Sitat av
Maol33t
Absolutt, man har jo et press på seg til å lære noe. En annen ting, hvorfor drar de fleste FHS-elever (selvfølgelig innen den kretsen med FHS-elever jeg kjenner, og i denne tråden) opp "jeg angerer ikke" som argument? Jeg angrer heller ikke på valget mitt av høgskole, men det er ikke det jeg bruker som argument for å overbevise andre om at det er et godt valg. Jeg har heller ikke gått på FHS, men når "gode venner" og "sosialt" er hovedpoengene klarer jeg ikke helt å "legitimere" skoleprisen kontra en faktisk utdanning, når studielånet etter hver skal tilbakebetales, da man også faktisk får gode venner og kan ha det sosialt på f.eks. en bachelorgrad.
Det er kanskje ikke et godt argument, men det understreker kanskje at det man opplever på en folkehøgskole er verdt hver krone man betaler for det? Skjønner ikke at du trekker fram det å få venner som et dårlig argument heller, på en folkehøyskole så lever man på skolen, man er sammen hele tiden. Man spiser sammen, lærer sammen, sover sammen og tisser sammen (om ønskelig).
På en folkehøgskole, har man ikke noe valg, man blir en del av dette sterke miljøet. Min erfaring er at selv folk som har vanskligheter med å bli venner med folk, møter likesinnede, de blir tatt opp i selv de "kule" gjengene. Alle har samme instilling, "dette året skal jeg chille å ha det fett". Kan med 99% sikkerthet si at det er latterlig mye lettere å få venner på en FHS. For meg så virker høyskoler som en videreutvikling av videregående. Men litt mer modne bøller, litt mer modne outkast, litt mer modne kjedelige lærere.
At det heller ikke er noe press på leveringer, karakterer og tidsfrister gjør noe med alle på en sslik skole. Selv lærerene får et mer avslappet forhold til sine elever. Fokuset er på å dyrke og kose seg med det man brenner for. Ikke hige etter et godt vitnemål som KAN være en fallgruve i mer anerkjente utdanningsinstutisjoner.
For meg, som allerede hadde mange venner, vokste veldig mye på dette året. Hvordan forholde seg til andre mennesker, mennesker med helt andre instillinger til livet enn meg selv. Jeg møtte også andre sosialt oppegående mennesker, og jeg fikk et helt annet bånd med disse, enn det jeg hadde fått på en høyskole. Se for deg tiden du må bruke på å bli kjent med en som bor på andre siden av byen, dere må finne felles interesser, antakeligvis gå ut på byen sammen, avtale møter og overnattinger osv. På en fhs skjer dette automatisk.
Bestevennen min fra fhs hadde jeg aldri blitt kjent med om han satt på andre siden i en lesesal. Vi kommer fra to HELT ulike kulturer (øst- vestkant), men vi fant tonen gradvis på internatet. I gangene, i matsalen, og tilslutt i dusjen. (nohomo)
At man får venner, og at "det var verdt pengene", er som du sier ikke beskrivende nok. Må oppleves føler jeg, selvfølgelig stanser ingen deg i å "safe" på skolen som bestevennen din skal på.