Edruskapens tanker
Sitter her og har vært edru nesten 2 år nå. Har noen tanker rundt dette, og fra tid til annen er skriving en form for terapi. Forøvrig et sted i de øvre 30-årene.
Jeg har møtt mange mennesker på min reise. Alt fra gode mennesker, til arrogante drittsekker, som til syvende og sist faller for eget grep. Jeg vil likevel ha fokus på det positive med alkoholismen! Negative tanker og handlinger har det vært så masse av, at skulle jeg har fokus på dette ville jeg nok begynt å drikke igjen for lenge siden.
Det er likevel viktig aldri, aldri glemme det negative.
Går jeg over i en glorifiseringsgreie hva alkohol angår er edruskapet kjørt, i alle fall på sikt. Men selvsagt, vært utrolig mye gøy! Det skal man ikke legge skjult på, men når man til slutt sitter alene på hospits, blakk og rister som et aspeløv – da forstår man hvor man ender om man tar den fullt ut. Men ofte er det dette som må til før virkeligheten går inn i et spritmarinert hode.
Min løsning på å slutte å drikke var enkel, og overhode ikke planlagt. Gjør damen gravid, finn ut noen uker etterpå at x damen er gravid. 2 barn, hurra! Fortsett en noe utagerende livsstil med damen, gå fra hverandre, bli sammen med xen igjen en tid senere, ha barnedåp, få en unge til så fort som mulig. Hopp fra gaten til A4-livet på 3 uker, og bli der! Det er faen ikke lett, men om du bruker ærlighet som våpen ovenfor deg selv – så er det faktisk mulig!
Nå anbefaler jeg ikke løsningen min til noen. Jeg burde sikkert gjort mye (alt) i en annen rekkefølge, men når ting ble som det ble så jeg meg ikke for mye tilbake. Gammel grums og dritt vil alltid henge ved deg, men om man tar tak i det som er verdt å ta tak i, finne en balansegang, så kan du faktisk klare det meste. Gammelt dritt har en tendens til å visne bort etterhvert, da det ikke er grobunn for det med tiden.
Har vært på alt fra veldig kristne steder til private behandlingssteder, og offentlige. En ting sitter jeg igjen med, sorter ut det som er relevant for DEG. Drit faen i hva han andre har gjort, og ikke gjort. Ikke bli nær knyttet til en annen med ligende problemer, eller annen type rus/ psykiatri-utfordringer. Vi som sliter har nok med våre egne problemer, og kun i det færreste tilfeller klarer man redd hverandre, over tid.
Lytt til andres historier, finn likhetene, ikke finn ut hvor mye verre hen er enn deg. At det ikke egentlig er så gale med deg. Da er du på feil vei. Peker du en fing utover, går det automatisk ni innover. Terapautaktig sagt, men er noe i det.
I den grad jeg har noe poeng med denne teksten må det være at for å bli edru/ nykter – så må du stikke fingen i jorden. Du trenger ikke få en unge eller to eller tre for å klare det. Ærligheten er og blir ditt viktigste våpen.
Hva du skal fylle dagene med? Det har på en måte gitt seg selv for meg. Men jeg har i tillegg drevet mye med kjøp og salg av diverse ting og tang på facebook og Finn. Blir lite penger, men i en tid der NAV har vært alt annen enn aktiviserende for meg, har dette vært min løsning. Nå er jeg imidlertidig i praksis, og merker det er godt føle seg «normal», og ikke som han der som drikker.
Vil i tillegg oppfodre til å ikke henge for mye i gamle miljøer, selv om alt er bra med deg selv. Sier ikke at du skal stikke hode i sanden om du møter gamle kjente, men hvorfor skal man på død og liv gå på pub og drikke kaffe hver dag feks? For meg gir deg ingen mening. Hva skal man bevise for seg selv?
Om du kan dø av nøtter, reiser du på nøttefabrikken og spiser sjokolade, fordi de i utgangspunktet ikke inneholder nøtter?
Jaja, det var det for i kveld. God natt!
PS, lurer du på noe om institusjoner, bare å spørre. Vært borti de fleste modeller, og klinikker som Vangsenter, Valdresklinikken, Incognito, Traspo og Blå Kors. Avrusninger både i Oslo og Bergen bla P22.
Sitter her og har vært edru nesten 2 år nå. Har noen tanker rundt dette, og fra tid til annen er skriving en form for terapi. Forøvrig et sted i de øvre 30-årene.
Jeg har møtt mange mennesker på min reise. Alt fra gode mennesker, til arrogante drittsekker, som til syvende og sist faller for eget grep. Jeg vil likevel ha fokus på det positive med alkoholismen! Negative tanker og handlinger har det vært så masse av, at skulle jeg har fokus på dette ville jeg nok begynt å drikke igjen for lenge siden.
Det er likevel viktig aldri, aldri glemme det negative.
Går jeg over i en glorifiseringsgreie hva alkohol angår er edruskapet kjørt, i alle fall på sikt. Men selvsagt, vært utrolig mye gøy! Det skal man ikke legge skjult på, men når man til slutt sitter alene på hospits, blakk og rister som et aspeløv – da forstår man hvor man ender om man tar den fullt ut. Men ofte er det dette som må til før virkeligheten går inn i et spritmarinert hode.
Min løsning på å slutte å drikke var enkel, og overhode ikke planlagt. Gjør damen gravid, finn ut noen uker etterpå at x damen er gravid. 2 barn, hurra! Fortsett en noe utagerende livsstil med damen, gå fra hverandre, bli sammen med xen igjen en tid senere, ha barnedåp, få en unge til så fort som mulig. Hopp fra gaten til A4-livet på 3 uker, og bli der! Det er faen ikke lett, men om du bruker ærlighet som våpen ovenfor deg selv – så er det faktisk mulig!
Nå anbefaler jeg ikke løsningen min til noen. Jeg burde sikkert gjort mye (alt) i en annen rekkefølge, men når ting ble som det ble så jeg meg ikke for mye tilbake. Gammel grums og dritt vil alltid henge ved deg, men om man tar tak i det som er verdt å ta tak i, finne en balansegang, så kan du faktisk klare det meste. Gammelt dritt har en tendens til å visne bort etterhvert, da det ikke er grobunn for det med tiden.
Har vært på alt fra veldig kristne steder til private behandlingssteder, og offentlige. En ting sitter jeg igjen med, sorter ut det som er relevant for DEG. Drit faen i hva han andre har gjort, og ikke gjort. Ikke bli nær knyttet til en annen med ligende problemer, eller annen type rus/ psykiatri-utfordringer. Vi som sliter har nok med våre egne problemer, og kun i det færreste tilfeller klarer man redd hverandre, over tid.
Lytt til andres historier, finn likhetene, ikke finn ut hvor mye verre hen er enn deg. At det ikke egentlig er så gale med deg. Da er du på feil vei. Peker du en fing utover, går det automatisk ni innover. Terapautaktig sagt, men er noe i det.
I den grad jeg har noe poeng med denne teksten må det være at for å bli edru/ nykter – så må du stikke fingen i jorden. Du trenger ikke få en unge eller to eller tre for å klare det. Ærligheten er og blir ditt viktigste våpen.
Hva du skal fylle dagene med? Det har på en måte gitt seg selv for meg. Men jeg har i tillegg drevet mye med kjøp og salg av diverse ting og tang på facebook og Finn. Blir lite penger, men i en tid der NAV har vært alt annen enn aktiviserende for meg, har dette vært min løsning. Nå er jeg imidlertidig i praksis, og merker det er godt føle seg «normal», og ikke som han der som drikker.
Vil i tillegg oppfodre til å ikke henge for mye i gamle miljøer, selv om alt er bra med deg selv. Sier ikke at du skal stikke hode i sanden om du møter gamle kjente, men hvorfor skal man på død og liv gå på pub og drikke kaffe hver dag feks? For meg gir deg ingen mening. Hva skal man bevise for seg selv?
Om du kan dø av nøtter, reiser du på nøttefabrikken og spiser sjokolade, fordi de i utgangspunktet ikke inneholder nøtter?
Jaja, det var det for i kveld. God natt!
PS, lurer du på noe om institusjoner, bare å spørre. Vært borti de fleste modeller, og klinikker som Vangsenter, Valdresklinikken, Incognito, Traspo og Blå Kors. Avrusninger både i Oslo og Bergen bla P22.