Vil på forhånd bare beklage at jeg skriver med äöå. Har kun svensk tastatur tilgjengelig.
Tenkte å skrive noen ord om mitt förste möte med sopp. For min del var det et ganske spontant påfunn, selv om jeg over lengre tid hadde tenkt på å pröve det.
Innledning
Vi var 5 stk som dro opp på en hytte. La oss si meg, 1, 2, 3 og 4.
Tre av oss hadde aldri för prövd sopp, så vi hadde egentlig ingen anelse om hva som var i vente. Vi hadde delt opp i doser på mellom 1 og 2 gram, hvorav oss förstegangstrippere klarte oss med 1 gram.
Soppen ble inntatt ved å blande den i Yoghurt, for så å spise på vanlig måte.
Vi hadde på forhånd rullet oss noen Jonaser, og röykte först en halvtime etter at vi hadde konsumert soppen. För dette kjente jeg ingenting, men etter et par trekk kom det ganske så plutselig. På dette stadiet satt vi inne, men jeg og 1 fölte fort trangen til å gå ut.
Soppens verden
Ute var verden en helt annen. Alt man vanligvis ikke tenker på, ble nå utrolig fascinerende. Måten elva rant gjennom skogen på, måten fjellene strakte seg opp mot himmelen og måten lysene skar gjennom nattemörket på. Vi gikk opp på et berg, hvor vi fikk en ganske grei 360 graders utsikt over landskapet. På den ene siden var det fjell, skog og villmark, og på den andre siden lå byen, hvor tusenvis av lys lyste opp nattemörket og förte til et av de mest fantastiske og fascinerende syn jeg har sett på lenge.
Vi la oss ned på berget, fyrte opp en ny J og kikket opp mot himmelen. Vi la spesielt godt merke til månen, som lyste opp himmelen i så stor grad at det nesten kunne värt solen. Den var også omkranset av en regnbue, som gjörde synet enda mer forblöffende. Hvor lenge vi lå her har jeg ingen anelse om, men etter det som virket som en time, gikk vi tilbake til hytta for å hente de andre.
De andre var nå også for fullt inni soppens verden, og bestemte seg for å bli med ut. Först gikk vi samme plass som jeg og 1 tidligere var. Alle var like begeistret over de visuelle fornöyelsene, noe som snart förte til diskusjoner om meget fundamentale spörsmål. Heriblant spörsmål som hva skjer etter menneskenes tid, om det finnes intelligent liv i rommet og en hel haug med lignende spörsmål.
Etter en liten stund bestemte vi oss for å rusle videre. Vi gikk langs vannet og forvillet oss inn i stadig mer ulendt terreng. Til slutt bestemte vi oss for å legge oss ned igjen for å röyke litt mer. Der vi lå og så på himmelen hadde vi det så utrolig bra, det var ingenting i verden som kunne ta bort fölelsene våre og ödelegge trippen.
Etter noen minutter begynte 4 å beatboxe. Det hörtes utrolig bra ut der og da, så vi andre lagde våre egne lyder. Det endte opp med at vi sto en gjeng på 5 gutter under nattehimmelen, og lagde musikk av alt vi fant. En av oss slo greiner sammen i en bestemt rytme, to av oss beatboxet og de to andre lagde lyder ved å trampe på berget, i sölepytten eller ved å klappe. Det hele virker i ettertid meget spesielt, men jeg har ikke ord for å beskrive hvor kult det var der og da.
Etter et par timer ute i naturen bestemte vi oss for å gå tilbake til hytten. Ettersom vi hadde gått rundt i närmere to timer, var det ingen som visste hvordan vi skulle finne veien tilbake, og det var sannelig ingen som hadde tenkt å gå samme vei til hytten igjen. Etter mye diskusjon og gåing frem og tilbake, fant 4 (han som hadde hytten) ut at vi bare hadde gått i en stor sirkel, og at hytten faktisk bare lå 50 meter borte, ned en liten skråning.
Vi kom deretter inn i hytten, hvor vi satte oss ned og begynte å snakke. Vi satte på litt Psykadelik musikk, og vi begynte å danse. Det er en type musikk jeg aldri hörer på, men der og da passet den så godt inn at vi alle bare sto å digget, helt i vår egen verden.
Avslutning
En time og to senere, begynte soppen og avta. For å väre helt ärlig merket jeg ingen nedtur, bare at rusen plutselig var helt borte. Min teori er at dette skyldes at vi röykte gjennom hele trippen, men dette har jeg ingen kilder på.
Vi satt også å diskuterte våre tanker angående trippen, og alt vi hadde gjort under den interresante tidsperioden.
Konklusjon
Sopp er noe jeg definitivt vil pröve igjen. Det var en meget spesiell opplevelse, og gjennom hele trippen hadde jeg en euforisk fölelse som jeg ikke kan sammenligne med noe annet. Tankegangen min var egentlig ikke så veldig annerledes enn den vanligvis er, men det kan skyldes at jeg alltid sier til meg selv at alt som skjer, skjer fordi jeg har inntatt et rusmiddel.
Det pleier å roe meg ned litt, i hvert fall om jeg begynner å tenke at ting kan gå galt (noe jeg ikke tenkte en eneste gang under trippen). Alle visuelle opplevelser ble kraftig forsterket, men jeg fikk ingen hallusinasjoner. I tidsperioden hadde jeg også et merkelig forhold til de menneskene jeg var med, som om soppen forsterket båndet mellom oss.
Jeg er altså meget fornöyd med opplevelsen, og er glad for at jeg tok en såpass lav dose. Må derimot si at jeg ikke kjente meg fjern på noen som helst måte etter å ha röykt, når trippen var på topp. Vi delte vel 5 Jonaser på turen, men den eneste gangen jeg kjente noe var rett etter vi hadde inntatt soppen.
Dagen deretter var egentlig ikke så spesiell. Jeg merket så klart at jeg hadde röykt dagen för, men ingen spesielle fölelser som fölge av soppen.
Med dette vil jeg anbefale sopp til alle som har vurdert det. Var selv meget skeptisk i forkant, men forstår egentlig ikke hva jeg var redd for. Det viktigste er bare settingen, og jeg tror ikke den kunne värt så mye bedre i mitt tilfelle.
Tenkte å skrive noen ord om mitt förste möte med sopp. For min del var det et ganske spontant påfunn, selv om jeg over lengre tid hadde tenkt på å pröve det.
Innledning
Vi var 5 stk som dro opp på en hytte. La oss si meg, 1, 2, 3 og 4.
Tre av oss hadde aldri för prövd sopp, så vi hadde egentlig ingen anelse om hva som var i vente. Vi hadde delt opp i doser på mellom 1 og 2 gram, hvorav oss förstegangstrippere klarte oss med 1 gram.
Soppen ble inntatt ved å blande den i Yoghurt, for så å spise på vanlig måte.
Vi hadde på forhånd rullet oss noen Jonaser, og röykte först en halvtime etter at vi hadde konsumert soppen. För dette kjente jeg ingenting, men etter et par trekk kom det ganske så plutselig. På dette stadiet satt vi inne, men jeg og 1 fölte fort trangen til å gå ut.
Soppens verden
Ute var verden en helt annen. Alt man vanligvis ikke tenker på, ble nå utrolig fascinerende. Måten elva rant gjennom skogen på, måten fjellene strakte seg opp mot himmelen og måten lysene skar gjennom nattemörket på. Vi gikk opp på et berg, hvor vi fikk en ganske grei 360 graders utsikt over landskapet. På den ene siden var det fjell, skog og villmark, og på den andre siden lå byen, hvor tusenvis av lys lyste opp nattemörket og förte til et av de mest fantastiske og fascinerende syn jeg har sett på lenge.
Vi la oss ned på berget, fyrte opp en ny J og kikket opp mot himmelen. Vi la spesielt godt merke til månen, som lyste opp himmelen i så stor grad at det nesten kunne värt solen. Den var også omkranset av en regnbue, som gjörde synet enda mer forblöffende. Hvor lenge vi lå her har jeg ingen anelse om, men etter det som virket som en time, gikk vi tilbake til hytta for å hente de andre.
De andre var nå også for fullt inni soppens verden, og bestemte seg for å bli med ut. Först gikk vi samme plass som jeg og 1 tidligere var. Alle var like begeistret over de visuelle fornöyelsene, noe som snart förte til diskusjoner om meget fundamentale spörsmål. Heriblant spörsmål som hva skjer etter menneskenes tid, om det finnes intelligent liv i rommet og en hel haug med lignende spörsmål.
Etter en liten stund bestemte vi oss for å rusle videre. Vi gikk langs vannet og forvillet oss inn i stadig mer ulendt terreng. Til slutt bestemte vi oss for å legge oss ned igjen for å röyke litt mer. Der vi lå og så på himmelen hadde vi det så utrolig bra, det var ingenting i verden som kunne ta bort fölelsene våre og ödelegge trippen.
Etter noen minutter begynte 4 å beatboxe. Det hörtes utrolig bra ut der og da, så vi andre lagde våre egne lyder. Det endte opp med at vi sto en gjeng på 5 gutter under nattehimmelen, og lagde musikk av alt vi fant. En av oss slo greiner sammen i en bestemt rytme, to av oss beatboxet og de to andre lagde lyder ved å trampe på berget, i sölepytten eller ved å klappe. Det hele virker i ettertid meget spesielt, men jeg har ikke ord for å beskrive hvor kult det var der og da.
Etter et par timer ute i naturen bestemte vi oss for å gå tilbake til hytten. Ettersom vi hadde gått rundt i närmere to timer, var det ingen som visste hvordan vi skulle finne veien tilbake, og det var sannelig ingen som hadde tenkt å gå samme vei til hytten igjen. Etter mye diskusjon og gåing frem og tilbake, fant 4 (han som hadde hytten) ut at vi bare hadde gått i en stor sirkel, og at hytten faktisk bare lå 50 meter borte, ned en liten skråning.
Vi kom deretter inn i hytten, hvor vi satte oss ned og begynte å snakke. Vi satte på litt Psykadelik musikk, og vi begynte å danse. Det er en type musikk jeg aldri hörer på, men der og da passet den så godt inn at vi alle bare sto å digget, helt i vår egen verden.
Avslutning
En time og to senere, begynte soppen og avta. For å väre helt ärlig merket jeg ingen nedtur, bare at rusen plutselig var helt borte. Min teori er at dette skyldes at vi röykte gjennom hele trippen, men dette har jeg ingen kilder på.
Vi satt også å diskuterte våre tanker angående trippen, og alt vi hadde gjort under den interresante tidsperioden.
Konklusjon
Sopp er noe jeg definitivt vil pröve igjen. Det var en meget spesiell opplevelse, og gjennom hele trippen hadde jeg en euforisk fölelse som jeg ikke kan sammenligne med noe annet. Tankegangen min var egentlig ikke så veldig annerledes enn den vanligvis er, men det kan skyldes at jeg alltid sier til meg selv at alt som skjer, skjer fordi jeg har inntatt et rusmiddel.
Det pleier å roe meg ned litt, i hvert fall om jeg begynner å tenke at ting kan gå galt (noe jeg ikke tenkte en eneste gang under trippen). Alle visuelle opplevelser ble kraftig forsterket, men jeg fikk ingen hallusinasjoner. I tidsperioden hadde jeg også et merkelig forhold til de menneskene jeg var med, som om soppen forsterket båndet mellom oss.
Jeg er altså meget fornöyd med opplevelsen, og er glad for at jeg tok en såpass lav dose. Må derimot si at jeg ikke kjente meg fjern på noen som helst måte etter å ha röykt, når trippen var på topp. Vi delte vel 5 Jonaser på turen, men den eneste gangen jeg kjente noe var rett etter vi hadde inntatt soppen.
Dagen deretter var egentlig ikke så spesiell. Jeg merket så klart at jeg hadde röykt dagen för, men ingen spesielle fölelser som fölge av soppen.
Med dette vil jeg anbefale sopp til alle som har vurdert det. Var selv meget skeptisk i forkant, men forstår egentlig ikke hva jeg var redd for. Det viktigste er bare settingen, og jeg tror ikke den kunne värt så mye bedre i mitt tilfelle.
