Måtte stoppe meg selv fra å hijacke en tråd og heller lage en egen nå ass
Jeg er nå på andre siden av rock bottom. Klatrer fortsatt hardt og har noen jævlig tunge måneder foran meg. Har blitt kjent med meg selv og verden på nytt etter jeg mista meg selv pga kjærlighetssorg, fake venner, et falskt safety net som falt fra hverandre, og en ellers utfordrende livssituasjon/livsstil (det var første gang jeg slet med å puste, gråt med engang jeg var alene eller i dusjen eller til og med når noen nær meg spurte om det gikk bra, måtte ha øl konstant og være hjemme hos mor)
Sykt rotete men må fort igjennom det sånn gamle følelser ikke får tatt tak i meg heh.
Lurer på hvordan dere freaks, som orker å dele, taklet første hjerteknus, når dere fucka opp forholdet dere liksom skulle bli gamle på, eller hvordan død i familie og venner dro dere ned i et svart hull og hvordan dere bygget dere opp igjen. Eller hva som skjedde når dere mistet jobben som skulle sikre et sikkert liv. -Er kjempenysgjerrig.
Personlig vet jeg ikke hvordan jeg fikk meg igjennom smerten, jeg vet faktisk ikke, tiden bare gikk. Familie, rus og venner hjalp greit nok, trening hjalp og tinder de gangene jeg klarte å glemme men det svarte hullet er liksom alltid der selv om jeg har trent det bort og blitt vant med det.
Jeg er nå på andre siden av rock bottom. Klatrer fortsatt hardt og har noen jævlig tunge måneder foran meg. Har blitt kjent med meg selv og verden på nytt etter jeg mista meg selv pga kjærlighetssorg, fake venner, et falskt safety net som falt fra hverandre, og en ellers utfordrende livssituasjon/livsstil (det var første gang jeg slet med å puste, gråt med engang jeg var alene eller i dusjen eller til og med når noen nær meg spurte om det gikk bra, måtte ha øl konstant og være hjemme hos mor)
Sykt rotete men må fort igjennom det sånn gamle følelser ikke får tatt tak i meg heh.
Lurer på hvordan dere freaks, som orker å dele, taklet første hjerteknus, når dere fucka opp forholdet dere liksom skulle bli gamle på, eller hvordan død i familie og venner dro dere ned i et svart hull og hvordan dere bygget dere opp igjen. Eller hva som skjedde når dere mistet jobben som skulle sikre et sikkert liv. -Er kjempenysgjerrig.
Personlig vet jeg ikke hvordan jeg fikk meg igjennom smerten, jeg vet faktisk ikke, tiden bare gikk. Familie, rus og venner hjalp greit nok, trening hjalp og tinder de gangene jeg klarte å glemme men det svarte hullet er liksom alltid der selv om jeg har trent det bort og blitt vant med det.