En vitenskapelig konferanse om psykedelika er vel det som er lengst unna psykedeliske erfaringer, og da tenker jeg spesielt på når det prates om psykedelika og dens fysiologiske virkninger på hjernen. Jeg har ingenting imot det, men det er ikke akkurat i psykedelikaens "ånd", som er en subjektiv erfaring og mye større enn hva språket kan romme, så det er egentlig ganske så nyttesløst å snakke om det. Det mest interessante jeg leser om psykedelika kommer fra vanlige folk, hvem som helst som bare beskriver hva de opplevde, det er det nærmeste en kommer å si noe om psykedelika, det er og forblir subjektivt. Så, jeg er skeptisk til at vitenskapen blander seg inn i dette, da jo nettopp vitenskapens språk er objektivt, og av den grunn er den på mange måter stengt ute fra den psykedeliske verdenen, som jo er mystikk, og der har ikke vitenskapen så mye å komme med, men vitenskapen kan f.eks. si om det og det stoffet har negative fysiologiske virkninger, vitenskapen kan også føre til at nye psykedeliske substanser oppdages, og det er jo noe en vil vite hvis en driver med dette. Men, straks en inntar et slikt stoff så er en ikke lengre i vitenskapens verden.

Selv Carl Jung ville hatt relativt lite interessant å si om psykedelika. Han ville sikker sakt noe slikt som at det avdekker hele det ubevisste sjelslivet i mennesket, og advart mot det med tanke på ens egen mentale velvære, noe jeg ikke er uenig i. Hans teorier om Anima stemmer jo skummelt godt overens med møter med "Aya gudinnen" på DMT/Aya, jeg har ikke selv blitt riktig klok på hva dette er, men jeg vet akkurat hva de som har sett dette snakker om.

Uansett, hadde Carl Jung levd og hadde hatt en konferanse om psykedelika, da hadde jeg vært interessert. Han er opptatt av det indre sinnslivet, vitenskapsmennesker har som regel ikke den dybden.