Hei, jeg har bestandig vært en person som er glad i å slumre på vekkerklokken på morgenen. Dette har selvsagt ikke vært et stort problem med tanke på jobb, bortsett fra at det har ført til et par forsovelser i løpet av de siste 10 årene. Men dette irriterer meg sterkt personlig, og morgenen kan være et rent lite mareritt med all slumringa, strekkinga og tanken på å stå opp.

Jeg ønsker å bli den personen som hopper opp av senga med engang alarmen ringer, og jeg har prøvd på dette en stund. I perioder går dette veldig fint, men etter en stund så faller jeg tilbake i gamle spor igjen.

Jeg ønsker å høre om dere freaker har noen triks som gjør dette enklere? Dette er uten tvil et mentalt problem. Jeg skal også påpeke at dette har ingenting med jobben å gjøre, jeg trives godt i et variert miljø og har høy arbeidsmoral.

Funker knall.
Jeg må i tillegg "lure" meg selv ved å gjenta hvor jævlig det er å ha det travelt/det skjer alltid noe dritt i rushtrafikken som gjør at man blir ekstra stressa.

Så tanken av at netto lidelse for meg selv er mye større ved å slumre funker.
Tenker det er ganske subjektivt, men det er det beste forslaget jeg kan komme med.

Slumring er forferdelig. Jeg hater meg selv for å drive med det. Før ble jeg vekt max 5 min etter alarmen ringte, og dette var så stressende at jeg stort sett alltid sto opp etter første alarmen. Hadde kun på 2 alarmer på den tiden. Nå derimot, som jeg bor alene slumrer jeg i en halvtime - tre kvarter. Å legge seg tidligere pleier å funke, holde seg så aktiv som mulig på dagtid får meg til å sovne fort selv om jeg legger meg tidlig.

Altså mener jeg at det har med selvdisiplin å gjøre. Før ble jeg disiplinert til å stå opp etter første alarmen og det funka helt fint, det var ikke før jeg flyttet for meg selv at dette ble et problem. Må jobbe litt med selvdisiplinen min jeg og..hehe.

Jeg skal innrømme at jeg har så crappy selvdisiplin til tider at jeg klarer å slumre i en time selv om klokka står på andre sida av rommet

Sleep as android har noen kjekke funksjoner for å skru av alarmen. Du kan stille den til å løse mattestykker med varierende vanskelighetsgrad, eller scanne en qr kode du selv velger, gjerne en som står i dusjen siden du skal dit uansett

Hva med å bruke en app som tvinger deg til å stå opp?
Selv bruker jeg denne, men det ser ut til å finnes liknende til iPhone også.

Jeg bruker strekkode funksjonen. Dvs. at jeg får opp feks. "Gilette", da må jeg inn på badet og skanne strekkoden til barberskummet for å slå av alarmen.
Det finnes også flere funksjoner i appen.

Jeg føler at dette er noe jeg kunne gjort i to dager før jeg hadde avinstallert appen

Hva med bare å stå opp da?

"Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat". A.Einstein.

Slutt å snooze.

Men for all del, ikke bare stå opp, når klokka ringer? Jeg brukte sitatet ditt som rent eksempel men du var sporty `nough ^^ Nå er jeg typisk A menneske, står opp ca rett før hanen galer, UTEN klokke.
Hva er det som er så vanskelig med å stå opp på morgenen, når klokka ringer?

Bruker sleep as android og en av funksjonene er at du må løse mattestykker før du kan slumre/slå av alarmen, veldig effektivt, veldig irriterende.

For min del så blir det helt uvirkelig vanskelig om jeg får mindre enn 9 timer søvn. Kan legge mobilen helt på andre siden av rommet, ha på 4 alarmer på rad. Klarer likevel å hente mobilen og skru av alle alarmene uten å huske det..

Alle eksemplene dine kan svares med manglende selvdisiplin og dårlig planlegging.

For å slutte å slumre må du bare stå opp når klokka ringer, grunnen til at du slumrer er at du velger å sove istedenfor å stå opp enkelt og greit.

Jeg har begynt å ta 1 kapsel melatonin kl. 18:00-19:00, for så å gå å legge meg 22:00. Når jeg da legger meg legger jeg fra meg mobilen på andre siden av rommet, slik at jeg når klokken er 22:00 ligger i sengen klar til å sovne. Sovner som regel relativt fort pga. melatoninen. Når klokken ringer prøver jeg også å stå opp så fort jeg kan å nærmest løpe inn i dysjen for å våkne. Fungerer for meg.

Det er ganske latterlig å påstå. Så du mener at man aldri vil gjøre feil igjen om man er disiplinert nok? Akkurat som at de mest disiplinerte blant oss aldri gjør feil?

Nå handler ikke denne diskusjonen om tilfeldige feil men ett mønster som kan brytes ganske enkelt.

Så om du ofte kommer for sent på jobb så er det dårlig planlegging med liten buffer i timeplanen som ikke tar hensyn til mulige forsinkelser.

Om du ikke får lagt deg til en spesifikk tid fordi du har for mye å gjøre er det grunnet dårlig planlegging/prioriteringer, om du ikke får lagt deg fordi det er en god film på tv så er det bare dårlig selvdisiplin.

Om du ikke klarer å stå opp når vekkerklokken ringer er det fordi du velger bort det kalde gulvet til fordel for å ligge litt lenger under dyna og da snakker vi om dårlig selvdisiplin men også dårlig planlegging.
Så fremt det ikke er fysiske problemer som mangel på jern etc som gjør at du ikke har energi til å stå opp.

Alt du sier her er jeg enig i, jeg spyttet bare ut tilfeldige generelle feil som er vanlige i menneskeverden, hvor du påstår at det å ikke være et perfekt menneske er mangel på selvdisiplin og planlegging. Om du glemmer å kjøpe mais på butikken handler det ikke om disiplin og planlegging.

Glemmer du å kjøpe mais på butikken hver dag, om du må kjøpe mais på butikken hver dag, så vil jeg kalle det dårlig planlegging, lite selvdisiplin.

Jeg mener hver dag, men lignende ting som dette skjer hele tiden. Vi mennesker gjør ting som dette stadig vekk, og det handler ikke om disiplin eller planlegging. Dårlig planlegging ville vært å sitte rundt bordet uten mais fordi du ikke tenkte på å kjøpe det. At du skulle kjøpe mais er jo nettopp det: Planlegging

Jeg mener ikke hver dag* geez..

Nå handler ikkje denne tråden om at jeg glemmer å handle mais på butikken, eller hvorvidt det å det glemme å handle mais er dårlig selvdisiplin. Den handler heller ikkje om hvorvidt det å komme forseint på jobben er dårlig selvdisiplin da det ikkje er problemet her. Den handler der i mot om hvordan jeg skal bygge opp nok selvdisiplin til å klare å komme meg fort ut av senga på morgenen; til tross for at jeg er et B menneske.

Slike type alarmer som @laksir @NAPse og @Ekvivokk foreslår er ingen dårlig ide, men jeg må finne en slik alarm app som ikkje krever tilgang til hele telefonen men kun til det som er absolutt nødvendigst, eventuelt for jeg sette meg ned en kveld å skrive en slik app.

Jeg tar gjerne i mot andre råd og triks, men spar dere for kommentarer som «bare gjør det». Ja jeg har såpass selvdisiplin at jeg kan hoppe opp av senga med engang alarmen ringer i morgen tidlig, problemet oppstår etter tid når de dårlige vanene igjen tar over.

Er du lite aktiv på fritiden din?

Jeg har vert litt av og på med trening over årene, og har hatt lettere for å stå opp om morningene i de periodene jeg trener mye siden jeg sover bedre.

Som allerede nevnt, legg alarmen såpass langt borte at du må reise deg opp for og slå den av. Funker bra for meg.

Det er jo genialt. Skulle til å si "selvdisiplin" som alle andre, men dette høres jo ut som en fantastisk idé!
Det skal ihvertfall jeg prøve!

Vet hvordan du har det, sleit med eksakt det samme selv før. Kunne bruke opp til 30-40 minutter å ligge i sengen og stirre i taket og tenke over hvor mye jeg hatet å stå opp, hvor mye jeg hatet alt pga jeg var så trøtt.
Klarte rett og slett ikke komme meg opp, lå helt fryst. Hatet at jeg kastet bort tid, istedet for å da stille klokken 30 minutter senere slik at jeg fikk mer søvn valgte jeg altså da å kaste bort den tiden ved å stirre i taket og surre med negativt tankespinn

Eneste som funker er å faktisk bestemme seg på forhånd. I morgen SKAL jeg opp så fort klokka ringer og nesten gire seg litt opp over det når man legger seg. Gjerne legge alarmen litt vekk slik at man iallefall må reise seg opp.

Det heter seg jo det at det tar 40 dager å lage en vane. Kryss av og bestem deg for at dette skal du klare 40 dager i strekk. Se på det som en motivasjonsfaktor. Etter 40 dager går det forhåpentligvis litt av seg selv.

Jo den handler jo om det, spesielt mais og planleggingen bak.

Men fra mais til alvor.
Sett deg en tid du skal være ute av sengen, er du ikke ute av sengen til da så bli skuffet over deg selv. Tenk at du svikter arbeidskolleger, krisemaksimer det du gjør så du føler deg skikkelig søppel, da har du ikke lenger samvittighet til å snooze.

Dette fungerer fint på meg og jeg er ute av sengen tidsnok mer eller mindre hver dag, unntakene var (ja skriver var, ikke er) når det ble for mye røykings kvelden før, derfor endret jeg på det og startet å røyke mindre og sjeldnere, problem solved.

Nå fredag fikk jeg ikke sove, junior skulle ha karneval i barnehagen og jeg hadde plutselig bestemt meg for at jeg skulle ansiktsmale for første gang. Nervene kom og fallhøyden bare bygde seg opp (tegneferdigheter lik en asymetrisk strekmann), klokken var 02.00 og jeg googlet fremdeles etter motiver som passet overens med tema (Alf Prøysen) og som var kult, det er ikke mye kult i Alf Prøysen, jeg ville mye heller lage zombie eller monster.
Jeg endte opp med å finne en ulv, ulv er jo litt tøft.
Alarmen ringte 06.00 og jeg bare instatenkte "ugh faen liksom", alt kjentes drit ut, altfor trøtt, KAFFE!!!!
Venstre øyeeplet hang fast i linsa (har månedslinser) og jeg klarte ikke å blunke skikkelig, redd for at linsa skulle vrenge seg, tåkesyn var bare embryoet.

Resultatet ble dritbra (jeg var rystet selv og trodde nesten noen andre hadde vært her), kidden var happy som faen, definitivt tøffest i barnehagen!


Historien høres kanskje random ut, men dette var en ekstrem uke med masse fritidsaktiviteter og over 12 timers dager (ja det er faktisk jobb og ha 2 stykker alene, 1 på skolen, 1 på barnehagen, forskjellig sted, og 8-16 jobb), derfor var kroppen utslitt når de var i seng 20:30 isj.

Motivasjonen av å stå opp når kroppen skrek? Han ville bli dritskuffet, dessuten med eldstemann som skulle ha skidag som selvfølgelig inneholder "supplies og stash" i masseivs, var det 0 rom for snooze, da hadde ALT røket.

Den gyldne tråd i ett altfor langt innlegg? Skuffelse.
Så for meg er skuffelse en STERK motivator, (ikke minst den innbilte skuffelsen som jeg har bestemt meg for at alle andre har om jeg glemmer noe, eller ikke leverer 100%) du må finne det som trigger deg skikkelig, selv om du må konstruere det selv.

Sliter ofte med det hvis jeg er oppslukt i en drøm i det alarmen går av. Da er jeg i en slags limbo-tilstand mellom drømmeverden og den ekte verden, velger drømmeverden hver gang naturligvis.

Skal nå gi deg et tips som flere her burde prøve ut som jeg lærte av en klassekamerat Han kunne være mye mer våken enn meg en hel skoledag med fire timer mindre søvn enn meg, noe jeg stusset over før jeg begynte å gjøre som han.

Unngå å våkn opp midt i en drøm!
Når man sover så går man gjennom søvnsykluser. I alle disse søvnsyklusene drømmer man. Men i tidsrommet mellom to sykluser drømmer man ikke.
Hvis man greier å våkne mellom to søvnsykluser (eller etter den siste) føler man seg: fresh, opplagt og klar for dagen

Men, du er nesten nødt til å planlegge kvelden før hvordan du skal klare det.
Det finnes flere kalkulatorer på nett som f.eks www.sleepyti.me. Der kan du taste inn når du skal stå opp, og den regner ut for deg hvilke tidspunkter det er gunstig å legge seg for at du skal våkne mellom to faser.
Hvis det f.eks står at du burde legge deg enten "kl. 01.00, kl. 02.30 eller 04.00" og du ikke har kommet deg i seng før kl. 02.00. Da er det altså lurest å vente en halvtime til du legger deg.

Verdens gjennomsnitt fra du går i seng til du sover er 14-16 minutter, og det tar de fleste kalkulatorene med i beregningen. Så hvis du fremdeles da er våken, må du vente til neste tidspunkt halvannen time senere og prøve igjen.
Det finnes også egne vekkerklokke-Apper med funksjonen at du kan stille den inn mellom søvnfaser.

Lover at dette vil hjelpe hvis man gidder å prøve. Da blir man mindre morgengretten og livskvaliteten vil øke betraktelig.

God natt!

Jeg er kronisk og uhelbredelig B-menneske. I en periode i livet (hvor jeg også var notorisk slumrer) forskjøv jeg døgnet rundt 1/2-1 time per dag. Det endte med at jeg klarte å forsove meg til en avtale klokka 18.00 (attenhundre). Det som endelig klarte å få meg til å snu døgnet på riktig kjøl igjen var at jeg fikk meg en fast jobb som jeg var svært motivert til. En annen ting som har tvunget meg til å få en fast døgnrytme er å få barn. Disse små menneskene eier ikke hensyn - de kan ikke klokka, og vekker deg når de selv våkner. Som regel en gang mellom kl 05 og kl 08 (om man er heldig). Eller de kan finne på å stå opp kl 03 for å leke og kreve at noen voksne står opp bare fordi. Resultatet av disse to døgnregulerende mekanismene er at jeg faktisk har begynt å bli kveldstrøtt. Ikke bestandig, men ofte nok til at det ikke byr på spesielt store problemer å stå opp om morgenen, uten å slumre.

For å oppsummere - for min egen del har følgende to faktorer hjulpet meg til å komme meg opp om morgenen:
1) få en jobb jeg var svært motivert til, og hvor jeg gledet meg til hver eneste arbeidsdag
2) få barn

YMMV.