Her er den første hytten vi kom til. Lieråsentunnelen fantes ikke dengang, så all togtrafikk sørover fra Oslo gikk forbi Heggedal stasjon. Herfra kunne man følge med på togtrafikken. Det lå to mann fra Milorg her, og de hadde også en radiooperatør som kom inn fra Oslo innimellom. I 1944 var det en opprulling på gang. Flere hytter i området ble brent ned, og eierne sendt til Grini.
http://farm6.staticflickr.com/5350/7183916540_36a37cc3d8.jpg
Flere av vitnene til denne brannen var med på turen. De var små gutter dengang, og han ene fortalte at de så røyken og gjemte seg i skogen litt ovenfor der vi var og kikket på brannen. De var redde for soldatene som var her.
Lenger opp i skogen kom vi til en av hyttene Osvald-gruppen gjemte seg i.
http://farm8.staticflickr.com/7084/7183922008_545c970972.jpg
27. november 1944 så Osvald og kameratene hans at en tysk tropp var på vei mot hytta. Troppen omringet hytta og skjøt gjennom vindu og vegger. Osvald skriver i sin bok Menn i mørket at en av tyskerne sto på trammen og fiklet med magasinbytte. Da hoppet Sunde etter eget sigende ut vinduet og fylte ham med bly (usikker på sitatet der). Deretter rømte gjengen vestover, delvis i en bekk for å skjule spor. Hytten ble brent ned men bygget opp igjen etter krigen.
På et tidspunkt var Osvald, kona, deres 12 år gamle barn og ei jente i tenårene i dekning i denne hytten. Hytten fungerte også som hovedkvarter for den kommunistiske motstandsbevegelsen, og det var stadig folk innom.
http://farm8.staticflickr.com/7240/7183918720_ec6f47ce32.jpg
Turguiden vår som er en av de aktive i Heggedal historielag har intervjuet denne jenta. Hun kunne fortelle at hun svært sjeldent var ute blant folk i Heggedal. Heggedal var et lite samfunn hvor alle kjente alle, og et ukjent ansikt kunne risikere å bli rapportert av angivere.
(Kan noen fortelle meg hvordan jeg )