Sitat av
Kaktsu
Hvordan var settingen når du tok det for første gang? Var det sånn at du prøvde for "å finne deg selv" eller var det litt mer spontant?
Spør fordi jeg er nysgjerrig og håper det ikke oppfattes som kritikk.
Vil gjerne at hvis noen som gjorde det i tennårene skriver hvordan det var, og hvilken setting det blir gjort i.
Jeg hadde ingen vellykket opplevelse når jeg tok LSD i tenårene.. Det finnes sikkert mange som har hatt det dem vil karakterisere som flotte opplevelser i tenårene også.. Likevel tror jeg man skal være forsiktig.. Sjøl om man ikke får en badtripp så kan man forme personligheten på andre mindre sympatiske vis. Man kan f.eks bli en "energi" fyr som flagrer rundt og snakker om tidligere liv - og tror man har skjønt "kluet" (mens man i virkeligheten bare har hatt en opplevelse som man ikke har klart å integrere inn i dagliglivet - og pradoksalt nok har endt opp som en egosentrisk fyr som f.eks ser ned på folk som ikke har hatt psykedeliske opplevelser)
Min opplevelse:
Jeg tok det i India første gang som 18 åring på et halvt års backpackertur til India og Nepal.
Det var nok litt spontant - sjøl om jeg hadde lest mye om LSD før dette, og var veldig fascinert, og ønsket å prøve det.. Det ble ikke akkurat gjort under ønske om "å finne meg selv". Men hadde vel litt av dette aspektet i seg også. Det var en blanding av nysgjerrighet, ønske om "opplyste følelser" og litt rock and roll attitude; " vi er unge og har livet foran oss - og alt må prøves en gang" også håpet jeg at det ville gi meg noen "svar".
Vi fikk muligheten til å få dråper med flytende LSD av en hippie på en fest på en øy et stykke sør for Goa. Tok det med kjæreste og kompis et stykke unna en typisk hippie-fest med klassisk goa-trance..
Under trippen var vi langt unna denne trance-festen (som fortonte seg rimelig merkelig og far out for oss). Vi var for oss selv - og var omgitt av fin natur. Jeg var veldig spent på hva som ville skje.. Jeg hadde lest mye fantastisk, samtidig hadde jeg også mye respekt - og var redd for at ting kunne gå veldig galt..
Første del av trippen var behagelig.. Følte meg rolig og i kontakt med landskapet, naturen, kjæresten min og kamerat.. Men etterhvert ble det som sagt bare forvirrende.
Det var ikke en badtripp - men den var preget av mange ambivalente følelser, samt noen fascinerende.. Vi kunne bl.a plukke ned stjerner fra himmelen, loade dem med følelser - og mate til hverandre under peaken (stjernene føltes som om den befant seg 1 meter over hodet på oss).. Under endel av trippen så mista vi totalt evne til å kommunisere eller til å holde fast på noen form for ankerpunkt i egen identitet eller oss imellom. Jeg husker vi kjempa litt mot dette. Holdt hender og prøvde å være tilstede sammen.
Etter endt tripp sank en depresjon over meg som hang i i flere uker etterpå. På det personlige plan var det vel det motsatte av "å finne meg sjøl" som skjedde. JEg mista heller meg sjøl.. Jeg følte meg i ettertid mere usikker på hvem jeg var og hva jeg ville og det var en prosess å finne tilbake til bitene av gammel personlighet eller humør.
Jeg kan fremdeles ikke se at denne trippen hjalp meg i noen "finne seg sjøl" prosess. Men jeg fikk omsider puslet sammen bitene av personlighet, og kom meg over depresjonen. Men til og med til denne dag - ser jeg ikke at den trippen gav meg noe (foruten forvirrelse og uker med depresjon). Da jeg omsider fant tilbake til egen personlighet og humør - følte jeg meg ikke dermed noe mere sikker på hvem jeg var eller hva jeg ville med livet mitt.
Tillegg:
KAn legge til at jeg et halvt år etter dette inntok meksikansk psilocybinholdige sopp - etter at det ble slutt med kjæresten jeg hadde da jeg backpacket. En kamerat mente det ville hjelpe på kjærlighetssorgen min - og fikse meg - og få meg tilbake i god form igjen..
Denne trippen hadde mange aspekter. Vi badet nakne i et skogsvann midt på sensommeren - noe som føltes fantastisk. Senere i trippen på det mentale plan - fikk jeg det for meg at livet er som et sjakkspill med svarte og hvite brikker.. Og jeg måtte velge side.. (tror dette ubevisst handlet om at jeg ønsket å fornekte mørkere følelser i meg selv). Dermed endte også denne trippen med at jeg landet og bare var mere forvirret - og med forvirrede "svar" om hvordan jeg burde leve, eller forandre livsførsel.
Jeg eksperimenterte ikke videre med psykedelika før 7 år etter dette.. Interressen ble vekke5 på ny etter at jeg hadde lære meg meditasjon, og praktisert dette over en lengre periode. Identiteten min var mere fastlagt - og jeg oppsøkte psykedelika i hovedsak for å utforske eget sinn, og observere meditativt. JEg hadde også lest bøker som f.eks Stanislav Grofs LSD psychoterapy - og følte jeg var bedre rustet, og hadde renere intensjoner enn i tenårene..
De senere tripper har jeg fått mye ut av på det personlige plan. Det har også hjulpet på lettere depresjoner. Jeg tror mye av dette rett og slett har med at jeg var blitt eldre, tryggere og mere moden for en psykedelisk opplevelse - enn da jeg var en tenåring med lettere identitetskrise..
Sist endret av Bearass; 15. februar 2014 kl. 03:19.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
. Du får virkelig se potensialet til cannabis kombinert med syre. Mønstre og shit tar helt av etter en joner på syre.
