Skyldig til det motsatte er bevist er et av grunnprinsippene i en rettstat. Hvorfor er det ikke slik i praksis?

Jeg var for lenge siden på et intervju i forbindelse med dørvaktjobber, og alt gikk som det skulle. Av diverse årsaker ble det aldri noe av ansettelsen, så jeg glemte hele saken. For litt siden fikk jeg dog et brev om at så lenge jeg hadde en sak på meg (anmeldt av en privatperson) så kunne jeg ikke tiltre stillingen som ordensvakt. Dette er en fillesak som uansett blir henlagt, men useriøsiteten i saken gjør at den blir nedprioritert. Det har snart gått et halvt år.

Er det en lokal jurist som har trukket feil konklusjon, eller stemmer det at en anmeldelse som ikke er ferdigbehandlet midlertidig fratar deg muligheten til å ansettes i samtlige jobber som stiller krav til vandel?

Om en jeg ikke liker skal søke jobb som vekter/politi/ordensvakt etc kan jeg koke sammen en anmeldelse om legemsfornærmelse og vedkommende må enten engasjere advokat for å få fortgang i saken, eller jobbe på shell i et halvår?

tror det skal være "Uskyldig til det motsatte er bevist" Angående spørsmålene dine er jeg desverre ikke sikker.

Sist jeg sjekket var det uskyldig til det motsatte er bevist som var grunnprinsippet i den norske rettsapparat.
Men det virker på meg som om de ikke ville ansette deg siden du har en åpen sak imot deg. Hadde saken allerede vært henlagt så hadde kansje jobben vært din allerede, men Jeg vet for lite om praksisen til vaktselskapene til å si noe sikkert.

Gjorde det kanskje ikke klart nok i åpningsinnlegget, men det er Politiet som har "nektet" meg godkjennelse. Vaktselskapet har ikke sett hverken vandel eller denne avgjørelsen, ettersom at jeg av andre grunner mistet interesse for jobben.

Og ja, selvføglelig mente jeg uskyldig.