IQ har vel ikke så mye med matte å si, ei på skolen har 79 i IQ og hun får bare 4ere og 5ere.. IQ er vel mere det at du tenker logisk og sånn..

Du kan trene opp tankegangen ved å løse matteoppgaver.

IQ har med logikk å gjøre ihvertfall, og matte er vel et fag der de logiske ferdighetene spiller inn...?

Selv om du har 300 i IQ så blir du ikke noe flink om ikke du jobber hardt når det kommer til matte. Hvis du ikke har jobbet spesielt mye i det hele tatt er det ikke rart du er dårlig. Hvis du har potensiale til og bli flink synes jeg du skal prøve, du må nok ta opp en del emner på nytt eller starte litt fra scratch noen steder men det er verdt det.

Jeg tror du klarer det fint hvis du proriterer det litt.

Akkurat det samme med meg. Jeg og har relativt høy IQ i forhold til gjennomsnittet, men jeg er ikke intresert i faget. Derfor får jeg dårlig karakter. Det som hjelper er nok bare å øve og jobbe med faget jevnt og trutt, så sitter det til slutt. RIM

matte trenger ikke nødvendigvis å være logiskt, ihvertfall ikke når du kommer litt høyere opp.

Ikke nødvendigvis. Men siden man blir flinkere i IQtester av å regne matte, så øver man sin logiske tenking på mange områder og jeg vil tro at en med høy IQ har mye bedre forutsetninger til å få en god karakter\bli flink i faget.

Mattekunnskaper er alltid fint og ha med senere i livet. Så alt det står på er selvdisiplinen deres!

Jeg testet meg til 128 i IQ, eneste grunnen til at jeg sto i matte var at jeg jukset (1. året gymnas)

Noensinne sett Rainman? Der spiller ikkje IQ'en hans so mykje inn på mattekunnskapene^^

Jeg har ikke sett Rainman, men jeg vet at den er basert på Kim Peek - som er en savant (autist/aspergoid?) med en ekstrem hukommelse. Jeg tror ikke han er noe matte-geni sådan, det har iallefall ikke kommet frem i de dokumentarene jeg har sett av ham.

Hvis du velger å gi blaffen i faget så sier det kanskje det litt om hvor høy IQ du har, eller?

Så sant så sant. IQ-tester på internett burde kalles "trekk ett tall" ...

Nei, det gjør det ikke. Selvom du har høy IQ trenger du ikke nødvendigvis å ha interesse for faget. Jeg skjønner hva du mener med innlegget ditt, men det å ha høy IQ trenger ikke å bety at du vet hva som er best for deg selv.
Jeg har hørt om flere som har strøket i samtlige fag på skolen, selvom det senere skulle vise seg at de hadde ekstremt høy IQ - det kom først frem etter at de hadde oppdaget at de hadde et naturlig talent innen et område (vanligvis matte).

Men hva er det som får folk til å dra å ta en ordentlig IQ test? Jeg vil tro at de allerede har indikasjoner på at de faktisk kan ha høy IQ, og jeg tror man til en viss grad kan måle dette med tester på nettet. Ellers er jeg enig i at det skal tas med en klype salt inntil man har tatt en ordentlig test.

IQ har ikke noe å si på mattekunnskaper. Eller annet for den saks skyld. IQ er ihvertfall slik jeg tenker på det bare tull. Alle IQ tester jeg har tatt hittil handler om å se mønsteret i tegninger med firkanter osv, og om du tror dette kan sammenlignes med matte, vel da har du ikke høy IQ.

Matte handler om å se, som nevnt over et mønster, ikke kunne se at [surr]firkant A flytter seg fire ganger horisontalt med firkant B som igjen har et rektangulært gyldent snitt.[/surr]

Uenig. Lange oppgaver om drøfting av grafer er døden. Men det spørs hvor avansert du mener?

Jeg forstår hva du mener, jeg kan heller ikke se noen direkte sammenheng når jeg tar en IQ test - men faktum er at de fleste av de som scorer høyt på IQ-tester, også er rimelig gode i matte.
Jeg skal innrømme at jeg ikke er særlig belest på dette emnet selv, og har nok neppe noe særlig over snitt i IQ, så jeg skal heller ikke være påståelig - men man hører ofte utsagn fra professorer og andre smarte mennesker hvor det påstås at det er høy korrelasjon mellom dyktighet i matematikk og IQ.

IQ er en rar fisk. Den kommer visstnok i 7 sorter.

- Språklig/ verbal intelligens
- Logisk/ Matematisk
- Visuell/ spatial
- Musikalsk
- Kroppslig/ kinestetisk
- Sosial
- Selvinnsikt

Som du ser er det en egen bolk for matamatisk intelligens og logisk tenking. Det er enorm forskjell på en som klarer å legge sammen fakta rimelig kjapt og en som har sosial intelligens - som antakeligvis vil kunne forsvare en retning i et moralsk dilemma rimelig godt. Et moralsk dilemma har igjen ingenting med matematisk intelligens å gjøre fordi denne typen intelligens er basert på - som sagt - fakta, og "kan derfor ikke diskuteres".

for din del er det flere momenter som må sees i sammenheng her. Ditt nåværende nivå av kunnskap, din forståelse av matematikk (matematisk intelligens) og interesse. Det virker som om du står på et lavt kunnskapsnivå, men har potensielt høy forståelse og interesse.

Kunnskapsnivå er det enkleste. Dersom du har fått til noe noen gang pirres evnen til å ønske høyere forståelse. Et slags euforia berøres og du søker automatisk å nå neste nivå hele tiden så lenge du lærer mer.

Den vanskeligeste situasjonen er når man har ønske om å lære (interesse), men lavt nivå av kunnskap kombinert med lavt nivå av forståelse. Det er der jeg befinner meg innenfor matematikk. Jeg skulle gjerne blitt professor på en dag, men jeg mener selv at jeg ikke når de nivå en burde innenfor en viss tidsramme.

Jeg scorer dóg høyere på musikalsk, sosial og kinetisk intelligens og kan derfor søke etter og hevde meg på disse områder da interessen min øker innenfor de rammer jeg er suksessfull.

Ihvertfall universitetsnivå, formelhoringen man driver på med før det kan knapt kalles matematikk.
Er ihvertfall det de fleste jeg har undervist sliter med.

Jeg har tatt min i samarbeid med psykolog. Og ja, den tok lang tid.

Av de IQ-testene som jeg har sett/prøvd på nettet kan jeg si at de er verdiløse. Uansett om de ligger på Mensa sine hjemmesider, eller hvor de er. Du kan like gjerne ta en håndfull terninger, kaste de og ta summen av av tallene du får opp og si at det er IQ'en din.

Word!
Kjenner enkelte som er omtrent på det nivået at de ikke hadde skjønt at ting faller ned når de slipper det. Ingen som helst egne tanker om hva som kan skje eller hvorfor ting skjer. I mine øyne er de de dummeste menneske noensinne.
De jeg tenker på har allikevel karra til seg 6-ere i r-matte på videregående.
De klarer ikke å se selv om de har svart feil på ting, men de husker formler.

Jeg tror egentlig hukommelse og ensrettede etter-boka-tanker er det som skal til for å klare matte. Logisk tenking går bare til en viss grad.

Selvom videregående-matte ikke er særlig avansert, må det mer pugging enn ren logikk for å klare det.

Ikke nødvendigvis, alle har jo sine interesseområder; uansett IQ. Men grunnen til at jeg finner matematikk så fascinerende er de absolutte sannhetene(jeg er altså interessert i sannheten). F.eks. innenfor det meste annet så er det argumentasjon, tanker, sannsynlighet(det er jo også en matematisk-"gren") osv. men da gjelder ofte at det er antageligvis, eller sannsynligvis. 1+1 er antageligvis 2, eller sånn ca 1,8-2,2 - når man skal tenke seg til det uten matte - mens i matte er 1+1=2. Uansett, det er det det er.

Jaja, men i utgangspunktet(eller stort sett?) så er 1+1=2? Du skjønner poenget?
Det er det nærmeste man kan komme noen absolutte sanneheter, da...

Matte er mer formler og regler enn egen tankegang til tider, så når du ikke vet utregningsmåter blir det vanskelig, eller i hvert fall vanskeligere.

Det sier vel igrunn mer om ditt forhold til matte en noe om matematikk generelt. Det blir som om jeg skulle påstå at å skive en bok stort sett bare er å sette sammen ord og følge grammatiske regler.

Greia med matematikk er at dersom du interesserer deg for det, og legger litt arbeid ned for faktisk å skjønne hva du holder på med, istedenfor bare å sette inn tall i en formel som står i formelheftet, så vil du etterhvert tenke deg til hvordan formelen må være istedenfor å sjekke den opp.