Hei!

Når jeg tenker på et forbilde er dette en person som evner å leve på en beundringsverdig måte. Prestasjoner denne personen har oppnådd, ens væremåte eller integriteten er noe jeg setter høyt.

Videre funderer jeg slik at ikke alle rollemodeller er av det kriteriet hvor jeg blir like beundret. Dette på grunnlag av at noens reise ikke er replikerbar, muligens grunnet prestasjonsfremkallende midler (steroider, droger, etc.). I mitt syn er rollemodeller som en faktisk kan etterstrebe langt mer imponerende, altså noen med en realistisk bakgrunn. Ja en kan se opp til Arnold Schwarzenegger og hans historie, men en slik personreise er neppe gjennomførbart for hvermannsen.

Så kjære freaks, hvilke forbilder har dere? Har du en superonkel som tar vare på familien på en eksemplarisk måte? Vet du av en teknolog eller en psykonaut som du ser opp til? Del gjerne, jeg er interessert i hvorfor de personene er rollemodeller for deg.

Tror min far er forbildet mitt, hadde jeg blitt halve av det han er hadde jeg vært fornøyd. Gjør det meste for de rundt seg og glemmer seg litt selv kanskje, og er jævlig tolmodig, forståelsesfull og klarer å holde ut i helt jævlige situasjoner for at vi resten i familien skal føle oss bra/trygg. Stødig ved roret. "En helt vanlig familiefar" forøvrig.

Familien siden alle har jobb og står på hver jævla dag, vil ha jobb jeg og for da har jeg mye mer penger igjen og balanse i psyken og hverdagen og ikke minst mye mindre rus

Har du venner? Da har du rollemodeller. Hvorfor er de vennene dine? Gjerne fordi de har egenskaper som du ikke har, og som du ønsker å utvikle selv. Samtidig, så er det noe med deg som person, som din venn finner verdifullt og som h*n ønsker å strekke seg etter.

Slik vokser man som individ, og det er kanskje noe av det mest menneskelige i verden. Veldig naivt å tro at du selv aldri har hatt forbilder i en eller annen sammenheng.

Litt off topic da det ikke er et rollemodell i den forstand men det er er et par folk på freakforum som poster ting av kvalitet som har gitt meg mye lærdom jeg ikke kunne fått andre steder. Skal ikke nevne navn, men jeg er glad for at de tar seg tiden og håper at det vet det faktisk har bidratt mye.

Sæd / Kloakk: Det kan kanskje virke som at dere ikke vet / forstår hva en rollemodell er? En rollemodell er ikke en mal, eller noe man prøver å kopiere direkte, men et eksempel som man kan la seg inspirere av.

Å være sin egen rollemodell gir lite mening, men man kan naturligvis være bevist sin egen rolle i så henseende. Jeg kan ikke se for meg at noen av dere faktisk lever opp til det dere skriver (kanskje spesielt Kloakks pseudointellektuelle funderinger).
Det ville være meget spesielt om det ikke finnes noen mennesker dere tar etter, eller speiler på noe vis, som inspirerer dere på en eller annen måte.

For min egen del har jeg nok mange rollemodeller. Som andre også har nevnt er min far en betydelig rollemodell og kanskje enda mer etter at jeg fikk mine egne barn. Mer offentlige personer som Christopher Hitchens har nok også vært en rollemodell i hvordan han stod for det han mente var rett, på en ganske direkte og til tider ufin (men definitivt underholdende og sjarmerende) måte.

Det er nok også ganske mange andre jeg kan sette opp som rollemodell opp igjennom livet, uten at det betyr jeg har forsøkt å kopiere dem fullt ut, eller vært slavisk ening i alt de sier og gjør, men de har satt eksempler jeg ønsker å leve opp til, på en eller flere måter.

Til tross for at vår individuelle eksistens tross alt er ganske ubetydelig.

Vet ikke om jeg har en konkret rollemodell i livet mitt, ofte så er personer langt ifra perfekte, så det å sette folk på pidestall føler jeg ødelegger mer enn det hjelper. Føler mer det er en samling av personer som jeg drar inspirasjon fra, og som fremviser sider jeg delvis vil tilstrebe å innha selv en dag. Jeg synes Matthew Mcconaughey sa det bra i en tale han holdt, der han ble spurt om hvilken rollemodeller han hadde.

Synes også dette inkapsulerer det jeg liker ved å strebe mot perfeksjon, selv om man vet man aldri vil nå det.

misforstod det nok lit ja. i den grunn må jeg vel si min bestefar. han har jeg alltid sett opp til og syntes er en kjernekar.