Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  19 2123
Anonym bruker
"Sprudlende Brosme"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei, jeg er 15 og har eksperimentert med rus siden jeg var yngre. Røyka hasj som 13 åring, men når jeg ble 14 gikk det til tungere stoffer satt og tokk piller og snorta kokain. Det er en tabbe jeg angrer mye. Det har påvirka meg mye psykisk og fysisk. Jeg er ikke den samme personen jeg var før jeg tokk alt dette, hjernen min føles bare så tom. Jeg har perioder hvor jeg tar mye og perioder hvor jeg er helt edru. Men den følsen av savn for den gode rus følsen kommer alltid krypende tilbake uansett hva. Sist gang tokk noe var jeg på speed det var ca for 2 uker siden. Har tatt et par ganger det og før.

Mitt nye nyttårs mål var å slutte å ruse meg og bare leve som en vanlig tenåring. Men jeg har aldri følt så sterk savn av rus etter at jeg har inntatt speed. Det er noe for seg selv, får sug etter alt annet og. Men speed suget er så intensivt. Kan være sur hele dagen fordi jeg har ikke tatt det, Lei meg, klikke helt for meg og knekke sammen. Jeg har tatt det og så sjeldent og har større savn for det en hva som helst. Rusen etter det er så jævlig. Men det er fortsatt stor savn. Jeg har så lyst å slutte med alt Men det føles ut som jeg skal få tilbakefall når som helst. Vil bare at det skal bli over..Men den tanken hindrer meg så sykt..
Anonym bruker
"Sprudlende Brosme"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sorry for skrivefeil!!! Posta det med et uhell imens når jeg skulle fikse det opp.
Hei, godt innlegg.

Jeg har hatt så mange venner som er der du er nå. Alle angrer på at de holdt ting skjult alt for lenge.

Det blir bare verre og verre jo mer du juger og skjuler rusbruk. Du vil ikke klare å slutte selv.


Derfor er mitt tips: fortell de rundt deg om hva du har brukt. Legg en plan, sammen med de rundt deg om hvordan du skal slutte. Få deg en ruskontakt og hver helt åpnen med alle.

Jeg vet det koster mye, men på et eller annet tidspunkt vil rusbruket ditt bli kjent uansett.


Nå har du mulighet til å snu ting rundt, gjør det før du går ned en veldig kip vei.
Sist endret av vestlandslefse; 13. januar 2023 kl. 00:21.
Anonym bruker
"Rask Katt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det er utrolig tøft av deg å ta disse grepene. Du har har livet ditt å tjene ved å søke hjelp!

Du er utrolig sterk hvis du klarer å søke hjelp før det er for sent. Jeg hadde vært mer stolt enn skuffet eller sint hvis jeg hadde en sønn eller datter som kom ut om rusbruket sitt, det krever styrke, og det virker det til at du har.

Lykke til TS, send oss gjerne oppdateringer med hvordan det går fremover!
Anonym bruker
"Skrikende Krabbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Om du etter så få erfaringer føler et visst sug bør for for alle formål unngå disse typene rusmidler. Det er så mange kjente, så mange venner og så mange forummedlemmer som har måtte bukke under for dette. La det være. Utsiktene for å fortsette, og hvertfall ikke i så ung alder, er helt fullstendig horrible. Det er en sakte, og trofast vei mot helvete og død. Den vil ikke bare være smertefull for deg selv, men fin familie og dine venner i tillegg. Har du ingen venner, så er dette heller ikke en erstatning eller veileder i livet. Jeg kan naturligvis ikke nekte deg å gjøre det du vil, men føler du en tilhørighet til virkelighetsflukt så er virkelig alle andre alternativ enn dette bedre enn veien som du staker ut nå.
Ville legge til det som står i ICD-11 om amfetaminbruk. De første 2 ukene etter at man slutter med amfetamin så kan man oppleve å føle seg trøttere enn vanlig og ekstra tung i kroppen. For meg som gjerne drar den ganske langt, så føles det nesten som om kroppen er lagd av bly i denne perioden, og det sier vel litt om hvor krevende det kan føles. Alt det verste forsvinner dog etter ett par uker med ekstra søvn og næring, så det er håp. Det er også en periode som de fastsetter til å være 8 uker hvor man vil føle på et økt behov og et økt savn etter mer amfetamin, sånn at det blir spesielt vanskelig disse to månedene. Men så går altså det verste over og man går mer tilbake til normalen igjen, men det er viktig å huske dette, for hver gang man pakker innpå mer så starter problemene på nytt og man havner altså i den berømte sirkelen med avhengighet.

Og som en mann som har ruset meg ganske så hardt i over 20 år, så tenker jeg at det skal godt gjøres å ødelegge hjernen sin. Folk kan utvikle depresjoner, angst og andre ting som følge av rus, og disse tingene kan ha den effekten at man føler seg sløv i hodet, har dårlig konsentrasjon og hukommelse eller ikke klarer å finne glede i ting lengre. Jeg tør å påstå at de fleste som går rundt å føler seg ødelagte mest sannsynlig har en psykisk lidelse som de ikke er helt bevisste på, for det kan være helt utrolig hvor preget man kan bli av noe sånt. Det finnes mennesker med traumer som faktisk mister funksjonen i beina, sånn at de må sitte i rullestol! Men det er kun psykisk der også, sånn at de skulle i teorien kunne reise seg og gå når som helst. Hodet og sinnet er virkelig en kompleks greie, men jeg vet av egen erfaring at kroppen er ekstremt tilpasningsdyktig, sånn at det meste retter seg opp med litt tid.
Anonym bruker
"Identisk Mink"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
For meg hjalp det å se russuget som en motherfucker av en djevel og parasitt som påvirka meg. Du veit parasitter og div bakterier i magen kan gi mennesker skikkelig craving på sukker eller salt for eksempel. Noen parasitter er så gærne at de får dyra som de lever inni til å bli cannibaler, altså parasitten lurer hjernen til verten sin de lever inni til å innta det som parasitten vil ha og ikke det som verten vil ha.
Så når jeg fikk craving på rus sa jeg hold kjeft til den psyko parasitt djevelen og skulle fader ikke la han vinne, for da visste jeg han bare ville fortsette og fortsette.

Jo lenger man motstår russuget jo mindre sug blir det men dette her veit du jo. Den store utfordringen er å holde seg helt unna permanent, og jeg sprakk mange ganger fordi jeg hadde en svakere vilje som tillot meg å sprekke ("litt kan jo ikke skade, nå har jeg ikke tatt noe på lenge så det gjør ikke noe med litt i kveld for kosens skyld, det fortjener jeg" - type tankegang) men jeg har vært rusfri en del år nå og vet at jeg aldri kommer til å røre noe igjen. Jeg vet at hvis jeg gjør det så er jeg fort tilbake der jeg var.
Satt opp på et ark to grafer som inneholdt "shortime pleasure (altså rus) leads to longterm pain" (altså et shitty liv i ond sirkel man aldri kommer videre fra) og "shortterm pain (altså abstinenser, ensomhet ved å kutte ut kriminelle venner og rusvenner og å starte livet fra scratch) leads to longterm pleasure" (altså på sikt et mye bedre liv, få det bedre psykisk, etablere seg som normale folk og utvikle livet i positiv retning).
Tenk over den du også. Om den korte gleden fra rus er verdt å ofre bort så mye av livet sitt på og fortsette å ha det dritt og minn deg selv på den grafen hver gang du føler for litt shortime pleasure.
Det var også helt nødvendig å bryte kontakt med alle som jeg pleide å ruse meg med, eller som kunne minne meg om rus, gode venner, bestevenner men det måtte gjøres for å klare det så jeg var helt viggo i et par år før jeg følte meg såpass normal at jeg kunne bygge nye vennskap med vanlige folk som ikke trigga russuget mitt. Måtte også slutte å høre på type musikk som trigga russuget og type tvserier til og med som minte meg om den gamle jeg og livsstilen jeg hadde.
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Uten å høres ut som en skikkelig dust nå, så har du ruset deg i kun 2 år, 1 med bare hasj og det neste med piller/coke og bittelitt speed.
Du bør ikke føle deg så fortapt som du gjør og mange der ute har det langt, langt verre.
Skjønner at du gjør det, men du skal ikke måtte trenge det så ung og så uerfaren.

Prøv å holde deg borte fra rusen til du er minst 20, helst lenger eller for alltid og kroppen din vil takke deg langt mer enn gå fra quickfix til quickfix.
15år og sier du har rusa deg siden du var yngre ? Du er fortsatt en jævla Kid. Du er i dine yngre dager

Kutt ut faenskapet nå, du innbiller deg bare avhengighet og rusproblemer. Hvis du vil vite åssen det er og ha ekte rusproblemer, så er det nok av folk her inne som kan fortelle deg det. Jeg er 38 og har hatt rusproblemer i 27år, men jeg er en lettvekter i forhold til svært mange her inne. Jeg har jo trossalt ikke gått til nåla, ikke solgt alt jeg eier og har, ikke rana folk, hustla folk eller gjort brekk for å finansiere rusbruken.
Anonym bruker
"Sprudlende Brosme"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Fy faen ja fordi du vet vertfall hvor mye jeg har tatt det og hvor store mengder! Og hvor lenge rusa jeg har gått! Det er faktisk flaut når to voksne mennesker skal sitte og snakke bullshit? Jeg har opplevd så mye dritt på grunn av det jeg gjør. Men nei vell dere vet så mye fra et innlegg hvor jeg utdyper meg jævlig lite i forhold hvordan det egentlig er. "Rusa degbare i to år" Vis noen ruser seg såpass mye jeg gjør gjennom de to årene i så ung alder kommer det selvsagt til å påvirke tankegangen min hvordan ejg føler meg om meg selvpå den måten.

Vis du skal sitte og kommentere sånn dritt under postene til yngre folk, som SLITTER. Så bidrar du bare til at de tørr ikke oppsøker hjelp.
Du føler savn etter rusen fordi rusen har gitt deg noe.

Det er viktig å fylle tomheten med noe. Noen liker bøker og Jesus, andre liker fysisk aktivitet osv.

Det er ikke så nøye hva, bare man får fylt tida så man ikke går og kjenner på ett savn.


Du klarer det du går inn for og bestemmer deg for.

Amfetamin har jeg selv brukt over en del år. Heldigvis ett tilbakelagt kapittel i mitt liv.

Lykke til! Du vil møte vanskeligheter men jeg anbefaler å tenke over på forhånd hvordan du møter disse vanskelighetene så blir det lettere å unngå å gjøre det du ønsker å unngå.

Ikke vær redd for å skrive her eller til meg. Ikke bry deg om innlegg som ikke gir god og konstruktiv tilbakemelding til din problemstilling.


Jeg anbefaler å ha fokus på trening,søvn og mat+væske.
Du har innsett at du har et problem og at du vil gjøre noe med det, da er mye gjort! Tror du klarer det og heier på deg!
Anonym bruker
"Blå Nøkk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Søk hjelp fortest mulig. Du er så ung og skal ikke ende opp som en narkis.
Vi som er voksne burde forstå at selv om trådstarter "bare" er 15 år, så er ikke hans problemer, hans virkelighet eller hans abstinenser noe mindre viktige enn en som har ruset seg i 35 år. Istedenfor å prøve å latterliggjøre ungdom som kommer inn hit for å søke råd, burde vi heller møte de med forståelse og et snev av empati. Vi vil ikke at de skal havne der vi havnet.
Tenk tilbake til når dere var 15 selv, hvordan hadde dere reagert hvis dere hadde skrevet et dønn ærlig innlegg på nett som sikkett ikke var veldig enkelt å skrive, og ble møtt med "de plagene du kjenner er ingenting i forhold til 20 år i gamet, skjerp deg". Tror du ungdommene da får en wake up call, skjerper seg og begynner å spille fotball på fritiden istedet? Eller tror dere det gir de lyst til å gunne på videre og gå over på tyngre saker? Tenk dere littegrann om før dere svarer de yngste her inne da
Det at du som 15 åring klarer å reflektere over og erkjenne egne sårbarheter og ikke minst å søke etter hjelp - det er en utrolig god egenskap du har. Det er kanskje mest manglende egenskapen hos mennesker generelt, og du er kun 15.

Du ser kanskje ikke på deg selv som barn, men du er et barn som har skaffet deg "voksenproblemer". Barn skal ikke sitte med "voksenproblemer" alene, så søk hjelp. Helsesøster på skole, psykolog, fastlege, foreldre, venner, annen familie. Hva som helst, bare få hjelp.

Bare basert på den lille teksten du skrev så kan jeg konkludere med at du er en kjemperessurs for deg selv, familie, venner og samfunnet. Ikke kast det bort. Ikke bagatelliser problemet. Ikke si til deg selv "jeg skal fikse meg i morgen, men siste feiltrinn nå".

Uansett hvem du oppsøker hjelp til så vil jeg anbefale deg å bryte med dårlige venner, bryt med dårlige nettverk, bygg relasjon med gode venner og familie & skaff deg lidenskap og hobby som er meningsfull for deg.
Mange bra innlegg her, hvis vi ser bort ifra, "folk har det så mye verre enn deg"-tankegangen 2 av 15 år i mye rusbruk er veldig mye, spesielt fordi det er tidlig.
Men det er ikke for sent for deg, dette får du til å snu!
Den følelsen av tomhet vil passere, men du må slite deg igjennom den. Belønningssenteret i hjernen din har fått tilsatt masse kunstig lykkefølelse (dopamin m.m) - Dette tar litt tid å normalisere, men hjernen fikser, så lenge du holder deg unna drugsa. For hver gang du ruser deg starter du litt på nytt, og forsterker neuronene i hjernen som digger den handlingen. Så gjør som de sier her oppe, fyll tiden med noe, hold deg opptatt.
Lag en liste over alle ting kan finne på å gjøre, planlegg ting med folk/familie, men viktigst av alt. SØK HJELP. Du skal ikke stå i dette alene. Når folk rundt deg ikke vet hva du strever med er det vanskelig hvis ikke umulig for å tilrettelegge veien din videre for sukess og rusfrihet.
Du er 15 år, folk som er 45 strever med dette når de er alene.
Vi er flokkdyr, vi er ikke ment til å løse problemer alene. Menneskeheten har kommet der vi er nå fordi vi hjelper og løfter hverandre.
Lykke til. Jeg håper du tar de rette valgene! <3
Anonym bruker
"Sprudlende Brosme"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hei, ville si takk til alle de omtenksome kommentarene og tipsene! Jeg skal prøve å benytte meg av de. Det har gitt meg mere motivasjon om å stoppe.

Jeg skal huske å gi dere en oppdatering om hvordan det går med meg bra eller dårlig. Vi «sees»!
Du kommer til å takke deg selv for at du legger inn jobben nå. Jeg så ikke hvor føkka jeg var før midten av 20-årene, så tipper du ligger godt ann til å finne ut av det og få det bra med deg selv.

Du må nok bli kjent med deg selv litt på nytt vil jeg tro, finn noe som gir deg energi, og tilbring tid med de som gir deg energi
Anonym bruker
"Hatsk Røyskatt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Rus er et helvete kamerat. Jeg gidder ikke å skrive en bok om hvorfor du burde slutte og oppsøke hjelp, men jeg skal si deg en ting. Slutt nå.
Jeg var selv i din alder, 14-15. Begynte forsiktig med å leke med rus og ilden. Nå sitter jeg her i helvete, 25 år gammel. Avhengig, deprimert, daglige selvmordstanker...

Ikke lek med rus gutten min, du kommer til å bli ødelagt.
^ Vi alle heier på dere begge, Sprudlende Brosme og Hatsk Røyskatt!