God kveld!

Noen som vet hvorfor psykotiske/psyke personer ofte blir religiøse/spirutuelle osv? Og tror de er blitt mye smartere etc.

De jeg kjenner som har blitt psykotiske har alle blitt overtroiske, religiøse etc. Det jeg ikke skjønner er hva er det som gjør at de blir slik mtp. at de aldri har vært religiøse før, og kanskje ikke vært i en Kirke engang.



Noen som har lest noe angående dette? evt. noen tanker?

Hjernevask min venn.. and they are trippin' !

Jeg tror nok ikke man kan generalisere og hevde at psykotiske blir religiøse. Derimot er vrangforestillinger vanlig, men jeg tror ikke det å bli "religiøs", dvs å ha et intellektuelt forhold til tanken om en gud eller et etterliv, er en vanlig psykosefølge. Religiøse vrangforestillinger er nok ikke vanligere enn en f eks en vrangforestilling om at springvannet er grønt eller at hustakene beveger seg i takt med hjerteslagene.

Ok, om det du sier er korrekt så skjønner jeg saken litt bedre.

Det er en del i hjernen som er lagd for at menneskene skal ha relegion.
Jeg har en dokumentar der en av verdens fremste hjerneforskere undersøker en pasient som har vært i en bilulykke.
Under ulykken skadet han den delen/organet, noe som endte i at den ble veldig sensetiv.

Han får flere ganger om dagen "kontakt med gud".

Jeg skal se om jeg finner dokumentaren i samlingen min.

Man kan jo argumentere for at religiøsitet er en form for psykose.
Hvis man først er psykotisk er da gjerne steget kortere for å la seg omfavne av guds kjærlighet?

"If you are speaking to God you are religious, if God speaks to you, you are schizophrenic"

Dokumentaren er:
PBS - NOVA - Secrets Of The Mind(2001)

Vilayanur S. Ramachandran sin teori begynner ved 49:25

Jeg kjenner ingen psyke som i ettertid har blitt religiøse. Men det er sikkert godt å ha en "forklaring" på det som skjer, fremfor at det er deg det er noe galt med. Det å være (alvorlig) psykisk syk er en enorm belastning, og da er det nok ikke alle som orker å innfinne seg med realiteten.

I tillegg er det typisk at folk blir religiøse etter de har gått gjennom noe traumatisk. Det gjør det lettere å godta for mange, for da "er det bare sånn". Man trenger ikke spekulere i hva og hvorfor.

Det jeg synes er litt rart at i andre land så blir psykisk syke behandlet ofte med en hel annen respekt en det vi har her. I sør amerika blant indianer stammer blir shcizofrene ofte satt som ledere og de blir shamaner fordi de har kontakt med åndeverdenen. I India og Nepal er de ofte hellige menn. Det er bare her i vesten som vi er så matralistiske at vi ser ikke annet en objektive ting. Og stuer de vekk. Kjenner det også igjen som schizofren selv at jeg blir tatt imot med en helt annen varme som fks India eller Nepal... Tror ofte at shcizofrene har kontakt med helt andre ting en det som er "Normalt" Opplever også at de er mer åndlige en vanlige folk... Opptatt av religion etc...

Vi gjør det enkelt: Finnes det noe som helst bevis på at de synene ikke er vrangforestillinger og hallusinasjoner? Jeg tillater meg å svare for deg: Nei. Ingen. Og det har ikke noe med innbitt materialisme å gjøre, det har med manglende bevis for noe som i prinsippet burde være mulig å bevise uavhengig av om fenomenet skulle være materielt av natur. For eksempel ved at to kommuniserer via noen av disse åndene eller demonene som man ser, eller at man får vite etterprøvbar informasjon gjennom disse som ikke kunne vært skaffet på annet vis. Og i tillegg til disse hallusinasjonene følger jo som regel – som du som schizofren garantert vet – en del andre symptomer som ikke lar seg forklare som noe annet enn en sinnslidelse. Bisarre vrangforestillinger, forfølgelsesvanvidd, usammenhengende tale, langtidsminnesvikt også videre. At urinnvånere tolker synene i åndelig kontekst er fordi de ikke har noen annen forklaring som har trumfet den kulturelt forankrede forklaringen. Slik var det her også, men med tid og kunnskap kommer man til bedre forklaringer.

Psykoser er sinnstilstander som er svært annerledes fra normal bevissthet. Det er som oftest en veldig kaotisk opplevelse å være psykotisk. Et vanlig problem for psykotiske er at de mister sin vanlige kontakt med seg selve og klarer ikke lenger å plassere seg selv i forhold til verden rundt seg. Da er det enkelt å få det inntrykket at det er "noe mer" ute i verden, fordi man ikke lenger klarer å skille det man føler inni seg fra det som skjer utenfor en selv. Slik kan man oppleve at det finnes "energier", at man hører stemmer, osv. Et annet fenomen er at man opplever at man selv er Jesus, Gud eller andre religiøse skikkelser. Jeg har inntrykk av at dette også kommer av at man ikke lenger klarer å skille seg selv fra resten av verden; Gud er alt, og i en slik tilstand kan man oppleve at man selv også er alt.

At vi reagerer slik på psykoser er egentlig ikke så rart. Gjennom livet er vi ellers avhengige av å stole på våre egne inntrykk og vår egen fornuft. Hvordan ville du oppføre deg og tenke når du må velge mellom å stole på dine egne inntrykk og andres?

Psykoser er mer komplekse enn det jeg skisserer ovenfor, men dette er mine tanker om vrangforestillingene om religion som ofte dukker opp.

Indianerne har jo hatt mye mer tid og kunnskap en vårt moderne samfunn har hatt. Vi lever jo i det minst fungerene sammfunnet som har eksistert noen sinne. Vi forgifter planeten vår og har null kontakt med naturen what so ever. De sier at i 2050 så vill halvparten av alle dyrearter være utdød. Og penge systeme vi har er værre en det Hitler var. Fattige folk blir torturert og sulter. Håper virkelig økonomien kolapser. Noe også er ganske sikker på at kommer til og skje.

Jeg er for forskning og vitenskap men når det er i psykriatrien er det jo bare viss vass og antagelser. Det som hjelper best for psykisk psyke er og sette de i ett godt miljø med mye stimuli og det og bli tatt med ut i skog og mark. En annen ting jeg synes er litt rart er at det er i massive storbyer man finner mest alvorlige sinnslidelser. I storbyer er det mange prosent høyere en andre steder....

Schizofreni utvikler seg som gjerne i stadier. I den første fasen har han/hun ikke åpenbare symptomer, og deretter følger det en fase som kalles prodromalfasen. Det innebærer en rekke ukarakteristiske symptomer. Deretter følger den siste fasen der man kan se klare tegn på psykose og man kan stille en diagnose. Utfordringen her er å kunne klargjøre de ulike symptomene og tegnene som varsler om schizofreni. Etter det jeg har erfart er det mange som har blitt feilstemplet som "mulig schizofren".

Her er noen av tegnene:
Markert sosial isolasjon eller tilbaketrekking
Markert svikt i sosiale roller
Markert underlig atferd (som for eksempel at pasienten samler på søppel, hamstrer mat eller snakker med seg selv offentlig)
Markert svikt i personlig hygiene
Uvanlig eller avflatet følelsesmessig affekt
Vag eller omstendelig tale, eller markert reduksjon av talen
Underlige trosoppfatninger eller magisk tenkning som influerer på atferden, og som ikke er i tråd med de kulturelle normer som for eksempel overtro, tro på clairvoyance, telepati, opplevelse av å ha en «sjette sans» eller «at andre kan føle hva jeg føler» eller selvhenføring
Uvanlige perseptuelle opplevelser, for eksempel gjentatte illusjoner, eller at man føler at en kraft eller person som ikke er til stede, er til stede
Markert mangel på initiativ, interesse eller energi

Merk deg at det er opp til lege/psykiater/psykolog å stille diagnose.

Nei, det er dessverre ganske vanlig. Derfor arbeides det også for å fjerne noe av tabuene rundt og misforståelsene av psykisk sykdom. Svært mange har det vanskelig psykisk. Du kjenner sikkert igjendenne kampanjen.

Jeg kan begynne med å si at jeg er en smule psykotisk. Det spirituelle/filosofiske/psykologiske har mye å si for meg, spesielt innenfor buddhismen. Personlig så tenker jeg ut ifra et veldig objektivt og analyserende synspunkt. Så følelser er ute av bildet. Jeg ser på ting som jeg skulle sett på et parti sjakk, og dette er svært underholdende for meg. Alle er spillere med sine egne brikker, det å se spillets gang og analysere det er fantastisk.

Ikke at jeg er overdreven psykotisk eller at jeg er overdrevent religiøs. Jeg tør knapt å kalle megselv buddhist, men jeg vet at grunnen for at filosofi og det spirituelle har mye å si for meg, er fordi innenfor buddhismen bygger det mye på selvutvikling.

Siden jeg er glad i filosofi og psykologi vil da buddhismen hjelpe meg på vei til å forstå mer, og bli et mer overlegent menneske.
Derfor er jeg "religiøs", selv om det blir ikke helt rett å kalle meg religiøs.

Dette var et ganske vidt svar, men jeg klarer ikke for øyeblikket å skrive noe bedre.

ZiwYall: Du har altså en mental tilstand som innebærer tap av kontakt med virkeligheten? Unnskyld at jeg spør men har du fått en diagnose eller er dette noe du har "funnet ut av selv"?

Ikke beklag. Det er sistenevnte.

Hvorfor er dette et tap av kontakt med virkeligheten?
Jeg skal si noe, fordi jeg er usikker på om du har missforstått. Jeg ser på alt analyserende, og for å forklare hvordan jeg tenker, så brukte jeg en metafor.

Jeg ville ikke kalt min tankegang (mental tilstand) et tap av kontakt med virkeligheten. Jeg vet hva som er hva, jeg forstår bare ikke hvorfor det er sånn, likevel så forstår jeg det. Det er vanskelig å forklare. Kan prøve hvis du er interessert.

Veldig gjerne!

Ordforrådet mitt er ikke på topp.

Når jeg ser på andre mennesker, så føles det ut som om jeg er en slags... Tilskuer som ikke har noe med noenting å gjøre. Jeg er der, og jeg er tillatt å observere. Jeg forstår meg ikke på mennesker, men jeg forstår hvorfor de gjør hva de gjør og jeg forstår hvordan de kan tenke som de gjør. Kort fortalt så studerer jeg andre.

Jeg finner meg selv noenganger, fortapt i å stirre på noen, analysere alt om vedkommende og dette forundrer og vekker en slags likegyldig interesse. Dette er fordi jeg tror jeg ser på mennesker som... mindreverdige? Svake? Ignorante?

Jeg håper dette virket logisk, jeg tror ikke jeg får til bedre for øyeblikket.

Tør jeg å spørre hvor interessen kommer fra?

Jeg ville vært veldig forsiktig med å selvdiagnostisere da dette vil føre til en uklar fatning av hva dette faktisk dreier seg om. Psykose betyr en unormal tilstand av sinnet. Det er en generell psykiatrisk betegnelse på en mental tilstand som ofte beskrives som, ja, tap av kontakt med virkeligheten. Det er en rekke diagnostiske kriterier som må oppfylles, og beskrivelsen av at du er "en smule psykotisk" holder dessverre ikke helt mål. Det første jeg tenker er at du kanskje ikke helt vet hva det vil si. Mener absolutt ikke å fornærme deg eller noe slikt med dette.

Jeg forstår godt hva du mener, og jeg forstår godt hvorfor du er skeptisk. I bunn og grunn har det ingenting å si for meg. Det er hva det er. Om det er definert som psykopatisk, eller gal, eller kanskje "psyken til gjennomsnittlige ola nordmann"

Jeg har lest lett på emnet, og jeg kjente meg ganske mye igjen i det jeg leste, men så er det, det her med selvdiagnosering. Det blir fra et veldig subjektivt synspunkt, men hvordan kan en "objektiv" diagnosering bli mer presis fra en psykolog?
Det forstår jeg ikke, selv om han har studert det hele livet sitt, så føler jeg på en måte at det han har studert, ikke vedrører meg.
Jeg har alltid hatt lyst å blitt analysert av en psykolog. Dessverre koster dette ganske mye.

Alt dette gir meg noe jeg kan reflektere over og analysere på. Så om jeg er det, eller ikke er det. Lærer av det gjør jeg.

Du nevner "psykopatisk". En psykopat/sosiopat er noe ganske annet. Det er en betegnelse på abnormale personlighetstrekk. Dette går ikke lenger under en diagnose. Forøvrig finnes det nærliggende diagnoser som antisosial personlighetsforstyrrelse og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Psykopati er langt snevrere enn disse. En psykopat er ofte i konflikt med sitt sosiale miljø ettersom de kun har behov for å tilfredsstille egne behov og lyster og viser nedsatt evne til å føle empati (samt mye annet). Jeg tror ikke det er helt det du sikter til?

Å vurdere og undersøkelse en tilstand/sykdomsart kan være veldig innviklet. Psykiske lidelser er gjerne veldig komplekst. Du har sikkert vært borti slike tester på nettet der du kan teste deg selv for alt mulig rart? Det er en grunn til at selv disse testene følger med en advarsel som går ut på at de anbefaler deg å få stilt diagnose hos en med kvalifikasjon og dyktighet. Da jeg var rundt femten, seksten trodde jeg også at det var så enkelt. Jeg trodde jeg "bare" hadde en moderat/alvorlig depresjon. Da jeg ble utredet senere etter mange år kom det frem at jeg hadde Posttraumatisk stresslidelse, en alvorlig angstlidelse. Det er en meget omfattende lidelse som gjerne kan forveksles med andre diagnoser. Derfor er det lurt å oppsøke noen som kan kartlegge dette ordentlig. Man kan lett bli litt "hypokonder" av å lese for mye på nettet også. Utifra det jeg leser av innleggene dine vil jeg nok ikke betegne deg som "gal". Føler du at du har et problem må du for all del ikke nøle med å skaffe deg den hjelpen du trenger. Men det er ikke noe galt i å hverken reflektere eller analysere litt mer enn gjennomsnittet av mennesker.

Det er en tynn linje mellom religiøsitet og psykisk lidelse

Du skriver godt. Mulig jeg har blandet litt, som sagt, jeg har bare lest lett på emnet.
Grunnen til at det jeg skriver ikke er så sammenhengende er fordi jeg rett og slett ikke bryr meg. Alt går under en ting, og det er hva det er.

Poenget mitt tok du ikke helt da. Jeg nevnte psykopatisk, gal eller normal, som eksempler. Poenget er at ting er hva de er, og mer har jeg ikke behov å kunne. Definisjonene og navnene folk gir lidelser, sykdommer osv. er ikke relevant.

Grunnen til at jeg har sagt jeg er en smule psykopatisk er vel fordi jeg kan ikke være sikker, siden jeg har "funnet" ut av det selv, og jeg har vel ikke håndfaste bevis på det, men igjen, jeg har aldri vært borti en psykolog, og jeg tror ærlig talt ikke på det. Jeg tror at alt som har med sinnet å gjøre, det har et menneske fullstendig kontroll over selv. Om vedkommende er klar over det, eller ikke. Fra mitt perspektiv, så vil min personlighet best beskrives ved å definere meg som "en smule psykopatisk".

Om en psykolog erklærer meg for psykopat eller frisk, det er det samme for meg. Jeg vet hva jeg er, og jeg er hva jeg er.

Jeg sa tidligere at jeg kjenner meg igjen i det jeg leste. Jeg glemte da å nevne at det jeg leste var nettop det, psykopati.

Du kan sammenligne meg med en overvektig person. Du ser på meg, og ser at jeg er fet. Er det fordi jeg har en usunn livstil, eller en sykdom?
Så var vel dette en dårlig metafor, men forhåpentligvis tok du poenget mitt.


Du nevnte problemer. Nå vet jeg ikke hvor godt du leste de innleggene men jeg antar du leste noe fra "Hva skjer med meg?" hvor du da muligens fikk ideen at jeg har problemer?
Jeg er apatisk når det gjelder det meste, samtidig er jeg svært fascinert og forundret over like mye.


Jeg beklager for uryddige innlegg. Er ikke helt vandt med forums, og i tillegg blir svarene uklare, grunnet at jeg har lite erfaring med nettopp dette.

Jeg skal definitivt lese tråden din. Du snakker godt for deg og jeg tror du har mye å lære bort.

Nok en gang; Jeg er ikke interessert i andre definisjoner og meninger. Så det siste innlegget ditt var ikke til nytte for meg iallefall.

Det er helt mulig at jeg har sagt mye tull. Jeg kan mye om megselv, men jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke det til andre, så det er vel det jeg prøver å lære ved å lese om og diskutere emner som f.eks. psykopati. Noe som jeg fortsatt føler er, siden jeg kjenner meg igjen i de kriteriene i det psykopati stiller. Så kort og godt, hvis jeg skal forklare hvordan jeg er til noen, så har jeg kort og godt ordet psykopat å bruke. Det er allmenn definisjonen, og jeg bruker den for å uttrykke meg forståelig. Når det kommer til meg, og mine tanker så har jeg ingen definisjoner, jeg forstår det bare, ergo, jeg er hva jeg er.

Jeg prøver å forklare hvordan jeg er og tenker, men dette viser seg å være vanskeligere enn antatt siden du kobler psykisk lidelse og psykatrisk hjelp til det jeg sier. Du snakker til meg som om jeg tror det er noe galt med meg. Dette er irrelevant for meg. Jeg er hva jeg er. Om du synes jeg er normal, sær eller lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse så er jeg apatisk til det.

Du har et svært faglig psykologisk standpunkt.
Jeg har et svært filosofisk psykologisk standpunkt.
(Mulig jeg brukte feil ord der, men det er logisk for meg.)

(Jeg har ikke noe imot psykologer, jeg føler bare jeg har stor avstand med det moderne samfunnet og egentlig det meste generelt.)

Det var nok heller det at jeg ville berolige deg en smule ettersom det er logisk for meg å tenke at ingen vil føle at det er noe galt med dem. Hvis du er trygg på deg selv og hvem du er er det kjempefint! Forøvrig er det også litt det at de fleste ser på sosiopater med avsky, og det er ikke akkurat uten grunn. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å lese boka "Bivirkninger" av Elin Brodin om du vil sette deg inn i hvordan en psykopat tenker og handler. Det er en svært velskreven bok og samtidig relativt lettlest.

Flott at tråden min er av interesse!

Det var nå søtt av deg, men trengtes ikke, som sagt; Det som skjer det skjer. Det er hva det er. Man er hva man er. Alt man i bunn og grunn bør gjøre er å nyte det så godt man kan på sitt vis.

Nok en gang, hvordan folk ser på meg er meg totalt likegyldig, men du har et poeng. Jeg kan ikke nok om det, til å kunne definere meg som det, og ikke er jeg interessert nok til å lese mer heller.


Mulig at jeg leser iallefall.

Søtt? Den funker nok ikke på meg, du.

Men! Hva i alle dager er det De snakker om? :O
Jeg er da bare en vennlig sjel ute etter å ha en hyggelig samtale.

Eller en manipulerende, patologisk løgner av en psykopat med nedsatt evne til å føle empati, ansvar og moral? Det er vel det samme for deg, som du selv sier.

Nei, ta det jeg sier med en klype salt. Jeg kjenner deg overhodet ikke.

Psykopater har vel en forståelse for sarkasme har de nå ikke? *knis*

Det var nå ikke langt unna det du ramset opp.
Nei, jeg har nok vært litt uvitende når det gjaldt dette med psykopati. Selv om jeg har fylt kriteriene, betyr ikke at jeg er det. Har forstått det nå.

Det har med blant annet stressfaktorer å gjøre, stress = større risiko for å utvikle psykisk lidelse. Stress i seg selv kan man lide av.


Må forresten bare si at det er ganske interessant når man føler man kjenner igjen personligheten/trekk til en "random" dude på et forum, sammenlignet med en man kjenner irl som har vært inne på psykiatrisk :-)

Uansett, mange gode innlegg.. digger dette emnet!

Noen som har sett Black Swan? Jeg tolket det litt dithen at noe av årsaken til denne "psykosen" var det ekstreme presset hun ble utsatt for. Det er riktig som kentastic sier. Det er en belastning og gir økt risiko.

Yup, creepy film for sure!

Det er interessant å mate tankene med dette, jeg leste et sted for lenge siden (ingen kilde desverre) at i en liten utkantby i africa er det mye lettere å komme seg etter en psykose enn om man bor i en større by med flere ukjente mennesker rundt seg.

Jeg føler storby psykosen er ille og kanskje enda værre om du allerede syntes samfunnet er mindre bra, med det mener jeg at stor by samfunnet fokuserer på kapitalismen og reklame, de to tingene her er helt sentralt i systemet vårt og over alt, men denne kunstige drivkraften føles også kvalmende, selvmotsigende for sosial velferd og mindre bra til å imøtekomme sosiale forandringer i fremtiden.

Storby samfunnet mangler sammarbeidet og kameratismen du kan finne på landsbygda eller i mindre sammensveisede samfunn hvor mennesker hjelper hverandre, denne kraften føles spesielt stor når du er syk.

I dag opplever du et enormt press i fra samfunnet, venner og familie til å være suksessfull og engasjert i ditt arbeid, pengejaget føles til tider som et falskt gode. Jeg kan hverken spise penger eller varme meg med penger, samtidig jobber jeg hver dag for å få mer. Hver dag jeg tjener penger synker kursen på kronen som følge av inflasjon, dette har jeg ingenting med, kan heller ikke påvirke det og det er en destruktiv kraft som brukes mot meg i arbeidslivet. Som følge av dette har de fleste bedrifter lønnsforhandlinger hvert år for å kompansere for årets inflasjon. Dette er en stressfaktor.

Når jeg kommer hjem fra mitt arbeid og skal betale regninger ankommer jeg en ny stressfaktor, se pengene gli ut av lommeboken. Fordeler ut hva jeg har og kjøper drivstoff, sigaretter og mat for resten. Går jeg tom for penger før neste lønning har jeg enda en stress faktor, jeg trenger mer penger.

Økonomisk slaveri er når slaven er nødt til å kjøpe sitt eget hus og holde seg selv med mat og fritids aktiviteter av egen lomme, når dette prinsippet gikk opp for meg fikk jeg et mer kynisk blikk på samfunnet. jeg sier ikke at alle er slavedrivere, men de fleste av oss er klar over at mange lider for at få skal ha det veldig greit. Dette er et falskt mål og har ingenting med sosial velferd å gjøre i det hele tatt, for meg er det kvalmende på et grunnleggende nivå.

Det jeg mener er at vi har det greit i Norge, noen har jobb og andre har ikke, vi har et bedre sosialt apparat for å hjelpe mennesker i nød enn mange andre land, dette er kun på grunn av god økonomisk energi gevinst og noen andre faktorer.

Noe som faller bort ifra det dagligdagse er at alle mennesker er nødt til å hjelpe hverandre, selv om det føles nok ikke slik for de fleste av oss. Dagens samfunn er en kunstig tilværelse om du omgir deg med materialistiske goder og neglisjerer venner og familie. Underholdnings industrien tar veldig godt vare på interessen for å se levende bilder, malte bilder, 3d bilder, lyd og annet. Jeg mener heller ikke at det er en dårlig måte å underholdes på, men du kan ikke omgi deg med underholdning og et overfladisk syn på omgivelsene, for du teller like mye som meg.

Alle stressfaktorene i ditt og mitt liv er med på å gjøre det slik at underholdningsdelen er verdsatt over alt annet av måljakt på fritiden. Mange jeg kjenner brenner for å ikke tenke arbeid når de komer hjem fra jobb, og hvem kan beskylde de for at det er galt? Jeg skjønner godt at folk blir syke av dette samfunnet, for det er ikke riktig klokt.

TVen vil gjerne at du skal lese VG, ta deg en kanelbolle, nyt en kaffe fra 7-11, spis drit på macdonalds og støtt barn i kenya, gi til de fattige og kjøp deg en iphone 5 og ta deg en chartertur til Mallorca, drikk deg dritings i helgene og dytt ansiktet fult av sjokolade fra freia, kjøp dette produktet så ser du så fet ut, kjøp denne bilen som er parallell med personligheten din. 5 tips for å tilfredstille partneren din, er budissmen noe for deg?

Fokuser på omgivelsene dine i stedenfor, hjelp familien din, kast TVen på søpla, drit i VG og dagbladet, kjøp deg en fiskestang og ta med ungene dine ut etter jobb, nyt regnværet og spis råvarer. Materialistiske goder kan aldri gjøre deg tilfredstilt. Det du blir oppriktig glad av er å se et kjent ansikt du har god kjemi med, sol lys, mat og ha noe til felles med et annet menneske.

En enkel, men god bok om emne.. Veronika vil dø - Paulo Coelho

Dette vekker nysgjerrigheten min litt.

Nå er jeg litt usikker på hvordan det fungerer i Norge, men var han tvangsinnlagt eller var det frivellig?
Er han fortsatt inne? Hvis nei, har han, og i så fall, hvordan har han forandret seg?

Du har ikke lyst til å dele historien har du? Jeg hadde satt pris på det!

Fantastisk! Slike som han ville jeg likt å møtt svært mye.

Ziw, da skulle du møtt dama som var fullstendig overbevist om at hun er gift med satan (noe hun absolutt ikke syntes noe om, for øvrig). Hun har også sin egen teori om skaperverket som hun så klart tror fullt og helt på. Ikke bare det men hun har også laget en fullstendig forskrudd nettside om dette. Ikke dusjet eller vasket dette mennesket seg heller. Stinket urin.

Du har rett i at jeg ville likt å møte henne.

Du kan risikere å få en dusj av spytt i trynet. Just sayin'.

Det hadde ikke plaget meg, tvert imot, det hadde fascinert meg.

Jeg så Contact med Jodie Foster her i går, er jo ikke første gang jeg ser den, men er leeenge siden sist... Syns den er relevant i forhold til det TS snakker om.. Slutten er rett å slett genial...

Ingenting av det du sier her har noe som helst med hvorvidt synene de schizofrene har grunner i noe annet enn vrangforestillinger. Du kan si hva du vil om det moderne samfunn, men den vitenskapelige metode vet vi fungerer uansett om du mener vi ikke klarer å håndtere det vi finner ut på en fornuftig måte.