Hus i gaten her selges for 7M. Men greit. Tok jeg ikke en god utdanning for et bra betalt yrke? La opp til det selv. La oss gå ned til noe mer realistisk. Helt ned til 3M, kjøper en liten leilighet.

35år og trenger 3 000 000. Så la meg finne meg en jobb der jeg kan tjene 1.2M i året. Vent. Ingen utdanning. Gjennomsnittslønn på 40 000kr her til lands er urealistisk, mange rikinger som drar snittet langt opp. Tjente 100kr/t i en jobb tidlig i livet, så 150kr, så 200kr, akkurat nå? 250kr/t kanskje om heldig.

Det blir en årslønn på 487 000. 36% skatt(?). Månedslønn på 37500 øyeblikkelig slaktet ned til 24 000. Strøm, inet, vann, telefon, internet, leie (evt. nedbetaling på hus), billig mat, yadayada, boom 14 000 slaktet vekk. 10 000 i mnd.

Så la oss si at jeg lever 100% spartansk - drikker bare vann og spiser brød. Aldri festing. Ingen røyk eller alkohol. Ingen kjøp av klær, nada. Ingen gleder i livet. KUN betale ned leiligheten.

3'000'000/10'000 = 300 måneder. Det er 25 år med slaveri, ingen nytelser eller glede i livet, 25 år i "fengsel". For å betale ned en liten leilighet. Det er et ultra optimistisk og urealistisk perspektiv uten å ta med renter.

Folk lurer på hvorfor folk "NAV'er", blir kriminelle, eller faller ut og gir opp på samfunnet? Hvilket dystopisk helvete er dette? Verdens beste land? What a joke.

Med det ute av veien. Fortell meg hvorfor jeg tar feil. Jeg er absolutt åpen for å ta feil altså, håper på det til og med. Men slik jeg ser det er samfunnet beyond saving. Du kan dedikere livet ditt til hardt arbeid uten at det teller for en dritt.

100% enig. Kommer ingen vei uten å escape the matrix.

Skulle ønske jeg hadde noen gode motargumenter, men det virker for meg også som dette er tilfellet for unge nordmenn per nå. Wohooo.

100% føler med, og ikke nok med at vi bare ska gå rundt å betale regninger og lån.
men det føles ikke som verden står til påske engang...
trussel om atomkrig/3verdenskrig hele tiden. klima. havet som dør. skogbrann, masse overvåkning.

Er vel mulig å finne en partner å dele slikt med? Evt ta en utdanning/jobb i et etterspurt felt med høyere utdanning.

Hvis du skal leve spartansk trenger du ikke en liten leilighet til 3 millioner. Det kan fint gjøres i en enebolig til 1 million i Nord-Norge. Bra med jobber er det også. Muligheter for matauk med en liten båt.

Om du ikke er opptatt hvor du bor så kan du få mye mer enn en liten leilighet for 3 mill. ( https://www.finn.no/realestate/homes...kode=221220018 ). Første eksemplet jeg fant på finn.no, måtte dog søke opp hvor det var for hadde aldri hørt om plassen.

Og hvorfor er det nøye å betale ned en leilighet?
Tenkt heller at ved å betale en sum i måneden (renter) så kan du disponere verdier som er mye større enn det du kunne uten å låne penger. Og denne verdien du disponerer altså eiendommen, kan vil mest sannsynlig stige i verdi. (gidder ikke kildehenvise). Verdistigningen på bolien vil sannsynligvis være høyere enn renten du betaler for lånet i banken. Historisk har dette vært tilfelle de siste tiårene. Og om man tar med verdi veksten av egenkapitalen som du har skutt inn i boligen, så vil du se at å låne penger til bolig gir deg adgang til høyere utbytte enn om du hadde blitt naver i kommunal bolig.

Så jeg mener du tenker feil. De pengene du tenker forsvinner i bolig, gjør ikke det. Men de gjør at du kan hente ut gevinst senere.

Og om du har utbetalt 24k i måneden og betaler 10k for bolig og lån. Da har du 14k disponibelt i måneden til å betale strøm, internett osv osv. Det høres ikke så ille ut i mine ører..

Jeg sjekket nylig salgsprisen på noen eiendommer, for 20 år siden fikk man noen av disse små leilighetene for under 1 mill. Nå lå de ute til salg for 3-4 ganger så mye.

Folk i små byer rundt om i Norge kunne altså betale ned på under 10 år før. Det er litt urettferdig at det skal ta 30 for oss.

Det andre er jo at det er like dyrt med leie som det er å eie.
Vi uten muligheter til å dekke dette ender vell opp med borgerlønn og blir plassert i noen shippingkontainer-hotell etter hvert, mye likt trygd og sosialbolig, men for enda flere.

Det er akkurat derfor mange (inkludert meg selv) prøver å investere litt penger her og der. Forhåpentligvis så har det en snøballseffekt i takt med penger man klarer å spare. Det hjelper for å holde drømmene i live for meg ihvertfall

Å engasjere seg politisk for å få mer boligutbygging omkring kan jo kanskje være en mulighet?

Blir jo klasseforskjell når noen har foreldre som hjelper og andre ikke. Jeg er ikke uenig i det du skriver

Vel det er jo ingen menneskerett å bo i gata di. Det er mange veier til et bra liv. Og det går faktisk an å leve helt fint liv i en annen gate, en annen by eller i en annen landsdel.

Du har jo fortsatt mange muligheter og det inkluderer også utdannelse. Du må ikke ta en utdannelse men det kan være smart for å få høyere lønn. Alternativt kan du tenke at siden du ikke har høyere utdannelse kan du kompensere ved å jobbe mer. Finn deg en deltidsjobb ved siden av fast jobb.

Det virker som du har urealistiske forventninger til livet. Du har jo selv valgt å droppe utdannelse. Det er jo greit nok for det løpet passer ikke alle. Men da kan du ikke samtidig forvente at du det er naturlig at du blir boende i "gata di". Der eneboliger koster 7 mill og opp.

Om du er mobil og villig til å satse så kan du jo bare flytte til en by eller et sted i Norge der boligprisene er lave eller i det minste lavere.

Over tid er det vel få ting som har gitt så stor real avkastning som å bo i egen bolig. Enten det er leilighet eller villa. Så jo raskere du kommer inn i markedet jo raskere er du i "hamsterhjulet" og bruker en stor andel av lønnen til å dekke bolig - se på det som tvungen sparing. Mens du betaler ned på lånet og betaler renter så har du tak over hodet. Du tar vare på boligen, pusser opp, maler og holder bolig i god stand og vipps om 3 år, 5 år eller 10 år tar du ny takst og da skjønner du plutselig hva verdistigning betyr.

Du kan fortsette å furte eller du kan ta det som en mann og bare sørge for at du kommer inn i boligmarkedet. Betyr det at du må flytte så får de se på det som en god mulighet og klinke til. Du kan jo også ta utdannelse ved siden av full jobb. Mange gjør det. Bruker kanskje dobbelt så lang tid eller noe mer men da har de full lønn hele veien. Du får arbeidserfaring og utdanning og plutselig har du utsikter til et langt bedre liv enn det du skisserer i posten din.

Du tar nok helt feil. Den boligen er nok helt lovlig å selge.

Men det er klart standarden er jo ikke som på en spiller ny bolig, det er ikke isolert på samme vis og den bolig er på ingen måte like energieffektiv som dagens boliger. Men det betyr jo ikke at boligen ikke kan bli det. Over tid kan boligen oppgraderes og isoleres.

Byggeår spiller ingen rolle.

Men boligprisene er helt på trynet.
Men likevel finnes det håp.
Er uføretrygdet, med 20000 i md å noe botilskudd etc.
Det var nok til å gi 2,3millioner i lån, med 0,5 % prosent fastrente i fem år.
Som femtiåring.

Å da kan alle i samme situasjon, om de orker.
For å rykke frem i køen, gjelder det bare å stå på.

Men det har ikke jeg noen planer om, trives i leiligheten min.

Bemerkning;
Og høy slank hvit fyr, er vel kansje, ironisk ment.
Eneste kjipe, er at det kan oppfattes som om man blir kalt rasist.
Selv om vi alle bor i Norge.

Hei Sisyphus, møt steinen. Steinen, møt Sisyphus.

Begynn å skubb.

Ps: jeg mener det er ikke meningen at man skal betale ned huslånet. Nå hadde jeg betalt ned 500k feks og kjøpte ny bil og satt den på huslånet. Og sann ruller ballen. Jo mer jeg tjener jo mer lån(og større hus) har jeg. At det er vanskelig i starten er det for alle. Min første kåk kostet 1.3. Nå har jeg en til 4.5. Må bare ri boligmarkedet.

Ok

Du finner veldig mange leiligheter billigere en 3M. Senk standarden din.

Det er et boliglån, selvsagt tar det tid å betale ned? Du kan uansett selge kåken hvis du vil bli kvitt gjelda di senere.

Det er veldig befriende å endelig betale ned på sitt eget boliglån, istedenfor andres.

Det er ikke min erfaring. Unntaket er skyhøye fellesutgifter/fellesgjeld noe de færreste oppegående ønsker å pådra seg med mindre man er desperat. Eller så er du så langt ute på bygda at det knapt finnes leiligheter men eneboliger.

Ja det er f*cked up, big time. Og nå når leieprisene nye høyder.

Det eneste dere kan håpe på er at boligmarkedet roer seg, det er spådd en kald høst/vinter.

Årslønnen stiger, der gjør ikke lånet

En lønn på 480k skatter du ca. 25-26% av, uten noen som helst fradrag. Renter skrives det 22% av på skatten. Har du jobb i det hele tatt, eller er du for opptatt med å tenke på all skatten du måtte betalt hvis du hadde hatt jobb?

Det er en del vesentlige ting som glemmes her også, selv om jeg i all hovedsak er enig i mye.

Noen skriver at boliger kostet en mill. For 20 år siden. Vel, den gangen var også 300K en god norsk årslønn… boligprisene har riktignok steget mye mer enn lønningene i de største byene våre hvis man regner prosent så det er vanskeligere i byene, men ikke over alt.
Jeg bor i en mindre by på Østlandet og betalte vel 2,5 mill for 95 kvm med leilighet med tre soverom. Det er overkommelig for svært mange lønninger. Man kan ha partner slik jeg har, da er det to inntekter som deler på utgiftene. Man kan også leie ut et soverom til en kompis, da kommer noen tusen kr inn pr måned.

Ikke se for mørkt på det. Jeg tjener ganske greit, men leide bolig fram til 2010, så jeg har 13 år på boligmarkedet nå. Nedbetaling og verdistigning begynner å gi en pen sum, og dette kan alle klare. Jeg er altså nå halvveis til de 25 årene som ble skissert i denne tråden, men lønningene har økt mye og låne blir jo ikke inflasjonsjustert. Det betyr at jeg bruker mye mindre prosentvis av lønna mi på lån nå enn i 2013 f.eks. Så dette er mulig for alle.

Renta stiger til det absurde.

https://www.norges-bank.no/tema/peng...yringsrenten-/

Det er fordel med lån når det er høy inflasjon, for lånet blir mindre verdt.
Problemet er at lønnsøkningene kommer i etterkant av inflasjon hele tiden, så det kan være litt tungt der og da.
Min foreldregenerasjon som bygde hus midt på 80-tallet hadde det hardt noen år, men inflasjon og lønnsøkninger spiste jo opp hele boliglånet deres gjennom 90-tallet. Disse menneskene sitter fint i det nå for å si det slik. Mener å huske fattern sa at de hadde 750.000 i lån når de bygde huset sitt. Det var krisemye lån den gangen. 10 år senere tjente han 750.000 og lånet var i praksis snart borte.

Jeg har ca 2,7 mill i lån da jeg har to boliger for tiden. Lønnsøkning siste to år på over 9% gjør at det går helt fint med renteøkning, og boligene er til sammen verdt rundt 6 mill. Når du er i boligmarkedet jobber tiden for deg, så bare chill ��

Fikk faktisk aids av å lese denne tråden her, men nå er kanskje ikke freak kremen av norske økonomer heller.

Kanskje det er like greit at du leier TS, betaler ned en annen manns lån mens du nyter røyken og alkoholen din slik at du slipper å føle at du lever i et fengsel. Budsjettet ditt er også tatt ut fra løse luften.

Jeg har en årslønn som er 10-20% over medianlønnen i Norge, og jeg betaler 26% i skatt. Jeg kan sikkert gå ned i skatteprosenten for jeg fikk igjen 13k i år på skatten.

Ellers er det ikke dumt å enten ha en samboer eller leieboer (kompis) for å hjelpe til å dekke utgiftene ved en bolig.

Renter går både opp og ned, men inntekt går bare oppover.

Er endel vesentlige detaljer som glemmes her. "Ingen" kjøper hus/leilighet med 100% cash, så du vil kunne få kjøpt noe betydelig tidligere med lån. Du glemmer også at dette er en investering som tradisjonelt sett har gitt hyggelig økning over tid.

Pengene du sparer kan også puttes i diverse investeringer uten stor risiko som gir 5-7% i året og som øker eksponensielt med årene.

Det stemmer at ting har blitt dyrerere, og at det er tøffere for unge å komme seg inn på boligmarkedet. Likevell må man huske at å bli født i Norge regnes som å vinne i lotto, og det er det en grunn til.

Et selvskapt lotto riktignok. Ikke noe som man bare hadde flaks for. Hadde ikke vært bra uten alle som var her og gjorde det slik.

Du missforstår, det er ingen som velger hvor man fødes og det er lotteriet det refereres til.

Hadde ikke forventet så mye svar og har ikke tid til å svare alt akkurat nå så kommer tilbake. Skulle sagt dette i hoved posten, og dette har nok også sine egne mot argument. Men vil altså bare nevne kjapt at her sammenligner jeg med en fyr "før i tiden" som kan jobbe 3-12mnd ved å bygge seg et eget hjem i form av en tre hytte og ha et hjem. Vi snakker her om tap av tid man kunne brukt på å leve livet.

Tiden er den viktigste valutaen vi har i livet. Jobbe hardt med blod, svett og tårer i 3-12mnd for å bygge et hjem er da bra. Jobbe 25-50år for et hjem er galskap. Fokuset mitt er på hvor mye av livet ment på å leve går tapt på ingenting. Latskap og arbeidsmoral blir ofte bragt opp. Har ingenting med saken å gjøre det er snakk om TID. 25-50år for et hjem alene kontra 1 år. Jobbe er ikke problemet, det er snakk om tapt tid i livet for å oppnå noe som i et fungerende samfunn skulle tatt 5 maks. Snakker her om et system designet for å bleed you dry og stjele hele livet ifra deg.

Men det er irrelevant i en diskusjon her hvor man er født.

Som allerede poengtert så velger man ikke hvor man blir født, og var det er mente med lotto.

Naturligvis er det mange flotte nordmenn som bidrar til vår velstand, men blir litt vell naivt å tro at vi hadde sittet like godt i det uten at vi ramlet over større mengde olje (og var heldig at de som satt på toppen i landet klarte å forvalte dem ekstremt godt med det norske folk som mottaker).

Til TS som forventer et fullt betalt hus fra 3-12 mnd jobbing: Blir for dumt. Er ingen menneskerett å kunne sitte på ræva/"Leve livet" uten å forvente å jobbe litt mer enn 2% av normal arbeidskapasitet i løpet av livet.

Jobber du som du sier med "blod, svette og tårer" så bør du enkelt kunne tjene langt over gjennomsnittet og senke antall år før du kan kjøpe bolig (med lån..) mye tidligere om man vil.
Masse av jobber på fiskebåter og lignende hvor man virkelig kjenner blodsmaken, men samtidig kan fort ligger over millionen i året uten videre utdannelse.

Døgnet har også 24 timer, og en gjennomsnittsbetalt jobb har sjeldent mer enn 8 timer per dag. Skal klare å leve litt mens man jobber også..

Du kan trøste deg med att det er 100 ganger værre å være "fattig" i store deler av verden.

Hvordan? Hele premisset for denne tråden er jo at Norge er et bedriten land å bo i fordi mannen i gata må utføre "slavearbeid" og være "gjeldsslave" for å få ting til å gå rundt. Jeg tror ikke TS skjønner hvor heldig han virkelig er. Husk at rent vann er ansett som luksusvare utenfor Norge, mens vi får det direkte fra krana landet rundt, bare for å sette ting i perspektiv.

Ingen tvinger deg til å kjøpe dyr leilighet. Skaff en nesten gratis tomt i skauen og sett opp hus så har du svært billig plass å bo. Vil du ha noe dyrt så må du betale mye. Er jo ganske rett frem det her? Er jo selvfølgelig enig i at det hadde vært nice om en sentral leilighet på 200kvm hadde kostet 500k.

Fordi da er det vel ikke lov å være lykkelig for noe heller, siden det sitter en riking i sveits og er enda mer lykkelig?

Ser hvor du kommer fra. Om du hadde trukket lodd om hvor du skulle bli født i verden, så er vel Norge en grei top 10, men med det blir vel veldig what about-ism? Det blir veldig vanskelig å forandre noe som helst, om vi bare ser på hvor dårlig de har de i andre steder i verden?

I-landsproblemer er også problemer Hvordan hadde sammfunnet sett ut om vi hele tiden skulle nekte oss selv å endre på ting som er problematiske for oss siden det er andre der ute som har det værre?

Det er vel nettopp den holdningen der som gjør at du når dit du når i livet. Ingen ambisjoner eller håp. Livet blir ikke servert på et sølvfat.

La meg spørre om dette da

Hvor i landet ser du etter bolig, når begynte du boligsparing og hvor mye sparer du nå?