Hei dere.

Jeg nyktra meg opp i januar, og har prøvd nå i snart et år å finne noe å glede meg over og ikke minst mestre. Det kommer seg sosialt, og jeg har begynt på et par aktiviteter jeg trives godt med. Men.... Jeg har så forbanna lyst til å ruse meg. Jeg leter etter smutthull over alt, ting som ikke vises på urinprøver, ting som går fort ut av urinen. Jeg har sprukket to ganger, ene gangen på amf, andre gangen på ghb.

Når jeg sprakk på amf var det på hengende håret at det gikk bra, mens med ghb kjenner jeg at det kan bli en utfordring å holde meg unna fordi det går så fort ut av urinen. Videre har jeg googla kratom, modafinil etc. Et eller annet! Jeg savner å være stein, savner intens eufori. Jeg savner sterke følelser, og jeg savner å være bekymringsfri.

Jeg fikk nettopp lappen tilbake. Gamle venner tar kontakt. Livet er bedre. Men jeg har så lyst til å ha et bra liv samtidig som jeg ruser meg. Hvorfor kan jeg aldri bli fornøyd. Jeg sliter med depresjon, motivasjon, energi, konsentrasjon. Det er så vanskelig å skulle gjøre alt fra scratch uten å justere med et eller annet.

Så var det denne ghbn da. Mitt lille smutthull. Har aldri før prøvd ghb, men når jeg prøvde det (ca en måned siden) så var det helt nydelig. Korka to korker på rappen, ble stein og mollyfin, sovna hardt i 2 timer, forså bli lys våken og euforisk. Tanken på mer frister. Jeg tenkte da at jeg bare skulle kjøpe noen dl å ha i kjøleskapet, men kom aldri så langt. Og det er vel like greit. Nå bare sutrer jeg. Men fy faen for en rustrang jeg har. Jeg_vil_føle_noe!

Er lett å falle tilbake når det har gått en god stund da man begynner og glemme hvordan det føltes, det føles plutselig nytt og spennende ut igjen, rus blir mystisk som i starten.. Ikke sikkert suget blir borte engang (på lenge lenge), men det du gjør nå er jo veldig bra, fortsett med det, når du har funnet ut akkurat hva du har lyst til og gjøre i livet vil rus bli mindre og mindre viktigere.

Det er fortsatt så kort tid siden du nyktra opp at hjernen fortsatt har endringer fra rusavhengigheten. Ett år er en milepæl hvor hjernen begynner å nullstille seg mer og derfra er det lettere. Men Lysten vil kanskje alltid komme på besøk å lirke av og til... Som Jehovas vitne irriterende og uønsket så ikke lukk opp døra! Da kommer dem sjeldnere og sjeldnere og lar deg være i fred til slutt.

Skjønner det er kjipt å ha hatt et rusproblem med påfølgende totalavhold, men er det virkelig nødvendig? Fagmiljøene sier ja, med konseptet "sprekk" som et godt eksempel, jeg er uenig - det finnes selvfølgelig gråsoner. Og de er uansett nesten bare i kontakt med misbrukere som har kjørt alt i dass og gir dem et ganske hardt bias. Tror det viktigste ikke er å være evig rusfri, men å finne en relativt sunn balanse i livet der rus spiller en rolle som andre gode ting; restaurantmåltider, sex, naturopplevelser, pils, vennekvelder, fylla osv. Bare ikke la det spille hovedrollen.

Hva så om du tar deg en kork i ny og ne sålenge du bruker normalt rusvett og har selvdisiplin til å holde det på et moderat nivå? Totalavhold er en religion for pingler og folk med uheldige utgangspunkt (altså avhengighetssyndrom).

Regner nesten bare med at årsaken bak totalavholds var nettopp problemer med manglende moderasjon, noe som har gjenspeilet seg i ting som tap av venner og uansett et dårlig liv...

Kult at du har klart deg såpass greit! Du har allerede slått de første.
Har du noe å fylle dagene med? Er du i jobb? Trening? Familie?

Rutiner og det å ha noe å gjøre i hverdagen er for de fleste et absolutt must for å overvinne rus-suget. Det kan være hva som helst. Hva har du alltid hatt lyst til? Motorcross, surfing, golf, frimerker, sjakk, paragliding, osv. Samma faen, bare finn noe å bruke tiden på, og gjerne noe der du har en inngang til et sunt miljø med folk som har samme interesse. Dette klarer du! Den dårlige samvittigheten du sitter med etter å ha ruset deg er ikke værdt det.
Innerst inne vet du også at det aldri er sååå digg som du tror på forhånd. Innerst inne...

Kratom kommer til å hjelpe deg mye!

Er ikke det også et rusmiddel? Lignende effekt som opiater? Eller er det helt ufarlig og null avhengighetspotensial? Er bare nysgjerrig på hvorfor du anbefaler det

Du kan vel bare begynne om du føler det er meningen med livet, men i og m du spør her så tenker jeg du er ute etter noen til å skremme deg fra det fordi du vet innerst inne det ikke er bra. Hva er det rusen gir deg som du ikke har ellers?