Det er ikke første eller sannsynligvis siste gang dette faller meg inn, men... hva har det å si at Støre er leder for Arbeiderpartiet?

Dette er ikke egentlig en diskusjon om konkrete politiske saker, eller engang Aps politikk... men heller om hva slags effekter det har eller kan ha at nettopp Støre er en synlig frontfigur for Ap.

Jeg er litt todelt i Ap-relaterte diskusjoner, selv uavhengig av mitt eget politiske ståsted. På den ene siden er jeg mer eller mindre konsekvent misfornøyd med hvor partiet stiller seg, på den annen side virker det som de høster en del kritikk basert mest på hvem det er som styrer showet, og det virker feil fordi man burde fokusere på hva partiet står for, og ikke trynefaktor.

Det jeg kanskje er mest interessert i er om Ap, med sine historisk dårlige resultater, spenner ben for seg selv ved å ikke bytte ut fyren. Han virker stort sett ikke alt for "likendes" av seg. Dette er egentlig ikke spesielt unormalt for politikere, spesielt de som oppfyller "politiker"-stereotypen såpass ettertrykkelig. Man kan stille spørsmål om symboleffekten han har som person; pragmatisk sett burde det være irrelevant om han har fem kroner på bok eller fem milliarder, så lenge han oppfører seg ordentlig. Nå oppfører han seg imidlertid ikke alltid ordentlig, og det har vært mye skriverier om diverse tabber han har begått. Disse er heller ikke relevante for partipolitikken i utgangspunktet... men det er naturligvis fortsatt relevant for hvem han er som person, og hva signaleffekten blir i praksis.

Så... "poenget" er egentlig:

- Er det noe konkret som tyder på at Ap lider fordi de har nettopp Støre som frontfigur? (At de gjør det historisk dårlig er ikke nytt, det er årsakssammenhengen som egentlig interesserer meg her)

- Vet vi om de får problemer med "optikken" ved at han er en rikmannsgutt fra beste vestkant?

- Vet vi om de taper på at han har blitt "tatt" for litt forskjellig? Mener i det minste å huske at han har fått på pukkelen for trafikkforseelser og ett eller annet om svart arbeid.

- Hvor mye av dette (om noe) er en heksejakt? For eksempel husker jeg masse skriverier om noen fond for en stund siden, og det ble ganske mye drama av det til tross for at det virket fullkomment irrelevant for alt og alle.

I fra dag en (1) har media fortalt oss hvor dårlig Støre er for AP
Derfor er Støre dårlig.

Det har ifra dag en blitt en kamp,
ikke for å overbevise oss om hvor flink han er, eller hva AP står for,
men for at han skal få oss til å skjønne at han ikke er så dårlig som media sier.

Han er ingen dum fyr.
Sikkert en av de smartere i norsk politikk.
Men i praksis,
når han ikke klarer å håndterere en media virkelighet,
da er han ikke noe verdt i dag dessverre.

Synes det er meget positivt at Støre styrer skuta for Ap. For han er en av hovedgrunnene til at velgerne rømmer vekk. (Noe som er positivt for politikken generelt i Norge, uavhengig hvor de måtte rømme til).

Slik jeg ser det så har ikke Ap noen spesiell politikk for tiden. De støtter seg alt for mye på andre sin politikk og kan fort skifte fra å støtte noe, til å ikke støtte det lengre.
Det er partilederen sin oppgave å jobbe med å samle partiet og fronte en union politikk utad, denne oppgaven ser det ikke ut til at Støre evner å gjøre, og ting blir bare verre og verre etterhvert som tiden går.

Fortsetter det slikt mot valget, så kan det bli et meget positivt valg ^^,

Dette. Partiet mangler et tydelig partiprogram og forsøker å fange flest mulig velgere ved å legge seg mot sentrum på de fleste sakene.

Den lave oppslutningen skyldes også Aps interne maktkamper som stadig preger mediebildet.
Eks: Giske-saken. Det at partiet offentlig driver en maktkamp mot en av sine mest populære politikere tar seg veldig dårlig ut.
Det dukker også stadig opp saker om maktkamp på lokalnivå i partiet.

Et siste poeng er AUFs makt i partiet. Det har stått litt om dette i avisene i det siste. Kort oppsummert er AUFs styrke i partiet basert på medlemstall og de har lenge hatt en kampanje hvor man blir medlem for en tier. Det viser seg at opptil 80 % av AUF medlemmer er slike «tiere». Mange vet ikke engang at de blir vervet til ungdomspartiet og hevder f.eks at de trodde de kjøpte en sjokolade osv.

Ap-veteranene sliter på lokalt nivå pga AUF makt basert på medlemstall. I Trondheim f.eks er ikke AUF langt unna flertall i representantskapet (91 av 194). Det at de oppnår så mye makt og blir såpass sterkt representert selv om over 80 % av AUF-medlemmene er førsteårsmedlemmer er litt skremmende.

Så vidt jeg vet er AP det eneste partiet med en slik praksis av representasjon i representantskapet.

Kunne skrevet masse mer, men får stoppe der.

Det tar seg også dårlig ut at Støre trekker seg ut av omstridt boligprosjekt på grunn av avsløringer om arbeidsforhold i stede for å forsøke å hjelpe arbeiderne eller ordne opp og vise hva han står for, dét kunne skapt ganske god PR. Ganske enkelt er AP sitt store problem at det har gått fra å bestå av gamle arbeidere og formenn som hadde en interesse for å utvikle et ryddig, fordelaktig og strukturert samfunn for arbeiderne til å bestå av økonomisk motiverte slanger, som ønsker å gjøre sitt eget liv enklere.
arbeiderpartiet eksisterer ikke i mine øyne.

Rart at partiet fikk rekordlav oppslutning i kjølvannet av Giske-saken da. Kan være tilfeldigheter

Kan godt være en (av flere) utløsende faktor. En god del av velgerbasen holder også på å dø ut i disse dager.

Samt at unge mennesker er opptatt av litt andre ting.

Jevnt over så skal det en ganske stor endring til, for at Ap igjen skal komme seg opp på tronen.

Ap er et døende parti med stor velgerflukt, hovedsakelig til SV, SP og MDG.

Kortversjonen er vel at AP har blitt for lik Høyre, og altfor glad i privatisering og "New Public Management" - dvs.
konkurranseutsettelse av viktig infrastruktur. Der de en gang hadde hovedrollen i oppbyggingen av velferdsstaten, har
de nå blitt en samling karrierepolitikere. Markedstilpasning av norsk infrastruktur er ikke tradisjonell AP-politikk, og
er nok mye av grunnen til at kjernevelgerne har flyktet.

De mangler de definerende sakene, og har sånn sett ikke fått noe særlig ut av å være i opposisjon. De fremstår som et slags Høyre som later som om de ikke er det. Folk som liker den typen politikk stemmer faktisk Høyre. Støres bakgrunn spiller selvsagt fint inn i det inntrykket, men jeg tror ikke det er der det hovedsaklig ligger. Det er liksom ikke det AP har eller gjør, det er det de ikke har og gjør. De mangler sjel.

Jeg tror ikke metoo nødvendigvis har så stor direkte innvirkning, men jeg ser ikke bort fra at det interne fokuset de har hatt på disse maktkampen har tatt fokus bort fra å lage god og slagkraftig politikk.

Ellers er det selvsagt noen internasjonale tendenser her som forklarer flukten mot høyre, og når de heller ikke evner å ha tydelig politikk for oss som ikke liker den utviklingen, da blir det jo hverken fugl eller fisk.