Forord: Jeg har i det siste hatt et lite avbrekk fra psykadelika, hovedsakelig fordi jeg ble så fornøyd på forrige tripp på 4-AcO-DMT at jeg ble litt “mettet”. Har levd på den siden, og hadde egentlig tenkt å fortsette med det en liten periode til, men det var helt til jeg møtte på det jeg nå tror er det mest givende hallusinogenet i eksistens, i alle fall av de jeg har prøvd.
Opplevelsen:
Sted for trippen: Inne i skogen, med tre andre venner. De hadde prøvd det før, og de hadde lyst å prøve det i en naturlig setting. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å teste det der, men etter å ha sett på en etter en lyse opp av lykke, tenkte jeg at forholdene for å prøve det var så optimale som de kom til å bli. Så først satte jeg i gang med å veie opp. Det visste seg å være et problem. Med en ujevn flate under vekta ble det litt stress, og når jeg først skulle putte DMT i vaporizeren helte jeg mye mer enn det jeg trodde var 5 mg. I ettertid viste det seg å ha vært noe rundt og 8 mg, helt sikker er jeg ikke.
Turen går deretter over til en fin sitteplass i lyngen, og jeg tar imot pipa. Jeg holder den, mens en venn av meg fyrer opp under. Han holder flammen sånn at inneholder fordamper og blir fin, magisk røyk. Etter et par sekund trekker jeg inn røyken og kjenner den brer seg inn i lungene.
Etter det blir det litt vanskelig å beskrive, men jeg skal prøve:
Når jeg var liten, hadde jeg en sykkel. En gang var bremsene fungerende, men etter hvert som tiden gikk, ble de ødelagt. Så når jeg en dag på skoleveien kjenner at det er ubrukelige, får jeg et dilemma. Jeg står på toppen av en bakketopp, og for å komme meg gjennom tunnelen, må jeg ta en 90 graders sving inn fra bakken. Uforsiktig som jeg er, bestemmer jeg meg for å prøve det, og tro det eller ei, jeg krasjer. Brutalt. Hva har dette å gjøre med 5-MeO-DMT? Sekunden før jeg krasjet til jeg lå på bakken er hvor intens rusen slo meg. Jeg ble smålig skremt over intensiteten, men etter hvert som frykten kommer, skyller stoffet over alle det. Det går i hvitt. Alt blir oppløst og kastet rundt. Sansene mine blir forvrengt på en måte jeg aldri har kjent før. Lyd, bilde, og lukt er ett og det samme. Naturen pulserer av matt grå energi når jeg kommer ned. Ned er ikke et riktig begrep, for når peaken er forsvunnet er det fortsatt mer intenst enn på peakene jeg tidligere har opplevd tryptaminer. Alt er velbehag. Alt er mykt og behagelig. Det går bølger gjennom synsfeltet mitt, og naturen har aldri sett så vennelig ut. Når jeg reiser meg opp blir jeg litt uggen, og kjenner at kvalme slår inne. Men det gikk fort over, og snart er vi på vei gjennom skogen for å kjøre vekk. Alt er euforisk. Jeg er lamslått på en fornøyd måte. Alt flyter innover meg. Nå, flere timer etterpå, sitter rusen fortsatt ferskt i meg. Jeg føler meg som et rom ser ut etter en vårrengjøring. 5-MeO-DMT er det mest magisk jeg noensinne har opplevd, og jeg føler privilegert som fikk oppleve en så gjennomført positiv rus. Skjønner at religioner har oppstått rundt dette molekylet.
Ord kan ikke beskrive det. Det må oppleves, men når du har gjort d, kan du virkelig si at du vet betydningen av ordet ubeskrivelig. Håper allikevel dette ga litt informasjon til de som er interessert i å prøve det.
Opplevelsen:
Sted for trippen: Inne i skogen, med tre andre venner. De hadde prøvd det før, og de hadde lyst å prøve det i en naturlig setting. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å teste det der, men etter å ha sett på en etter en lyse opp av lykke, tenkte jeg at forholdene for å prøve det var så optimale som de kom til å bli. Så først satte jeg i gang med å veie opp. Det visste seg å være et problem. Med en ujevn flate under vekta ble det litt stress, og når jeg først skulle putte DMT i vaporizeren helte jeg mye mer enn det jeg trodde var 5 mg. I ettertid viste det seg å ha vært noe rundt og 8 mg, helt sikker er jeg ikke.
Turen går deretter over til en fin sitteplass i lyngen, og jeg tar imot pipa. Jeg holder den, mens en venn av meg fyrer opp under. Han holder flammen sånn at inneholder fordamper og blir fin, magisk røyk. Etter et par sekund trekker jeg inn røyken og kjenner den brer seg inn i lungene.
Etter det blir det litt vanskelig å beskrive, men jeg skal prøve:
Når jeg var liten, hadde jeg en sykkel. En gang var bremsene fungerende, men etter hvert som tiden gikk, ble de ødelagt. Så når jeg en dag på skoleveien kjenner at det er ubrukelige, får jeg et dilemma. Jeg står på toppen av en bakketopp, og for å komme meg gjennom tunnelen, må jeg ta en 90 graders sving inn fra bakken. Uforsiktig som jeg er, bestemmer jeg meg for å prøve det, og tro det eller ei, jeg krasjer. Brutalt. Hva har dette å gjøre med 5-MeO-DMT? Sekunden før jeg krasjet til jeg lå på bakken er hvor intens rusen slo meg. Jeg ble smålig skremt over intensiteten, men etter hvert som frykten kommer, skyller stoffet over alle det. Det går i hvitt. Alt blir oppløst og kastet rundt. Sansene mine blir forvrengt på en måte jeg aldri har kjent før. Lyd, bilde, og lukt er ett og det samme. Naturen pulserer av matt grå energi når jeg kommer ned. Ned er ikke et riktig begrep, for når peaken er forsvunnet er det fortsatt mer intenst enn på peakene jeg tidligere har opplevd tryptaminer. Alt er velbehag. Alt er mykt og behagelig. Det går bølger gjennom synsfeltet mitt, og naturen har aldri sett så vennelig ut. Når jeg reiser meg opp blir jeg litt uggen, og kjenner at kvalme slår inne. Men det gikk fort over, og snart er vi på vei gjennom skogen for å kjøre vekk. Alt er euforisk. Jeg er lamslått på en fornøyd måte. Alt flyter innover meg. Nå, flere timer etterpå, sitter rusen fortsatt ferskt i meg. Jeg føler meg som et rom ser ut etter en vårrengjøring. 5-MeO-DMT er det mest magisk jeg noensinne har opplevd, og jeg føler privilegert som fikk oppleve en så gjennomført positiv rus. Skjønner at religioner har oppstått rundt dette molekylet.
Ord kan ikke beskrive det. Det må oppleves, men når du har gjort d, kan du virkelig si at du vet betydningen av ordet ubeskrivelig. Håper allikevel dette ga litt informasjon til de som er interessert i å prøve det.
