Hva er det egentlig som får deg til å tro at alle andre mennesker ikke tenker slike "dype tanker"? Merker meg mange med den pretensiøse tulleholdningen der.

Litt samme greia som alle de som gikk rundt og snakka om at "alle andre er så dumme som får panikk av svineinfluensaen", for en tid tilbake. Jeg så ingen ting til panikk i gatene, og folk er nok ikke så hjernevaska og robotiserte som det kan virke som om du tror - folk flest liker faktisk å ligge på ryggen og se på stjernene innimellom.

Legger ved et bilde som illustrerer poenget mitt perfekt:

En annen ting for å legge til noe til de allerede gode postene fra Provo og slashdot her. Hvis en perfekt gud skapte et perfekt univers, hvorfor står ingenting stille, fiks ferdig og perfekt? Hvorfor er vi vitne til enorm aktivitet og forandring? Hvorfor har livet på jorda utviklet seg?

Uansett hva sannsynligheten for at intelligent liv skal oppstå av seg selv på en planet er, så vet vi at den er et tall mellom 0 og 100%(siden vi lever). Om det så hadde vært større sannsynelighet å finne det ène sukkeratomet du spiste for 10 år siden; ville sannsyneligheten for intelligent liv vært uendelig stor hvis du multipliserer den med et uendelig stort univers.(Eller uendelig antall univers som _eventuelt_ har eksistert igjennom tiden).

Gud trenger ikke å ekistere for at vi skal gjøre det..

Til trådstarter, hva prøver du å oppnå med denne tråden? At du er en smarting fordi du tror mer på hva forskere nedi USA og Russland sier enn hva som står i en bok?

Jeg er kristen. Jeg tror på Gud, jeg tror på Jesus og jeg tror på at det er langt mer mellom himmel og jord enn hvordan disse idiotiske forskerne legger det fram. Jeg synes du er fryktelig naiv og slenger deg på den typiske "lol, kristne har ingen beviser"-karusellen. Gå og legg deg!

Ingenting jeg sier kan komme til å overbevise deg, det er jeg nesten sikker på, men jeg synes du burde virkelig tenke over hvilke signaler du gir til oss kristne i den idiotiske tråden din. Du har ingenting konkret å komme med annet enn at du synes det er oppspinn fordi jordens levealder ser ut til å være langt eldre enn hva som er skrevet i bibelen.

Jorden har hatt flere epoker, og det kan ha vært siktet til en viss epoke i Bibelen. Det er mye som kan spille inn, mye som kan ha vært feiltolket både på den tiden eller nå i senere tid, så du har ingen rett til å komme med noe så absurd som et 'oppgjør med religionen'. Du må se det fra begge sider av saken, gutt!

Dette her er definitivt ikke greit. Jeg vil absolutt råde deg til å rapportere dette tullet til skolen, evt gjør livet surt for denne bedritne lærerinnen.

Anjohan, venneligst kast datamaskinen din ut av vinduet. Du er jo såpass lite glad i forskning. Vi vil isåfall også slippe våset ditt.

Innlegget ditt er til dags dato det dummeste jeg noen gang har kommet over på internett. Du må være troende for å kunne spy ut noe så latterlig og lite gjennomtenkt. At du kaller trådstarter naiv blir bare komisk.

De barna vokser opp og tilegner seg en kritisk tankegang etter hvert. De kommer til å være i stand til å reflektere rundt Guds eksistens like mye som meg og deg. Hvorfor er det så ille å vokse opp i et kristent miljø egentlig? Slik jeg ser det har vi ikke mange andre instanser der man konsekvent lærer å ta vare på hverandre og leve etter spesifikke (svært gode sådan) regler. Jeg har forsåvidt til gode å se mennesker komme dårlig ut av å vokse opp i et kristent hjem, med mindre man på død og liv skal peke på troen og kalle det negativt.

Å vokse opp i et kristent hjem er selvsagt ingen garanti for å komme godt ut her i livet, men et jevnt over godt grunnlag vil jeg påstå.

Analogien er faktisk mer fulltreff enn den var ment som da den ble skrevet. Gud er i mange tilfeller minst like virkelig for et individ som pappkassa. Prøv å forstå at i mange tilfeller er forholdet mellom individet og Gud en definitiv sannhet. Mange er så sterke i troen at spørsmålet om Gud eksisterer ikke stilles. Det er da individets virkelighet som betyr noe, eller?

Det er dessuten langt på vei modig å blankt avvise Guds eksistens. Siden nærmere 4 milliarder mennesker her på kloden tror på enten Gud eller Allah (eller iallfall er tilhørere av de respektive religionene), ville jeg kalt de langt mer virkelige enn, tja, la oss si... deg?

Er det så ille å ha noe å tro på? Hypotetisk sett, om jeg lever i 80 år, tilber Gud hver eneste dag, og er glad, samt setter pris på livet, bærer det noe negativt med seg? Jeg har da hatt et bra liv, vel vitende om at Gud har tatt vare på meg og kommer til å gjøre det etter livet på jorden. Hva er galt med det? I det jeg dør kommer jeg da til himmelen, mens dere ateister bare venter på å ende opp i en grav og et uendelig, stumt mørke?


Oppfordrer Bibelen til incest og voldtekt? Hvor står det?

Jeg har da ikke nevnt Bibelen engang? Jeg snakker om de verdiene de kristne miljøene står ved. Er det noen spesifikke moderne kristne verdier som har en negativ innvirkning på de som blir eksponert for de?

Selvfølgelig har det blitt gjort mye rart i religioners navn, men hva det har å si for religions betydning i dag har jeg vanskeligheter med å se. Om du tror vitenskapen aldri har gjort noen fortred, tror jeg du skal ta en nærmere titt på 2. verdenskrig og eksperimentene som ble gjort der.

Det er en forskjell der. En religiøs person som forsøker å overbevise noen til å tro på deres religion ber mennesker om å gi helt eller delvis slipp på sin kritiske sans. De blir bedt om å akseptere noe som sant selv om det ikke finnes hverken bevis eller indikasjoner på at dette er riktig. Man kan ikke si at en ateist prøver å prakke på noen en tro på samme måte som andre, fordi ateisme er ingen tro. En ateist vil derimot oppfordre til kritisk tenkning og å basere sine avgjørelser på hva vi vet om verden. Avgjørelser basert på fornuft, logikk, rasjonalitet, bevis, og ikke minst empati og toleranse. Ikke på hva en eller annen mer eller mindre tilfeldig person skrev for 2000 år siden.

Vel, egentlig ikke, i mange tilfeller. Fordi hvis man som barn blir innstendig oppfordret til å tro på Gud, så blir man innstendig oppfordret til å tro noe, ikke bare i mangel av, men også på tross av, bevis. Man blir opplært til at blind tro, og å fornekte og overse det som taler i mot, er i seg selv en stor dyd. Og blind tro på tross av bevis er det stikk motsatte av en kritisk tankegang. Man kan derfor si at et barn som blir opplært til å tro på en gud blir opplært til å ikke tenke kritisk. I hvor stor grad dette gjelder er selvsagt noe som varierer, og enkelte religiøse foreldre er åpne på at barnet skal tro hva det selv vil, mens andre igjen er svært strenge. I alle tilfeller vil dette problematiske prinsippet være gjeldende, og jeg hadde ikke blitt overrasket om man fant en sterk korrelasjon mellom evne til kritisk tenkning og religiøsitet i oppveksten.

Nei, i bunn og grunn ikke. Virkeligheten er virkeligheten, og det som varierer mellom individene er deres oppfatning av den. Det er når denne forståelsen forsvinner at man får farlige holdninger som hat av homofile, hat av ikke-troende, forestillinger om at Gud støtter ens side i en krig, osv. osv. – for hvis "min virkelighet er like viktig og riktig som din virkelighet", så er det like riktig å hate homofile som å ikke hate homofile. En forståelse av at "din virkelighet" kun er en oppfatning, og ikke en virkelighet i seg selv, vil lettere bryte sammen en slik tankegang fordi du vet at du kan ta feil. Du blir automatisk oppfordret til å være kritisk til egne holdninger, tanker og antagelser, og stadig forsøke å tilpasse dette til hva vi observerer i virkeligheten – i bunn og grunn det stikk motsatte av religiøsitet.

Her henger jeg ikke helt med.. Du mener vel ikke at gudene er virkelige fordi mange tror på de? Dessuten, det er da vel ikke mer enn neglisjerbart mer modig av en ateist å blankt avvise enhver guds eksistens som det er av en kristen å avvise Allah, Shiva, Zeus, Odin og absolutt alle andre guder?

Jeg regner med at det er formuleringen din som var dårlig her, men en ateist tror ikke at man ender i et "uendelig stumt mørke" – det ville vært en religiøs overbevisning. En ateist tror at ens bevissthet opphører å eksistere når du dør. Det er ikke noe stumt mørke, du er bare borte. Like borte som du sannsynligvis tror en død firfisle er. Jeg har vært død i milliarder av år før jeg ble født uten å ha opplevd det som noe stummende mørke, og har ingen problemer med å forstå at jeg er akkurat like død etter min tid på jorden er over. Du nevner dette som at vi ateister går glipp av noe – et håp og en tro på evig liv – men jeg vil snu på flisa og si tvert i mot. Jeg tror heller en ateist i større grad vil sette pris på dette livet og alt som skjer i det, nettopp fordi man tror at dette er det eneste livet vi får – i motsetning til å drømme det bort i forestillinger om at dette bare er en blek og fattig "test" på om man er verdig et evig liv i himmelen.

Kjønnsnøytrale ekteskap, generelle holdninger mot homofili, abort og Israel-politikk er noen få raske eksempler.

Hva med 9/11? Selvmordsbombere? Konflikter mellom Shi'a- og Sunni-muslimer? Kvinnelig omskjæring? Israels okkupasjon av Vestbredden, Gazastripen og Golanhøyden? At George W. Bush mente Gud ba han om å invadere Irak? Kirkens skammeliggjøring av voldtektsofre som velger å ta abort? Kirkens småsubtile hets av homofile?

Ja, mange forferdelige vitenskapelige forsøk har blitt utført gjennom tidene, og jeg regner med at du sikter til Dr. Mengele. Man finner også i dag en rekke forsøk på dyr som etter min mening er direkte forferdelig, og som burde opphøre umiddelbart. Forskjellen er i at vitenskapen ikke i seg selv omhandler etikk. Man er selv nødt til å forsvare etikken bak forsøkene man utfører, og kan ikke uten videre forsvare dette i vitenskapen selv. Problemet er altså ikke i vitenskapen, men i de respektive forskernes personlige moral. Enkelte forsøker å forsvare groteske forsøk med de vitenskapelige fremskrittene de kan medføre, men dette er en avveiing av fordeler og ulemper utenfor vitenskapens selv. Religion, derimot, inneholder moral. De som gjør noe forferdelig i religionens navn slipper å stå for hva de har gjort selv, fordi de enkelt kan henvise til en religiøs skrift. En ikke-religiøs kan ikke gjøre dette og er nødt til å gjøre sine egne vurderinger av hva som er moralsk forsvarlig. Det hadde for eksempel ikke vært så lett for Westboro Baptist Church å havarere andres begravelser med anti-homofile slagord hvis de ikke hadde en Bibel å støtte seg til.

Det er dessverre ikke sant. Kirken har aldri lært bort at jorden var flat, det er bare noe religionshatere har funnet på.

For å sitere vår kanskje største forfatter:
Heksebrenningen er forresten også kraftig overvurdert og ble for det meste utført av de verdslige domstolene. De fleste heksebrenningene skjedde faktisk etter renessansen.

Det bør vel også nevnes at mange av de største oppdagelsene er gjort av kristne. Eks. Galileo, Kopernikus, Darwin, Newton, Mendel etc.

Å se på den norske kirke er vel litt tynt? Den Katolske Kirke er tross alt verdens største kirkesamfunn, og de er vel ganske lite politisk korrekt.

Du fører ein merkeleg dobbeltstandard her. Om kristne gjer store funn i vitskapen, fell all æra på vitskapen sjølv. Men om dei gjer feil, til dømes trur jordi er flat, må det visst vera religionen som ligg attom. Det stend no på Wikipedia at synet kjem frå ei bokstaveleg tolking av dei forenkla pedagogiske modellane frå antikken. Og det heliosentriske verdsbiletet veit vi kjem frå dei før-kristne grekarane med.

Elles kan eg jo nemne eit sitat frå Jürgen Habermas, kan hende den største filosofen i samtidi vår og stødt ein overtydd marxist(!):

Sitatet er frå Habermas; Religion and Rationality: Essays on Reason, God, and Modernity, om eg ikkje tek fælt feil her. Poenget er jo ikkje akkurat nytt heller. Max Stirner (for resten ein nihilist) snakka tidt om at humanistane hadde ein «fiks» idé når verdisettet deira meir eller mindre var reint kristent og berre overflatisk opphøgd. Dei kristne kunne i minsto insistere på at Gud ligg attom, med humanistane berre kunne ynskje det. Alternativet for Stirner er riktignok ikkje kristendom — men fullblåsen egotisme.

For det første, hvor bra liv jeg har? Unnskyld, men jeg har diagnosen blodkreft og har den verste perioden i hele mitt liv. Du vet ingenting om det å ha det jævlig, så den barske holdningen din bør du legge til side.

Og for det andre beklager jeg på det sterkeste når det kommer til mitt forrige innlegg, det var sent og jeg missforsto deg helt. Jeg trodde du siktet til at religion måtte fjernes, men jeg ser nå at det var helt feil.

For det tredje, så er jeg overhodet ikke imot forskning, hadde det ikke vært for den, hadde ikke jeg levd nå. Men jeg synes holdningen til forskere flest er alt for naiv. "Nei, Gud finnes ikke! Slik er det bare! Alt har en logisk grunn til syvende og sist! Ingenting mellom himmel og jord!"

Jeg tror på Gud, jeg tror på mye mellom himmel og jord, men jeg har aldri hevdet at bibelen er feilfri eller i det hele tatt skrevet av Gud selv - noe jeg faktisk tviler sterkt på. Jeg er kristen fordi jeg har sett og opplevd mye merkelig, samt. at jeg har vokst opp med å tro på han. Og nei, ikke fordi pappa har gått rundt og sagt "Gud finnes! Tro på Gud!". Det har bare vært sånn.

Har jeg tolket det riktig:

Dersom en religiøs person gjør en stor oppdagelse, så er det vitenskapens skyld. Dersom en vitenskapsmann gjør noe (moralsk) galt, så er det religionens feil.

Ps. Darwin var utdannet prest, så han var vel over gjennomsnittet religiøs.

Poenget mitt var at religiøse har gjort mange store oppdagelser. Jeg gir meg med at Darwin var religiøs inntil han fyllte 40 år, altså over halve livet. EDIT: For å kverulere enda mer, så kom Darwin med HMS Beagle som en "moralsk vokter", og da hjalp det sikkert å være prest

Men da er vi enige om at lister som dette:

Ikke kan settes opp?