvordan: Først og fremst en helt utrolig historie. Fortalt på en lekker, innbydende måte. Forfatter har valgt å framstille historien som en reell hendelse, og før jeg sjekket trodde jeg den var basert på en sann historie. Noen små, filosofiske anekdoter er å finne. Forfatter viser en utrolig fin holdning til religion. Hovedpersonen er multireligiøs, han ser på seg selv som både hinduistisk, kristen og muslim. Om du er ute etter god underholdning er dette et godt valgt. Godt skrevet og flott bok.

----------------------------------------------------

Hva: "Vest for solen, sør for grensen" av Haruki Murakami.

Hva: En mann i midten av tredveårene møter sin første venn og ordentlige kjærlighet igjen etter 25 år. Han er nå lykkelig gift og har to barn.

Hvorfor: Jeg har lest mye av Murakami, men har fortsatt et par godbiter igjen. Dette var en av dem.

Hvordan: La akkurat boka fra meg. På typisk Murakami-vis fortelles en historie av tilsynelatende triviell karakter. I bunnen ligger Murakamis fantastiske språk, han setter ord på hendelser og skildringer som ingen annen forfatter klarer. Jeg blir overrasket hver gang over hvor utrolig godt jeg liker skrivestilen hans, og dette var intet unntak.
Dette er en eksistensialistisk bok, som tar for seg hvordan det er å ønske seg et annet sted, et annet liv eller en annen tilværelse. Hvordan man kan befinne seg et sted, men samtidig være et helt annet. Som det meste Murakami har skrevet er dette en veldig god bok.
Sist endret av Nether; 15. januar 2016 kl. 22:30.
Hvilken: Marlon James - A Brief History of Seven Killings

Hva: I Kingston's ghetto utfører lokale gangstere et attentatforsøk mot en velkjent reggae-artist kun beskrevet som "sangeren". Boken følger skjebnene til disse, og en rekke andre karakterer som på et eller annet vis er involvert.

Hvorfor: Boken har fått mye bra kritikk, og vant f.eks Man Booker-prisen i 2015. Et søk på "best boks 2015" eller noe lignende, og denne var den klart mest interessante av resultatene som dukket opp

Hvordan: En veldig kompleks historie, med til tider tungt språk og et massivt karaktergalleri gjør dette til en tidvis tung bok å komme seg gjennom. Hvert kapittel fortelles fra en av de mange karakterens synspunkt, og boken veksler derfor mellom "normal" engelsk, Jamaicansk gangsterlingo, grafiske beskrivelser av New Yorks outrerte homsemiljø og drøy vold. Enkelte kapitler er direkte slitsomme, men om man holder ut så er det definitivt verdt det.
Sist endret av liasis; 22. januar 2016 kl. 21:13.
Hvilken: Neil Strauss - Emergency

Hva: Forfatterens real life skildninger om det å gå fra å være en urban survivalist-n00b til å bli en fullblods doomsday-prepper.

Hvorfor: Stor fan av Neil Strauss. Leste denne for andre gang nettopp (leste den første gang for 2-3 år siden)

Hvordan: Digger denne boka. For de som kjenner til Neil Strauss så er han forfatteren av Motley Crues "The Dirt" og "The Game" bl.a. Og også her går han til verks med å skildre et miljø som han i kjent stil blir totalt oppslukt av selv (som i The Game). Det startet med at han skulle skrive en artikkel for NY Times om doomsday-preppers, men ender opp med å bli totalt oppslukt av "ideologien", om man kan kalle det det. Som han selv sier var han en inner-city Chicago kid som vokste opp på ørty'ende etasje av en skyskraper, som ikke engang kunne tenne bål - til å skaffe seg dobbel nasjonalitet, "bug out"-kåk på St. Kitts, våpen, bugoutvehichle, tester "72-timers testen" etc etc.. Alt det en "ekte survivalist" bør kunne. Alt pakket inn i kjent humoristisk Neil Strauss-stil. Anbefales til alle som ønsker lett lesing om hvordan å overleve den forhenværende apokalypsen. Morsom og lærerik!
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: Terry Hayes - I Am Pilgrim

Hva: Pensjonert hemmelig agent blir huket inn av sine gamle arbeidsgivere for å stoppe en skummel terroristjævel

Hvorfor: Anbefaling fra op-5.no, og den har stått i bokhyllen litt for lenge

Hvordan: Klassisk spion-murstein hvor handlingen veksler mellom å fortelle terroristens og agentens historie. Passe lettlest bassenglektyre som trolig kommer til å bli en ok+ actionfilm. Jævlig irriterende at forfatteren avslutter mange av kapitlene med simple cliffhanger-setninger.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: "Parkinsons law: The pursuit of progress" av Cyril Northcote Parkinson.

Hva: En samling korte, humoristiske essays om hvordan og hvorfor styring og ledelse ikke fungerer som det skal.

Hvorfor: Jeg fikk låne den.

Hvordan: Dette har blitt en klassiker, og det med rette. Alle essayene er veldig korte, og tar for seg ett enkelt poeng hver. Hvert av disse er en årsak til hvorfor styring og ledelse, forretningsliv og byråkrati ofte blir håpløst tungrodde og ineffektive. Konsepter som at "alt arbeid ekspanderer til å fylle tilgjengelig tid" og bikeshedding kommer fra denne boken. Han skriver svært underholdende, men jeg synes han tidvis blir litt flåsete. Men alt i alt er det en god bok som det er verfdt å lese.

---------------

Hvilken: "Dune" av Frank Herbert.

Hva: Science fiction. En ung adelsmann havner på ørkenplaneten Arrakis og må overleve i en verden bestående av intriger, urfolk, krig, et ekstremt fiendlig klima og sandormer.

Hvorfor: Et belest familiemedlem forsøker å tette noen gapende hull i min allmenndanning.

Hvordan: Denne boka likte jeg svært godt! Ikke bare er selve historien spennende, men her er også sterke elementer av religion, politikk, økologi og antropologi flettet inn i historien - og i hverandre. Forfatteren må ha gjort en helt utrolig mengde research og samtidig hatt et godt overblikk over hvordan mennesker og samfunn fungerer og hvordan ulike elementer henger sammen og påvirker hverandre. Her er mange motsetninger der ørkenens brutalitet og skjønnhet ligger som et bakteppe for alle de andre. Boka er svært sammensatt og kompleks. Språket er også veldig fascinerende. Det flyter godt og er lett å lese, men er tidvis krydret med poesi. Innimellom får jeg imidlertid inntryk av at boka er skrevet som lyrikk i utgangspunktet og så 'oversatt' til prosa. Det gir en suggerende, flytende følelse som er vansikelig å beskrive, men det passer svært godt til handlingen og gjør at man nesten kan føle at man vandrer rundt i ørkenen om natten med lange, glidendne skritt...

---------------

Hvilken: "Paradise Lost" av John Milton

Hva: Syndefallet fra gammeltestamentet skrevet på episk form.

Hvorfor: Et av litterturhistoriens absolutt mest berømte verk, og det henvises til det nesten like ofte som man ser Shakespeare-referanser. Jeg ville vite hva det gikk ut på.

Hvordan: Denne boka er vanskelig å vurdere: Temaet er syndefallet, og selv om Milton hevder at han forsøker å "... justifie the wayes of God to men" så oppnår han lite annet enn å understreke hvor perverst kristendommens fundament egentlig er. Videre er det vanskelig å legge fra seg sitt moderne verdensbilde og dermed unngå å bli provosert over hans holdninger til frihet, kvinner og rettferdighet. På den annen side viser han tidvis utmerket forståelse av hvordan mennesker tenker og handler og rettferdiggjør sine handlinger, og disse passasjene er tidløse. Boka er delt opp i tolv bøker, og i I og II er det Satan som er hovedpersonen. Disse to er ekstremt interessante, og anbefales på det høyeste, selv om man skulle finne at det er for mye å lese hele boka. Språk: Selv om engelsk fra 1700-tallet er kurant nok å lese, så er det såpass mange utdaterte begreper eller ord som har endret betydning og stavemåte at det blir mer tunglest enn det trenger å være. Den episke stilen er også veldig ulik moderne litteratur. Det er imidlertid opplagt at Milton er en versesmed av rang, og hvis man interesserer seg for lyrikk generelt og metrikk spesielt er dette alene grunn nok til å lese den.
Hvilken: "Mortality" av Christopher Hitchens

Hva: Hitchens’ siste bok før han døde, som omhandler hvordan han opplever sin kreftsykdom og egen dødelighet.

Hvorfor: Hitchens.

Hvordan: “I have more than once in my time woken up feeling like death. But nothing prepared me for the early morning in June when I came to consciousness feeling as if I were actually shackled to my own corpse.”

Slik begynner en dyp, innsiktsfull og sedvanlig vakkert skrevet historie om hvordan Hitchens opplever sin egen kreft. Fra det øyeblikket han skjønner at noe er alvorlig galt, helt frem til slutten. Han beskriver hvordan han er fast bestemt på å ikke bli offer for selvmedlidenhet, og hvordan de overveldende fysiske smertene gjør dette vanskelig. Han skriver om de mange henvendelsene fra religiøse som ber ham om å omvende og fra bullshitkremmere som anbefaler og tilbyr den ene fantasikuren etter den andre, hvordan det er å se døden i øynene som overbevist ateist og de mange skuffelsene over å ikke være egnet for flere av de aller nyeste fremskrittene innen kreftbehandling. På veien punkterer han en rekke av det han har innsett at er rene myter, som Nietzsches bemerkning om at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Som stor fan av Hitchens er det umulig å ikke bli beveget av denne boken. Strengt tatt tror jeg det er umulig selv om man ikke er fan.

----------------

Hvilken: "Letter to a Young Contrarian" av Christopher Hitchens

Hva: Hitchens bidrag til "The Art of Mentoring"-serien.

Hvorfor: Hitchens.

Hvordan: Boken er utformet som den ene halvdelen av en brevveksling mellom Hitchens og en "young contrarian" (finnes det noen god norsk oversettelse av dette begrepet?). Her er en blanding av råd, historier (både selvopplevde og historiske), betraktninger, drøftelser, polemikk og mye annet, alt relatert til høylytt annerledestenkning.

Som forskjellige skriverier rundt temaet å være kontrær og trofast mot egne prinsipper og verdier og å ytre kontroversielle og dissenterende meninger, er det en god bok. Strengt tatt synes jeg ikke formatkonseptet om brevvekslingen tilfører så veldig mye, men det er heller ikke særlig forstyrrende utover akkurat det. Teksten inneholder også mange referanser til personer, hendelser og verker jeg dessverre ikke helt plukker opp, men samtidig gir det en god anledning til å lære om man finner tid til å ta notater eller gjøre avbrudd i lesningen for å finne ut av det. Kort sagt er det en bok det absolutt er verdt å lese.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken:
The Long Earth av Terry Pratchet og Stephen Baxter.

Hva:
«The 'Long Earth' is a (possibly infinite) series of parallel worlds that are similar to Earth, which can be reached by using an inexpensive device called a "Stepper". The "close" worlds are almost identical to 'our' Earth (referred to as "Datum Earth"), others differ in greater and greater details, but all share one similarity: on none are there, or have there ever been, Homo sapiens - although the same cannot be said for earlier hominid species, especially Homo habilis.

The book deals primarily with the journey of Joshua Valienté (a natural 'Stepper') and Lobsang, who claims to be a Tibetan motorcycle repairman reincarnated as an artificial intelligence. The two chart a course to learn as much as possible about the parallel worlds, travelling millions of steps away from the original Earth.»

Hvorfor:
Jeg fikk en pocket av broren min som hadde klart å kjøpe to, jeg tenkte det var verdt et forsøk.

Hvordan:
Premisset i boka er i utgangspunktet spennende, og jeg får et inntrykk av at de har tenkt ganske grundig gjennom ulike scenarioer som følge av premisset. Dette gjør mye av handlingen veldig troverdig mtp. hvordan folk (og samfunn) kunne ha reagert på hva premisset innebærer, til tross for at denne boka trygt kan klassifiseres som en science fiction-bok.

Dog syns jeg boka mangler spenning, det skjer egentlig nesten ingenting underveis, og i tillegg skjer det plutselig noe helt urelatert til 80% av bokens handling på slutten, som man godt kunne blitt fortalt mer om underveis. Det blir nesten ironisk nok for mye fokus på hovedpersonen, mens resten blir stykkevis og delt før og etter hovedpersonens handling.

Det har kommet to oppfølgere, litt usikker på om jeg kommer til å lese de, kan være man burde være mer vant med science fiction-bøker for å like dette?
Sist endret av Viva la Opium; 24. februar 2016 kl. 20:07.
Hvilken: "Elon Musk: Tesla, SpaceX, and the Quest for a Fantastic Future" av Ashlee Vance


Hva: Biografi om Elon Musk

Hvorfor: Snubblet bare over den på nettet om jeg husker riktig.

Hvordan: “The big automakers in the United States were charging toward bankruptcy in the middle of the worst financial crisis since the Great Depression. In the midst of all this, “Musk needed to convince Tesla’s investors to fork over tens of millions of additional dollars, and those investors had to go to their constituents to lay out why this made any sense. As Musk put it, “Try to imagine explaining that you’re investing in an electric car company, and everything you read about the car company sounds like it is shit and doomed and it’s a recession and no one is buying cars.” All Musk had to do to dig Tesla out of this conundrum was lose his entire fortune and verge on a nervous breakdown.”

Tittelen og coveret kan få deg til å tenke "puff piece", men etter å ha lest første 3 sidene så får du et annet intrykk, forfatteren Ashlee Vance bestemte seg for å skrive om Elon Musk med eller uten han og måte kjempe flere kamper for å få til et sammarbeid, den setter også et ganske nyansert lys på silicon valley "geniet", og har en del ting der jeg ikke tror Elon Musk er så glad for. Godt skrevet og nervepirrende, selvom du vet hvor det ender.

----------------

Hvilken: "The Road Beneath My Feet" av Frank Turner
http://2.bp.blogspot.com/-076hwg7DH8g/VUvLpkefHFI/AAAAAAAAAWk/BTDwgm9yRkM/s1600/The%2BRoad%2BBeneath%2BMy%2BFeet.jpg

Hva: Biografi om den Britiske rockestjernen Frank Turner.

Hvorfor: Vært "fan" av Frank Turner siden 2012, så måtte sjekke ut denne.

Hvordan: "23 September, 2005, at the Joiners Arms in Southampton, Frank Turner played his last gig with his hardcore band Million Dead. On the laminantes that listed the tour dates, the entry for 24 September simply read: 'Get a job."

Aldri vært så glad i biografier, men har lest en del i det siste. Denne skiller seg litt ut siden Turner har delt opp alle kapittelene i shows. Kan vel heller kalles "tour memoirs" eller noe slikt. Jeg driver selv med musikk, så artig å lese alle de rare små pubbene han har spilt på, gulver han har sovet på, Latviske arrangører som ikke vil betale han, etc. Den kan bli litt defensive til tider, og taper seg noe når man kommer til de større mer etablerte showsa. Halve morroa er å lese om punk rocken.
Hvilken: "Surely You're Joking Mr. Feynman" av Richard Feynman

Hva: Historier fra den avdøde nobelprisvinneren og fysikeren Richard Feynmans liv, fortalt av ham selv.

Hvorfor: En klassiker jeg har hatt lyst til å lese lenge. Så sto den plutselig i en 3-for-2-hylle på Ark.

Hvordan: Veldig underholdende og morsom, og til tider også inspirerende. Feynman var en slags sosial eventyrer som klarte (ofte med hensikt) å rote seg i inn i de merkeligste og utroligste situasjoner. Historiene ble først fortalt til en venn i muntlig form og innspilt på bånd, før det ble finskrevet litt over til bokform. Den muntlige stilen er tydelig bevart og gjør teksten veldig lettbent. Jeg kan helt klart anbefale denne.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken: Iskaldt Bedrag av Dan Brown

Hva: Iskaldt Bedrag åpner med at den amerikanske romfartorganisasjonen NASA har gjort et sensasjonelt funn. En forhistorisk meteoritt har blitt funnet begravd 60 meter nede i den arktiske isen ved Milne-platået. Kjerneprøver fra meteoritten viser tydelig at det er insektliknende fossiler inni den. Er oppdagelsen beviset på utenomjordisk liv, og er den redningen for en sittende amerikansk president som har gitt bort masse penger til mislykkede NASA-prosjekter? For å svare på spørsmålene sendes fire sivile forskere til Arktis for å studere og vurdere meteoritten og fossilene. Sammen med dem reiser Rachel Sexton, etterretningsanalytiker for Det hvite hus. Men før den offisielle kunngjøringen dør en av forskerne under mystiske omstendigheter, og de resterende oppdager at alt ikke er som det gir seg ut for i NASA's forskningsleir mens de kjemper for å skille sannheten fra bedraget.

Hvorfor: Etter å ha både sett og lest Engler og Demoner og Da Vinci-koden så fikk jeg sansen på måten Dan Brown forteller historiene sine på, og bøkene er mye bedre en filmene
Hvilken: Brennevinsdagboka, av Hunter S. Thomson.

Hva: Fiksjon og gonzojournalistikk i salig selskap. Paul Kemp flytter fra New York til Puerto Rico for å leve livet som journalist hos en noe luguber nyhetsredaksjon. Boken er skrevet med personal forteller.

Hvorfor: Snublet over den på biblioteket da jeg lette etter Thoreu, tok den like godt med meg, og leste den samme kveld, og angrer ikke på det.

Hvordan: Underholdende og lettlest språk. Liker spesielt godt måten mr. Thomson fargelegger karakterene i boken på sitt eget vis, gjennom indirekte dialoger, og hovedpersonens egne tanker. Handlingen og plottet er noe løst, men gjennom fortelleren blir man fort en del av handlingen og føler at man er med Paul Kemp & Co. rundt i Puerto Ricos gater.

OT: Likte boken så godt at jeg anskaffet filmen. Det var ikke samme moroa.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Leste en ny bok igjennom påskeferien

Hvilken: Den 13. Disippel av Tom Egeland

Hva: Et gravkammer. Et mysterium. En historisk hemmelighet.

Kapernaum, 1978:
En israelsk arkeolog avdekker en grav fra oldtiden. Samme dag forsvinner han sporløst. Det militære overtar utgravningen og forsegler gravkammeret. Hvorfor?

Oslo, 2014:
På dødsleiet trygler en kollega av den nervesvake, underfundige og albino arkeologen Bjørn Beltø om hjelp. Samtidig blir hennes mann og sønn overfalt av ukjente gjerningsmenn. Hvem?

London, Firenze, Jerusalem:
Sammen med datteren til den forsvunne arkeologen reiser Bjørn Beltø ut i verden for å komme til bunns i mysteriet. Løsningen er forbløffende - og rystende. Hva?

Hvorfor: Jeg syntes boka så spennene ut og teksten bak fanget meg, samt at Tom Egeland er kjent for å skrive i samme sjanger og stil som Dan Brown sine konspirasjons thrillere
Hvilken: Kjempenes fall av Ken Follett

Hva: En bok om 1. verdenskrig, kvinnekamp, sosialisme og den russiske revolusjon.

Hvorfor: Fikk den anbefalt, og interesserer meg for historie, så valget var enkelt.

Hvordan: Jeg likte denne boken utrolig godt! Boken handler om første verdenskrig og den russiske revolusjon. Forfatteren skriver ikke rett fram om krigen, men lar handlingen foregå mellom fem familier i henholdsvis England, USA, Russland og Tyskland. Man får et innblikk i kvinnekampen som startet i 1930-årene, sosialismens frambrudd (spesielt i Russland) og startet på slutten for aristokratiet i England og Tyskland. Familiene hentes fra alle sosiale klasser og blir på et eller annet vis påvirket av hverandre og krigen som er under oppseiling. I tillegg til dette blandes det inn flere kjente historiske skikkelser som Stalin, Lenin, Woodrow Wilson, David Loyd Georg og Adolf Hitler.

Selv om man vet hvordan krigen endte, man vet at kvinner fikk stemmerett og at det ble en russisk revolusjon, klarer likevel Follett å holde på spenningen bak det hele, noe som gjør boken uhyre interessant og gøy.
Sist endret av Antidote; 6. april 2016 kl. 15:51.
Hvilken:
Menneskekroppen av Paolo Giordano

Hva:
«En tropp italienske unggutter i tjueårsalderen er på fredsoppdrag i Afghanistan. Dagene handler ikke bare om kamp og død, de handler like mye om langtekkelig ventetid og nedtrykthet. Dager da de i avventende kjedsomhet venter på at noe skal skje, men samtidig er i helspenn. For å fordrive tiden spiller de kort og ser på porno på nettet. De erter hverandre og narrer hverandre på måter som kan være virkelig rå og nærme seg ren ondskap.

Menneskekroppen er en sterk og rystende roman ettersom den gir et annet bilde av krigen enn det tradisjonelle. Her utkjempes kamper på flere fronter, inni hvert eneste individ, mellom soldatene i gruppen og mot den ytre fienden.»


Sakset fra Gyldendal.

Hvorfor:
Jeg leste en anmeldelse hvor boken ble anbefalt for noen måneder siden, så boken har vært på leselista mi en liten stund.

Hvordan:
En helt OK bok. Syns ikke man kommer dypt nok innpå de ulike karakterene, samtidig som at handlingen aldri blir heeelt superspennende. Litt av poenget er vel å få frem at slik «krig» består av mye venting, kjedsomhet og repetisjon. Likefullt er blir det litt for svak dramaturgi i og med at det spås ganske åpenbart at noe kommer til å gå dritt – også går det faktisk dritt – men jeg savnet noe mer utover dette.

Kan være jeg var litt herdet pga. at jeg har hørt gjennom Dan Carlins Blueprint for Armageddon før, under og etter gjennomlesningen av denne boken, dog.

Er vel fortsatt verdt å lese.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken: "Our Mathematical Universe: My Quest for the Ultimate Nature of Reality" av Max Tegmark.

Hva: En populærvitenskapelig og filosofisk bok om universets historie, opprinnelse og skjebne; multiverser på forskjellige nivåer; og hva virkeligheten egentlig består av.

Hvorfor: Han deltok i en Sam Harris-podcast hvor han diskuterte deler av det boken omhandler, og jeg fikk lyst til å lese boken.

Hvordan: Boken er rimelig bra, men ikke fantastisk. Det som er best, er de populærvitenskapelige beskrivelsene av uendelig inflasjon og de forskjellige nivåene av parallelle universer. Multiversene deler han hierarkisk inn i fire nivåer, som også beskrevet på Wikipedia.

Mye av bokens utgangspunkt grunner i en begeistret undring over hvorfor matematikk beskriver virkeligheten så voldsomt bra. Han er ikke alene om å la seg forundre over dette, men selv er jeg blant de som ikke synes dette er så rart, og det er neppe det beste utgangspunktet for å kjøpe tesen hans om hvorfor det er slik. Likevel, boken inneholder mange veldig interessante diskusjoner og mange gode argumenter, samt noen argumenter jeg ikke synes er riktig så gode.

Oppsummert: God underholdning, gode beskrivelser av avanserte vitenskapelige teorier, tankevekkende filosofiske argumenter og problemstillinger og helt klart verdt å lese.
Hvilken: Prosessen av Franz Kafka

Hva: Antagelig den mest kjente romanen av Kafka. Den handler om en mann, K, som finner seg arrestert en morgen. Selv om han er under arrest blir han ikke låst inn i fengsel. Han kan fortsatt gå til sitt kontor, utføre sine daglige gjøremål, og gjøre hva han ønsker å gjøre mens han venter på rettssaken. Hva han er arrestert for er det ingen som vet, og ingen som kan fortelle ham. Boken følger K gjennom prosessen med å finne ut hva han er arrestert for og muligheten for å bli frikjent.

Hvorfor: Kjente igjen tittelen i bokhyllen til mamma, så tok med meg boken for underholdning på togturen hjem.

Hvordan: Jeg hadde ventet mer. Kafka er kjempekjent, boken er kjempekjent. Men, det er veldig lite underholdning å finne her for min del. Om man orker å være filosofisk og sette seg ned å analysere så kan det være til dels interessant. For min egen del ble dette for kjedelig og tynt. Heldigvis er shitten bare på 180 sider eller noe.
Hvilken:
Donald-landet, hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge av Øyvind Holen.

Hva:
«Aldri før har du visst at Norge i så stor grad var en andedam - nei, et donaldland! Visste du at det moderne Norges egentlige røtter er å finne i Andeby? Med skråsikre spissformuleringer og munter, bløtkokt analyse ser Øyvind Holen på hvordan Donald Duck& Co har preget utviklingen av Norge, og hvordan Carl Barks' mest populære historier om den folkekjære anda spilte en viktig rolle i den åndelige og kulturelle marshallhjelpen fra oversjøs. I Donald-landet intervjues også donaldistene Fred. Olsen, Thomas Hylland Eriksen, John Christian Elden, Finn-Erik Vinje, Andreas Viestad, Øystein Sørensen, Kristin Clemet, Gert Nygårdshaug, samt sjefdonaldisten Jon Gisle.»

Sakset herfra.

Hvorfor:
En kompis av meg anbefalte meg den da jeg kom over den hos ham.

Hvordan:
Tidvis artig bok, spesielt hvis man har vokst opp med å lese mye Donald Duck & Co som barn, selv om jeg var litt sent ut i forhold til de som vokste opp under Donalds glansdager i Norge. Syns det var spesielt lærerikt å få større innblikk i Carl Barks' (noe triste) liv, har jo selvsagt alltid likt Barks' historier, men Don Rosa har vært favoritten.
Hvilken: "Stoner" av John Williams

Hva: "Den beste amerikanske romanen du aldri har hørt om" ifølge New York Times. Kom ut i et lite opplag i -65 og har blitt glemt siden frem til den nylig ble oppdaget og oversatt.

Handler helt enkelt om en fyr som vokser opp som bondesønn, begynner å studere agronomi, ender som en middelmådig professor, lever et middelmådig liv og dør.

Hvorfor: Anbefalt av bokhandleren på grunnlag av hva jeg vanligvis liker.

Hvordan
: Handlingen høres dødskjedelig ut, men er faktisk utrolig fengslende. Beskriver et helt vanlig liv med en sårhet og innlevelse som ikke på noe tidspunkt blir klissete. Man sitter igjen med følelsen av at et liv ikke trenger å være spektakulært for å være interessant. Helt middelmådige liv (som de fleste av oss lever) inneholder alt av glede, sorg, kjærlighet, vennskap, konflikt, mot, unnvikelse, resignasjon, lidenskap, seire og nederlag som trengs for å være verd noen timers oppmerksomhet.
Sist endret av Myoxocephalus; 27. april 2016 kl. 13:29.
Hvilken: "Zombie Fallout" av Mark Tufo

Hva: En serie med Apokalypse, Zombier, overlevelse og neglbitende action.

Hvorfor: For en person som ikke har så store interesser med å lese, vell jeg ble anbefalt denne boken av en kompis av meg. Både tittelen og coveret tok min interesse ganske kjapt.

Hvordan: Knall bok! Mark Tufo's skrivestil er absolutt deilig å lese. Hans skrivestil gjør deg avhengig og drar deg inn i boka på sekundet (kanskje jeg overdriver litt, men det er slik jeg tenker, for en som ikke er så leseglad). Karakterene er så realistiske, og har sine unike personligheter, vell unntatt zombiene da.
Latter og tårer er inkludert.
Hvis du er veldig ny til "Zombie fiction" bøker, så vær så snill og ikke nøl med å lese denne. Er du en zombie fan, please for deg som ikke har lest bøkene allerede; give it a shot!
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilke: The Power of the Dog og The Cartel. Begge av Don Winslow

Hvorfor: Som så mange andre bøker om spioner, agenter og storkriminelle, anbefalt på op-5.no

Hva: Hemmelige Agenter, prostituerte, katolske prester, leiemordere, narkokarteller, politikere, journalister, mafia og en DEA-agent som er besatt av å få has på en kartellboss. En historie om krigen mot narkotika over fire tiår, hvor alle parter har skapet fullt av skjeletter.

Hvordan: Historiske hendelser og navn blandes med fiksjon, og til tider lurer man på hva som er reellt og hva som er oppdiktet. Bare å lese før boken blir kuttet ned til det ugjenkjennelige og filmatisert (av Ridley Scott, så alt håp er ikke helt ute)
Hvilken: "Radical" av Maajid Nawaz.

Hva: En selvbiografi av en eks-islamist og nå aktiv forkjemper av liberale verdier og reform av islam.

Hvorfor: Nawaz er en veldig viktig person som har opplevd mye, som skriver godt og som jeg har veldig stor sans for. Det er uendelig mange gode grunner til å lese denne.

Hvordan: Dette er en veldig godt skrevet bok om et utrolig interessant liv, og som også gir en viss innsikt i hvordan islamistene i Hizb al-Tahrir aktivt jobber for å spre sin ideologi i de fleste verdenshjørner. Historien til Nawaz er svært omfattende, og han går fra å være oppslukt av hip hop-kultur og jevnlig angrepet av ekstremt voldelige rasistiske gjenger utenfor London, til å bli en vellykket rekrutterer for HT i flere land, til å bli utenomrettslig kastet i et fengsel i Egypt hvor fanger rutinemessig tortureres, til å bli dømt i en "show trial", til å forkaste sin islamistiske ideologi, til å bli spurt om råd av David Cameron, til å være en svært aktiv forkjemper for demokratiske verdier og islamsk reform gjennom hans organisasjon Quilliam Foundation. Denne biografien må bare leses.
Friend of Laphroaig
Deadlock Radium's Avatar
Donor
Hvilken: "Together: The Story of Arsenal's Unbeaten Season" av Andrew Mangan og Andrew Allen

Hva: En biografi av fotballklubben Arsenal og hvordan de gikk en hel ligasesong uten å tape en eneste kamp i 2003. En bragd som kun har blitt gjennomført én gang før; i 1888 av Preston North End. Ergo har dette bare blitt gjort én gang i den "moderne" fotballen.

Hvorfor: Jeg er en stor fan av Arsenal og Andrew Mangan's bloggside, Arseblog. Han skriver på en utrolig god måte, og dette lot seg overføre til bokformat.

Hvordan: Som nevnt over, så er dette en biografi om sesongen Arsenal gikk uten å tape en kamp, og fikk tilnavnet The Invincibles.
Om boken:
When Arsene Wenger said he wanted his team to go through a season undefeated, he was roundly mocked, yet just over 12 months later the Arsenal manager guided his team to footballing immortality.

The Gunners’ 2003-2004 campaign was extraordinary, and not just because of their remarkable league achievement.

From the highs and lows of Europe, to disciplinary charges, pitched battles, the frantic scramble to finance a new stadium, a club record transfer deal in January, and winning the title at the ground of the old enemy, this special collector’s edition book looks back on everything that happened during an unforgettable campaign.

Match reports, behind the scenes stories, exclusive interviews and illustrations, stats, tactics, pictures; all the things you know, and lots of stuff you’ve forgotten. Together: tells the story of Arsenal’s ‘unbeaten’ season.
Vis hele sitatet...
Boken er ikke skrevet for fans av Arsenal, men for de som liker fotball. Ergo er det kanskje litt feil sted å snakke om boken på Freak, men det er tross alt det jeg leste sist, forutenom pensum til eksamener.
Sist endret av Deadlock Radium; 10. mai 2016 kl. 21:03.
Hvilken: Elitesoldat, I krig på fremmed jord (Thomas Rathsack)

Hva: Den danske elitesoldaten Thomas Rathsack beretter i denne oppsiktsvekkende boken om livsfarlige oppdrag i Afghanistan og Irak. Han forteller om krigen, usminket og spennende.

Hvorfor: Denne boken bør ALLE lese.. Den har vakt voldsomme reaksjoner i Danmark. Det danske forsvaret forsøkte å få boken stoppet. Forsvarssjefen måtte gå av da det ble kjent at flere i forsvaret var ansvarlig for å ha laget en falsk oversettelse av boken til arabisk i et forsøk på å diskreditere forfatteren og «dokumentere» at al-Qaida var på jakt etter innholdet. Det danske forlaget og forfatteren er anmeldt til politiet for overtredelse av lov om statens sikkerhet og for brudd på militær taushetsplikt.

Hvordan: Den er spennende fra start til slutt. Alle de som synes det som skjer utenfor trygge Norge, alle som synes krigsrelaterte bøker/filmer/nyheter er spennende, er dette boken for deg!
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken:
Sjarmen med tarmen av Giulia Enders

Hva:
«En sjeldent informativ og underholdende bok om fordøyelsen vår!
1,7 millioner solgte i Tyskland - utgis i 36 land. Nå 70 000 i Norge!

Mat er ikke bare kalorier og næringsinnhold. Mat er viktig også når det gjelder hva den forsyner tarmen med av bakterier. Ny forskning avdekker forbløffende sammenhenger mellom tarmen og resten av kroppen: Ubalanse i bakteriefloraen kan blant annet føre til oppblåsthet og smerter, overvekt, depresjon, allergi, intoleranse og Alzheimer. For å føle oss vel, ha god helse og balanse i kropp og sinn må vi med andre ord ta vare på tarmen vår. I denne sjarmerende boka kan du lese:

Alt om fordøyelse, dovaner og matens virkning i kroppen ABC om bæsj Bakteriene våre og hva de betyr for helsen Mange gode råd om hvordan du blir venn med tarmen din
Forfatteren, Giulia Enders, er en ung tysk forsker og medisinstudent som selv fikk noen underlige sår hun ikke ble kvitt med hudbehandling, og som ingen leger fant årsaken til. Til slutt tok hun saken i egne hender, fant ut at hun faktisk hadde en tarmsykdom, la om kostholdet og ble frisk. Les mer om hennes oppsiktsvekkende historie i denne usedvanlige boka om et av våre mest undervurderte organer.»


Sakset herfra.

Hvorfor:
Tror jeg leste en positiv anmeldelse i Aftenposten, samt har hørt om den fra flere andre steder, blant annet fra Kristopher Schau i Krisemøte.

Hvordan:
Jeg syns dette var en relativt underholdende og lærerik bok, men syns starten var bedre enn slutten, av en eller annen grunn. Hvis man liker finurlige fakta og er generelt nysgjerrig er denne boka absolutt å anbefale.

––––––––––––––––––––––––––

Hvilken:
Hemmeligheten. Slik lever du godt - lenge. av Wasim Zahid

Hva:
«Hva skal du spise, hvordan skal du trene og hvilken livsstil fører til et godt liv? Som lege vet Wasim Zahid hva som gjør nordmenn friske og fornøyde, og hva som gjør pasienter syke. I denne boka gir han gode råd om hvordan vi bør leve. Wasim Zahid har selv lagt om livsstilen og gått ned 25 kilo, han vet hva som skal til. For å inspirere oss forteller han om menneskene som lever lengst i verden, de som bor i såkalte «blå soner». Han går også gjennom oppdatert forskning på hva som gir oss god helse, og hva som leder til sykdom. Det dreier seg ikke bare om trening og kosthold, men også hvordan vi lever med hverandre og hva vi fyller livet vårt med.

Det er aldri for sent å leve sunnere, du kan begynne i dag. Spis godt, stress mindre, beveg deg mer og elsk mer. Så enkelt og så vanskelig. Med denne boka får du det til!»


Sakset herfra.

Hvorfor:
Husker ikke hvor jeg hørte om den, men kan ha vært på P3morgen, ev. Twitter hvor Wasim er aktiv. Jeg ble hvert fall nysgjerrig nok til å lese den.

Hvordan:
Dette er en interessant bok som virker godt begrunnet i vitenskapen, og den gir på sett og vis leseren en oppskrift på hvordan man i teorien kan leve lenger. På én måte liker jeg at han er ganske bastant når det gjelder kosthold-/treningsrådene, men på sistnevnte er det jo helt sikkert mange veier til målet. Et budskap som går igjen i boka er uansett «alt med måte».

Jeg tror dette er en bok som kan være en øyeåpner for folk som ikke lever spesielt sunt på det ene eller andre viset fra før. Selv har jeg allerede begynt å spise flere vegetariske retter.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: "Practical Ethics" av Peter Singer.

Hva: Peter Singers klassiske innføring i praktisk etikk.

Hvorfor: Har lenge tenkt til å lese den, og etter en privat diskusjon som berørte noe av dens innhold fikk jeg ut fingeren.

Hvordan: Boken åpner med å drøfte forskjellige etiske rammeverk, hvor Singer lander på utilitarisme som utgangspunkt for videre diskusjon, selv om flere temaer diskuteres fra enkelte andre perspektiver i tillegg. Videre diskuteres moralen i ting som behandling av dyr, abort, drap av forskjellige skapninger i forskjellige situasjoner, rikdomsfordeling, klima og miljø. Rekkefølgene på temaene er også lagt opp på en måte som gjør at han begynner å utlede og bruke enklere prinsipper, mens konklusjoner og følger tas videre med over til de etterfølgende og ofte mer sammensatte temaene. Selv om man ikke trenger å være enig i alle argumenter og konklusjoner, tror jeg de fleste med en viss interesse for etikk og moral vil ha nytte og glede av å lese "Practical Ethics". Og jeg tror mange som leser den vil få enkelte av sine moralske intuisjoner dyttet litt rundt på.