Jeg har vel egentlig vært ganske usikker på om partneren er utro. Jeg har selv vært så usikker at jeg har flørtet med andre gjennom nettet, fordi jeg har hatt en tanke om å ha en backup om ting skjærer seg. Dette har endret seg gjennom tiden og jeg og partneren har vært sammen i snart 3 år, og jeg har de siste to og et halv årene aldri hatt behov for å flørte med andre, og bare fokusere på partneren som man skal gjøre om man ønsker å være lojal. Steget fra å flørte til å gjøre ting fysisk har jeg aldri ønsket.
Partneren vet det her, og jeg vet selv at partneren har flørtet med andre, men bruker unnskyldningen som at "fordi du gjorde det, så gjorde jeg det for å såre deg".

Jeg sitter alltid med en uggen følelse på at noe er galt. Jeg sitter å forestiller meg episoder om at partneren har sex med andre, går bak ryggen min, lyver og prøver på et eller annet vis å manipulere meg. Vi har vært fra hverandre de siste månene. Vi krangler egentlig ikke, snakker hver dag og forteller hvor glad vi er i hverandre. Men følelsen sitter uansett.

Jeg er såpass paranoid at jeg sjekker facebook, instagram, twitter hvertfall 10 ganger i løpet av en dag. Jeg bokstavelig talt stalker profilen og sjekker likes, for å se om det er noen nye. Ting som partneren sier har jeg kanskje mistolket og hørt et annet navn feks og twister dette i hodet mitt resten av kvelden. Sånne småting som dette gjør at jeg blir utrolig deppa og tenker det verste. Sånn har det vært alltid når vi er fra hverandre. - Er jeg sykelig sjalu, eller hva er jeg? Er jeg bare ekstra sårbar for å miste partner, eller dum, idiot? Beklager om dette var rotete, jeg er bare utrolig lei av å ha disse tankene, og prøver nå å dele for å høre andres meninger.