Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 4308
hvis man aldri har hatt forhold med jenter, aldri hatt venner/sosialt liv og aldri hatt jobb i en alder av 22, er det over?
Nei, for faen, det er ikke over.
Nei, selvfølgelig ikke... hvorfor i all verden skulle livet være over i en alder av 22?
Det er ikke over før man ligger i grava, og du har nok noen år igjen før du er der.
Livet starter vel strengtatt ikke før man er 30 :P
Livet har ikke engang starta ordentlig når man er 22. Begynn å forme det!
Sist endret av Harek; 15. august 2021 kl. 00:36.
Som en 30-åring kan jeg si at du fortsatt har mye tid igjen til å gjøre noe med det for å leve komfortabelt fra og med du er 30, men da bør du begynne heller før enn senere.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Ikke i det hele tatt
Jeg er omtrent 30 år gammel, og begynner å føle at jeg har det travelt med å få kids
Jeg er 32, og selv om jeg har gjort mye forskjellig i livet, er det først nå jeg føler at jeg begynner å finne ut av meg selv.
Slapp av, det kommer!
New generation
colakork's Avatar
Du er i en alder der det er helt ok å være dum og klein. Det er ikke så rart i den alderen.

Det er liksom et positivt trekk så lenge du tørr å være litt "dum".

Uansett hvor du havner, så lenge du er deg selv og ikke later som om du har en ro du ikke har, så vil du møte andre som forstår deg og vil deg godt

Bare ikke..

Ikke vær redd for å dumme deg ut. Det er sånn jeg lærer! Og det er sånn jeg har lært. Jeg må være villig til å føle meg dum for å lære noe nytt.

Etter stresset så kommer det en rolig, fin periode. Plutselig har hodet blitt litt mer konkurransedyktig fordi du har øvd deg sosialt og ikke minst du kan jobben din.

Sånn serr)) Du har alle mulighetene foran deg. Du må bare være villig til å være litt dum, fordi duuu måå lære!
m0b
m0b's Avatar
DonorAdministrator
Tenk tilbake 5, eller 10 år tilbake i livet ditt og så sammenligner du det med det du har erfart og tenkt og den personen du klassifiserer som "deg selv" nå. Du vil forhåpentligvis og mest sannsynlig innse at det er en signifikant forskjell på deg da og deg nå. Jeg vet ikke om trenden vil fortsette og jeg nærmer meg en alder av 40 i et faretruende og stadig eskalerende tempo - men igjennom mitt liv og jeg har gjort denne øvelsen enten ved å tenke tilbake x antall år eller stykker opp livet i bolker på x antall år så innser jeg at det er vesentlige forskjeller mellom hver av de, og jeg er spent på hva neste iterasjon av øvelsen vil gi meg. Du har knapt startet, og det samme gjelder meg!
Sist endret av m0b; 15. august 2021 kl. 04:24.
Sitat av idiot Vis innlegg
hvis man aldri har hatt forhold med jenter, aldri hatt venner/sosialt liv og aldri hatt jobb i en alder av 22, er det over?
Vis hele sitatet...
Selv om du ikke kjenner det nå så er livet knappest begynt i en alder av 22. Jobb, kjærester og sosialt liv, det kommer. Kanskje har du feks planer om å studere til høsten? Det er en genial måte å komme i et nytt miljø. Du får øvd opp dine sosiale skills, og du møter andre mennesker som også ønsker nye venner, mer sosial omgang og kanskje en kjæreste.

Om du ikke har søkt ennå så ta en titt og se om det er noe ledig på ting du kan tenke deg å studere. Og er det ikke, så studer noe helt vilt, noe du aldri ville tenkt på å studere bare for å skape forandring og komme i et stimulerende miljø.
Det er ALDRI for sent!
Bare 22 år? Troller du eller? Hadde du vært 70 år kunne jeg vært enig. Når jeg var 22 gikk jeg fortsatt på skole.
Jeg hadde hatt dame, venner, jobb osv før 22. Men har fått mange mange nye venner og bekjente etter det også, helt uavhengig av hva jeg hadde før.

Hvis du bor i en lite bygd, anbefaler jeg deg å flytte til Oslo! Eller en annen større by
Sitat av 3mma Vis innlegg
Jeg hadde hatt dame, venner, jobb osv før 22. Men har fått mange mange nye venner og bekjente etter det også, helt uavhengig av hva jeg hadde før.

Hvis du bor i en lite bygd, anbefaler jeg deg å flytte til Oslo! Eller en annen større by
Vis hele sitatet...
Jo. Men det trenger nødvendig vis ikke å måtte være en stor by. Hvis muligheten åpner seg på et lite sted også.
Ofte er det bare skifte plass som betyr noe. Når man er ny på en plass kan man få litt oppmerksomhet bare fordi man er ny der.
Men man må gripe sjansene når de viser seg. Man kan ikke la seg lamme av frykten for å feile. For ingen ting kommer helt av seg selv.
Sitat av Arex_x Vis innlegg
Jo. Men det trenger nødvendig vis ikke å måtte være en stor by. Hvis muligheten åpner seg på et lite sted også.
Ofte er det bare skifte plass som betyr noe. Når man er ny på en plass kan man få litt oppmerksomhet bare fordi man er ny der.
Men man må gripe sjansene når de viser seg. Man kan ikke la seg lamme av frykten for å feile. For ingen ting kommer helt av seg selv.
Vis hele sitatet...
100% enig! Fordelen med ‘større’ byer som Oslo osv… er at det finnes så mange grupper med mennesker å connecte med.

Personlig er jeg over gjennomsnitt interessert i business, og hadde null problem med å finne likesinnede.

Men helt enig, det handler kanskje bare om å forflytte seg litt og oppsøke nye folk!
Alt er mulig ts, og du står bare i startgropa. Det er langt igjen og du har mange muligheter og sjanser.

Her er en historie om en kar som hadde litt tøff start men som likevel snudde om på ting. En trenger ikke bi A4 for å få til livet.

https://www.nrk.no/rogaland/han-fikk...-na-1.15541782
Livet mitt starta da jeg var 22. Nettopp ferdig med 16 år utdannelse og flyttet for meg selv.
Over? Jeg er 37 og går videregående for voksne, sånn at jeg kan ta meg en utdanning. Nei, det er absolutt ikke for seint.

Vi bor i Norge, folk tar utdanninger i 50 åra, så du har god tid til å finne ut av hva du vil gjøre i livet
Er 22 år selv. Har hatt damer, blitt traumatisert, tungt deprimert, alkoholiker og vært arrestert av væpna politi. Vært innom NAV helvete i ca 2 år etter jeg kom ut av VGS. Sitter nå i en fin posisjon med nok penger oppspart til å kunne ta lån på min egen leilighet.

Var det enkelt? Nei, langt fra det. Jeg har gått gjennom plenty nok. Men fra en 22åring til en annen så finnes det ingenting bedre enn å ta sjansen. Du har absolutt ingenting å tape. Og skulle du havne i kjelleren og tenke at eneste utveien er å dø, lev livet. Sett en dato og lev 100% frem til den datoen. Jeg gjorde det motsatte. Skulle egentlig ta selvmord 02.06.2016 men valgte det motsatte. Siden har veien vært lang og ganske drit. Men jeg sier til meg selv at jeg lever på overtid, negative konsekvenser finnes egentlig ikke lenger (la oss se bort ifra min alkoholiserte periode, da var det mye noia hehe).

Du og jeg har hele livet forran oss. Noen finner ikke ut hvem de er før de er 30, 40, 50 eller 80. Gi faen, livet er en gave du har fått. Som Shia Lebouf sa: Just do it. Don't let your dreams be dreams
Jeg er 40 år det er ikke før det siste året at jeg Begynte å Få meg ett liv, og jeg elsker hvert øyeblikk av det
Sist endret av Mokkasinen; 21. august 2021 kl. 05:36.
Jeg startet livet når jeg var 22, i dag går det bra. Start med en jobb så faller alt det andre på plass. Lykke til
Det er ikke for sent, som alle her skriver. Men et meningsfylt liv kommer ikke av seg selv. Du må ha en plan og gjennomføre den. Du må ut i samfunnet. Få deg en utdannelse og/eller en jobb. Har du slike ting på stell får du bedre selvfølelse og større sjanse for å få deg venner og kjæreste. Men det krever altså litt innsats.