Man ser i dag at bruken av alle slags rusmidler foregår i samfunnet vårt. Mens alkohol er lovlig, så er de andre rusmidlene forbudt. Hvorfor er det slik og bør det være sånn?
Intet rettferdig skille mellom lovlig rusmiddel og ulovlig
Det kan ikke underbygges at alkohol på noen slags måte er et sunnere, tryggere og bedre rusmiddel enn de som er forbudt. Faktisk så er alkohol blant de verste rusmidlene, både med tanke på skade for egen kropp og helse, men også ved at forbindelsen mellom alkohol og vold er så tydelig. I Norge skjer svært mye av volden i alkoholpåvirket tilstand.
Den preventive virkningen og resultatet av lovgivningen
At stoffer som i dag klassifiseres som ”rusmidler” og ”narkotika” til en viss grad ikke kan forsvares, ser man delvis ved å vise til skadevirkningene. Men alt i alt så er problemene knyttet til rus/narkotika, i stor antydning lagt til å komme fra dagens kriminalisering.
Det faktum at omtalte rusmidler er ulovlig, kan hevdes å ha en begrensende virkning på omfanget av disse rusmidlers bruk. Det levnes liten tvil om at kriminaliseringen av rusmidler er med på å holde nede bruken og omfanget av disse. Men det samme lovforbudet er også med på å kriminalisere mange mennesker som ellers ville ha vært lovlydige borgere. Og dette må være og er, et stort og omfattende problem som kriminaliseringen fører med seg.
Medisin, rusing eller kriminalitet?
etter hvert som de forskjellige rusmidlene har kommet i bruk, så har de blitt tatt i bruk som medisiner og stoff til hjelp og nytte av samfunnet. Dette viser forhistorien til så godt som alle de rusmidlene vi i dag omtaler som ”rusmiddel” og ”narkotika”. Befolkningsgruppen og minoriteten som i dag settes i bås som ”rusmisbrukere”, har for lengst oppdaget og tatt til seg den medisinske og positive virkningen de får ved bruk av sine valgte stoffer. Det mest alvorlige for mennesker som ser seg nødt til å bruke stoffer som klassifiseres som rusmidler og narkotika: De blir ved bruk av disse kriminalisert, og gjort til gjenstand for straffeforfølgelse.
Rus"mis"brukere er taperne av dagens politikk og lovgivning
Mens virkningen av lovforbud mot rusmidler utenom alkohol, positivt har en preventiv virkning, så rammes ungdom og de såkalte misbrukerne av lovgivningen. Kriminaliseringen fører til at vedkommende befattes med et negativt rykte og omdømme, politi, rulleblad, rettssaker, og straff som bøter, fengsel og fratakelse av førerkort. Den negative virkningen av rusmiddelforbudet har sine store, dramatiske og uheldige konsekvenser. Å kriminalisere rus og rusmidler synes derfor å være også uheldig for enkeltindivider og for samfunnet for øvrig. Burde man ikke finne og bruke andre virkemidler mot spredning, bruk og omfang av rusmidler/narkotika, enn dagens mer eller mindre feilslåtte kriminalisering?
Rusmisbrukerne bør gå klar
De som sliter med rusproblematikk burde ikke forfølges og straffes. Her skulle man i stedet sett på hvordan hjelp kan ytes. Det har liten hensikt å straffeforfølge disse individene og denne befolkningsminoriteten disse utgjør. ”Misbrukerne” er såkalte avhengige og klarer ikke, og/eller kan ikke unngå sin bruk, og dette er således noe som gang på gang vil bli straffet. Disse straffene fører ikke til noe godt, men er kun med på å forverre rusmisbrukerens situasjon. Bøter og fengsel og opplevelse av samfunnets behandling av ens egen person, vil kunne være med på å føre stoffbrukeren inn i en negativ spiral.
Utdrag fra Straff for narkotikabruk - kan det begrunnes? Av Ragnar Hauge (2008), Forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning:
Justisminister Dørums uttalelse i forbindelse med overleveringen av Straffelovkommisjonen sluttutredning: "Avkriminalisering av bruk av narkotika er helt uaktuelt for denne regjeringen." (Pressemelding 2002). Riktignok modifiserte han sin uttalelse noe senere, hvor han opplyste at han hadde instruert politiet om at de ikke skulle "løpe etter slitne misbrukere for å straffe dem." (Aftenposten 17/1-2003).
En sunn vurderingssak på individuell basis
Tanken på å skåne de som sliter med rusproblemer, er altså ikke fremmed. Men hvordan skåne rusmisbrukerne fra lovgivning som gjelder for samfunnet for øvrig? Per i dag er dette håndhevet av politiet. Man ser for eksempel at de som står på plata i Oslo, stort sett får være i fred. I stedet observerer politiet miljøet med den målsetning å minimalisere og unngå spredning. Med det menes rekruttering av nye misbrukere. Dette er en god strategi og holdning, og viser at misbrukere i praksis kan beskyttes mot stadig forfølgelse, pågripelser, domfellinger og straffereaksjoner.
Utdrag fra kronikk i ABCnyheter.no, av Arild Knutsen: ”Fengsler er fylt til bristepunktet med millioner småskala-stoffbrukere. - Myndigheter i hele verden må avslutte undertrykkingen av disse ved enten å avkriminalisere bruk og besittelse, eller ved å legalisere til fordel for hensiktsmessige restriksjoner!”
Kilder:
forebygging.no - Straff for narkotikabruk - kan det begrunnes?
I et foredrag etterlyste Riksadvokaten debatt om avkriminalisering av bruk og besittelse til eget bruk av narkotika. Bakgrunnen for dette var blant annet at Regjeringen vil legge frem forslag til ny straffelov, hvor også straffelovgivningen vedrørende narkotikalovbrudd vil bli tatt opp. Fordi et flertall i Straffelovkommisjonen – i sin sluttutredning som danner utgangspunktet for den nye straffelov (NOU 2002) – foreslo avkriminalisering av all bruk av narkotika, er det vanskelig å unngå en nærmere drøftelse av spørsmålet i forslaget til ny lov.
Ungdom kan slippe hasj-straff
Tiltaket der ungdom under 18 år i enkelte tilfeller kan slippe straff for å bryte narkotikalovene er en del av politiets strategi for å stanse unge menneskers lovbrudd i en tidlig fase.
Alkohol gjør deg 13 ganger mer voldelig
I en studie som blir publisert i januarutgaven av tidsskriftet Addiction, fremholder forskeren at risikoen for å utøve vold er langt mindre ved inntak av cannabis, amfetamin og såkalte benzodiazepiner
«Fra opiumskrig til heroinforskriving» - Avslutt krigen mot narkotika! Av Arild Knutsen. Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) ber helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen foreslå en rekke og følgende reformer på FNs toppmøte (se saken for punktvise foreslått reformer). Blant annet skriver Arild Knutsen at: – Regjeringen må ta klart avstand fra disse grove brudd på menneskerettighetene!
Stopp isolasjonen – Riv murene!
Den politiske viljen til å ”løse” sosiale problemer gjennom å straffe mennesker har de siste årene økt så dramatisk at Norge i dag har det høyeste antall fanger noensinne. Kriminalpolitikken har blitt selve godteributikken for kyniske politikere som ønsker å fremstå som handlekraftige, men som i stedet blir stadig mer hensynsløse. Politikerne produserer kriminalitet, samtidig som samfunnets vellykkede får stadig større avstand til de som alltid har vært internert i norske fengsler – fattige og nedkjørte
Intet rettferdig skille mellom lovlig rusmiddel og ulovlig
Det kan ikke underbygges at alkohol på noen slags måte er et sunnere, tryggere og bedre rusmiddel enn de som er forbudt. Faktisk så er alkohol blant de verste rusmidlene, både med tanke på skade for egen kropp og helse, men også ved at forbindelsen mellom alkohol og vold er så tydelig. I Norge skjer svært mye av volden i alkoholpåvirket tilstand.
Den preventive virkningen og resultatet av lovgivningen
At stoffer som i dag klassifiseres som ”rusmidler” og ”narkotika” til en viss grad ikke kan forsvares, ser man delvis ved å vise til skadevirkningene. Men alt i alt så er problemene knyttet til rus/narkotika, i stor antydning lagt til å komme fra dagens kriminalisering.
Det faktum at omtalte rusmidler er ulovlig, kan hevdes å ha en begrensende virkning på omfanget av disse rusmidlers bruk. Det levnes liten tvil om at kriminaliseringen av rusmidler er med på å holde nede bruken og omfanget av disse. Men det samme lovforbudet er også med på å kriminalisere mange mennesker som ellers ville ha vært lovlydige borgere. Og dette må være og er, et stort og omfattende problem som kriminaliseringen fører med seg.
Medisin, rusing eller kriminalitet?
etter hvert som de forskjellige rusmidlene har kommet i bruk, så har de blitt tatt i bruk som medisiner og stoff til hjelp og nytte av samfunnet. Dette viser forhistorien til så godt som alle de rusmidlene vi i dag omtaler som ”rusmiddel” og ”narkotika”. Befolkningsgruppen og minoriteten som i dag settes i bås som ”rusmisbrukere”, har for lengst oppdaget og tatt til seg den medisinske og positive virkningen de får ved bruk av sine valgte stoffer. Det mest alvorlige for mennesker som ser seg nødt til å bruke stoffer som klassifiseres som rusmidler og narkotika: De blir ved bruk av disse kriminalisert, og gjort til gjenstand for straffeforfølgelse.
Rus"mis"brukere er taperne av dagens politikk og lovgivning
Mens virkningen av lovforbud mot rusmidler utenom alkohol, positivt har en preventiv virkning, så rammes ungdom og de såkalte misbrukerne av lovgivningen. Kriminaliseringen fører til at vedkommende befattes med et negativt rykte og omdømme, politi, rulleblad, rettssaker, og straff som bøter, fengsel og fratakelse av førerkort. Den negative virkningen av rusmiddelforbudet har sine store, dramatiske og uheldige konsekvenser. Å kriminalisere rus og rusmidler synes derfor å være også uheldig for enkeltindivider og for samfunnet for øvrig. Burde man ikke finne og bruke andre virkemidler mot spredning, bruk og omfang av rusmidler/narkotika, enn dagens mer eller mindre feilslåtte kriminalisering?
Rusmisbrukerne bør gå klar
De som sliter med rusproblematikk burde ikke forfølges og straffes. Her skulle man i stedet sett på hvordan hjelp kan ytes. Det har liten hensikt å straffeforfølge disse individene og denne befolkningsminoriteten disse utgjør. ”Misbrukerne” er såkalte avhengige og klarer ikke, og/eller kan ikke unngå sin bruk, og dette er således noe som gang på gang vil bli straffet. Disse straffene fører ikke til noe godt, men er kun med på å forverre rusmisbrukerens situasjon. Bøter og fengsel og opplevelse av samfunnets behandling av ens egen person, vil kunne være med på å føre stoffbrukeren inn i en negativ spiral.
Utdrag fra Straff for narkotikabruk - kan det begrunnes? Av Ragnar Hauge (2008), Forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning:
Justisminister Dørums uttalelse i forbindelse med overleveringen av Straffelovkommisjonen sluttutredning: "Avkriminalisering av bruk av narkotika er helt uaktuelt for denne regjeringen." (Pressemelding 2002). Riktignok modifiserte han sin uttalelse noe senere, hvor han opplyste at han hadde instruert politiet om at de ikke skulle "løpe etter slitne misbrukere for å straffe dem." (Aftenposten 17/1-2003).
En sunn vurderingssak på individuell basis
Tanken på å skåne de som sliter med rusproblemer, er altså ikke fremmed. Men hvordan skåne rusmisbrukerne fra lovgivning som gjelder for samfunnet for øvrig? Per i dag er dette håndhevet av politiet. Man ser for eksempel at de som står på plata i Oslo, stort sett får være i fred. I stedet observerer politiet miljøet med den målsetning å minimalisere og unngå spredning. Med det menes rekruttering av nye misbrukere. Dette er en god strategi og holdning, og viser at misbrukere i praksis kan beskyttes mot stadig forfølgelse, pågripelser, domfellinger og straffereaksjoner.
Utdrag fra kronikk i ABCnyheter.no, av Arild Knutsen: ”Fengsler er fylt til bristepunktet med millioner småskala-stoffbrukere. - Myndigheter i hele verden må avslutte undertrykkingen av disse ved enten å avkriminalisere bruk og besittelse, eller ved å legalisere til fordel for hensiktsmessige restriksjoner!”
Kilder:
forebygging.no - Straff for narkotikabruk - kan det begrunnes?
I et foredrag etterlyste Riksadvokaten debatt om avkriminalisering av bruk og besittelse til eget bruk av narkotika. Bakgrunnen for dette var blant annet at Regjeringen vil legge frem forslag til ny straffelov, hvor også straffelovgivningen vedrørende narkotikalovbrudd vil bli tatt opp. Fordi et flertall i Straffelovkommisjonen – i sin sluttutredning som danner utgangspunktet for den nye straffelov (NOU 2002) – foreslo avkriminalisering av all bruk av narkotika, er det vanskelig å unngå en nærmere drøftelse av spørsmålet i forslaget til ny lov.
Ungdom kan slippe hasj-straff
Tiltaket der ungdom under 18 år i enkelte tilfeller kan slippe straff for å bryte narkotikalovene er en del av politiets strategi for å stanse unge menneskers lovbrudd i en tidlig fase.
Alkohol gjør deg 13 ganger mer voldelig
I en studie som blir publisert i januarutgaven av tidsskriftet Addiction, fremholder forskeren at risikoen for å utøve vold er langt mindre ved inntak av cannabis, amfetamin og såkalte benzodiazepiner
«Fra opiumskrig til heroinforskriving» - Avslutt krigen mot narkotika! Av Arild Knutsen. Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) ber helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen foreslå en rekke og følgende reformer på FNs toppmøte (se saken for punktvise foreslått reformer). Blant annet skriver Arild Knutsen at: – Regjeringen må ta klart avstand fra disse grove brudd på menneskerettighetene!
Stopp isolasjonen – Riv murene!
Den politiske viljen til å ”løse” sosiale problemer gjennom å straffe mennesker har de siste årene økt så dramatisk at Norge i dag har det høyeste antall fanger noensinne. Kriminalpolitikken har blitt selve godteributikken for kyniske politikere som ønsker å fremstå som handlekraftige, men som i stedet blir stadig mer hensynsløse. Politikerne produserer kriminalitet, samtidig som samfunnets vellykkede får stadig større avstand til de som alltid har vært internert i norske fengsler – fattige og nedkjørte