Hvor lenge må man vente med å kjøre bil etter å ha røkt hasj?
Jeg vet at etter å ha røkt så kan man ha en "promille" på ca 0,5-1. Men etter noen timer så er man ikke ruset lenger.
Man er vel trygg om man lar bilen stå til dagen etter?
Om man blir stoppet i kontroll og man blir tatt med thc i blodet så kan du bli tatt for selve røykingen, men kan ikke på noen som helst måte få konsekvenser for kjøringen så lenge du ikke var beruset, dvs kjørte innen få timer etter du røkte. MEN de kan ta fra deg lappen om de kan bevise at du er avhengig av hasj og er inne i et daglig missbruk. (Edruelighet)
Så lenge du ikke kjører påvirket så kan man jo røyke med måte. DVS en sjelden gang uten at det skal gi konsekvenser for førerkortet, men hva mener dere? Hvor lenge bør man vente for å være sikker på å ikke få trøbbel i forhold til lappen?
Leste også et sted at de diskuterer hvor grensen skal gå på andre stoffer enn alkohol i trafikken. DVS at så lenge du venter til du ikke er påvirket lenger så kan du trygt kjøre.
Leste også at så lenge man ikke er i misbruk og har et "normalt" forhold til alkohol eller andre rusmidler så kan de ikke ta førerkortet bare for bruk av f.eks hasj eller andre rusmidler. Man må kjøre mens man er ruset.. Jeg røyker ikke selv, men spør da jeg kjenner noen som gjør det. Selv har jeg sluttet for mange år siden. Men jeg er faktisk ganske nyskjerrig på hvilke regler som gjelder her siden så mange sier at kun spor av thc i kroppen kan gjøre deg lappløs, noe jeg vet ikke stemmer.
Det er pr i dag nulltoleranse for narkotika i trafikken, men om du har det i blodet og ikke er påvirket da rusen er forbi siden det er lenge siden du inntok stoffet så kan de ikke ta deg for kjøring i påvirket tilstand..
Hvor lenge må man vente med å kjøre etter en joint?
Her er noe jeg leste:
http://www.motgift.no/nyheter/2003/2...8/page118.html
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Narkotika i trafikken
kontroll
I 2002 ble det pågrepet og siktet omlag 10.000 personer for kjøring i påvirket tilstand. Omtrent halvparten av disse fikk påvist alkohol – over 0,2 promille, den andre halvparten var påvirket av andre berusende eller bedøvende midler.
Av Hans Sørheim
Mens man ved påvist alkoholkonsentrasjon i blodet blir man straffet før rusen inntrer, vil man ikke ved inntak av narkotiske stoffer kunne bli straffet før man klinisk kan påvise rus. Alkohol er lett å påvise ved utåndingsprøve eller lukt, men når det gjelder narkotiske stoffer har vi i dag ingen enkel måte å finne dette på. En blodprøve må foreligge for å fastslå påvirkningsgrad.
Norge er, ifølge prof. dr. med Jørg Mørland, i verdenstoppen når det gjelder pågripelser av førere siktet for kjøring i påvirket tilstand av andre stoffer enn alkohol.
Politiets kanskje viktigste redskap for å finne ut om noen er påvirket av narkotiske stoffer er de såkalte testene som går inn under betegnelsen Tegn og symptomer. Når halvparten av de som pågripes for kjøring i påvirket tilstand siktes for å ha kjørt i rus forårsaket av annet rusmiddel enn alkohol viser det at vi har stor kompetanse med å «lese» påvirkning selv om det ikke finnes alkohollukt. Dette gjelder bare når en person er klinisk påvirket, altså ikke ved en minimal mengde virkestoffer i blodet.
narkotikarus mindre farlig?
I saker som omhandler alkohol er reglene klare. Har man en alkoholmengde i kroppen som kan føre til over 0.2 i promille eller 0.10 milligram per liter i utåndingsluften er man påvirket i lovens forstand.
Har man derimot narkotiske stoffer i blodet, har vi i dag ikke noen faste grenser for hvor mye stoffer man kan ha i blodet før man regnes som påvirket. Her er det lagt opp til skjønn i mye større grad. Er man å regne som påvirket av narkotiske stoffer når man fører et motorkjøretøy blir man dømt etter vegtrafikklovens bestemmelser. Dersom man ved en grundig sakkyndig vurdering ikke regnes som påvirket, vil man ikke bli dømt for å ha kjørt i påvirket tilstand. Man kan allikevel straffes etter legemiddellovens bestemmelser om bruk av narkotika med unntak av de tilfellene der det narkotiske stoffet er skrevet ut av lege i behandlingsøyemed.
Dette kan virke litt paradoksalt. For noen år siden hadde vi en promillegrense på 0.5 i Norge. Nå er den endret til 0.2. Hensikten med en så lav grense kan diskuteres. Flere fagfolk med stor kompetanse på området hevder at å senke grensen fra 0.5 til 0.2 promille ikke har noen betydning for trafikksikkerheten. De hevder at promille under 0.5 ikke påvirker et menneskes evne til å kjøre bil. Poenget her er imidlertid at det er en fast grense.
Vi kan jo diskutere i det uendelige om politikerne med dette fremmer trafikksikkerheten eller om det «bare er for å vise handlekraft» at man tyr til synlige, men kanskje ikke gjennomtenkte løsninger. Det samme kan jo også sies om nedsetting av fartsgrensene på mange av våre hovedveier. Er det de som har holdt seg til de fastsatte grensene som har vært verstingene i trafikken, eller er det de som virkelig kjører uaktsomt ved å ta sjanser ved for eksempel farlige forbikjøringer, kjøre fort der det oppholder seg mennesker eller på annen måte ha en risikoadferd som volder skade. Vi vet jo også at bruk av cannabis reduserer en persons ferdigheter på flere områder i tiden etter at rusen er ute av kroppen. For ferdigheter som krever koordinering, besluttsomhet, evnen til å treffe avgjørelser m.v. er man ikke i stand til å yte optimalt før mange timer etter rusperioden er over. I denne perioden vil imidlertid ikke en blodprøve inneholde store nok konsentrasjoner til at man kan påvise rus.
Når grensen er så absolutt og lav for alkohol, kan det for mange oppfattes som underlig at man kan kjøre bil med større grad av påvirkning dersom det er narkotiske stoffer som fører til påvirkningen. Narkotiske stoffer er ikke akseptert i Norge mens alkohol er et lovlig rusmiddel. Skyldes dette at det ikke er mulig å lage en fast grense for påvirkning når det gjelder narkotiske stoffer?
0-toleranse i Sverige
Sverige har innført nulltoleranse for påvirkning av narkotiske stoffer for førere av motorkjøretøy. Det er imidlertid unntak for de som har fått foreskrevet resept av lege.
Utskrift av loven:
Før rattfylleri enligt førsta stycket døms också den som før ett motordrivet fordon eller en spårvagn efter att ha intagit narkotika som avses i 8 § narkotikastrafflagen (1968:64) i så stor mengd att det under eller efter ferden finns något narkotisk emne kvar i blodet. Dette galler dock inte om narkotikan intagits i enlighet med lekares eller annan behørig receptutferdares ordination.
Leder for Trafikpolicen City i Stockholm, Mats Baakki, sier at selv om loven er klar så vet han ikke om noen er dømt etter bestemmelsen enda. Loven har virket et par år, men det viser seg i praksis at det fortsatt kreves en adferd i trafikken som foranlediger mistanke om påvirkning. Det er imidlertid nok at en polititjenestemann observerer noe ved adferden som kan gi grunnlag for mistanke om kjøring i påvirket tilstand. Avlegger man da en positiv blodprøve vil det føre til domfellelse, dersom man ikke kommer inn under lovens unntak.
Mulig med faste grenser
Professor dr. med. Jørg Mørland ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, (tidligere Statens rettstoksikologiske institutt), sier det er fullt mulig å innføre faste grenser for hvor mye virkestoffer man kan ha i blodet av de forskjellige rusmidlene som klassifiseres som narkotika. Han sier at det drives forskning bl.a ved instituttet med tanke på å klarlegge mengden stoffer som kan finnes i blodet før man regnes som påvirket. Mørland sier at det etter alt å dømme snart kan foreligge tilstrekkelig kunnskap til å kunne sette faste grenser når det gjelder mengden virkestoff for stoffene amfetamin, tetrahydrocannabinol (hasj/marihuana/cannabisolje), benzodiazepiner (eks. Rohypnol, Valium, Vival, Stesolid m.fl.). Det bør imidlertid komme undersøkelser også fra andre land, som bekrefter de norske forskningsresultatene, før man kan treffe beslutning på hvor grensene skal gå. Mørland antar at grensen bør settes tilsvarende en alkoholkonsentrasjon på mellom 0.5 og 1.0 promille for at det skal kunne kalles påvirkning. Ved lavere konsentrasjoner enn dette nivået, vil det neppe ha noen innvirkning på kjøreferdighetene. Det vil heller ikke være mulig – ved hjelp av Tegn og symptomer – å finne ut at personer er påvirket ved en grense som er lavere enn dette. Skal man ha en mer restriktiv lovbestemmelse, hvor oppdagelsesrisikoen er reell, kan man tenke seg et apparat som kan teste spytt, men slikt utstyr finnes ikke i dag. Dette kan imidlertid endre seg ved at stadig nytt utstyr blir utprøvd. Mørland sier at han ikke er i mot en 0-grense i trafikken, men mener at det kan bli «et slag i luften».
Det har vært stilt spørsmål om de som da går på medikamenter foreskrevet av lege – men som defineres som narkotika – vil få så økt toleranse til stoffet at det ikke innvirker på kjøreferdighetene.
Mørland sier at når det gjelder metadon, så vil en metadonbruker som holder seg til foreskrevet kvantum og ikke har sidebruk av noen art, etter noen måneder få så stor toleranse til stoffet at personen neppe får noen rusopplevelse. Det er trolig at metadon påvirker personen, men i så liten grad at atferden i trafikken ikke blir uakseptabel.
Når det gjelder personer som bruker for eksempel benzodiazepiner daglig/jevnlig, vil man her kunne si at dersom man har over et visst nivå i blodet av disse stoffene, må man regnes som påvirket uansett. Selv om man får økt toleranse til disse stoffene etter en tids bruk, er det mulig å påvise påvirkning også hos disse personene. Ferdighetstester viser at kommer man over et visst nivå med virkestoffer i blodet, har dette innvirkning på evnen til å mestre ting. Dette gjelder stort sett uavhengig av toleranse.
Mørland sier at dette ikke er annerledes enn for alkohol. Tenker man seg en 18 åring som drikker alkohol for tredje gang og har 1.5 i promille, vil han være mindre i stand til å beherske rusen enn en 40 åring med samme promillen som har erfaring med å drikke. Men også den sistnevnte personen vil være en uegnet sjåfør.
Det er heller ikke et problem i dag at personer som har fått foreskrevet medikamenter av lege er de som blir pågrepet og siktet for kjøring i påvirket tilstand. Av ca. 2.500 prøver hvor det ble påvist så store mengder benzodiazepiner at det er snakk om rus, antar Mørland at det var ca. 10 personer som gikk på doser foreskrevet av lege. Resten er rent misbruk.
Fast grense ER enklere
Det er klart at det ville gjort politiets og påtalemyndighetens arbeid enklere og ikke minst raskere dersom det bli innført en fast grense. I dag må det foreligge en sakkyndig uttalelse for å fastslå at mengden med narkotiske stoffer i blodet faktisk har ført til rus før saken føres for retten. Hadde vi hatt faste grenseverdier ville påtalemyndigheten kunne ført saken for retten uten sakkyndig uttalelse i denne typen saker. Unntaket ville ifølge Mørland vært i de tilfellene der det ble påvist flere stofftyper i blodet og ingen hver for seg var stor nok til at man fikk domfellelse. Her måtte man også i framtiden fått sakkyndige uttalelser før man kunne konkludert om det var rus eller ikke.
Jeg vet at etter å ha røkt så kan man ha en "promille" på ca 0,5-1. Men etter noen timer så er man ikke ruset lenger.
Man er vel trygg om man lar bilen stå til dagen etter?
Om man blir stoppet i kontroll og man blir tatt med thc i blodet så kan du bli tatt for selve røykingen, men kan ikke på noen som helst måte få konsekvenser for kjøringen så lenge du ikke var beruset, dvs kjørte innen få timer etter du røkte. MEN de kan ta fra deg lappen om de kan bevise at du er avhengig av hasj og er inne i et daglig missbruk. (Edruelighet)
Så lenge du ikke kjører påvirket så kan man jo røyke med måte. DVS en sjelden gang uten at det skal gi konsekvenser for førerkortet, men hva mener dere? Hvor lenge bør man vente for å være sikker på å ikke få trøbbel i forhold til lappen?
Leste også et sted at de diskuterer hvor grensen skal gå på andre stoffer enn alkohol i trafikken. DVS at så lenge du venter til du ikke er påvirket lenger så kan du trygt kjøre.
Leste også at så lenge man ikke er i misbruk og har et "normalt" forhold til alkohol eller andre rusmidler så kan de ikke ta førerkortet bare for bruk av f.eks hasj eller andre rusmidler. Man må kjøre mens man er ruset.. Jeg røyker ikke selv, men spør da jeg kjenner noen som gjør det. Selv har jeg sluttet for mange år siden. Men jeg er faktisk ganske nyskjerrig på hvilke regler som gjelder her siden så mange sier at kun spor av thc i kroppen kan gjøre deg lappløs, noe jeg vet ikke stemmer.
Det er pr i dag nulltoleranse for narkotika i trafikken, men om du har det i blodet og ikke er påvirket da rusen er forbi siden det er lenge siden du inntok stoffet så kan de ikke ta deg for kjøring i påvirket tilstand..
Hvor lenge må man vente med å kjøre etter en joint?
Her er noe jeg leste:
http://www.motgift.no/nyheter/2003/2...8/page118.html
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Narkotika i trafikken
kontroll
I 2002 ble det pågrepet og siktet omlag 10.000 personer for kjøring i påvirket tilstand. Omtrent halvparten av disse fikk påvist alkohol – over 0,2 promille, den andre halvparten var påvirket av andre berusende eller bedøvende midler.
Av Hans Sørheim
Mens man ved påvist alkoholkonsentrasjon i blodet blir man straffet før rusen inntrer, vil man ikke ved inntak av narkotiske stoffer kunne bli straffet før man klinisk kan påvise rus. Alkohol er lett å påvise ved utåndingsprøve eller lukt, men når det gjelder narkotiske stoffer har vi i dag ingen enkel måte å finne dette på. En blodprøve må foreligge for å fastslå påvirkningsgrad.
Norge er, ifølge prof. dr. med Jørg Mørland, i verdenstoppen når det gjelder pågripelser av førere siktet for kjøring i påvirket tilstand av andre stoffer enn alkohol.
Politiets kanskje viktigste redskap for å finne ut om noen er påvirket av narkotiske stoffer er de såkalte testene som går inn under betegnelsen Tegn og symptomer. Når halvparten av de som pågripes for kjøring i påvirket tilstand siktes for å ha kjørt i rus forårsaket av annet rusmiddel enn alkohol viser det at vi har stor kompetanse med å «lese» påvirkning selv om det ikke finnes alkohollukt. Dette gjelder bare når en person er klinisk påvirket, altså ikke ved en minimal mengde virkestoffer i blodet.
narkotikarus mindre farlig?
I saker som omhandler alkohol er reglene klare. Har man en alkoholmengde i kroppen som kan føre til over 0.2 i promille eller 0.10 milligram per liter i utåndingsluften er man påvirket i lovens forstand.
Har man derimot narkotiske stoffer i blodet, har vi i dag ikke noen faste grenser for hvor mye stoffer man kan ha i blodet før man regnes som påvirket. Her er det lagt opp til skjønn i mye større grad. Er man å regne som påvirket av narkotiske stoffer når man fører et motorkjøretøy blir man dømt etter vegtrafikklovens bestemmelser. Dersom man ved en grundig sakkyndig vurdering ikke regnes som påvirket, vil man ikke bli dømt for å ha kjørt i påvirket tilstand. Man kan allikevel straffes etter legemiddellovens bestemmelser om bruk av narkotika med unntak av de tilfellene der det narkotiske stoffet er skrevet ut av lege i behandlingsøyemed.
Dette kan virke litt paradoksalt. For noen år siden hadde vi en promillegrense på 0.5 i Norge. Nå er den endret til 0.2. Hensikten med en så lav grense kan diskuteres. Flere fagfolk med stor kompetanse på området hevder at å senke grensen fra 0.5 til 0.2 promille ikke har noen betydning for trafikksikkerheten. De hevder at promille under 0.5 ikke påvirker et menneskes evne til å kjøre bil. Poenget her er imidlertid at det er en fast grense.
Vi kan jo diskutere i det uendelige om politikerne med dette fremmer trafikksikkerheten eller om det «bare er for å vise handlekraft» at man tyr til synlige, men kanskje ikke gjennomtenkte løsninger. Det samme kan jo også sies om nedsetting av fartsgrensene på mange av våre hovedveier. Er det de som har holdt seg til de fastsatte grensene som har vært verstingene i trafikken, eller er det de som virkelig kjører uaktsomt ved å ta sjanser ved for eksempel farlige forbikjøringer, kjøre fort der det oppholder seg mennesker eller på annen måte ha en risikoadferd som volder skade. Vi vet jo også at bruk av cannabis reduserer en persons ferdigheter på flere områder i tiden etter at rusen er ute av kroppen. For ferdigheter som krever koordinering, besluttsomhet, evnen til å treffe avgjørelser m.v. er man ikke i stand til å yte optimalt før mange timer etter rusperioden er over. I denne perioden vil imidlertid ikke en blodprøve inneholde store nok konsentrasjoner til at man kan påvise rus.
Når grensen er så absolutt og lav for alkohol, kan det for mange oppfattes som underlig at man kan kjøre bil med større grad av påvirkning dersom det er narkotiske stoffer som fører til påvirkningen. Narkotiske stoffer er ikke akseptert i Norge mens alkohol er et lovlig rusmiddel. Skyldes dette at det ikke er mulig å lage en fast grense for påvirkning når det gjelder narkotiske stoffer?
0-toleranse i Sverige
Sverige har innført nulltoleranse for påvirkning av narkotiske stoffer for førere av motorkjøretøy. Det er imidlertid unntak for de som har fått foreskrevet resept av lege.
Utskrift av loven:
Før rattfylleri enligt førsta stycket døms också den som før ett motordrivet fordon eller en spårvagn efter att ha intagit narkotika som avses i 8 § narkotikastrafflagen (1968:64) i så stor mengd att det under eller efter ferden finns något narkotisk emne kvar i blodet. Dette galler dock inte om narkotikan intagits i enlighet med lekares eller annan behørig receptutferdares ordination.
Leder for Trafikpolicen City i Stockholm, Mats Baakki, sier at selv om loven er klar så vet han ikke om noen er dømt etter bestemmelsen enda. Loven har virket et par år, men det viser seg i praksis at det fortsatt kreves en adferd i trafikken som foranlediger mistanke om påvirkning. Det er imidlertid nok at en polititjenestemann observerer noe ved adferden som kan gi grunnlag for mistanke om kjøring i påvirket tilstand. Avlegger man da en positiv blodprøve vil det føre til domfellelse, dersom man ikke kommer inn under lovens unntak.
Mulig med faste grenser
Professor dr. med. Jørg Mørland ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, (tidligere Statens rettstoksikologiske institutt), sier det er fullt mulig å innføre faste grenser for hvor mye virkestoffer man kan ha i blodet av de forskjellige rusmidlene som klassifiseres som narkotika. Han sier at det drives forskning bl.a ved instituttet med tanke på å klarlegge mengden stoffer som kan finnes i blodet før man regnes som påvirket. Mørland sier at det etter alt å dømme snart kan foreligge tilstrekkelig kunnskap til å kunne sette faste grenser når det gjelder mengden virkestoff for stoffene amfetamin, tetrahydrocannabinol (hasj/marihuana/cannabisolje), benzodiazepiner (eks. Rohypnol, Valium, Vival, Stesolid m.fl.). Det bør imidlertid komme undersøkelser også fra andre land, som bekrefter de norske forskningsresultatene, før man kan treffe beslutning på hvor grensene skal gå. Mørland antar at grensen bør settes tilsvarende en alkoholkonsentrasjon på mellom 0.5 og 1.0 promille for at det skal kunne kalles påvirkning. Ved lavere konsentrasjoner enn dette nivået, vil det neppe ha noen innvirkning på kjøreferdighetene. Det vil heller ikke være mulig – ved hjelp av Tegn og symptomer – å finne ut at personer er påvirket ved en grense som er lavere enn dette. Skal man ha en mer restriktiv lovbestemmelse, hvor oppdagelsesrisikoen er reell, kan man tenke seg et apparat som kan teste spytt, men slikt utstyr finnes ikke i dag. Dette kan imidlertid endre seg ved at stadig nytt utstyr blir utprøvd. Mørland sier at han ikke er i mot en 0-grense i trafikken, men mener at det kan bli «et slag i luften».
Det har vært stilt spørsmål om de som da går på medikamenter foreskrevet av lege – men som defineres som narkotika – vil få så økt toleranse til stoffet at det ikke innvirker på kjøreferdighetene.
Mørland sier at når det gjelder metadon, så vil en metadonbruker som holder seg til foreskrevet kvantum og ikke har sidebruk av noen art, etter noen måneder få så stor toleranse til stoffet at personen neppe får noen rusopplevelse. Det er trolig at metadon påvirker personen, men i så liten grad at atferden i trafikken ikke blir uakseptabel.
Når det gjelder personer som bruker for eksempel benzodiazepiner daglig/jevnlig, vil man her kunne si at dersom man har over et visst nivå i blodet av disse stoffene, må man regnes som påvirket uansett. Selv om man får økt toleranse til disse stoffene etter en tids bruk, er det mulig å påvise påvirkning også hos disse personene. Ferdighetstester viser at kommer man over et visst nivå med virkestoffer i blodet, har dette innvirkning på evnen til å mestre ting. Dette gjelder stort sett uavhengig av toleranse.
Mørland sier at dette ikke er annerledes enn for alkohol. Tenker man seg en 18 åring som drikker alkohol for tredje gang og har 1.5 i promille, vil han være mindre i stand til å beherske rusen enn en 40 åring med samme promillen som har erfaring med å drikke. Men også den sistnevnte personen vil være en uegnet sjåfør.
Det er heller ikke et problem i dag at personer som har fått foreskrevet medikamenter av lege er de som blir pågrepet og siktet for kjøring i påvirket tilstand. Av ca. 2.500 prøver hvor det ble påvist så store mengder benzodiazepiner at det er snakk om rus, antar Mørland at det var ca. 10 personer som gikk på doser foreskrevet av lege. Resten er rent misbruk.
Fast grense ER enklere
Det er klart at det ville gjort politiets og påtalemyndighetens arbeid enklere og ikke minst raskere dersom det bli innført en fast grense. I dag må det foreligge en sakkyndig uttalelse for å fastslå at mengden med narkotiske stoffer i blodet faktisk har ført til rus før saken føres for retten. Hadde vi hatt faste grenseverdier ville påtalemyndigheten kunne ført saken for retten uten sakkyndig uttalelse i denne typen saker. Unntaket ville ifølge Mørland vært i de tilfellene der det ble påvist flere stofftyper i blodet og ingen hver for seg var stor nok til at man fikk domfellelse. Her måtte man også i framtiden fått sakkyndige uttalelser før man kunne konkludert om det var rus eller ikke.
