Vel, mesteparten av "størrelsen" min er muskler som er ubrukelige, men litt for oppblåste. så å bryte ned de ville gjort meg en del tynnere, hvis jeg forstod virkningen riktig det er veldig fristende, hvertfall amfetamin. har perioder med litt vridd selvbilde hvor jeg ofte begynner å utvikle spiseforstyrrelser samtidig som jeg presser meg veldig hardt på skole, så et dop som gjør meg konsentrert (noe jeg ikke er til vanlig), effektiv og tynn! Det høres bare litt for bra ut til tider..

Jeg, som har hatt spiseforstyrrelser i flere år og fremdeles er undervektig, kan forsikre deg om at det ikke er noen fordel å være tynn om man vil prestere bra på skole, jobb og annet. Lettere er det også å utvikle depresjon og andre psykiske lidelser. Jeg husker faktisk ikke hvordan det føles å være sulten lenger. Jeg blir bare kvalm og uggen. Derfor må jeg alltid se på klokka og tenke logisk på når neste måltid bør være. Så håper for din del at du ikke faller for fristelser! En ting er å ta et par Ritalin i krisesituasjoner (noe jeg har gjort) men det er jo noe helt annet å dytte i seg efedrin (også gjort) og annet dop for å prestere bedre. Hjertebank, skjelvinger og gud vet hva. Nei, man bør holde seg på den sunne, fornuftige siden.

Nei jeg vet, det er det som kræsjet hver gang. Men hodet vil liksom ikke lære helt. Blir også uggen, kaldsvetter og blir svimmel og kvalm til "mattider" om jeg ikke får mat. Men om eg spiser en halvtime for sent da kommer det ganske rett opp igjen. Håper jeg greier det jeg og :P gikk ned 10 kilo når jeg tok pause fra å røyke marihuana/ hasj siden "munchies" var det som drev matinntaket mitt. Etter det (selvom jeg røyker nå) så har jeg ikke hatt matlyst. Får du vondt i nedre delen av magen, lignende mensensmerter men litt mer stikkende og forsteinet ? Det plager meg veldig :/

Kan komme med et lite tilskudd til denne tråden, da jeg er en "streiting" som har prøvd å skyte heroin. Jeg er ikke like flink med ord og metaforer som Lucy, så ikke forvent noe i nærheten av OP.

Jeg nærmer meg 30 år med stormskritt, jobber i Nordsjøen og har en fantastisk samboer. Fra 14-15-årsalderen har jeg eksprimentert med rusmidler, og startet som de aller fleste med alkohol. Jeg hadde alltid hatt en facinasjon for cannabis, så dette ble det neste naturlige steget. Første gangen jeg røykte kjøpte jeg "såpe"hasj av en kar på Plata i Oslo og ble ballefjern. Videre har jeg prøvd det aller meste. MDMA, benzoer, amfetamin, kokain osv. Psykadellika har jeg i hovedsak holdt meg unna da jeg i utgangspunktet er redd for å få en badtrip, og jeg antar at det er et svært dårlig utgangspunkt. Jeg har aldri misbrukt noen stoffer, som regel har det vært flere måneder mellom hver gang jeg har inntatt noe ulovlig, kanskje med tidvise unntak av hasj. Merk at jeg aldri har satt noe intravenøst på hverken meg selv eller andre.

En dag ringte en gammel kompis av meg; han lurte på om vi skulle ta oss en fyllakule. Jeg følte meg bra, og jeg lurte på hvordan det gikk med denne karen. Han er en slags "løs fugl" som lever på den andre siden av loven med alt det medfølger. Han kom fredags kveld, og vi tok oss en liten kule den kvelden.

Etterhvert viste det seg at denne karen hadde litt problemer, så jeg tilbød han naturligvis tak over hodet for en liten periode. Lørdagen "reparerte" vi med hasj, før han dro frem noen Rivotriler som jeg takket ja til. Den mørke skyen starter allerede her...

Lørdagen gikk videre, og senere dukket også alkohol opp. Alkohol+benzo+hasj fører til dårlig gjennomtenkte valg. Det var denne komboen som førte til at jeg sa "DEFINITIVT!" da kompisen min sa at han var keen på noe "minus". Han ønsket å få tak i stoffet straks, mens jeg mente vi burde vente til dagen etter. Vi var begge usannsynlig ruset, og en heroinrus på toppen av det hele ville vært galskap i praksis. Ikke var vi kjørbar heller, så det ville blitt stress. Vi bestemte oss for å vente til dagen etter.

Søndagen kom, og man var fortsatt litt i ørsken når man våknet. Jeg var fortsatt innstilt på at denne dagen skulle dedikeres til heroinen, kompisen min, en vennine av han og samboeren min. Jeg gav han penger og lånte han bilen min, og en times tid senere var han tilbake. To gram med påstått fenomenal brun heroin, og en kasse med kanyler o.l fra Strax-huset. "Shit, dette skjer faktisk", tenkte jeg. Jeg tenkte så gjennom om dette faktisk var noe jeg ønsket å begi meg ut på. Skyte heroin, liksom. Og jeg som alltid har mislikt å ta blodprøver! Skulle jeg seriøst gjøre dette? Jeg tenkte så igjennom de andre substansene jeg har kost meg med opp gjennom årene, og jeg har aldri vært i nærheten av å missbruke noen av de. Jeg visste at jeg hadde et sunt forhold til mitt rusbruk, men heroin tenkte jeg var i en klasse for seg selv, spesielt intravenøst. Ved en anledning for noen år siden hadde jeg prøvd å røyke heroin, uten særlig hell. Jeg ble selvsagt ruset, men jeg skjønte ikke hva alt "fuzzet" handlet om. "Fuck it, vi kjører på!"

Kompisen min, som har gjort dette mange ganger før, skulle sette skuddet på meg. Han fant straks en blodåre, og spurte om jeg var klar. Innvendig tenkte jeg først på hvorvidt stikket ville gjøre vondt, siden han slett ikke var noen sykepleier. Jeg nikket likevel til han, jeg var klar. Idet han satt stikket og fikk blodsvar, strømmet en mengde tanker gjennom hodet mitt. Smertefrykt var definitivt ikke en av dem. "Shit, dette er heroin. Ingen vei tilbake. Hva om det er alligatorshittet man har hørt om? Hva om det er supersterkt og jeg overdoserer?"

Før tankerekken var ferdig fikk han blodsvar, skjøt inn heroinen og verden forandret seg TOTALT. Herreminhatt for en følelse. Skammen og frykten jeg følte på for tre sekunder siden ble erstattet med en følelse som kan sammenlignes med å ha trekant sammen med kona til Jesus og den Hellige Ånd. At kroppen kan produsere slike følelser ved hjelp av så lite er forbi min fatteevne.

Jeg gav klarsignal til damen min om at dette var fint og trygt (jeg ønsket å "sjekke" at det var trygt før hun skjøt), og at hun kunne prøve hvis hun ville. Sannsynligvis solgte jeg det inn ganske bra, hvem ønsker ikke samme tilstanden til en voksen mann som smiler som om han har sett verden for første gang? Kompisen "fikset henne", og sammen sank vi ned i hverandres armer i sofaen.

Man kan snakke om multiorgasmer så mye man vil, men her lå vi fullt påkledd uten noen form for penetrering og nytelsen var så stor at vi ikke klarte å stønne engang. Det var da jeg forstod hvorfor folk ender opp med å vie familien, helsen og generellt hele livet til dette stoffet. Hvorfor i helvete skulle man ville være nyktern og kjedelig når man kunne være i himmelen på jord?

Alt ble fantastisk. På feks. MDMA kan man nyte synet av en vanlig gatedør og syntes det er verdens vakreste ting. Det var ikke den type inntrykk jeg fikk. Det fantastiske kom innenfra, fra meg selv. Fra sjelen min. Og fra min utkårede.

Det er en klisje, men ord blir faktisk fattige når man skal beskrive en slik følelse. Egentlig burde alle fått oppleve dette, men slik er nok ikke verden skrudd sammen. Ikke at det var noe jeg tenkte på da jeg var ruset, da gav jeg faen i det meste bortsett fra meg og madammen. Jeg tror ikke jeg klarer å forklare rusopplevelsen på noen annen måte enn hva jeg har gjort over. Dette er min individuelle opplevelse, og trenger ikke nødvendigvis samsvare med andres opplevelser. Jeg innser også at dette nærmest virker som reklame for å få alle til å skyte heroin, men vent: det kommer alltid en bakside...

Den påfølgende uken var en eneste lang cocktail av alkohol, heroin, hasj og benzoer. Det slo meg aldri i løpet av denne uken at ting muligens hadde gått litt over styr og at man kanskje burde kule bæret noen hakk. Akkurat den tankegangen som jeg trodde gjorde meg sterk i forhold fornuftig rusmiddelbruk forsvant idet heroin ankom blodomløpet. Heldigvis oppstod det en situasjon fra ytre omstendigheter jeg ikke vil gå nærmere inn på, men dette førte til at kompisen min måtte stikke. Flaks! Skulle jeg ruse meg nå, måtte jeg skaffe det selv. Jeg har nok hatt et lyst øyeblikk, for jeg bestemte meg raskt for at nå var leken over og jeg måtte vende tilbake til virkeligheten før det ble for sent.

Dette er sannsynligvis ikke noe "big deal" for endel rusbrukere, å "havne utpå" en uke i strekk. Men for min del var dette helt totalt utenkelig for meg før dette besøket ankom. Alt i alt er jeg glad for at jeg har prøvd dette stoffet. Det er ikke til å gjemme under en stol at det er komplett fantastisk å sette heroin intravenøst, men baksiden av medaljen kan fort være fatal og livsødeleggende. Jeg skal ikke si at jeg "kom meg ut av det", men jeg har vært direkte bekymret for hva som kunne vært realiteten i dag om ikke han forlot meg og samboeren da han gjorde det. Innen han hadde stukket var begge bilene mine blitt krasjet (totalt er de verdt rundt 900k), jeg hadde skittent brukerutstyr alle tenkelige plasser rundtom i huset og jeg husker generellt lite av uken.

Jeg vil selvfølgelig også være forsktig med å anbefalle dette for andre grunnet de velkjente farene ved det. Personlig vil jeg sannsynligvis aldri gjøre dette igjen, jeg tror heroin nå er et avsluttet kapittel i livet mitt.

Men jeg er glad for at det er et kapittel, og at boken fortsetter videre.

Informativ tråd men for min del er Hest best som pålegg

Først av alt, kan jeg jo nevne at jeg av ulike grunner har et ganske dårlig forhold til alle slags stoffer som sløver ned. Jeg blir ikke rolig av det, jeg blir gjerne stressa av over å mangle kontroll isteden. Det er faktisk såpass at jeg synes "rusen" av et par Paralgin Forte er nesten uutholdelig. Så jeg har alltid visst at heroin ikke er min greie. Men jeg er nå engang en som liker å prøve noe nytt..

Jeg prøvde å skyte H en gang, men de fleste gangene bare røyka jeg det (noe som er en kunst, faktisk). Kan ikke si jeg kjenner meg helt igjen i at det er SÅ fantastisk. Første gangen hadde jeg vel egentlig overdosert på amfetamin + at jeg hadde drukket masse kvelden før, og jeg var så usannsynlig fyllesjuk som jeg aldri hadde vært før. "Ta litt hest, så blir du bra", sa kameraten min. Så det gjorde jeg. Og riktignok kastet jeg opp, men jeg følte meg mye bedre likevel. Så akkurat det var litt fantastisk.

Jeg har alltid hørt at heroin første gangen ikke er all that. En gammel junkie jeg kjente da jeg som 16-åring bodde på et råttent hybelhus i sentrum sa til meg at "Du vet ikke virkelig hvor godt det er før du har prøvd 30 ganger. Men da er du hekta også". (Han junkien lever forresten fremdeles.. møtte ham i sentrum i går, og nå er han snart 60 år!) De ordene har jeg alltid hatt med meg. Så jeg var innstilt på å prøve, men jeg har aldri hatt de store forventningene.

Jeg hadde muligheten mange ganger, men prøvde det ikke før jeg var i midten av 20-årene. Og når jeg først hadde prøvd en gang, så prøvde jeg like godt noen ganger dagen etter og etter der igjen også. Og syntes det vokste litt på meg. Det er en heftig, overveldende rus. Kan ikke si jeg merket noe til nedtur, men jeg får jo ikke nedtur av noe, så.. Så ga jeg meg mens leken var god.

Har ikke savnet det siden.

Men lurer på om det er noen med litt mer erfaring her som kan si litt om dette med heroin en gang kontra flere ganger? Man har jo noe av det samme på kokain også, kokain er defintivt ikke like godt om det er lenge siden sist. Men når man allerede har det litt i blodet fra dagen eller uka før, er det plutselig utrolig mye bedre.

^Svar til Susanna.

Jeg og en kompis prøvde H for første gang samtidig, og alle andre gangene vi prøvde det. For han var ingenting som det første skuddet, men for meg så ble det bedre og bedre, så det er nok veldig forskjellig fra person til person. Ut i fra mine erfaringer vil jeg si at H blir bedre og bedre for noen fordi de første gangene vet du ikke helt hva du skal forvente og kanskje blir meget overveldet av rusen, men når du har tatt det noen ganger lærer du deg og slappe av og nyte rusen bedre.
En annen ting er at du blir såppas fort avhengig av heroin at du har bittesmå abstinenser som du blir kvitt når du tar og skyter igjen og igjen. Men jeg snakker bare av mine egne erfaringer og vil ikke akkurat kalle meg en utlært heroinist, men jeg har vært en del borti det (heldigvis aldri blitt skikkelig hooka).

For min del hadde jeg noe å sammenligne med. Blant annet Oxy og Sub. Det er litt som Øl fra Hansa og juvelen i vinkjelleren, en 36 år gammel portvin (det vil si, god heroin, da) for min del. Helt objektivt sett selv om jeg hater rusen til opiater/opioder. Den eneste grunnen til å ha noe sånt liggende må være hvis man plutselig får ekstreme smerter. Det har skjedd før, og da var jeg veldig glad for å ha en bit Subutex tilgjengelig selv om det hadde vært tusen ganger bedre om jeg slapp å måtte være dårlig i tre-fire dager i etterkant. Det som slår meg litt som pussig er at mange sier at man blir mye dårligere av Sub enn noe annet? Jeg har aldri blitt ordentlig, ordentlig syk av noe annet enn Heroin. Dårlig, ja. Syk? Nei. Og med syk mener jeg influensa, lungebetennelse og alt ganger hundre.
Når det gjelder kokain. Jeg kjenner god forskjell på bra brus og dårlig selv om det er lenge siden. Jeg kan nyte det like fint som for seks måneder siden som for tre. Med litt alkohol ved siden av er det midt i blinken. Alltid foretrukket det fremfor sterkere stimulanter. Vel, med unntak av MDMA, da. Men alt til sin anledning.

Jeg kjenner også forskjell på god og dårlig brus selv om det er lenge siden sist. Og i og med at jeg bruker det såpass sjeldent, blir det alltid lenge siden nå om dagen. Men om man skulle ha noen striper igjen dagen etter, så er de alltid enda bedre (så gode at man ender med å kjøpe mer...). Så jeg kan ikke ha noe igjen. Det gjelder å bruke opp alt.