Jeg er vel den i vennegjengen som alltid prøver å være mest positiv, alltid vært den som har hjulpet andre og vært engasjert. Men innerst inne vet jeg at det er en dyster kar som venter på å eksplodere, jeg har i skjul gått til psykolog og snakket ut om problemene mine. Jeg har ADHD, vært til sjekk og fått det konstatert. Jeg har veldig humørsvingninger og er ofte ute etter å markere meg selv. Fått veldig hjelp av psykologen, men jeg (jeg vil ikke gå fram som en sutregutt, men jeg kjenner det er noe som brenner inne i meg) har ett alvorlig problem med sinne, og jeg drømmer veldig ekle drømmer ofte, det er som regel om at familien blir kvalt, drept, eller at jeg må rømme fra noe.

Jeg har hatt en vanskelig oppvekst med masse vold fra foreldre, blitt skambanka siden jeg var 5 år omtrent, seinere har jeg bodd på masse institusjoner og barnehjem hvor jeg har måtte slåss en del for å markere meg.


Dette sitter så langt inne i skallebarken min at det er skummelt. Jeg har ingen problemer med å få meg dame, jeg er ikke usosial eller noe sånt, men jeg dagdrømmer ofte om at ting skjer meg eller familien min, ekle ting.
Jeg vet jeg sliter. Noen som kan gi fra seg noe lyd eller som har lignende bakgrunn eller hva som helst? Hva gjør du for å mestre livet? Per dags dato er jeg arbeidsløs, bor i en råtten liten leilighet i Asker og sover sånn ca 4 timer i døgnet og har gjeld opp til øra (mastercard, osv)

Jeg trenger virklig å komme meg opp på beina.

en ting er sikkert, fortsett å se psyokologen!

Ellers ville jeg bare prøvd å få en god døgnrytme, sov lengere.

Kjenner meg igjen i din situasjon, bortsett fra ADHD'en som du nevner.

Jeg pleier også å få helt syke tanker om å slakte og massakrere familiemedlemmer til tider, men jeg pleier da å skrive det ned for å få det ut av hode. Dette har senere utviklet seg til at jeg skriver raptekster fulle av blod og drap og det som er. VELDIG god terapi for meg.

Føler meg ti kilo lettere etter å ha få det ned på papir så jeg anbefaler det på det sterkeste å prøve å bare skrive det ned!

Syntes det er veldig bra gjort av deg at du innser at du har et problem og at du står fram og spørr om hjelp ang. det.

Når det gjelder økonomi ville jeg skaffet meg en økonomisk rådgiver, sette opp en plan og et budsjett å prøve å holde meg til den.

Hvis du sitter inne med veldig mye er det viktig å få det ut, stimuler deg selv ved å jogge, gå en tur eller ved å gjøre ting som interesserer deg.

Ønsker deg all hell å lykke videre!

Jeg mener ikke å være stygg når jeg sier dette, så ta det ikke ille opp.

Skaff deg en jobb, det du mangler i livet ditt er mestringsfølelse. Det høres ikke ut som du har NOE av det i livet ditt, du lever livet i et skall. Du har gjeld, dette fører ofte til depresjon, du har vært gjennom vold det fører også ofte til depresjon. Og du snakker ikke ut med vennene dine, tro det eller ei så hjelper det lite å snakke med en person som får betalt godt for å dømme deg som person. Jeg vil si at psykolog er noe meningsløst, hjernen kan ikke fikses med å få en diagnose eller å snakke ut om det med en psykolog. Hjernen fikses om DU vil fikse den. Skaff deg en jobb, betal ned gjelden din og få deg en fin(ere) leilighet.

Og som Chillbill sier, få deg en normal døgnrytme. Det kommer sikkert om du skaffer deg en jobb, da blir du utslitt og fysisk, og beroliget psykisk av den grunn at du vet at gjelden din blir nedbetalt.

Lykke til, det er noen vanskelige trinn men du må ta de selv. Ingen andre kan fører dine bein

for det første er det ikke unormalt å ikke ha helt kontroll på tankene sine til tider, og det er ikke nødvendigvis noe skummelt selv om tankene er morbide eller makabre.

jeg anbefaler deg å få utløp for tankene dine, i form av f.eks maleri? musikk? tekster?

hva som helst, det hjelper i bøttevis istedetfor å måtte "skjemmes" over dem selv og la de bygge seg opp innvendig.

Hei.

Bare det at du er klar over problemet er veldig positivt!

Er det privat psykolog eller er du henvist fra fastlege?
Hvis det er privat kan du be fastlegen til å henvise deg til en psykiater istedet for en psykolog.
En psykiater har større kompetanse i å gi deg behandling siden du allerede er klar over problemet. Det gjelder også medikamentell behandling.

Ønsker deg lykke til, du er allerede godt på vei til å takle problemet ditt!

Jo, men man må ha selvinnsikt for å løse egne problemer, dette er det ikke alle som har, eller har like mye av, derfor er det greit med mennesker som har spesialisert seg på innsikt i menneskelige problemer...
Så tro det eller ei, men for mange så er det eneste utvei, å bli speilet.

Selvfølgelig er man så heldig å ha empatiske venner med god selvinnsikt eller innsikt i slike ting, så kan man snakke med denne vennen.
Men igjen, det er ikke alle som har det, derfor er det greit med psykologer.

Meeeen, om poenget ditt er at mennesker som gjør ting for penger ofte ikke er så flinke, så er det et meget godt poeng! Men, et sted må man jo begynne å lete ihvertfall....

Første skritt til løsing av et problem er å vite at du har et problem, og ville fikse problemet. Så første skritt er alleredet gjennomført. Kanskje du kan begynne med å søke jobber og prøve å betale ned gjelden? Og få mer søvn?

Som fler har sagt vil jeg si at du burde skaffe en (litt fleksibel, kanskje) jobb med noe du liker, det får tankene dine over på noe annet. Kanskje også finn deg en hobby som du liker og muligens kan tjene litt penger på, da har du fått økonomien litt opp på beina igjen. I tilegg til det blir du som sagt mer fysisk og psykisk sliten og vil sove mer, og søvn finner i alle fall jeg hjelpende.

Eivindeik vil jeg si ikke har fullstendig rett, det er ikke alle som gjør dette for pengene, men heller for å hjelpe deg. Det finnes selvfølgelige grådige mennesker med tankene kun på penger men det er en annen sak. I bunn og grunn burde du fortsette hos psykologen din om du føler du får hjelp av det.

Etter hvert når du får litt bedre råd kan du vurdere å enten pusse opp slik at det blir hyggeligere hjemme hos deg eller finne deg et finere sted å bo, som det også blir sagt.

Har selv depresjoner, så vet i alle fall litt om hva jeg snakker om.

Vil bare legge til at man må ha så og si plettfri vandel for å bli flygeleder, det er også et enormt ansvar, ikke en jobb du kan sløve i.

Takk for svar alle sammen, jeg måtte vurdere innlegget mitt 20 ganger før jeg postet det. Noen ting jeg vil si som jeg så kunne bli missforstått. Det er ikke tanker om å slakte familiemedlemmer jeg har, det er drømmer om at ting skjer med dem. Ofte i settinger fra krig og slikt, hvor vi blir leid inn i fangeleire og henrettes mot en vegg osv. Its just messed up :P Døgnrytmen er EGENTLIG ikke ille, bare jeg som satt litt nå sist natt og hadde på tenkehette.

Jeg er 24 år, har ikke på langt nær plettfri vandel men takk for tipset drittunge, nice nick forrestenn, hehe.

Jeg er ikke helt arbeidsløs, jeg snekrer litt for ett firma når det er behov (ikke veldig mye behov) også driver jeg med ett (ganske ferskt) enmannsforetak.

Mens jeg har lest innleggene deres nedover så kjenner jeg på meg at det å få seg FAST jobb er første pri, skal levere en søknad etterpå.

Takker igjen, hjalp å få letta på trykket, hadde sett for meg at svarene kom til å bli en del styggere, men det bli de ikke.

sorry for litt OT, men dette måtte jeg reagere på! hvis du har gått til psykolog uten at det har hatt noen virkning for deg, så greit nok det, men ikke si at det er meningsløst. Ofte er hjernen veldig rar. Har selv vært skikkelig deppa før. Hva stoppet meg i ønske om å ta eget liv? det at mamma ville savne meg. hva var mitt største problem? jeg trodde at alle hatet meg.

En psykolog kan godt hjelpe deg og få klarnet opp i tankene dine og trekke de linjene som du ellers ikke ser, men du må finne en du liker.

Som andre sier, faste holdepunkter og rutiner hjelper, ofte fysisk aktivitet også. selv om det høres ut som propaganda fra en gymlærer med en gang du opplever at hverdagen går litt mer som den skal så ordner ganske mange ting seg raskere, også uten at du merker det.