Sitat av
AnacondaS
Skap om mareritt til en positiv slutt.
....
Poenget er å legge opp tankebaner slik at du allerede i marerittet oppdager at du er superthelt. Etter hvert vil du tidligere og tidligere avslutte mareritt fordi du i drømmen kommer på at du ikke har noe å frykte, her er du jo superhelt.
Siden du vet allerede hva søvnparalyse er, så er det om å skjønne at det er det som skjer når man har det. Slapp av i kroppen så gir det seg. Er også en mulighet til å legge det opp som er triggerpunkt for lucid dreaming.
Denne var ikke dum! Takk for tipset, det skal jeg teste ut, jeg kan se hvordan det her kan fungere
Tanken er på et sett at ved å bygge assosiasjonene i våken tilstand skal man på et sett ta dette med seg over i marerittene?
Angående søvnparalysen så tror jeg at det kan bli litt vanskelig å innse at det er det jeg har når det skjer da jeg er helt tura og tror fanden skal ta meg.
Sitat av
Susa
.....
Videre skrev jeg i en periode ned drømmer veldig systematisk hver gang jeg våknet av mareritt (selv midt på natten skrev jeg innimellom sidevis!) og så var det "trening" et par ganger om dagen ved at jeg gikk gjennom drømmene og forsøkte å gjenoppleve drømmene i våken tilstand. Målet var å bli så vant til dem at de ikke var like skumle mer.
Det er en veldig ubehagelig aktivitet, og det er grunnen til at jeg ikke har fortsatt med det, men det hadde definitivt effekt da jeg drev med det. Problemet er bare at det dukker opp nye drømmer når andre er ufarliggjort.
For meg da. Det kan jo hende det er helt annerledes for andre.
Kanskje det er noe jeg blir nødt til å gjøre, om det betyr at jeg kan ha litt roligere netter er det absolutt verdt det. De blir så mørke av og til at det føles ut som satan sitter i veggene. Jeg kan se for meg at det er veldig ubehagelig å skrive og tenke om, men tenker kanskje at det er der noe av den terapeutiske verdien ligger?
Godt å høre at du har fått mer kontroll over marerittene dine, men synes det er litt trist at du fortsatt har dem. Tilstanden blir på mange sett et fengsel. Av og til føles det ut som jeg har 10 000 nøkler til celledøren, men ingen passer helt. Men jeg har kommet langt altså! Celledøren er på gløtt og solen titter inn. Jeg håper ting fortsetter å bli bedre for deg, det gir jo mening at disse tingene er etset inn i vesenet ditt, men for meg personlig gir det lite mening at det skal være så vanskelig å bryte ut av.
Sitat av
Marori
Hører PTSD blir nevnt mye her som mulig kobling til at man har recurring mareritt. Kanskje det er noe hjernen din prøver å jobbe seg gjennom?
......
.....
Så dette er de tingene som har hjulpet for mine mareritt. Nå skal det også sies at jeg savner de, og at mye av min egen identitet er bindt opp til dem. Så da kan man diskutere hvor mye du mener du selv fortjener å ha disse drømmene.
Men nå ble denne posten veldig om meg. Lykke til.
Takk for posten, setter veldig pris på innsikten.
Ja, det at det er noe hjernen min jobber seg igjennom har jeg også tenkt. Men har kommet veldig langt(synes jeg selv) og det er derfor litt synd å våkne hver eneste morgen med en dårlig følelse, hemmer min egen progresjon på et sett.
Jeg har heldigvis ikke bundet min identitet noe særlig opp mot disse marerittene, jeg synes vel ærlig talt ikke at jeg "fortjener" de heller. Har hatt jævlige og dårlige drømmer så lenge jeg kan huske, slik at jeg ikke helt husker hvordan det var å ha en god en, og noen kan være riktig så grove. I går natt sov jeg med ryggen vendt mot døra, der kunne jeg føle at fanden satt, jeg kunne ikke helt se hun/han men jeg følte nærværet. Jeg våknet etter en stund og snudde meg i senga, like etter er jeg igjen dypt inne i drømmeverden der jeg jobber iherdig med all min kraft for å bevege kroppen min mens en grell demon hvisker noe i øret mitt. Jeg er egentlig ikke overtroisk heller, tror heller på at det er dårlig stemning jeg tar med meg inn og ut av drømmene, egentlig. Men jeg vet ikke helt, noen ganger kommer de tilsynelatende ut av ingenting.
Sitat av
Slæsken
Om marerittene starter først etter du sluttet å røyke så er det egentlig ganske så normalt.
Merker selv de gangene jeg tar pauser at jeg får veldig intense drømmer.
Jeg skal ikke være biased å si at det ikke kan være en sammenheng her. Men marerittene mine begynte lenge før jeg sluttet å røyke, og noen av de groveste hadde jeg når jeg dampet som en skorstein.
Sitat av
Alge
Støtter Slæsken på den der.
..våkna kliss våt av svette vær morgen og var nærmest utslitt etter en natt med helt livlige drømmer, med realistiske scenarioer.
Dette foregikk i flere måner før det sakte men sikkert ga seg.
Vist ikke det er røyke slutten så tipper jeg på den PTSD greia. (eller en fin combo av de 2)
Angående drømmefangeren! Den har hjulpet meg noe enormt når jeg var liten!
Jeg hadde ikke en natt uten sinnssyke mareritt når jeg var liten.
Jeg var nærmest livredd for å legge meg, å fikk angst når kvelden kom for da viste jeg at jeg skulle drømme.
En dag så kom mamma med en drømme fanger, og jeg var nesten ikke plaget med mareritt igjen...
Jeg har også vært plaget mye av nattesvette og har til tider måtte stå på 2-3 ganger om nettene for å dusje og varme meg opp. Da jeg blir veldig kald etter en stund pga. fuktigheten på kroppen. Jeg tenkte alltid at dette hadde med røyking å gjøre, og det står sikkert bak mye av det de seneste månedene, men jeg tror også egentlig at det kanskje ligger andre mekanismer bak også. PTSD kan sikkert være relevant men jeg prøver å ikke identifisere meg med tilstanden da mennesket ikke er sort/hvitt og jeg er mer komplisert enn en som så.
Jeg tror nesten jeg må skaffe meg en drømmefanger jeg!
Kanskje troen på at det er noe som beskytter deg om nettene er nok til å lure seg unna?
Sitat av
Revbatim
Innhaler alt du kan. En kraftigere innpust enn det som føles naturlig. Hold inne i 4 sek også puster du kraftfullt ut. Pust inn, hold pust 4 sek, pust ut. Alt sammen med dedikasjon og styrke. Etter 6 omganger med pust inn, hold, ut så går man over til å puste sakte inn mens man teller til 4, for så å puste ut enda roligere, pust ut mens du teller til 8. Så fortsetter du den her rolige pustingen med 4 sek inn, 8 sek ut helt til du kjenner at du blir klar i hodet og veldig tilstede i øyeblikket. Etter det kan du puste vanlig og prøve å holde fokus på å mentalt si ordet “så” på innpust og “hmm” på utpust. Jeg liker å gjøre alt dette sittende i en stol med rett rygg, skuldrene bakover og blikket festet rett frem - sitter med god holdning rett og slett. Har også øynene lukket stort sett hele tiden. Prøv å gjør det 3 ganger hver dag, mye mulig du får en god natts søvn allerede første dagen etter at du gjør det.
Jeg skal få prøvd det her ut, Revbatim. Jeg har også tenkt på at det kanskje har en sammenheng med nattlig respirasjon. Kan se for meg at dette er en noe "vanskelig" og ubehagelig praksis å begynne med?
Takk for ALL feedback folkens. Setter sykt pris på alle tips, og har fått mye mer troen på at det her er faktisk noe jeg kan gjøre med, hittil har det føltes litt ut som noe jeg aldri kan unnslippe, da det er litt vanskelig å få kontroll over denne typen drømmer føler jeg. Det føles litt ut som en helvete-loop som er vanskelig å sno seg unna.
Ha en fin dag godtfolk!
