Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  3 661
Hei,


Hjelp meg til å forstå: De nye lovforslagene som skal regulere E-tjenesten sier at de skal kunne samle inn metadata og holde på dem i 18 måneder. På hvilken måte vil dette være teknisk mulig om folk benytter store internasjonale tjenester til sin kommunikasjon? Hvordan skal E-tjenesten uten et samarbeid med for eksempel Facebook få vite hvem enkeltpersoner samtaler med gjennom Facebook? Er det ikke slik at alle data til og fra Facebook går som én samlet kryptert datastrøm?

Kan sertifikattilbyderne spille en rolle i dette?


R
https://nrkbeta.no/2019/02/15/det-umulige-regnestykket/

Og nei, sertifikattilbyderar er effektivt surra på hender og føtter teknisk for tida. CAB, som godkjenner rutiner, stiller krav til transparens, og m.a. Chrome sjekker at sertifikat den mottar er opplyst om i protokollen, slik at det å tilby falske sertifikat, spesielt for store tenester som facebook og gmail, er vanskelig.
Japp, det det er også slik jeg har forstått det. Det skulle bli ganske umulig for E-tjenesten å skille trafikk mellom facebookgruppene til veteranbilforeningen og IS. Videre har vi statistikken, svært godt forklart her. Kort oppsummert, så finnes det så få terrorister i landet (du kan antakelig telle de på én hånd og fortsatt spille piano), og de fanger opp så mye data fra så mange mennesker at selv med beste identifikasjonsratene vil de få flere tusen falske positiver for hver terrorist de kanskje oppdager. Innsamlingen, slik den er skissert, fremstår derfor som komplett meningsløs. Det er ikke bare datatilsynet som mener dette er en dårlig idé, heller. Både PST og EOS-utvalget har sagt at det er uklare linjer og dømt til å medføre grove overtramp mot befolkningen. Riksadvokaten har omtalt loven som dårlig juridisk håndverk.

E-tjenesten vet alt dette utmerket godt.

Slik jeg ser det er dette antakelig bevisst. Noe av det kan skyldes manglende kompetanse fra politikerne, men jevnt over har de konstruert et lovforslag som skisserer et overvåkningsregime som ikke kan fungere rett ut av boksen. Men med nokså marginale justeringer av hva man tillater brukt, og hvordan, så kan det plutselig bli svært nyttig likevel. Og langt mer inngripende. Her kommer disse ulne beskrivelsene til sin rett. De har med andre ord laget loven for å mislykkes til sitt tiltenkte formål, slik at alt står klappet klart til å ta neste skritt utfor stupet når Norge likevel ikke klarer å stanse pedofile terrorister. Folk elsker å avskrive slik tankegang som slippery slope, men her har de virkelig laget en islagt utforløype som får unnarennet i Garmisch-Partenkirchen til å fremstå som en nybegynnerbakke. Og plassert en olja demon på friksjonsfrie ski i startgropa. Man trenger ikke være veldig konspiratorisk anlagt for å hevde at dette uunngelig vil gå til helvete med høy hastighet.
Sist endret av Myoxocephalus; 2 uker siden kl. 11:42.
Det som er verdt å nevne i tillegg er at USA har hatt noko liknande dette i lang tid.

Før 11. september 2001 hadde USA data på at dei som gjennomførte terroraksjonen hadde knytninger mot Al Qaeda. Dei hadde informasjon om at dei var i USA. Dei hadde informasjon om at dei tok flytrening. Fleire av kaprerane hadde kjempa med bosniske islamister. Amerikansk etteretning kjente til at det var planer om angrep.

Kort sagt hadde USA alle puslespelsbitane. Men dei var ikkje klar over kva puslespel dei tilhøyrte, og dei hadde brikker til ein milliard puslespel usortert. Det er mildt sagt vanskeleg å trekke konklusjoner ut frå eit så stort materiale - delvis fordi sjølv ein svært eksakt måte vil produsere enorme mengder falske positive. Etteretningsinformasjonen dei hadde hjalp dei ikkje med å forhindre angrepet; den var ikkje målretta. Det var vilkårleg innsamling.

I etterkant gjorde den det derimot svært enkelt å peike på ansvarlege for kapringa (Al Qaeda), straks ein kjente navna på kaprerane. Då kunne dei søke i materialet dei hadde, og finne forbindelser.