Hei alle sammen!
Jeg er helt ny på forumet her og fant ut at mitt første innlegg skulle handle om mitt forhold til cannabis og hva det har gjort for meg.
Jeg er ei jente på 29 år og for å gi en liten bakgrunnshistorie så har jeg ikke hatt den letteste oppveksten. Han opplevd mobbing, mishandling og overgrep. Jeg klarte å fullføre videregående, men etter det møtte jeg veggen. Jeg brukte mange år med terapi og jobbet knallhardt for å komme meg ut av depresjonen jeg var fanget i. Ting ble bedre og jeg prøvde meg på en fagutdannelse. I løpet av lærlingtiden opplevde jeg voldtekt og endte med å få kraftige tilbakefall av både angst og depresjon. Men jeg satt meg f*en på at jeg skulle gjennomføre lærlingtida og det klarte jeg! Så på veggen her nå henger svennebrevet mitt!
Jeg jobbet meg altså ut av dritten nok en gang og livet var endelig på stell! Jeg fant min livsstil som hentet mye inspirasjon fra bl.a. buddhismen. Inner peace, yoga, meditasjon osv. Men pga alt jeg har opplevd så var hodet mitt veldig "avstengt". Jeg klarte aldri finne roen og jeg kom ikke i kontakt med meg selv eller mine tanker og følelser.
Jeg hadde lenge vært nysgjerrig på cannabis og bestemte meg for å prøve for å se om det kunne hjelpe meg. Og gjett om det gjorde! Det ble en vekkelse på nesten religiøst plan.
Jeg klarte endelig å få fullstendig ro i kroppen. Jeg fikk endelig kontakt med følelsene mine og ble overveldet av en glede som ikke kan beskrives! Jeg fant igjen kreativiteten min og tok opp igjen maling, som var min ungdomshobby, og fikk utfoldet meg på måter jeg aldri før hadde kunnet! Jeg var rett og slett igang med å finne meg selv og jeg kunne begynne å bygge opp selvtilliten og selvrespekten igjen!
Han jeg fikk kjøpe av flyttet desverre utenlands og ettersom jeg ikke tør å reke gatelangs etter hasj så ble det en ufrivillig stopp på dette.
Nå, over et år etter så fortsetter jeg å leve etter de samme prinsippene og klarer heldigvis å fortsette på den gode veien jeg er på. Men jeg må jo innrømme at jeg savner å ha den kontakten med meg selv, mine følelser og min kreativitet som jeg kun klarte å oppnå med cannabis. Jeg får bare krysse fingra for at det snart blir avkriminalisert! (Ja tør vi si legalisert?)
Så det var min historie! Jeg blir vel sikkert å se litt rundtom på forumet ellersom det er mye interessant her inne.
Takk for meg.
Jeg er helt ny på forumet her og fant ut at mitt første innlegg skulle handle om mitt forhold til cannabis og hva det har gjort for meg.
Jeg er ei jente på 29 år og for å gi en liten bakgrunnshistorie så har jeg ikke hatt den letteste oppveksten. Han opplevd mobbing, mishandling og overgrep. Jeg klarte å fullføre videregående, men etter det møtte jeg veggen. Jeg brukte mange år med terapi og jobbet knallhardt for å komme meg ut av depresjonen jeg var fanget i. Ting ble bedre og jeg prøvde meg på en fagutdannelse. I løpet av lærlingtiden opplevde jeg voldtekt og endte med å få kraftige tilbakefall av både angst og depresjon. Men jeg satt meg f*en på at jeg skulle gjennomføre lærlingtida og det klarte jeg! Så på veggen her nå henger svennebrevet mitt!
Jeg jobbet meg altså ut av dritten nok en gang og livet var endelig på stell! Jeg fant min livsstil som hentet mye inspirasjon fra bl.a. buddhismen. Inner peace, yoga, meditasjon osv. Men pga alt jeg har opplevd så var hodet mitt veldig "avstengt". Jeg klarte aldri finne roen og jeg kom ikke i kontakt med meg selv eller mine tanker og følelser.
Jeg hadde lenge vært nysgjerrig på cannabis og bestemte meg for å prøve for å se om det kunne hjelpe meg. Og gjett om det gjorde! Det ble en vekkelse på nesten religiøst plan.
Jeg klarte endelig å få fullstendig ro i kroppen. Jeg fikk endelig kontakt med følelsene mine og ble overveldet av en glede som ikke kan beskrives! Jeg fant igjen kreativiteten min og tok opp igjen maling, som var min ungdomshobby, og fikk utfoldet meg på måter jeg aldri før hadde kunnet! Jeg var rett og slett igang med å finne meg selv og jeg kunne begynne å bygge opp selvtilliten og selvrespekten igjen!
Han jeg fikk kjøpe av flyttet desverre utenlands og ettersom jeg ikke tør å reke gatelangs etter hasj så ble det en ufrivillig stopp på dette.
Nå, over et år etter så fortsetter jeg å leve etter de samme prinsippene og klarer heldigvis å fortsette på den gode veien jeg er på. Men jeg må jo innrømme at jeg savner å ha den kontakten med meg selv, mine følelser og min kreativitet som jeg kun klarte å oppnå med cannabis. Jeg får bare krysse fingra for at det snart blir avkriminalisert! (Ja tør vi si legalisert?)
Så det var min historie! Jeg blir vel sikkert å se litt rundtom på forumet ellersom det er mye interessant her inne.
Takk for meg.