Dignitas er jo superkjent nettopp fordi aktiv dødshjelp er et kontroversielt tema.

Er mer overraskende om man ikke har hørt om det.

Googler man bare litt så finner man ut om det. Dignitas ligger nesten øverst om jeg googler. Er ikke akkurat hemmelige greier.

https://www.google.no/m?q=assisted+d...nel=new&espv=1

Tåkeprat som at du kan få dette gjort i Norge er nok blitt slettet av moderatorer.

Som nevnt er det Dignitas jeg også har kommet over når jeg har sett på dette. Der vil du også kunne lese om hvor vanskelig dette er å få gjennomført. Vil derfor være veldig forsiktig med å la dette få for mye oppmerksomhet med mindre du/kamerat virkelig er inneforstått med omfanget av å få dette gjennomført. Det er lett å la dette bli en illusjon hvis man virkelig er der du/kameraten din er. Det er heller ikke gratis, aner ikke hva det koster men man kan jo lett anta at det er 6-sifret beløp i NOK.

FAQ

Brosjyre

Jeg undrer. Hva skjer når vi faktisk dør? Hvis jeg kunne besøke tilstanden som jeg tidligere har gjort og gjør at jeg studerer det jeg gjør, så ønsker jeg dette mer enn annet. Jeg lurer på ekstremt mye vi enda ikke kan klassifisere eller har svar på, men jeg kan umulig være den eneste som lurer på hva som skjer når vi dør. Jeg har dødd mange, mange ganger uten at det faktisk har vært en ekte død. Som en "Psychonaught" vil jeg tro, tenke og være bevisst" vi kommer til et annet sted.

Sannheten er fra mitt synspunkt er at vi kommer til tilstanden før vi ble født. Det er ingenting der, alt avsluttes og vi kommer til sammme "state" fra før vi blir til eller født(diskutabelt)

det er ingenting der ute, uansett kraft. Hvorfor? Det er ingenting igjen når man dør.

ingen IQ eller EQ som paulus eller Pi besitter kan fortelle dette, de er vanlige mennesker. med en median av det som kan kalles mennesker, de thriver ovenfor dette og er ingenting ovenfor en gud, den ekte gud som ikke har noe med mennesket å gjøre, ingen av derers eksistens i format av perspektivet jeg beskriver har noe å si, de er ubetydelige sett i denne forstand. Ignorans og ved bruk så har de en tendens til å oppfattes som "smarte" individer, noe som ikke stemmer

Hele første avsnitt satt jeg som et stort spørsmålstegn, haha. Du har dødd, flere ganger? Jeg tror ikke egodød kan helt sammenlignes med en faktisk fød, men det er en slags hilsen på noe lignende føles det definitivt som.

Dette er et spørsmål som nok har plaget menneskeheten siden tidenes morgen, det er veldig spennende. Utrolig hva vi har kommet opp for å betrygge oss litt mens vi lever
(Jeg antar at du hinter til egodød)

Vil du utdype?

Jeg synes det er spesielt å hevde at man vet noe som helst om hva som skjer etter man død, hvordan kan man faktisk vite? Du er ikke den første i vår historie som gjør det dog, mange hevder å vite det, dem om det. Man har jo hjerneaktivitet under en psykedelisk død, man opplever det, har en erfaring. Ved en faktisk død forsvinner hjerneaktiviteten, og vi vil jo ikke kunne erfare «det» som vi har erfart egodød

@Door145 og @ noguhso Snakker dere litt forbi hverandre her eller?

egodød = en følelse av å miste seg selv fullstendig, hvor 'jeget' og selvet er i oppløsning.
og
Det finnes folk som har vært klinisk døde, for så å bli "vekket til liv igjen" med for eksempel hjertestarter.

Man kan sikkert ha minner fra begge deler.

Definitivt.

Dette konseptet har ingen forbindelser med et ego-død, eller noe trippy å gjøre selv om jeg forstår at du tolker det på denne måten. Jeg har opplevd, sett og naturligvis selv vært i denne tilstanden hundrevis av ganger. Det er like spesielt og unikt ved hver anledning og jeg kan ikke fatte hvordan det er mulig å i det hele tatt komme ut av denne tilstanden.

Til tema: Jeg drøfter, filosoferer og tenker nøye over noe av det mest naturlige vi alle skal igjennom, nemlig døden selv.
For å starte med slutten så er det ingenting der, det er slutten. Ikke bare slutten for at sansene dine stopper å fungere sånn som syn, hørsel, følelse(fysisk) lukt og smak. Alt opphører og du kan ikke identifisere noe av det.

Kan du huske tiden før du ble født? Nå henviser jeg naturligvis til før din mor ble gravid med deg, før tiden hun møtte din far. I hvilken tilstand var du da? Før penis engang møtte vagina.

Vi kan strekke det flere tusen år tilbake, men dette blir mye å skrive.

Før du ble til eksisterte ingenting, du var der, men du kunne ikke observere. Du hadde ingen illusjon over hvordan verden var. Hørsel og smak utvikler seg, men du hadde ingen av disse, enda.

Perspektiv ovenfor verden bar for deg da ukjent, men du kunne høre utsiden av verden når du alt var 18 uker gammel, med andre ord svært tidlig i svangerskap "At around 18 weeks of pregnancy, your unborn baby will start being able to hear sounds in your body like your heartbeat. At 27 to 29 weeks (6 to 7 months), they can hear some sounds outside your body too, like your voice. By the time they are full term, they will be able to hear at about the same level as an adult. In other words, this is a great time to start reading and singing to them. "
illusjon ev en ekte verden treffer deg etter dette tidspunkt, fra og til noen uker. Du hører, hjertet ditt blir dannet etter serotonin skapes og starter i kroppen din, og ikke i mors kropp. Fra den tid så utvikler du de essensielle egenskapene som er deg, fra syn til bevissthet. Det er fra dette tidspunkt du blir til "jeg" med forkortede ord.

Du har fra fødsel og DNA egenskap av både mor og far - både psykisk og fysisk eller somatisk tilnærming, du føler smerte og tankene dine starter å trå i kraft noe enkelt som å si at bevissthet inntrer å starter fungere.

Du blir født, men dette husker du ikke. Det er en ekstrem påkjenning både for mor og barn. Enkelte kan hevde de husker sin egen fødsel, men det stemmer ikke, delen av hjernen som har en kapastet til dette er enda ikke utviklet - men det blir den.

langtidshukommelse, kortidshukommele, sanser(syn, lukt, hørsel, følelse, smak) utvikles hyppig.

Gjenfødelse: Du nevner Ego-død. det er som å bli født på ny, sanseintrykk og minner forsvinner og dannes nok en gang. Starten på noe nytt trer kraftig igang, den du var eller har vært er borte, og vil ikke ses til live nok en gang, en ny "deg" vil vekkes til live uten hukommelse elller tillit til det du opplever. En avglans av virkelighet vil oppstå, med svake minner og avminnelse av det du tidligere har opplevd.

Refererende til siste setning, hvordan kan du påminnes noe som du enda ikke har opplevd? Med hurtighet så vil du avminnelse virkeligheten som deg farer, og du vil få et bifall og en selvsikkerhet på at det du ser, hører eller smaker er ekte. Det eksisterer til nå ingenting annet enn en teori om at virkeligheten som du impliserer stemmer, som du gjør rede med faktisk er der.

dette beskriver en total transformasjon i en meget kort bane, jeg vil ikke kalle det du beskriver en død av indiviualitet på denne måten, dette er mer enn en viktig faktor på hva fenomenet og begrepet faktisk eksisterer for, og hva det faktisk betyr.