Prestasjonsangst Diskusjon

Skal prøve å formulere meg så godt som mulig:

Jeg er en 27 år gammel mann, som for tiden studerer 2. året Master i økonomi. 1. året gikk veldig greit, da alle fagene vi hadde var basert på skriftlige innleveringer/eksamener. Jeg vil si jeg er svært god faglig.

Dette året derimot, har jeg 3 fag hvor karakteren settes ut ifra muntlige presentasjoner foran hele klassen.

Jeg opplever det som svært hemmende å være rammet av prestasjonsangst. Det å ha fokus på min person virker ofte "lammende", og er noe jeg har slitt med siden jeg var ungdom. Mye av problemet ligger i å være redd for å bli redd. Når situasjonene oppstår er det spesielt skjelvende hender og stemme som er "temperaturmåleren" på hvordan jeg opplever situasjonen, og noe som også kan komme overraskende på og "skape situasjonen".

Dette kan for eksempel være en så enkel og ufarlig situasjon som å ta imot et diplom i en seremoni. Et annet eksempel er når foreleseren ser seg rundt i salen for å spørre elevene et spørsmål. Frykten bygger seg opp og hjertet slår stadig fortere og fortere. Hvis foreleseren så sier navnet mitt, er jeg så anspent med så sammenknyttet muskulatur at jeg skjelver i stemmen og simpelthen ikke klarer å ytre meg slik jeg ønsker.

Jeg vet at dette problemet er forholdsvis utbredt.
Noe som jeg føler derimot kan være spesielt med min situasjon er at jeg ikke kjenner meg igjen i karakteristikkene i situasjoner utenfor "presentasjoner" etc. Jeg er svært 'sterk' sosialt, men kun når jeg føler meg 'trygg'. Altså i ukjent terreng, kan jeg virke veldig 'reservert'. Hvis jeg derimot får litt tid på meg til å 'varme opp' i dette ukjente terrenget, framstår jeg som sosialt trygg. Dette er enklere i sosiale situasjoner, da jeg kan styre litt av oppmerksomheten som er rettet mot meg selv.
I situasjoner som presentasjon foran en hel forsamling, er jeg igjen i 'ukjent terreng' og denne 'angsten' skyter da inn. Her er det litt vanskeligere å 'varme opp', da alt handler om meg, og alle ser på meg.

Som nevnt tidligere så er jeg god faglig, men er redd disse presentasjonene kommer til å ødelegge snittet mitt.

Mitt spørsmål er da om det er noen form for medisinering som jeg kan ta de dagene jeg skal holde presentasjonene mine? Er det noen som har erfaring med slike medisiner? Hva slags bivirkninger kan man forvente? Funker de? osv.

Shredded

148 22

Du vet at ingen følger virkelig med på presentasjoner uansett? Og hvis du gjør en feil er det noe de vil huske i 10 sekunder så har de glemt det. Forberedelse har mye å si, kunne alt man skal snakke om.

Presentasjonsangst er en meme som må dø.

Jeknut

2 1

Du kan ta betablokkere, kanskje legen din til og med vil skrive det ut for deg. Ellers kan du jo forsøke med hypnose eller selvhypnose.

lihku

Finnmarking

216 71

Hva med å drikke 4-5 halvlitere før framføring?

Sist endret av lihku; 29. september 2017 kl. 14:53.

Chronic420

Evig student

1.144 790

Sitat av Shredded

Du vet at ingen følger virkelig med på presentasjoner uansett?

Vis hele sitatet...

Les tråden på nytt, vi snakker ikke om ungdomsskolen her.

Føler deg, TS! Du har altså prøvd å øve ordentlig og dermed kan alt du skal si? Det er best å snakke uten manus, men hva med å lage et manus på forhånd som du memoriserer? Har ikke samme problem som deg, så vet ikke helt hva som kan hjelpe. Ikke noen erfaringer med medisiner heller, men tror faktisk legen kan hjelpe deg med dette. Hva med en liten dose sobril?

Ellers hjelper det å øve i samme lokale som du skal holde presentasjonen. Gå i auditoriumet du skal presentere i på kvelden og øv deg der. Dernest tror jeg det kan være en idé å snakke med professoren. Han er nok enig i at det er det faglige som er viktig. Dersom du sliter med presentasjonsangst må det vel være mulig å komme innom kontoret for å ha en faglig samtale, og trekke denne inn i vurderingen?

Anonym bruker

"Forelsket Grindhval"

Har det samme problemet selv og det har vært noe av det mest hemmende i livet. Pulsen går til 100+, jeg glemmer å puste skikkelig, beina blir gele, og stemmen skjelver. Skulle virkelig ønske dette var noe jeg kunne fikse. Ender alltid opp med å gi meg tidligere enn jeg skal fordi jeg greier ikke. Angsten er så kraftig at det ar blitt sort, en liten blackout rett og slett. Har prøvd med diazepam en rekke ganger, men det gjør bare at jeg blir ruset, angsten er like sterk. Fy faen som jeg hater dette drittet. Lurer på om det finnes terapigrupper for sånt? hvor man har høytlesning i en sirkel eller noe? tror det vil hjelpe mest. Går siste året på høyskole nå og gruer meg til jeg skal fremføre bachelor... ingen som vet at jeg er så redd for det her, fordi jeg er en sosial person ellers!

Shredded

148 22

Sitat av Chronic420

Vis hele sitatet...

Holder fortsatt med det jeg skrev egentlig. Det handler mye å tenke "Hva er FAKTISK det værste som kan skje?" Da kommer man helt sikkert frem til at det ikke er så farlig alikevel.
De andre som skal presentere tenker kun på hvordan de skal fremføre, ikke hvordan du fremfører. Et godt tips jeg kan gi er å finne en person litt lenger bak i salen og se mye på den personen (En person du føler deg avslappet/trygg å se på). Da blir det mindre stressende for min del hvertfall.

Dere vet den følelsen når dere glemmer eksakt hva dere skal si og tar pause i noe som føles ut som "20 sekunder", du står der faktisk bare i 2 sekunder mens du tenker. Noe som er helt normalt, og selvfølgelig helt greit når du presenterer. Du kan til og med ta en slurk vann mens du presenterer om du glemmer akkurat hva du skal si for å tenke på det imens du tar slurken.

bendiks

2.804 1.118

Det er mange mennesker som sliter med dette, husk det! Hvis du mener det er skikkelig ille kan du be legen om angstdempende medikamenter (f.eks lorazepam). Dette er derimot avhengighetsskapende og bør ikke brukes hvis:
1. det ikke er alvorlig nok
2. hvis du har tendenser til avhengighet
3. går på andre sentraldempende medikamenter.

En annen metode (som jeg bruker når jeg har muntlige eksamener) er å ta 1-2 glass vin på morgenen. Eksamener er ikke noe man gjør ofte, så jeg ser ikke noe problem i å innta et par enheter alkohol før en eksamen. Man blir litt mer løssluppen og det kan hjelpe!

Andre metoder som også har vist resultater mot prestasjonsangst er mindfullness. Det kan ofte høres litt alternativt ut, men prestasjonsangst er tross alt et psykologisk fenomen, og man kan lære å overkomme dette med mindfullness. Blir det virkelig ille ville jeg tatt kontakt med en psykolog. Håper det ordner seg for deg!

Chronic420

Evig student

1.144 790

Sitat av Shredded

Holder fortsatt med det jeg skrev egentlig.

Vis hele sitatet...

Fair enough. TS kan kanskje oppklare litt mer om det er presentasjonsangst, som i redd for å fremføre foran folk, eller prestasjonsangst, altså angst pga denne presentasjonen skal bestemme karakteren han får, som påvirker snittet, og som videre påvirker hvor han kan få sin første jobb. Økonomistudenter som vil inn i management consulting for de største firmaene må ha B+ snitt for å i det hele tatt komme inn til intervju.

wubster

285 115

Kan selv anbefale mindfullness for å redusere angst. Begynte med det selv relativt nylig og kan si det har hjulpet i mitt tilfelle.

Siden du er student bør du også sjekke ut studensamskipnaden. De har tilgjengelige rådgivere man kan prate med om hva som helst, som er helt gratis, og de kan henvise deg videre til psykolog om det trengs. I tillegg pleier de å kjøre kurs o.l. utover semesteret, som også er gratis.

Anonym bruker

"Oppblåst Okse"

Sitat av lihku

Hva med å drikke 4-5 halvlitere før framføring?

Vis hele sitatet...

Jeg anbefaler virkelig ikke å ruse seg før en presentasjon. Snakker av tidligere erfaringer. Begynte å mumle og glemte en god del av det jeg skulle si ettersom at jeg var ganske småfull. Tror læreren hadde det kjempe gøy, jeg fikk i hvert fall dårlig karakter.

Ellipsis

261 64

Du har ikke hatt noen presentasjon enda? Å drikke før en muntlig presentasjon høres ut som en elendig ide. Hvordan skal meditasjon hjelpe her? Virker ikke som TS har angst til vanlig, det å begynne meditere under en presentasjon vil jeg tro fører rett til stryk karakter.

Nei her er et benzodiazepin eneste veien å gå om du ikke klarer "trene" bort denne prestasjonsangsten. Lorazepam har vi ikke i norge, sobril er den desidert dårligste. Diazepam burde være førstevalget her(Eller egentlig xanor men denne får du nok ikke) I tillegg til den angstdempende effekten diazepam har er den også muskelavslappende, dette kommer godt med mtp skjelving osv. Fremføringen din vil bli bedre. Ta en tur til legen din og fortell han det du har fortalt oss, dette er en helt vanlig problemstilling for leger.

Vippetavpinnen

60 8

Det bør vel nevnes at alle benzo på generelt grunnlag svekker hukommelse. Selv lav dose svekker hukommelse litt, hvertfall hos meg. Finnes ingen andre rusmidler som får meg til å føle meg så dum som på benzo. Pleide ta 0,5mg xanor fra tid til annen før men kutta det ut. Viss du har mye som du må huske bør du være forsiktig med benzo.

wubster

285 115

Sitat av Ellipsis

Hvordan skal meditasjon hjelpe her? Virker ikke som TS har angst til vanlig, det å begynne meditere under en presentasjon vil jeg tro fører rett til stryk karakter.

Vis hele sitatet...

Det sier seg jo selv at det er en idiotisk ide. Tanken bak mindfulness er å trene opp hjernen gjennom meditasjon for å kunne bedre håndtere angst-situasjoner.

Her er en artikkel fra forskning.no som tar utgangspunkt i en større metastudie av forskningen på feltet. http://forskning.no/alternativ-behan...ndrer-angst-og

Sist endret av wubster; 29. september 2017 kl. 19:47.

stepry

207 205

Du psyker deg selv ut, det at du faktisk kan faget gjør også at presentasjonen din betyr mer for deg, som igjen gjør det verre for deg. Jeg har akkurat det samme problemet, jeg har oppegående sosiale antenner og fungerer helt fint i sosiale sammenhenger, men med en gang jeg skal fremføre noe jeg faktisk har investert meg selv i, så legger jeg et press på meg selv som kun resulterer i selvtortur.

Den eneste måten jeg vet om for å bli kvitt dette, er ved å få det til å ikke bety så mye. Repetisjon er jo den beste måten å utvanne betydningen av én enkelt presentasjon, jo flere ganger man har gjort det, jo mindre betyr hver enkelt presentasjon. Et annet triks kan være fysisk trening før en presentasjon, dette gjør i alle fall meg mer avslappet.

Susa

Freak

1.459 2.472

Det å være skikkelig godt forberedt hjelper på min angst. Jeg tenker at denne angsten du har er noe mange kjenner på, og det er bare en ting som hjelper i det lange løp - å utfordre seg selv og bare gjøre det. Ikke la irrasjonell angst styre livet ditt, og ikke la noen her lure deg til å tro at du trenger rusmidler for å klare det.

frtoretang

Uten Filter

2.946 1.286

Som nevnt så vil betablokkere hjelpe mot kroppslig angst, som høy puls og kan også bidra til å minske angsten slik at du unngår skjelvende hender og stemme. En zopiclone litt sent kvelden før vil også hjelpe, uten at du blir sløv i huet.

Når det er sagt så er denne typen angst du sliter med en type som er håndterbar. Du kjenner på angsten for å "drite deg ut" og bare tanken på presentasjonen kan utløse angst også får du til sist angst for angsten. Velkjent.

Det som er bra er at du vet hva du sliter med, og da kan du også løse dette. Snakk gjerne med et par på studiet som du er trygg på. Vært ærlig om din situasjon og hør om de vil hjelpe deg. Forsøk å kjøre en presentasjon for de, gjør det gjerne feks på noe faglig som er relevant også for dem slik at de føler de får utbytte av det. Forsøk å tenke gjennom scenarioet på forhånd. Hva skal du vektlegge, du kan også time presentasjonen slik at du er trygg på at du holder tidsskjema. Små notatkort kan være til hjelp, om du ikke trenger dem spiller ingen rolle. De kan på en måte være en form for "safety blanket". Og blir du stående fast så kan kortene hjelpe deg.

Bare det å høre sin egen stemme når det er mange mennesker i et rom kan trigge angst.

Så når du føler at det går rimelig greit kan du søke andre arenaer hvor du får trent. Feks kjøre et stand up show på en event. Eller dra en karaoke helt alene. Jo mer du utfordrer angsten jo lettere lærer huet at selv om du er nervøs så vil du takle presset. Om ikke slikt er din arena så meld deg inn i et politisk parti, eller en organisasjon. Whatever som gjør at du får litt taletid i plenum.

Alle kjenner litt på presset, noen mer enn andre. Selv artister, atleter og kjente politikere kan ha litt sceneskrekk. Men de øver seg, utfordrer seg og tar kontroll over angsten slik at ikke angsten kontroller dem.

Ex dama hadde det på samme måte som deg i forhold til jobbintervju. Hun kunne få sånn angst at svetten silte og hun kunne få hyperventilering. Hun startet med å gå på intervju for jobber hun aldri i livet kunne tenkt seg. Bare for å øve seg. Øvelse løste problemet og hun temmet angsten. Og dette var ei dame som aldri gikk på intervju uten et par sobril innabords og minst to i lomma.

For deg som lurte på terapi, kognitiv terapi har vist seg og ha god effekt for mange med angstlidelser. Det er også angstgrupper i gruppeterapi. Der vil dere i veldig stor grad trene på det dere sliter med. I plenum.

Sist endret av frtoretang; 29. september 2017 kl. 23:23. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.

Socooltho

58 11

Leste ikke igjennom tråden her, men har noen tips som jeg vet funker for meg. Du må uansett oppleve angsten under selve prestasjonen, men når du først er i gang er det værste overstått, mener no jeg. Husker selv at jeg fikk ett panikkanfall midt under en prestasjon på skolen en gang og holdt på å springe ut døra, men så kom jeg på kor tåpelig det ville være og 'grounded' meg selv, etter det har ikke angsten under selve prestasjonen vært så ille lengere.
Tips som funker for meg:
1: Lag en historie i hodet ditt, må være litt avansert slik at du fokuserer på den mer enn det som skjer rundt deg. Du kan sikkert tenke på noe annet, bare det tar fokuset ditt ifra situasjonen du er i.(før prestasjonen)
2: Meditasjon(selv kan jeg meditere med øynene åpne). Tanken bak dette er den samme som råd nr.1, men du vil føle deg mer beroliget under selve prestasjonen også. Nevner at dette mer mye vanskeligere enn tips nr.1(før prestasjonen)
3. Utsett deg for situasjonener der du opplever prestasjonsangst ofte. Opplever lettelse på senere prestasjoner hvis jeg har gjort mange på rad over kort tid. Hjelper også i lengden, istedet for midlertidige behandlinger som medikasjon. Hvis du kombinerer begge har du vell alt i boks. (Forberedelse og under prestasjonen)
4. Fokuser på et fjes du ikke bryr deg om meningen til. Vet ikke hvorfor dette funker, men det funker.(under prestasjonen)

Yalla

1.294 365

Kjenner meg godt igjen i dette. Hatt sånn angst at alt har vært kølasvart og ikke husket hva jeg har gjort eller hvordan jeg har presentert.
Løsningen for meg ble mengdetrening, ikke noe svada. Hadde og et semester med 3 presentasjoner som gjorde litt vei i vellinga.
Mine tips:
Presentasjonsteknikk generelt og ha gode powerpoints! Dette er utrolig viktig, opplever at studenter undervurderer dette og tror det bare er å gønne på. Ikke for mange slides og ikke for mye innhold/tekst! Nei det er ikke tips mot angst men det er kunsten å få flyt i presentasjon.
Bli trygg på det du skal fremføre før øving på presentasjonen, om du virkelig må ha manus så hold deg til stikkord, ikke les hverken manus eller ppt. Målet må være å kunne kjøre helt uten manus. Snakk om det du har kontroll på og dropp svada du ikke er trygg på.
Det er helt naturlig å ha nerver, bare ikke la det ta helt overhånd. Lykke til.

Vontalo

376 226

Betablokkere (eks propanolol)!

Fikk selv en liten pakke med det til presentasjonsangst av legen. Funket enormt. Etter et års tid bad jeg om en ny pakke. Fant ut at det ikke var en god langsiktig plan å spørre legen om det enhver gang jeg ønsket å få resept på ny dose betablokkere til 30 kr. Så jeg bestilte heller 100 gram fra Kina som vil vare meg resten av livet (om det holder effekt) som jeg nå har tilgjengelig til enhver tid. Fantastisk.

Det som er fint med å ta det er at du kan 'bli kjent' med situasjonen på beta-blokkere og 'ufarliggjøre' den, og på den måten oppleve det senere med en lavere dose eller helt uten beta-blokkere også. Det har gjort meg mer trygg på enhver situasjon. Sannsynligvis den beste investeringen jeg har gjort i hele mitt liv

legalize_it

kjedelig streiting

2.951 1.256

Jeg sleit jævlig med dette før og føler fremdeles på det, og det jeg kan si er at du bare må gjennom det, og husk at selv om det føles ut som alle ser nervøsiteten rett gjennom en, så gjør de ikke det. Husker spesielt en episode hvor jeg stod foran 40-50 stk fra et stort selskap her i landet, og følte jeg dreit meg loddrett ut pga nervøsiteten. Snakket med 3-4 stk som var tilstede etterpå og tilbakemeldingen jeg fikk var at presentasjonen var god, mens et par påpekte at de så jeg kanskje var litt nervøs.

Nå begynner jeg dog å bli vant til det å presentere og en presentasjon er ikke noe jeg gruer meg veldig mye til lenger.

Et annet tips er selvsagt å øve deg godt i speilet på forhånd. Et manus kan hjelpe noen, mens andre foretrekker å snakke på frihånd. Finnes sikkert diverse rus/legemidler som kan hjelpe, men du skriver at du går en master i økonomi og jeg vil derfor tippe at det derfor ikke er usannsynlig at du kommer til å måtte møte slike situasjoner også i yrkeslivet. Da er det like greit å face frykten nå hvor du fremdeles studerer, istedet for å måtte gjøre det i en jobb hvor du tross alt ikke kan ta deg noen halvlitere/piller før du skal fremføre noe.

Og husk: Halvparten av folka tilstede som hører på en presentasjon sitter uansett med tankene et helt annet sted uansett.

Sist endret av legalize_it; 30. september 2017 kl. 20:53.

Mr.NicePrice

273 240

Medisinen du leter etter er å gi faen. Angst vil si frykt - du må finne ut av hva du frykter. Jeg antar det er frykt for at andre skal tenke negativt om deg eller for å skuffe deg selv.

Jeg og kan bli nervøs noen ganger, men jeg har to ting jeg sier til meg selv som hjelper ekstremt. Det holder ikke bare å si de to tingene, men du må virkelig mene og forstå det du sier til deg selv.

Frykt for at folk skal tenke negativt om meg: "Hvem faen er de til å dømme meg?"

Frykt for å skuffe meg selv: "Jeg skal gjøre mitt beste, mer kan jeg ikke gjøre".

I bunn og grunn er det snakk om selvtillit. Bygg opp selvtilliten og din og få deg selv til å forstå hvor god du virkelig er.

tihihihi

212 119

Hvis trådstarter har alvorlig, sykelig angst, så faller disse "det funket for meg"-selvhjelpsrådene desverre gjennom. Vil anbefale å forklare situasjonen til fastlege. Det pleier ikke å være noe stort problem å få utskrevet betablokkere, som stopper de fleste fysiologiske symptomer som rødming, økt puls og svetting så lenge du kan vise til et avgrenset og velbegrunnet bruksområde. Det er vanskelig, om ikke umulig å tenke rasjonelt i situasjoner når man opplever ekstrem angst.

Hypothalamus

11 5

Sitat av Mr.NicePrice

Medisinen du leter etter er å gi faen. Angst vil si frykt - du må finne ut av hva du frykter.

Frykt for å skuffe meg selv: "Jeg skal gjøre mitt beste, mer kan jeg ikke gjøre"

Vis hele sitatet...

Er ikke overrasket over å lese råd som dette mot tilstander som TS har. Kjenner meg veldig igjen i det TS skriver, og har også vært uten angst for dette tidligere så jeg vet hvordan begge verdenene fungerer. Jeg var selv fyren som ga råd som dette fordi jeg trodde folk med angst bare hadde feil tankesett og at ved å få de på riktig spor mentalt ville gjøre de friske eller bedre. Jeg skjønner nå som jeg lever med og preges av sosial angst som dette at det ikke er sånn.

Angst som dette skapes ikke kun av tanker som tenker "hva om de tenker jeg ser rar ut eller er klein, eller hva om de kommer til å synes måten min å stå på er rar og sier dette videre og dermed skaper en greie om at "sånn er han"." men det skyldes kjemisk ubalanse i hjernen. Du kan ikke tenke bort en fysisk feil du har i kroppen på samme linje med brudd eller betennelser.

Jeg har ikke mange råd, men mye av min angst skapes av at kroppens reaksjoner utenfor min kontroll gjør meg utrolig stressa. Med kroppslige reaksjoner mener jeg rødming, veldig mye rødming, skjelving i stemmen og svetting. Frem til det skjer er jeg helt normal og tenker jeg kan fremføre foran folkemassen. Så snart jeg har massens oppmerksomhet oser trynet mitt med blod, jeg blir varm, skjelver og distraheres av dette så mye at jeg glemmer noe eller mye av det jeg skal si og dermed fôrer angsten til jeg når punktet hvor jeg bare avbryter eller takker for meg. Besvimer jeg avsluttes da også min fremføring på det tidspunktet. Naturlig nok.

Det er samme hva jeg tenker. Det er samme hvor høy på meg selv jeg er før jeg skal snakke eller hvor mye selvtillit jeg har. Når øyeblikket hvor mer enn 4 øyeballer retter blikket på meg og ørene deres lytter går hjernen min bananas og tror det er katastrofetilstander.

Mitt beste råd er eksponering. Det hjalp meg ut forrige gang jeg var der, men mangel på eksponering etter jeg slutta i jobben som kundebehandler har gjort at jeg er tilbake til start. Kanskje enda verre enn før.

Dra på sosiale sammenkomster og snakk. Gjør deg selv trygg og lær hjernen til at sosial oppmerksomhet ikke er farlig.

Sitat av tihihihi

Vis hele sitatet...

Har ikke testet dette før, men vil definitivt spørre legen om dette på neste time.

Sist endret av Hypothalamus; 1. oktober 2017 kl. 09:37.

Snubbelfot

84 46

Ser at overraskende mange her foreslår bruk av rusmidler/medikamenter.

Jeg tviler på at bruk av medikamenter vil hjelpe, både med tanke på en vil kunne prestere dårligere faglig, men mest fordi medikamenter kun fjerner symptomene midlertidig, de løser ikke problemet.

Å holde en presentasjon eller det å snakke foran en forsamlig er noe mange regelmessig er nødt til i arbeisdslivet, å ruse seg hver gang er ikke noen holdbar idê.

Jeg tror at den eneste måten å takle dette på er øvelse!

For meg selv har dette vært en treningssak, for hver gang jeg har vært nødt til å snakke foran en forsamling (i jobb sammenheng) har det gått litt lettere. De første gangene føltes det som å kaste seg fra ti-meteren, bare det å tvinge meg selv til å reise meg opp for å starte var sinnsykt vanskelige, hjertet hamret og ansiktet kokte. Jeg skalv slik på hendene at jeg måtte holde dem på ryggen eller holde en bunke notater for å prøve å skjule det, og det kjentes som jeg hadde en boble i halsen og jeg var sikker på at jeg kom til å spy foran alle.

Men det har som sagt blitt mye bedre, jeg rødmer fremdeles men det driter jeg i, har aldri opplevd å bli tatt mindre seriøst av den grunn.

Jeg anbefaler deg å oppsøke situasjoner der du må snakke for forsamlinger, feks taler i privat sammenheng som feks bursdager og bryllup, om du har en vennegjeng kan du spørre om du kan holde små foredrag for dem for øvelsens skyld.

Husk at det er bra at du får anledning til å øve på dette som student. Det kan føles enda verre å gjøre dette i jobbsammenheng, da er det ikke bare deg selv du skal prestere for, så jo mer øvelse du får nå mens du studerer jo bedre!

murloc

Medlem

3.100 1.855

Svært mange innenfor både akademika og annet proffesjonelt liv takler dette ved å skrive manus. Ved å følge manus får du neppe noen poeng for selve fremføringen. Men det viktigste er at du får frem det du skal si! At du er på masternivå betyr heller ikke at folk faktisk kan dette. Det er ikke en veldig høy terskel, dere skal tross alt lære dette. Vi brukte å kjøre en øvingskveld for hverandre, gjerne med litt vin. Anbefaler det om det er noe du får organisert.

Men ellers vil jeg bare gjenta at nivået er generelt lavt på mastergrad. Ikke faglig sett, men i fremføringsdyktighet. Det er mye manusbruk og lite "flair". Men dette gjør ikkeno. Jeg har hatt forelesere som har vært ansatt i 20 år uten å egentlig "kunne" dette med fremføring. Men de er sterke faglig så det gjør ingenting. Fremføring er noe som kommer naturlig for noen og er tilnærmet umulig for noen. Men er du sterk faglih så er det ingen som bryr seg om du roter litt.

frtoretang

Uten Filter

2.946 1.286

Det er ikke krise på noen som helst måte å ta betablokkere eller annen farmakologiske hjelpmidler for å komme seg gjennom angsthelvete. For noen er det ikke praktisk, fysisk eller psykisk å gå fra kjempeangst til å klare å gjennomføre helt uten kjemikalier. En må på ingen måte se på det å innta rett medisin som noe nederlag, det er ikke et tegn på svakhet, eller på at en er for lat til å jobbe seg gjennom problemene.

Ts vet selv hvor skoen trykker, og ts vil også være den rette personen til å avgjøre om han skal be om hjelp og råd fra fastlege, psykolog eller en kombinasjon av terapi og piller.

For ofte seg jeg tråder som krisemaksimerer bruk av legemidler. Det kan være med på å skape stigma og kan føles som et slag i trynet for den som sliter.

Betablokker feks har ikke noen form for ruspotensiale og er dermed både et trygt og velkjent virkemiddel for å komme igang med jobben det er å komme over eller minimere angsten slik at den blir håndterbar. Såvidt jeg husker så kan langvarig bruk av betablokkere i jevnt inntak utløse eller fremskynde diabetes om en er disponert for det. Det er likevel relativt sjeldent og langt de fleste brukere blir ikke trigget av betablokkere.

Lykke til ts, dette kommer du til å finne ut av. Og det kan være en barriere nå i starten men du vokser som person og føler du det blir tungt så er det ingen skam i å be om hjelp fra fagfolk. Tvert imot det er styrke i å faktisk ta imot hjelp for å klare å skape seg den fremtiden en ønsker.

Vontalo

376 226