Min far, som har vært uføretrygdet pga løsemiddelskade, kreft, stive lunger, diabets, høyt blodtrykk, skiftet et kne (det andre skal skiftes senere), skrumplever, dårlige nyrer, samt voksende hjerte, har de siste år hatt en liten jobb som han har hatt mulighet til å utføre (utrolig nok).

Når man er uføretrygdet, har man lov til å tjene en viss sum.
Han har passet på å holde seg under denne summen, men glemte at telefonen som betales av arbeidsgiver, ble lagt til inntekten. Det gjorde han også i 2008. Dvs at han endte opp nesten 700kr over grensen i 2007, og nesten 2000kr i 2008.
Pga dette, så reduserer de nå uføretrygden fra 100% til 90%, samt kommer til å ilegge straffeskatt. Totalt har han regnet ut at det kommer til å koste ham ca 50 000kr.

Jeg ble bare så jævlig forbannet når jeg fikk høre dette. Greit nok at det faktisk er over grensen, og at man må ha noen grenser, men for en som husker så dårlig som han gjør med løsemiddelskaden, så er det for galt synes jeg. Jeg synes heller ikke straff og reduksjon i trygd, står i forhold til hva han har gått over i inntekt.
Inndragning av de ca 2700 kr + kansje 30 til 50 % av dette igjen i straffeskatt er helt ok, men å tape 50 000 kr på dette, er ganske mye når man er uføretrygdet.

Noen forslag til hva man bør gjøre i en slik situasjon ?

kontakt media?

Seconded?
Jeg mener, media skal opplyse kritikkverdige forhold. Er det slik du sier nå så er dette servert på et sølvfat for mang en mediebedrift. Kontakt gjerne hele medianorge (Stavanger Aftenbladet, BT, Aftenposten og Fædrelandsvennen) og se om de sluker det

At dette faktisk blir gjort er en bra ting, skattevesenet gjør akuratt det de skal gjøre i sånne saker, men ja, det er for dumt med 50 k, heller hatt en 5-10 k for han har faktisk ansvar for dette og si ifra.

kan han ikke få satt opp en nedbetalingsplan? eller som fler ha sagt, kontakt media, men da vil jeg tro du får noe ala samme svar som jeg sa.

For at uføretrygdordningen skal fungere er man nødt til å behandle alle likt, og det er litt for dumt i mine øyne at han skal slippe unna når avtalene har vært som så og faktisk gå over.

Jeg er enig om at alle skal behandles likt, men jeg mener også at straffen bør stå i forhold til hva man har gjort. I en vanlig straffesak, er det jo også stor forskjell på om man har gjort forbrytelsen med forsett, eller ikke. Her snakker vi om en mann, som er sterkt løsemiddelskadd, og husker omtrent ingenting.
At han ikke husket på at han fikk tillegg av arbeidsgiver for telefonen, er ikke overraskende spør du meg (hans sønn).
Han har jo passet på å ikke tjene mer enn det han har lov til, men desverre husket han ikke telefonen.

Vi vurderer å gå til media slik flere påpeker over her, men jeg er redd at det egentlig bare blir det samme svaret fra skatteetaten, og at det eneste vi oppnår er å få ansiktet til min far i media noen dager.

Min far kjenner en som jobber på skatteetaten, så han skal i første omgang ta en prat med han. Deretter rådet jeg han til å ta en prat med en advokat, da jeg rett og slett ikke kan gi den nødvendige hjelpen i denne situasjonen.

Jeg blir bare så utrolig provosert, når jeg ser hvordan "den vanlige mann" bli straffet for småpenger, mens stortingspolitikere bare kan trekke på skuldrene, og si at de ikke kjente reglene.

straffen SKAL stå til hva en har gjort, hvis man skal lykkes med å kunne ha ett bra velferdstilbud. Å gå til media med dette tror jeg ikke akuratt er rette måten å løse dette problemet på alikevel. personlig er jeg usikker på hva som egenlig skal gjøres i denne situasjonen, men en advokat kan kanskje hjelpe på å få ned beløpet mtp hvordan situasjon han sitter i nå.
med at politikerene påstår de ikke kjente reglene er jeg helt enig i. de vrir seg unna alt for å få mest penger.

Tror vi får tak i en advokat som kan gi oss noen råd i første omgang, så få vi se hva vi gjør etter det.
Kjente bare pulsen gikk opp en god del hakk når jeg fikk beskjeden i går, så jeg måtte få det ut et sted. Jeg synes rett og slett dette blir så urettferdig, at det bygger seg opp et hat til systemet.

Advokat?
Alt er vel gjort helt etter boken, da ser jeg ingen grunn til advokat.

Advokat?
Alt er vel gjort helt etter boken, da ser jeg ingen grunn til advokat.

For å prøve å få satt ned straffen litt.

Selvfølgelig bør dere anskaffe advokat.
Det er helt urimelig og bli straffet såpass på en slik måte.

Media tviler jeg på kan hjelpe.

Skatteofre finnes det mange av i Norge, hvor de har flere millioners gjeld som ikke er berettiget.
Faren min (som er advokat) jobber akkurat med dette, og utifra hva jeg har hørt snakket med ham, så anbefaler jeg dere absolutt og ta kontakt med en advokat.

Straffen? Ingen lovbrudd er begått her.

Dog har han blitt "straffet" annet enn det juridiske ved og ha fått redusert uføretrygden.
Ikke alt ved "straff" trenger og være juridisk.

"Kom hit så skal jeg straffe deg litt, jenta mi."

Ingen lovbrudd er begått nei..

Men det har skjedd en juridisk handling. Derfor kan det være smart og kontakte muligens advokat for og se på saken...

Ja. Tror vi skaffer en advokat for å gi oss noen råd om hva han bør gjøre. Jeg mener at reaksjonen er allt for streng, ut fra hva som er gjort galt. Det må da gå an å ta noen individuelle hensyn. Er man løsemiddelskadd, så er det fort gjort å glemme f.eks. telefonene, som min far gjorde. Det er jo på ingen måte en overlagt handling for å svindle systemet. Det må da også skatteetaten kunne ta litt hensyn til. Greit nok at de f.eks inndrar det overskytene (nesten 2700 kr for 2 år), og en straffeskatt på det, men å redusere uføretrygden med 10% + straffeskatt, synes i hvert fall jeg er helt ut av proporsjon med hva den "kriminelle" handling har vært.

Er ganske sikker på at dette ordner seg, hvis dere sender inn en velbegrunnet klage. Skattevesenet er ikke roboter, og har lov å utøve skjønn hvis det er grunnlag for det.

Det minner meg fælt om dette ja. Min far brukte denne jobben som terapi, i en periode da han var gjennom et alvorlig kreft angrep, og virklig trengte noe annet å tenke på. Å bli straffet så hardt for å 2700 kr over 2 år, og som helt tydlig er en forglemmelse, blir for dumt.

ja det er urimelig

rimielighet skal ligge til grunn

mye slit og mange brev kan hjelpe

Det er nettopp det som er så jævlig med systemer som ikke kan bruke skjønn;
de som trenger mest hjelp og de får sånne smell er som regel de som har minst energi til å drive og skrive brev og mase i lange måneder.... det er bare å ta en titt på hvordan psykiatrien fungerer i Norge i dag, får du akutt hjelp skotter det gjerne på oppfølging etterpå og du må mase på å få videre hjelp så du unngår å bli innlagt igjen, svært få som har krefter til det (bare det å ringe rundt til alle psykologene i området kan være fælt for noen, spesielt når de får nei etter nei).