Samboeren holdt rusmisbruk skjult for meg i over ett år. Så får jeg vite at han har holdt på med partydop i 4-5 år. I helger på fest, men og av og til på ukedager også. Han sier 2 ganger i måneden cirka, men jeg tror dessverre mer.

Som oftest kokain, men av og til MDMA og amfetamin også. (En gang blandet han alle disse tre på en og samme dag- hva synes dere om det? Er man en erfaren bruker da?)

På spørsmål om han er avhengig, var svaret "litt". Jeg spurte om hvor mye penger han brukte på dopen, og "rundt 3-4.000 i måneden var svaret). Hva tenker dere om dette? Vet ikke om dette er sant, da det har vært endel løgn og bortforklaringer. (Uansett, en god del av lønnen ble brukt til dop. Det var lite til overs for ferier etc.)

Han har de siste månedene lovet å slutte, men har hatt sprekk flere ganger. Mitt spørsmål er, hvor alvorlig er et slikt forbruk slik jeg beskriver det?

Takk for svar! Jeg er litt bekymret for psyken hans og mye humørsvingninger, men han påstår det ikke skyldes rus...

Jeg synes det er så dårlig gjort å holde det skjult for meg så lenge, hva synes dere? Og 3-4.000 kr per måned, er det mye?
Er i begynnelsen av 30-åra.

Han sier at han ønsker å slutte, og feste mindre, men så er han ute igjen med kompisene, og ruser seg altså igjen.. Vil man virkelig da..?

Jeg er ganske liberal og skjønner at folk ønsker å teste litt, men avhengighet er jeg skeptisk til. Nå er vi ikke så unge lenger heller. Hvordan det skal bli i fremtiden liksom, både økonomisk og alt annet... Jeg har ikke så mye greie på hva som er innafor "partymessig", så jeg tenkte det var fint å spørre her

Er det vanskelig å slutte med et sånt forbruk? Det jeg ikke liker er lyvingen. Hvorfor ikke bare være åpen om at man ruser seg?

Takk for svarene deres! Hva koster det å bruke kokain cirka 2 kvelder i uka da? Dette viser jo igjen at han lyver til meg.

Han sier jo det er cola han bruker mest, og har innrømmet å være "litt avhengig".

Mulig det er amfetamin (ser det ofte ligger Rizla hjemme, er dette til å droppe amfetamin? De røyker ikke noe.) Men han sover jo godt om nettene og er ikke blitt tynn. Man kan ikke se det på han at han bruker. Tror ikke han har Adhd, er ikke hyper.

Jeg er ikke bruker selv. Slå en strek, mener du å gjøre det slutt? Han sier jo han skal slutte (påstår at han allerede har sluttet, men jeg ser jo at det ikke stemmer), så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre... Jeg skulle gjenre ha slått en strek over bruken hans, men jeg får jo ikke kontrollert hva han gjør..

Oi, er det så billig med amfetamin, det visste jeg ikke... takk for svar.

Det kommer bare til å fortsette, spessielt om alle vennene hans også gjør det. Siden han lyver om det, må kanskje du også slå hardt mot hardt og si hva du virkelig mener. Å hva han må gjøre for å kunne være med deg.
Du fortjener bedre enn en narkoman, det er jeg 100% sikker på!
Det legger mye stress på dine skuldre, å det ser ikke han fra dine sko.
Himla vanskelig situasjon kan jeg se for meg.

(er gutt, ble dumpet på samme grunnlag, altså stoff) Jeg er cleen i dag og skal fortsette å være det.
Han ser ikke virkeligheten før den gir han en rett venstre. You dont know what you have, until you lose it..
Kanskje en pause fra han? Treffe han om noen mnd, se hvordan det går. For jeg er sikker på at du er veldig glad i han, og han deg. Han har bare rotet seg opp i et dårlig eksperiment, med deg på slep.

Ja, men hvis jeg gir han det valget - hvordan kan jeg vite at han faktisk har sluttet? Jeg mener, han har jo holdt det skjult for meg i over ett år, uten at jeg oppdaget noe.

Så da kan han jo fint si til meg at han ruser seg, men gjøre det likevel når jeg ikke er til stede?

Jeg er skuffet over at han lyver. Sier han har sluttet og holdt seg ren i over en måned, så viser det seg å ikke stemme likevel...

Takk for virkelig nyttige svar her inne!

Masse lykke til med behandling! Med rett innstilling som du sier, så går det bra
Jeg er litt redd for at typen min ikke har den rette innstillingen...

Og påstår at han ihvertfall ikke trenger hjelp. Med kokainbruk ukentlig over flere år, kan man egentlig klare å slutte uten hjelp?

Det er ikke lett å vite at han gjør noe med det og liksom skal mene det han sier. Jeg har selv løyet til familie og arbeidsgiver og gjort alt for å holde missbruket mitt skjult.

Du må sette krav om ting:

Be han skaffe hjelp hos fastlege, be om å få se på økonomien hans, og be om beviser på det.

Du har selvfølgelig ikke rett til det uten hans samtykke, men om han selv vil og mener alvor bør det ikke være et problem.

Be han være mer med deg enn narkogjengen sin..

Se an hvordan det går, ingen slutter på dagen og det å lyve er lett så lenge man er avhengig.

Si at du må forlate han om det fortsetter uten at han skaffer hjelp å tar tak i problemet. Du skal jo også leve, og ting har en tendens til å virkelig kunne bli ille å skli ut om han ikke har en gulerot hengende foran nesa.

Det er nok ikke lett for deg, ikke for han heller, men han må ta noen valg om han ikke skal dra deg inn i shiten, det være seg økonomiske tap, politi, og generelt det et liv med narko rundt seg innebærer.

Takk for at du ønsker meg lykke til. Det setter jeg pris på

Altså, jeg var ikke spesielt keen på å slutte, og har aldri sett på meg selv som fullblods narkoman da jeg har klart å ta lengre pauser underveis i missbruket.

Det som uansett skulle til for meg var en kjip psykose, valget å ha jobb og kontakt med familie. En håpløs økonomi.

Han må jo ville det, eller er det ikke håp enda er jeg redd...

Du kan jo foreslå urintester ukentlig eller noe, for å opprette tillitt. Men kan nok fort bli overformynderi, og at du får kontrollbitch rolle. Men er han genuint interessert i å slutte er det mulig en slik ordning kan hjelpe han, og at han er med på det selv.

Ellers vil typen din garantert få lyst på kokain hver gang han fester. Det er typisk for kokain-brukere at man får enormt lyst på kokain med noen enheter innabords. Fest uten kokain eller andre stimulanter er ikke like moro lengre.

Dømmekraften går jo også fort rett ut av vinduet når man blir rusa på alkohol. Så driter man i gode fortsett og kjæreste idet kompiser legger liner med god kokain på bordet

Men jeg ville plassert disse urinprøvene litt tilfeldig i uka med tanke på hvilke stoffer han bruker. Eventuelt hatt en Mandag og en Fredag. 2 ganger i uken, og det vil begynne å bli jævlig problematisk å bruke mye dop. Det er også lett å skaffe fake piss, eller få clean kompis til å pisse på en flaske for deg. En til to ganger i uka mot betaling. Dette kan du se deg sikker i at han kjenner til om han har drevi med rus og vært i rusmiljø hele livet. Spørsmålet er hvor mye du stoler på han.

Takk for svar, så hjelpsomme folk her inne!
Betyr det at jeg evt. må se på at han tar urinprøvene, for å forsikre meg om at det ikke blir jukset med? Takk for gode forslag, han må jo lure på hvor jeg har fått kunnskapen fra Mandag & fredag høres lurt ut å kreve (hvis han ruser seg en fredag, vil det vises på en mandags-prøve?)

Han er i jobb hver dag, men jeg synes han har lite energi osv, så det er absolutt noe som ikke stemmer. Men han sier jo at dette ikke skyldes rus. Jeg tror nok ikke at det gjelder amfetamin daglig, men helt ærlig så kan jeg jo ikke være sikker. (Men ville han ikke da vært veldig tynn, og ikke sovet?)
Jeg har jo ihvertfall skjønt at det skjer en gang iblant på ukedager også, og det bekymrer meg jo... For da ligger det jo noe mer i det, enn partybruk. Om det er en veldig sjelden ukedag, eller om dette er sjeldne unntak, vet jeg ikke.

Helt enig i at jeg ikke bør bli noen vaktbikkje... Han får en veldig fort en angreps-posisjon-holdning når jeg vil snakke om hans rusbruk, han ønsker ikke å snakke om det. Sier bare at han har sluttet, men jeg tror ikke det er sant. Og han har innrømmet sprekket som han først nektet for.

Jeg vil jo bare hjelpe han (og meg selv, jeg vil jo helst at livet vårt skal være økonomisk sikret fremover, og at jeg kan stole på han). Synes det er et faresignal at han liksom ikke vil snakke?

Og hvorfor nekter han å oppsøke hjelp? Kan han ikke bare fortelle fastlegen alt, om han virkelig ønsker å slutte? Vil dette si at han ikke VIL slutte? Eller kan det være realistisk å tro at han klarer det på egen hånd? (Etter 4-5 år med partybruk. Tror ikke det har vært hver eneste helg, for noen ganger har vi to vært sammen hele helga. Men jeg tror nok at det har vært ganske mange helgedager, om ikke alle).

Altså i mine øyne er ikke at man kan ta et dop en gang i hverdagen innimellom noe problem.. Hvorfor er dette annerledes enn å ta seg en pack? Jeg ser ikke på det som noe problem i seg selv at det er på _EN_ HVERDAG eventuelt en 2 dagers (langhelg). Det er et problem hvis det må skje hver dag eller hver eneste fredag uansett (ting går ikke rundt uten en liner på fredag-sændag).

Å dra til fastlege å utbrede om sitt narkotikamisbruk er noe jeg selv aldri ville funnet på med mindre jeg sitter med nåla (typ heroin) i armen. Det er mange muligheter som kjapt forsvinner hvis du snakker om noe slikt til feil person, eksempel; kompis ville bli henvist til spesialist, og fortalte om sitt selvmedisinering av cannabis, og vipps der røyk lappen og han ble satt på pissings (forbruk var typ 3-5 ganger i uka sporadisk når deperesjonen/angsten kicka. Han liker ikke tilværelsen sin 9 måneder inn).

Kanskje han har mangel på noe(vitamin dopamin serotonin, u name it), eller har dype indre problemer som han sliter å kope med? Kanskje ikke fastlege er greia, men heller psykolog? Altså en person som er totalt utenforstående og generelt ikke dømmende til å høre på problemene hans. Du er jo dama, og han er nok veldig redd for å miste deg. I narkotikamiljøer kan jeg skrive under på det skjer mye som man ikke ønsker en nykter kjæreste skal vite om. Heck jeg har ekstremt mange ting fra utenom et slikt miljø jeg ikke ville fortalt min kjære. Med det sagt så ville jeg nok ikke ljugd, men en hvit løgn om hva jeg har gjort i Amsterdam i mine yngre dager er ikke umulig.

Partybruk er hardt og han må nok kjøre nykter i god tid uten å bruke andre midler som f.eks. alkohol (pga ting nevnt over). Kanskje han kan gunne på hvis han er med deg, men uten bånd er nok dette som å gi baby en ladd pistol.

Hvordan er ditt forhold til vennene hans? Hverdagsnarkiser? Heroinister?
Tenk hvor kjipt hvis det du har vært vandt med flere år av livet ditt og har sveisa en gjeng sammen så kommer virkeligheten og drar deg vekk fra alt du kjenner til. Det er ganske hardt og jeg vil kanskje si han har en vanskeligere fremtid i vente enn deg. Du kan jo alltids dumpe han

EDIT; etter å ha sett innlegget over så legger jeg meg etter at han skammer seg. Jeg har skammet meg gode deler av livet (dog ganske ubegrunnet iflg diverse kilder) og det er lett å se på slike diskusjoner som veldig prakkende, hvor kommer du fra som vet om livet hans og valga hans bedre enn seg selv?

Prøv å få han på en hobby som krever at han er ute i natur (fotografi, løping, fjelltur) eller kjøp han en hund han kan bli glad i som støttespiller (pass på at det ikke blir kampbikkje da )

Nei, man er ikke det. Men hvis han faktisk ønsker å slutte selv (noe han sier, men jeg vet jo ikke helt) så kan det vel faktisk være til hjelp å være "litt under oppsyn"?

Takk for gode svar. Jeg er helt enig i at om det skjer på en ukedag eller helgedag, ikke spiller noen rolle, men hyppigheten. Men det at man bruker en ukedag og skal på jobb dagen etter, kan være en indikasjon på at rusen ikke er "bare en festgreie" synes jo jeg, eller? Når man drar på besøk og tar seg litt partydop, er jo noe annet enn om dette er noe man bruker unntaksvis på store fester? Jeg synes det tyder på avhengighet om man gjør det som en hverdagsgreie?

Ja, ser den om legen... at han ikke vil det, det er jo sant....

Ja, jeg lurer jo litt på hva mer han har holdt skjult for meg.. Siden han tydeligvis synes det er så lett å lyve og å holde unna sannheter.

Vennene hans er kjempehyggelige. Men vi henger mest med hver våre vennegjenger, jeg er opptatt med venninner og han gjør sitt. Tror ingen av dem er hverdagsnarkomane, og ihvertfall er ingen heroinister, da alle har bra jobber osv. Men jeg tror at flesteparten kjører partydopet ganske hardt og har gjort i mange år, hvs jeg skal gjette.

Egentlig burde jeg ha gjettet dette for lenge siden, men jeg var visst litt naiv...

Du har helt rett - han har en skummel fremtid dersom det er sånn at dette er en godt innarbeidet greie hos vennegjengen... Skulle ønske han kunne fortelle meg mer:

Takk for kjempegode innlegg og tips! Jeg trekker til meg kunnskapen

Skjønner at det kan være vanskelig å søke hjelp...
Føler meg litt kjip som må be han være mer hjemme, holde han under oppsyn osv. Samtidig vil jeg jo gjerne at det skal bli bedring... Ønsker meg også mere tid sammen.

Takk for innlegget ditt, jeg ønsker jo å høre alle sider av saken, bra!
Ja, synes jeg er liberal ift utprøving av ting, men jeg synes det er skummelt hvis det blir en fast greie, og hvis det eskalerer... Jeg skjønner godt de som tester en god del ting i 20-årene, men foretrekker kanskje om han hadde kuttet det ut nå som vi er blitt "voksne".... Det kan jo ikke foregå de neste 20 årene liksom, eller hva?

Jeg er helt enig med deg, det største problemet er at vi ikke snakker åpent og ærlig sammen. Jeg føler det ikke noe ålreit at han har holdt rusbruken som en hemmelighet for meg så lenge. Ville ha foretrukket at han fortalte om det.

Å ta opp dette med Fastlegen, vil si at førerkortet kan ryke, og hvis han har en jobb som krever legeerklæring, så kan den ryke også, og det kan det kan også være at ting ryker ved å si noe slikt til psykolog.
De har visstnok meldeplikt ved rusmisbruk de også. (Ble fortalt meg av en som jobber som psykolog, under en diskusjon angående inndragning av førerkort i tide og utide).
Nå vil nok mange si at selvfølgelig skal man ikke ha førerkort hvis man bruker kokain, men jeg tar jo da forbehold om at han ikke tar kokain, mdma og amfetamin, som han høljer ned med 5 øl, før han kaster seg inn i bilen med 3 unger i baksetet og svigermor i passasjersetet . Jeg er av den mening at man ikke bør miste førerkortet hvis man bruker narkotika, men at man selvfølgelig bør miste lappen hvis man kjører mens man er påvirket.
Man kan jo gå til legen og si man sliter med depresjon eller liknende, og få henvisning til psykolog, der man tar opp de tingene som plager en,
men at han utelater rusbruken sin, eller sier alkohol, isteden for kokain.
Synes det er bra at du ikke gir opp typen din for lett, man bør holde sammen i gode og onde dager. Lykke til!