Sitat av
PVestlandia
At urinprøver i det hele tatt blir vurdert som "virkemiddel" for
å få et forhold til å fungere, vitner etter mitt skjønn om at det
allerede er på tide å avslutte. Man er ikke sin partners eiendom.
Hvis det ikke fins gjensidig tillit i et forhold, er det like greit å
avvikle før man korker det til enda mer.
Nei, man er ikke det. Men hvis han faktisk ønsker å slutte selv (noe han sier, men jeg vet jo ikke helt) så kan det vel faktisk være til hjelp å være "litt under oppsyn"?
Sitat av
Dictum Factum
Altså i mine øyne er ikke at man kan ta et dop en gang i hverdagen innimellom noe problem.. Hvorfor er dette annerledes enn å ta seg en pack? Jeg ser ikke på det som noe problem i seg selv at det er på _EN_ HVERDAG eventuelt en 2 dagers (langhelg). Det er et problem hvis det må skje hver dag eller hver eneste fredag uansett (ting går ikke rundt uten en liner på fredag-sændag).
Å dra til fastlege å utbrede om sitt narkotikamisbruk er noe jeg selv aldri ville funnet på med mindre jeg sitter med nåla (typ heroin) i armen. Det er mange muligheter som kjapt forsvinner hvis du snakker om noe slikt til feil person, eksempel; kompis ville bli henvist til spesialist, og fortalte om sitt selvmedisinering av cannabis, og vipps der røyk lappen og han ble satt på pissings (forbruk var typ 3-5 ganger i uka sporadisk når deperesjonen/angsten kicka. Han liker ikke tilværelsen sin 9 måneder inn).
Kanskje han har mangel på noe(vitamin dopamin serotonin, u name it), eller har dype indre problemer som han sliter å kope med? Kanskje ikke fastlege er greia, men heller psykolog? Altså en person som er totalt utenforstående og generelt ikke dømmende til å høre på problemene hans. Du er jo dama, og han er nok veldig redd for å miste deg. I narkotikamiljøer kan jeg skrive under på det skjer mye som man ikke ønsker en nykter kjæreste skal vite om. Heck jeg har ekstremt mange ting fra utenom et slikt miljø jeg ikke ville fortalt min kjære. Med det sagt så ville jeg nok ikke ljugd, men en hvit løgn om hva jeg har gjort i Amsterdam i mine yngre dager er ikke umulig.
Partybruk er hardt og han må nok kjøre nykter i god tid uten å bruke andre midler som f.eks. alkohol (pga ting nevnt over). Kanskje han kan gunne på hvis han er med deg, men uten bånd er nok dette som å gi baby en ladd pistol.
Hvordan er ditt forhold til vennene hans? Hverdagsnarkiser? Heroinister?
Tenk hvor kjipt hvis det du har vært vandt med flere år av livet ditt og har sveisa en gjeng sammen så kommer virkeligheten og drar deg vekk fra alt du kjenner til. Det er ganske hardt og jeg vil kanskje si han har en vanskeligere fremtid i vente enn deg. Du kan jo alltids dumpe han
EDIT; etter å ha sett innlegget over så legger jeg meg etter at han skammer seg. Jeg har skammet meg gode deler av livet (dog ganske ubegrunnet iflg diverse kilder) og det er lett å se på slike diskusjoner som veldig prakkende, hvor kommer du fra som vet om livet hans og valga hans bedre enn seg selv?
Prøv å få han på en hobby som krever at han er ute i natur (fotografi, løping, fjelltur) eller kjøp han en hund han kan bli glad i som støttespiller (pass på at det ikke blir kampbikkje da
)
Takk for gode svar. Jeg er helt enig i at om det skjer på en ukedag eller helgedag, ikke spiller noen rolle, men hyppigheten. Men det at man bruker en ukedag og skal på jobb dagen etter, kan være en indikasjon på at rusen ikke er "bare en festgreie" synes jo jeg, eller? Når man drar på besøk og tar seg litt partydop, er jo noe annet enn om dette er noe man bruker unntaksvis på store fester? Jeg synes det tyder på avhengighet om man gjør det som en hverdagsgreie?
Ja, ser den om legen... at han ikke vil det, det er jo sant....
Ja, jeg lurer jo litt på hva mer han har holdt skjult for meg.. Siden han tydeligvis synes det er så lett å lyve og å holde unna sannheter.
Vennene hans er kjempehyggelige. Men vi henger mest med hver våre vennegjenger, jeg er opptatt med venninner og han gjør sitt. Tror ingen av dem er hverdagsnarkomane, og ihvertfall er ingen heroinister, da alle har bra jobber osv. Men jeg tror at flesteparten kjører partydopet ganske hardt og har gjort i mange år, hvs jeg skal gjette.
Egentlig burde jeg ha gjettet dette for lenge siden, men jeg var visst litt naiv...
Du har helt rett - han har en skummel fremtid dersom det er sånn at dette er en godt innarbeidet greie hos vennegjengen... Skulle ønske han kunne fortelle meg mer:
Sitat av
BrewGrow
Å se på er en mulighet, bedre at du gjør det enn ei dame på legekontoret. Etter min erfaring er det også lettere å jukse hos legen, vertfall i en periode.
Kokain og amfetamin kan jo brukes lurt om man er slu, og kan påvises 3-4 dager etter inntak. Faste prøver og uanmeldte stikkprøver ville jeg gått for.
Hjemmetester er uansett lettere å lure enn legens.
Han må ikke være tynn fordi om han bruker amfetamin om han vet hva han driver med, han kan også bruke sovepiller for å få sove.
Om han er rusa med deg, kan man ofte se det pga store pupiller.
Det er et faresignal at han er i angrepsposisjon og ikke vil snakke om det, det er også helt vanlig... Det tar tid, spesielt om han tenker og tror at du er ute etter å ta han, noe han sikkert gjør, samtidig som han er redd for å miste deg.
Det er dessverre altfor lett å overbevise seg selv (og andre) om at man ikke har noe problem, de tankene vil uansett dukke opp med gjevne mellomrom om han har det vanskelig, eller om han må bevise at han er rein.
Det ER vanskelig å søke hjelp, fornektelse og psykiske problemer/sperrer som angst osv. Kan spille inn, og gjør ofte det.
Han kan klare det på egenhånd, men statistikken taler jo ikke for det, da må han jo vise vilje først, bli litt mer åpen, dra mindre ut, slutte å lyve til deg osv.
Takk for kjempegode innlegg og tips! Jeg trekker til meg kunnskapen
Skjønner at det kan være vanskelig å søke hjelp...
Føler meg litt kjip som må be han være mer hjemme, holde han under oppsyn osv. Samtidig vil jeg jo gjerne at det skal bli bedring... Ønsker meg også mere tid sammen.
Sitat av
LUClFER
Du sier selv at du anser deg selv som liberal, og etter hva jeg har skjønt har dere snakket litt om rusbruken - bra! Men ettersom typen din prøver å skjule det, og kommer med løgn på løgn er det tydelig at han skammer seg. Fra ditt ståsted kan dette virke veldig irriterende, sårende og ikke minst gjøre en veldig usikker. Da er vi brått inne i en ond sirkel med påfølgende løgner, unnskyldninger, vantro og krangler. Når slike følelser og temaer trumfer samlivet, blir veien til et avbrekk med rus og fest kortere og kortere.
Narkotika kan for utenforstående virke meningsløst og destruktivt, mens for andre er det berikende og veldig gøy. I mine øyne er rus veldig situasjonsbestemt og må brukes med hensikt. Det som uten tvil virker destruktivt på kropp og sinn er å leve i et usikkert parforhold og i en løgn. Å gå rundt å føle seg skyldig og stigmatisert nærmest konstant går utover humør, energi og selvbilde. Jeg tenker at det er her det største problemet ligger, uten at rusbruken til vedkommende skal bagatelliseres.
Misforstå meg rett. Det er ikke meningen å gå i mot konsensus om at det kan være veldig skummelt å ruse seg hyppig. Men så lenge lovgivningen er slik den er og samfunnets generelle oppfatning av dop er på steinaldernivå, er det viktig å komme med et svar som en slags motvekt.
Det er utrolig lettvint og feigt å gi skylda på psykoaktive substanser som sådan.
Takk for innlegget ditt, jeg ønsker jo å høre alle sider av saken, bra!
Ja, synes jeg er liberal ift utprøving av ting, men jeg synes det er skummelt hvis det blir en fast greie, og hvis det eskalerer... Jeg skjønner godt de som tester en god del ting i 20-årene, men foretrekker kanskje om han hadde kuttet det ut nå som vi er blitt "voksne".... Det kan jo ikke foregå de neste 20 årene liksom, eller hva?
Jeg er helt enig med deg, det største problemet er at vi ikke snakker åpent og ærlig sammen. Jeg føler det ikke noe ålreit at han har holdt rusbruken som en hemmelighet for meg så lenge. Ville ha foretrukket at han fortalte om det.
Sist endret av hoping; 8. juni 2016 kl. 17:58.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.