Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  34 5337
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg er en kvinne som ikke har vært seksuelt aktiv på noen år. Tidligere var jeg ganske glad i sex og hadde høy lyst. Har foretrukket å hatt sex med kjærester, og har lite ons bak meg. Trenger tid for å bli trygg og stole på vedkommende, da jeg tidligere har knyttet sex til kjærlighet.

Har også hatt et trøblete selvbilde. Vansker for å akseptere kroppen min. Jeg er ikke stram og fit, med perky pupper og hele den greia der, men har en kvinnelig fasong med smal midje og brede hofter, kraftige lår og den pakka der.. Noe det ser ut som at noen menn faktisk liker.

Det jeg har begynt med det siste året er å dele nakenbilder med menn. Jeg er ikke så kritisk til hvem jeg deler med, så lenge de skriver til meg at jeg er deilig og at de runker til bildene mine, så deler jeg. Det tenner meg noe helt enormt og jeg blir så utrolig kåt av det. Det gir meg ingenting om mannen ikke responderer, om han bare sier "fin rumpe" så blir jeg litt sånn... Okei... Ikke mer til deg. Tror jeg har en praise kink. Kan dette henge i hop med at jeg har slitt med selvbildet og kropp hele livet?

Problemet er at jeg er usikker på hvor bra dette er i lengden. Jeg er ikke så forsiktig med hvilke bakgrunner som er på bildene, men jeg viser ikke tatoveringer og arr. Det er høyst tvilsomt at noen hadde kjent meg igjen med klærne på, for jeg poserer jo litt også, gjør meg deilig og fokuserer på pupper, midje og rumpe, som de mennene jeg deler bilder med, liker. De fleste mennene er gift, alle bortsett fra de yngste på min egen alder (27).

Skjønner jo at dette kan bite meg bak senere og skape problemer. Har sett for meg scenariorer hvor jeg blir presset til sex eller presset for penger. Er egentlig ikke redd for at noen jeg kjenner skal se bildene, jeg er litt skamløs sånn sett (og det tenner meg jo bare om det er mennene som skal se de.. om de liker det da, flaut om de syns kroppen min er stygg). Jeg hadde aldri gått med på å bli pressa for sex, så jeg hadde nok tatt hardt igjen.

Avslører ikke for mye om meg selv, men noen ganger blir samtalene dype, mennene ventilerer om sine ekteskapsproblemer osv. Jeg har ikke noe ønske om å home wrecke og ødelegge, jeg vil egentlig ikke møte noen av disse for sex, selv om jeg fantaserer om det HELE TIDEN... Han ene vurderer jeg å møte, han som er 54. Han gjør meg gal..

Hvordan kan jeg finne ut om det jeg gjør, er destruktivt eller ikke? Jeg leser jo stadig vekk at kvinner som gjør slikt ikke har selvrespekt eller verdighet, at de er løse tøser med lav moral osv osv. Har bare hatt 4 sexpartnere, to av dem var kjærester, han ene var en jeg hadde det moro med på fylla og han fjerde møtte jeg bare noen få ganger, sexen var forferdelig for jeg ble ikke trygg på han så jeg lå der bare som en sjøstjerne.

Jeg elsker virkelig sex og har bare hatt en sexpartner jeg har følt jeg kan utfolde meg med. Vi var eventyrlystne sammen og prøvde mye nytt. Hadde det ikke vært for at han har kjæreste så hadde jeg tatt kontakt. Helt ærlig har det frista selv om jeg vet han har dame.. Vi hadde et veldig bra sexliv.. Fantaserer dog aldri om han, men har maaange gode minner.

Dette ble langt og rotete, håper denne tråden kan få stå, har laget noen innlegg tidligere relatert til mine psykiske plager og vil helst slippe moralpekefingern av moderatorene. Jeg søker virkelig råd og jeg anser menneskene på Freak som reflekterte og intelligente, jeg leser mye bra her inne, og de fleste her er jo menn, men jeg vil ha svar fra alle.

Igjen så er jo dette noe jeg gjør fordi det gir meg MYE glede. Jeg kan bruke flere timer på dette i løpet av en dag (da inkludert onani og kos), kan ligge i sengen i en time og bare drømme meg fullstendig bort.. uten porno, uten bilder, bare disse mennene i tankene, og jeg har oppdaget så mye nytt ved min seksualitet. Porno kutta jeg ut for ett år siden, og jeg merker at jeg har blitt mer selvsikker. Har mange fantasier jeg vil utforske og jeg elsker å please mannen og gjøre alt for han. Er noe submissiv, men jeg leker med tanken på dominanse. Merker jeg begynner å "selge meg selv" litt her, dette er jo fullstendig irrelevant... Men prøver kanskje å forklare hvor mye jeg faktisk liker dette?

Det sies jo om man liker å gjøre noe så skal man bare fortsette. Men hvor går grensa? Onlyfans og sånt er ikke aktuelt, jeg vil ikke tjene penger på dette. Jeg vil bare kose meg, at menn skal begjære meg og ha det deilig. Og dette har virkelig gitt mitt selvbilde et stort løft. Har til og med opplevd avvising to ganger (han ene syntes puppene hang for mye og at jeg var smellfeit).. det gikk ikke innpå meg i det hele tatt. Eller jo, med en gang, jeg begynte og gråte og var lei meg en stund, men så bare sendte jeg noen bilder til de andre mennene og da ble jeg glad og kåt igjen.

Har en liten historie med selvdestruktiv atferd, da i form av overspisingslidelse (ikke et problem nå), selvskading ved å kutte på beina (skjedd to ganger det siste året, før det var jeg skadefri i 3 år). Ikke noe rus selv om jeg har prøvd litt forskjellig, men jeg hater å miste kontrollen, så det ligger noe i det.

Takk for at du leste alt, jeg håper jeg kan få gode og reflekterte svar her. Får sikkert mye hat og dritt også men la gå, jeg kan tåle det... Noen dager tenker jeg at dette må jeg slutte med og slette alle, tenk om de finner ut hvem jeg er. Det er kun 1 som vet hvordan jeg ser ut, altså ansiktet og hva fornavnet mitt er, men han har jeg kutta ut. Ble ukomfortabel med at han visste dette så jeg ghosta han. Ja jeg vet, fælt.. Han var en svært submissiv mann så jeg tror ikke det skjer noe galt der.
Anonym bruker
"Nyfiken Husmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Høres ikke ut som du har en kink på å vise deg frem men at du som alle andre mennesker trenger bekreftelse. Noen får det av venner, kollegaer, sjefen, familie at man er bra nok og bygger selvbilde på den måten, noen bygger selvbilde av å være god i en sport men med allerede dårlig kroppsbilde og selvverd i et utsendefiksert og hyperseksualisert samfunn så er det mange som er avhengig av bekreftelsen fra motsatt kjønn. Gutter og menn puler og sjekker rundt på byen for kortvarig bekreftelse og uten napp føler mange seg verdiløse, så er de tomme skal avhengig av den overfladiske bekreftelsen mens det de egentlig trenger er en tett og trygg følelsesmessig connection. Samme med jenter bare at for jenter er det mer utbredt å sende selfies og nudes enn å knulle ny gutt hver torsdag fredag lørdag på byen.

Det kan være destruktivt og det du driver med kan også være destruktivt. Du vet det selv ellers hadde du ikke laget denne tråden. Det er ikke at du er lett på tråden eller horete på noen måte men bekreftelsesbehovet ditt virker å blitt en avhengighet hvor du av mennene er redusert til en fristerinne og du selv har redusert deg til dette fordi oppmerksomheten fyller et behov i deg. Sannsynligvis fylle behovet ditt for nærhet og menneskelig relasjon, føle seg ønsket og likt men samtidig på trygg avstand siden du ikke investerer følelser i det og slipper å få hjertet knust. Et spor man kan bli kald og ensom av i lengden.. Fins jo mange som tenner på å se og bli sett men ut fra historikken din med selvskading, dårlig selvbilde, problemer med tillitsfulle og nære relasjoner så kan det henge sammen. At du har lyst til å møte en mann som kunne vært faren eller bestefaren din for sex og en tidligere partner med kjæreste sier litt om hvordan grensene dine hviskes ut og hvordan dette her er blitt en boble for deg. En digg escape fra den vanlige deg.

Jeg sier ikke at alt med dette må være dårlig for du er i en alder mange kvinner våkner opp for en seksualitet som dekker egne behov (som yngre er mange jenter mest opptatt av å gi mannen orgasme og tror at man må finne seg i å ikke komme selv) og man kan utvikle seg masse av å onanere mye og utforske seksualitet digitalt men siden du spør her om det er destruktivt for deg så er det mest sannsynlig det. Det optimale ville vært å heller jobbe med selvverd på andre måter enn seksuell bekreftelse fra andre og jobbe med følelser, tillit og muren du har satt opp for å slippe ekte mennesker du møter ordentlig inn på deg og heller være så fri du er seksuelt være det emosjonelt også og skape trygge og betydningsfulle relasjoner på innsiden og ikke bare med kroppen
Anonym bruker
"Lei Storkobbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kan du bli psykologen min? ^^ Bra og gjenkennbart as.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Høres ikke ut som du har en kink på å vise deg frem men at du som alle andre mennesker trenger bekreftelse. Noen får det av venner, kollegaer, sjefen, familie at man er bra nok og bygger selvbilde på den måten, noen bygger selvbilde av å være god i en sport men med allerede dårlig kroppsbilde og selvverd i et utsendefiksert og hyperseksualisert samfunn så er det mange som er avhengig av bekreftelsen fra motsatt kjønn. Gutter og menn puler og sjekker rundt på byen for kortvarig bekreftelse og uten napp føler mange seg verdiløse, så er de tomme skal avhengig av den overfladiske bekreftelsen mens det de egentlig trenger er en tett og trygg følelsesmessig connection. Samme med jenter bare at for jenter er det mer utbredt å sende selfies og nudes enn å knulle ny gutt hver torsdag fredag lørdag på byen.

Det kan være destruktivt og det du driver med kan også være destruktivt. Du vet det selv ellers hadde du ikke laget denne tråden. Det er ikke at du er lett på tråden eller horete på noen måte men bekreftelsesbehovet ditt virker å blitt en avhengighet hvor du av mennene er redusert til en fristerinne og du selv har redusert deg til dette fordi oppmerksomheten fyller et behov i deg. Sannsynligvis fylle behovet ditt for nærhet og menneskelig relasjon, føle seg ønsket og likt men samtidig på trygg avstand siden du ikke investerer følelser i det og slipper å få hjertet knust. Et spor man kan bli kald og ensom av i lengden.. Fins jo mange som tenner på å se og bli sett men ut fra historikken din med selvskading, dårlig selvbilde, problemer med tillitsfulle og nære relasjoner så kan det henge sammen. At du har lyst til å møte en mann som kunne vært faren eller bestefaren din for sex og en tidligere partner med kjæreste sier litt om hvordan grensene dine hviskes ut og hvordan dette her er blitt en boble for deg. En digg escape fra den vanlige deg.

Jeg sier ikke at alt med dette må være dårlig for du er i en alder mange kvinner våkner opp for en seksualitet som dekker egne behov (som yngre er mange jenter mest opptatt av å gi mannen orgasme og tror at man må finne seg i å ikke komme selv) og man kan utvikle seg masse av å onanere mye og utforske seksualitet digitalt men siden du spør her om det er destruktivt for deg så er det mest sannsynlig det. Det optimale ville vært å heller jobbe med selvverd på andre måter enn seksuell bekreftelse fra andre og jobbe med følelser, tillit og muren du har satt opp for å slippe ekte mennesker du møter ordentlig inn på deg og heller være så fri du er seksuelt være det emosjonelt også og skape trygge og betydningsfulle relasjoner på innsiden og ikke bare med kroppen
Vis hele sitatet...
Måtte lese gjennom dette svaret noen ganger. Takk for at du tok deg tid. Klarer ikke slutte å gråte nå heller.

Har levd på en sånn rosa sky nå i et par uker, tatt kontakt med mange menn, sendt bilder etter bilder, chattet om sex og alle mulige fantasier. Noen av dem har jeg prata med om litt andre ting også, men innser jo at jeg bare blir holdt for narr... De bryr seg jo ikke. Var på nippet til å sende melding til han ene i sted og be han komme å besøke meg. Jeg var i godt humør og vanvittig kåt, men jeg lot være siden han uansett ikke hadde sett eller svart på et bilde jeg sendte noen timer i forveien.

Men det her ble bare jævlig, og litt for hardt, så tror jeg bare skal gå ut av denne tråden og ikke lese andre svar. Har jo tenkt nå de siste ukene at kanskje jeg har funnet meg selv og hvem jeg er, og at jeg kan bygge nok selvtillit til å bare ligge rundt og hygge meg. Har også tenkt at kanskje noen menn faktisk liker kroppen min, men innser jo at dette er veldig desperate og kåte menn som ikke har fått et knull siden de gifta seg rundt de tider jeg ble født.. De tar jo det de får så jeg er nok ikke spesiell eller attraktiv i det hele tatt. For alt jeg vet bare flirer de av bildene og fortsetter å skrive med 100 andre jenter og betaler i dyre dommer for abonnementer på Only Fans.

Jeg vet jo hva jeg liker, og jeg vet hva jeg ønsker å gjøre, men har jo en sperre hvor jeg ikke deler dette om mannen vet hvem jeg er. Prøvde jo med han ene men det fungerte dårlig, turte ikke møte han og vil ikke ha noe med han å gjøre nå. Har jo ikke delt noen av disse fantasiene med min forrige kjæreste heller. Han første visste litt, men ikke alt, og det er lenge siden, jeg var mye yngre da. Men så har jeg så smått innsett at jeg er ikke en sånn dame som en mann kan elske og være lojal mot. Jeg er ikke pen nok (har gjort det jeg kan for å bli pen, eneste som gjenstår er operasjoner, har ikke tatt det skrittet) og som du ser så er jeg jo langt ifra den skarpeste kniven i skuffen.

Føler nå at jeg bare har lurt meg selv. Jeg er like håpløs som jeg var før og det er ingenting som har endra seg. Jeg er helt lost.. Han ene mente at jeg er så intelligent og smart og hele den pakka der. Men jeg er jo stokk dum og blind. Kan ikke akkurat dele dette med venninner for jeg har ingen.. Men hva skal jeg gjøre om jeg ikke kan fortsette med dette? Dagene har de siste ukene gått kjempe fort, jeg har kosa meg, det har vært veeeldig lite søvn da, sover bare i max 4 timer hvert døgn.

jeg er så ensom.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Nei, nå har jeg faktisk tenkt litt. Det du skriver "Nyfiken husmus" har rot i virkeligheten. Men jeg orker ikke bry meg. Jeg har funnet en mestringsstrategi som ikke gjør meg overvektig og som ikke setter arr på kroppen. I tillegg er det deilig og befriende å bare slippe å forholde seg til virkeligheten. Om jeg ender opp med å møte disse mennene, så får det gå som det går. Det kan bli en deilig opplevelse eller ikke. Jeg vil heller la meg bruke og bli manipulert fremfor å sitte her dag ut dag inn og føle meg som det mest verdiløse individet på hele jordkloden. Jeg kan jo late som om det de sier er sant, det gir falsk trygghet og det er ikke bra i lengden. Er nok verre ting å rote seg borti, f.eks rus og ja fysisk selvskading, så kan jo se det positive på det. Jeg skjønner jo at jeg bare er et objekt for disse mennene men om jeg ikke kan være noe mer så får jeg si meg fornøyd med det. Kan lett finne meg i å bare være noen å knulle på så lenge det er deilig. Jeg får bekreftelse og jeg får sex, win-win. Og en 50 år gammel mann får ligge med noen som er mye yngre enn seg selv, er nok mange menn på den alderen som ville vært misunnelig på det, uansett hvordan dama ser ut.
Hei ! Jeg tror ikke du blir lykkelig av å føle deg brukt av menn. Hvis du har lyst til å treffe menn så kjør på, men har du baktanken om at du skal bli brukt så er det en stygg måte å se på deg selv.

Du er ikke mindre verdt enn noen andre !

Menn har forskjellige preferanser. Mange liker store rumper og kraftige lår(slik som meg)
Trist å lese at du føler deg ensom, det unner jeg deg ikke. Men jeg unner deg heller ikke å anse deg selv som en kjøttlomme for tilfeldige menn heller.

Ønsker deg en hyggelig tirsdag
Anonym bruker
"Særegen Slattenpatte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du beskriver en destruktiv adferd. Ha sex med menn som potensielt ikke liker deg og bli brukt som cum-bucket bare for å ikke føle deg stygg, alene og verdiløs. Dette er selvskading.

Om "fysisk selvskading" (ifm. Kutting") er noe verre kan jo også diskuteres. Potensialet for å utvikle traumer, bli voldtatt, ødelegge selvbildet, tap av verdigheten din og hvordan dette vil manifestere seg videre i livet ditt er nok langt større i de baner du har lyst å gå.

Kan du evnt. ta dette med en psykolog/sexolog før du begir deg ut på, i mangel på bedre ord.. eventyr? Har inntrykket av at det ligger mer bak din nyoppdagede seksualitet og fantasier enn bare kåtskap.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Jerna Vis innlegg
Hei ! Jeg tror ikke du blir lykkelig av å føle deg brukt av menn. Hvis du har lyst til å treffe menn så kjør på, men har du baktanken om at du skal bli brukt så er det en stygg måte å se på deg selv.

Du er ikke mindre verdt enn noen andre !

Menn har forskjellige preferanser. Mange liker store rumper og kraftige lår(slik som meg)
Trist å lese at du føler deg ensom, det unner jeg deg ikke. Men jeg unner deg heller ikke å anse deg selv som en kjøttlomme for tilfeldige menn heller.

Ønsker deg en hyggelig tirsdag
Vis hele sitatet...
Jeg har ikke akkurat den baktanken, jeg vil jo gjerne være med en mann som har lyst på meg og liker meg, tilfredsstiller mer og møter mine behov.. Jeg har mye jeg ønsker å gi også.

Nja, må si meg uenig med deg der.. Jeg er ikke mer verdifull enn andre heller. Jeg er bare hvem som helst. Hehe, om du er interessert i bildedeling og slikt kan jeg dumpe inn i innboksen din, siden du skriver at du liker slik kropp jeg har.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Du beskriver en destruktiv adferd. Ha sex med menn som potensielt ikke liker deg og bli brukt som cum-bucket bare for å ikke føle deg stygg, alene og verdiløs. Dette er selvskading.

Om "fysisk selvskading" (ifm. Kutting") er noe verre kan jo også diskuteres. Potensialet for å utvikle traumer, bli voldtatt, ødelegge selvbildet, tap av verdigheten din og hvordan dette vil manifestere seg videre i livet ditt er nok langt større i de baner du har lyst å gå.

Kan du evnt. ta dette med en psykolog/sexolog før du begir deg ut på, i mangel på bedre ord.. eventyr? Har inntrykket av at det ligger mer bak din nyoppdagede seksualitet og fantasier enn bare kåtskap.
Vis hele sitatet...
Har ikke hatt sex med dem. Er snakk om deling av fantasier og nakenbilder her. Har hatt sex med fem forskjellige menn, to av dem var langvarige forhold, en var fast fyllekos en periode, en annen var en engangshendelse hvor kåtskapen tok over på fylla, og siste var håpløst prosjekt. Meg edru og med en mann som ikke gir meg bekreftelse??? Sjøstjernemodus i senga.. Det var ikke gøy. Men jeg er der at jeg tenker å møte menn ja og har sett meg ut noen jeg vil møte. Han ene er 40 og han andre over 50. men jeg syns det er tiltrekkende. De fleste menn på min alder liker de damene som er på instagram og de som er veltrente og stramme, sånn blir jeg aldri så da går jeg heller for de som er eldre

Men jeg føler meg jo bedre av å få bekreftelse fra de mennene. Selv om jeg så klart leser mellom linjene her at de sannsynligvis lyver til meg.. men jeg kan leve med det og late som om jeg tror på det.
Hvis du trives med denne kortvarige lykken der du får komplementer av menn fordi de kun er kåte der det ikke er noe verdi på sikt, men kun glede så er det bare å gi faen i hva alle andre tenker uansett moral eller ikke. Problemet blir hvis du begynner å få psykiske plager av dette som mistillit hos menn er jo en sterk sannsynlighet.
Traumer hvis du en dag får kjæreste der du ikke klarer å ha sex normalt.
Uønskede minner fra sex partnere.

Bare eksempler på hva jeg tenker kan være en konsekvens, men hallo.... Det vil alltid være en konsekvens av en situasjon, poenget blir hvor mye dette ødelegger deg i lengden.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Hvis man skal prøve seg med litt haltende positivitet, så er det jo noenganger *ingenting galt* med å bli behandlet som et objekt av en mann, kriteriet er jo hva slags behandling og hva slags mann.

Mange menn kan jo stelle svært pent med "objektene" sine, dulle med de, skryte av, vedlikeholde og støtte med det utroligste av kostnader
Kan virke helt ensporet, ok det er en bil, eller et gevær, eller en båt..
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av yomomma Vis innlegg
Hvis du trives med denne kortvarige lykken der du får komplementer av menn fordi de kun er kåte der det ikke er noe verdi på sikt, men kun glede så er det bare å gi faen i hva alle andre tenker uansett moral eller ikke. Problemet blir hvis du begynner å få psykiske plager av dette som mistillit hos menn er jo en sterk sannsynlighet.
Traumer hvis du en dag får kjæreste der du ikke klarer å ha sex normalt.
Uønskede minner fra sex partnere.

Bare eksempler på hva jeg tenker kan være en konsekvens, men hallo.... Det vil alltid være en konsekvens av en situasjon, poenget blir hvor mye dette ødelegger deg i lengden.
Vis hele sitatet...
Jeg har vel aldri stolt på menn etter at både min pappa og min første kjærlighet såret meg, og kommer nok aldri til å gjøre det heller. Da tenker jeg på et dypere plan med kjærlighet involvert. Men kan absolutt stole på at han finner meg tiltrekkende og vil ligge med meg, selv om det kanskje er usannsynlig for andre at noen vil like meg og min kropp. Jeg ønsker aldri å ha kjæreste igjen, jeg vil egentlig kun ha sex og kos og det som følger med der, uten forpliktelsen. Og ja dette gir meg veldig mye lykke og sjelefred, og jeg koser meg.

Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Hvis man skal prøve seg med litt haltende positivitet, så er det jo noenganger *ingenting galt* med å bli behandlet som et objekt av en mann, kriteriet er jo hva slags behandling og hva slags mann.

Mange menn kan jo stelle svært pent med "objektene" sine, dulle med de, skryte av, vedlikeholde og støtte med det utroligste av kostnader
Kan virke helt ensporet, ok det er en bil, eller et gevær, eller en båt..
Vis hele sitatet...
Nettopp. Om mannen behandler meg bra og alt som blir gjort er under samtykke og for gjensidig nytelse.. Hva har jeg da å tape? Kan fint være et objekt jeg, om han tar vare på meg..
Ikke kult å lese at du devaluerer deg selv på denne måten. Jeg er helt sikker på at du er like bra som alle andre. ��

Menn liker alle salgs damer på samme måte som damer liker alle slags menn. Alt handler om preferanser. Noen liker å kjenne bein og konkler mens andre liker at det er mykere. Selv liker jeg sistnevnte.

Å holde på med personer som er i forhold er crash and burn strategi. Dersom du treffer en en som er villig til å holde på med deg, og eventuelt forlater partneren sin for deg; takler du det om han holder på slik med andre jenter mens han er sammen med deg?
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Mer objektenes advokat:

Å være en negativ seksuell klisje kan faktisk være både godt og frigjørende. Det kan være deilig å leve seg inn i en rolle og for kvinnelig seksualitet så virker fantasier og psykologisk kontekst like viktig for selvbildet og seksualdrift som den visuelle tenningen til menn.

Om det du sier om din far og menn, det vil nok mange bruke mot deg og si at dette er styrende for dine problem og at du vil falle inn i et mønster pga dette
Sist endret av meaculpaUIO; 3. august 2021 kl. 19:57.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av atom Vis innlegg
Dersom du treffer en en som er villig til å holde på med deg, og eventuelt forlater partneren sin for deg; takler du det om han holder på slik med andre jenter mens han er sammen med deg?
Vis hele sitatet...
Jeg vil ikke ha noe slikt. Jeg har vært i forhold og det er bare tull. Mannen vil uansett være tiltrukket av andre kvinner, forføre andre kvinner og drømme om andre. Jeg vet jo at mennene jeg "koser meg med" gjør det nå også, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg er jo bare en av mange og jeg kan finne meg i det, selv om de får meg til å føle meg fryktelig spesiell. Jeg er ikke såååå naiv.. Det var en stor skuffelse å innse at lojaliteten jeg gir, ikke er noe jeg får tilbake, og at uansett hvor "bra" jeg er, så er jeg ikke bra nok til å være mannens eneste kvinne. Men dette er samfunnet sin feil som fremmer monogami som normalen, når det er høyst unaturlig å leve med. Men er også min egen feil som har assosiert sex med kjærlighet, har jo lært nå at menn gjør IKKE det. Var litt krise i hodet når jeg innså dette, vil nesten beskrive det som en sorgprosess, men det går bra nå. Jeg kjenner min plass som kvinne.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Mer objektenes advokat:

Å være en negativ seksuell klisje kan faktisk være både godt og frigjørende. Det kan være deilig å leve seg inn i en rolle og for kvinnelig seksualitet så virker fantasier og psykologisk kontekst like viktig for selvbildet og seksualdrift som den visuelle tenningen til menn.

Om det du sier om din far og menn, det vil nok mange bruke mot deg og si at dette er styrende for dine problem og at du vil falle inn i et mønster pga dette
Vis hele sitatet...
Er enig i siste avsnitt og det gir jo mening også. Søker bekreftelse der jeg ikke fikk bekreftelse. Typisk historie om jenta som ikke ble elsket av sin far og som søker bekreftelsen og følelsen av verdi i andre menn, da gjerne de som er eldre. Daddy issues som det så fint kalles, hehe. Men når hele meg reagerer med intens nytelse og kåtskap på bekreftelse og beundring.. Hvordan er det usunt? Jeg har jo aldri hatt det deiligere. Jeg kan se meg selv i speilet og tenke at jeg er deilig, og bli kåt av å vise meg frem. Jeg kan til og med gi faen i drittkommentarer fra de som ikke liker kroppen min. Er ikke det bare positivt? Med en lang historie med selvhat så er jo ikke dette regelen, men det skjer at jeg faktisk føler meg bra og vakker.. Men jeg føler ikke det med mindre jeg viser meg frem.
Skjønner at det er lettere å leve med at "alle menn" er skrudd sammen på samme måte, men jeg vil påstå det er et sexistisk utsagn. Det finnes både kvinner og menn som er utro, og det finnes både kvinner og menn som lever i monogame forhold uten å være utro.
Anonym bruker
"Intolerant Berggylt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Er du den samme personen som hadde en tråd om escorte tidligere i år? Da bør du lese hele den tråden en gang til. Det er mulig du er igang med selvdesktruktiv adferd nå, og at du har flyttet fokus fra mat til å knytte selvfølelse ene og alene basert på menns respons til kroppen din. Alle har vi en kropp men du er så mye mer enn bare den kroppen. Du er et flott menneske akkurat slik du er og kanskje kan du finne andre og mer positive måter å få bekreftelse på enn via treff med ukjente menn?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg vil ikke ha noe slikt. Jeg har vært i forhold og det er bare tull. Mannen vil uansett være tiltrukket av andre kvinner, forføre andre kvinner og drømme om andre. Jeg vet jo at mennene jeg "koser meg med" gjør det nå også, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg er jo bare en av mange og jeg kan finne meg i det, selv om de får meg til å føle meg fryktelig spesiell. Jeg er ikke såååå naiv.. Det var en stor skuffelse å innse at lojaliteten jeg gir, ikke er noe jeg får tilbake, og at uansett hvor "bra" jeg er, så er jeg ikke bra nok til å være mannens eneste kvinne. Men dette er samfunnet sin feil som fremmer monogami som normalen, når det er høyst unaturlig å leve med. Men er også min egen feil som har assosiert sex med kjærlighet, har jo lært nå at menn gjør IKKE det. Var litt krise i hodet når jeg innså dette, vil nesten beskrive det som en sorgprosess, men det går bra nå. Jeg kjenner min plass som kvinne.
Vis hele sitatet...
Jeg tror at det kommer helt an på hvilken person man er i forhold med, og hvilke premisser man har satt for hva som er greit i forholdet. Jeg tenker at alt går an, så lenge man har snakket om det. Det finnes mange som er swingers og trives godt med det.

Du har kanskje vært uheldig med de du har truffet som du ønsket å være lojal til. Det er ikke alle som er på den måten. Ei heller er verden så enkel som at alle er på jakt etter et forhold som er skissert etter en disneyfilm Jeg for min del synes det er helt greit at dama flørter og koser seg, men det betyr ikke at hun har behov for å knulle alle sammen. Det vi legger i lojalitet er at vi koser oss med hverandre, men vi kan godt ha med ekstra personell dersom begge to finner personen attraktiv. Needless to say hva vi ser etter når vi er på byn

Sex er ikke det samme som kjærlighet, men sex der det er kjærlighet (å elske vil jeg kalle det) er noe helt annet enn å knulle.

Fullt forståelig at det blir krise når fundamentet man har bygd mye på bare raser sammen når man innser at "fuck, verden er et sykt sted". Om du er komfortabel med situasjonen slik den er nå, så ja, hvorfor ikke fortsette? Jeg ser ingenting galt med det du driver med så lenge du kan stå inne for det, og eie situasjonen. Det er ingenting her i verden som tilsier at man skal være i forhold, skal gifte seg, få barn og så videre. Lykke kan være så mangt, og det er opp til enhver å gjøre de tingene og sette opp livet på en slik måte at man oppnår det.

Ble en liten utlevering dette, men skit lå gå, jeg eier ikke skam.
Sånne problemstillinger har en tendens til å sause sammen begreper som ikke nødvendigvis har så mye med hverandre å gjøre. Først, dette med moral og verdighet og de greiene der. Det er ingenting galt, uverdig eller umoralsk i å dele nakenbilder av deg selv, hvis det er noe du har lyst til å gjøre. Du er et objekt for dem, javel, men det er de for deg også. Du gjør hva du vil.

Om det er bra for deg, er en helt annen sak. Her synes jeg du reflekterer godt selv, om hvordan det midlertidig tilfredsstiller et bekreftelsesbehov (du lurer på hvor det skal ende?), og at det er en mestringsstrategi. Du sier det er en mindre skadelig strategi enn mange andre, og det har du sikkert rett i. Hvis du selv merker at dette ikke bunner i noe sunt, og at det ikke er bra for deg, så er det nok verdt å adressere det. Det gjør du imidlertid ikke ved å påføre deg selv skam for å bruke de strategiene du har. Skal du slutte å gå med krykker så må du bygge opp styrke, ikke bare røske vekk krykkene og så kjefte på deg selv for ikke å kunne stå.

Skjønner du hva jeg mener? Få hjelp til å takle det som er problemet ditt, selvfølelse, vonde opplevelser osv. Du trenger å skaffe deg noen nye strategier hvis du skal kvitte deg med de gamle. Se på det som en prosess mot et mål heller enn å bedømme hvor du er til enhver tid.
Sist endret av *pi; 3. august 2021 kl. 21:30.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av knert1 Vis innlegg
Skjønner at det er lettere å leve med at "alle menn" er skrudd sammen på samme måte, men jeg vil påstå det er et sexistisk utsagn. Det finnes både kvinner og menn som er utro, og det finnes både kvinner og menn som lever i monogame forhold uten å være utro.
Vis hele sitatet...
Hør her, slike svar syns jeg er litt tåpelige.. For det første tiltrekkes ikke jeg av kvinner. Jeg bryr meg katta om hva andre kvinner gjør. Jeg vet at jeg selv er lojal og monogam om jeg skal være i et forhold. Når jeg har en kjæreste er han alt for meg og jeg gjør alt for at vi skal fungere og ha det bra sammen. Men de jeg har vært lojal til, har brutt sin lojalitet ovenfor meg, selv om de hardnakket hevdet de var monogame og elsket meg. Mennene jeg chatter med som er gift, gnåler også om at de er monogame, mens de desperat leter etter noen å knulle på si. Monogam er å holde seg til en og samme partner over en viss tid.

Jeg, som alle andre, er jo fullstendig klar over at menn er forskjellige. Men biologien står sterkt i menn, og at de tiltrekkes av kvinner selv om de har "bundet" seg til en, er bare naturlig, og de fleste menn vil gripe sjansen om de får den, med sikkerhet om å ikke bli tatt. Nå snakker jeg om menn på verdensbasis, i den moderne verden er det monogami som er normen, men poly og andre typer ekteskap og forhold, er normalt verden over. Barneekteskap og tvangsekteskap. Men i snevre lille Norge skal man være monogam, men både kvinner og menn sliter med å være det.

Orker virkelig ikke den diskusjonen, det er jo ikke noe å diskutere heller sånn egentlig. Jeg har liten tro på at jeg finner en monogam mann som i tillegg møter meg på det seksuelle plan. Jeg har høy lyst og mye jeg liker, og i et sexliv hvor man ikke er kompatible, blir jeg veldig ensom, som i et av mine forhold. Vil aldri oppleve det igjen, å få min seksualitet shamet. Mannfolk er ikke perfekte og det er ikke jeg heller, så å forvente seksuell tilfredsstillelse, omtanke og kjærlighet OG lojalitet... Det er brutalt mye og jeg kan bare få en av delene. da velger jeg seksuell tilfredsstillelse.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Er du den samme personen som hadde en tråd om escorte tidligere i år? Da bør du lese hele den tråden en gang til. Det er mulig du er igang med selvdesktruktiv adferd nå, og at du har flyttet fokus fra mat til å knytte selvfølelse ene og alene basert på menns respons til kroppen din. Alle har vi en kropp men du er så mye mer enn bare den kroppen. Du er et flott menneske akkurat slik du er og kanskje kan du finne andre og mer positive måter å få bekreftelse på enn via treff med ukjente menn?
Vis hele sitatet...
Nei... Les innlegget... Selger ikke sex og vil aldri gjøre det. Hvor skal jeg få bekreftelse på at jeg er bra nok da, om jeg ikke får det hos menn?

Sitat av atom Vis innlegg
Jeg tror at det kommer helt an på hvilken person man er i forhold med, og hvilke premisser man har satt for hva som er greit i forholdet. Jeg tenker at alt går an, så lenge man har snakket om det. Det finnes mange som er swingers og trives godt med det.

Du har kanskje vært uheldig med de du har truffet som du ønsket å være lojal til. Det er ikke alle som er på den måten. Ei heller er verden så enkel som at alle er på jakt etter et forhold som er skissert etter en disneyfilm Jeg for min del synes det er helt greit at dama flørter og koser seg, men det betyr ikke at hun har behov for å knulle alle sammen. Det vi legger i lojalitet er at vi koser oss med hverandre, men vi kan godt ha med ekstra personell dersom begge to finner personen attraktiv. Needless to say hva vi ser etter når vi er på byn

Sex er ikke det samme som kjærlighet, men sex der det er kjærlighet (å elske vil jeg kalle det) er noe helt annet enn å knulle.

Fullt forståelig at det blir krise når fundamentet man har bygd mye på bare raser sammen når man innser at "fuck, verden er et sykt sted". Om du er komfortabel med situasjonen slik den er nå, så ja, hvorfor ikke fortsette? Jeg ser ingenting galt med det du driver med så lenge du kan stå inne for det, og eie situasjonen. Det er ingenting her i verden som tilsier at man skal være i forhold, skal gifte seg, få barn og så videre. Lykke kan være så mangt, og det er opp til enhver å gjøre de tingene og sette opp livet på en slik måte at man oppnår det.

Ble en liten utlevering dette, men skit lå gå, jeg eier ikke skam.
Vis hele sitatet...
Om jeg sier til mannen "hey, jeg er monogam og forventer også at du er det", så er det INGEN garanti på at han er monogam. Og jeg er ikke så tafatt og dum at jeg stoler blindt på en mann. Har gjort det mange nok ganger til å erfare at min tillit blir utnyttet, for de tenker at siden jeg stoler på dem, så vil jeg ikke oppdage alt de gjør bak ryggen min som vi ble enige om ikke er greit. Gidder ikke oppleve det flere ganger, jeg har fått nok!

Å elske er ikke noe jeg ønsker. Jeg vil knulle. Før var jeg en romantisk dott som så på sex som elsking.. erfarte at jeg er såpass alene om det at det er bare å slå det fra seg med en gang. Litt flaut å tro at du elsker med partneren din men så er det bare vanlig sex uten følelser fra hans side. Takk for svaret ditt, jeg trives egentlig nå og har hatt en veldig fin dag med mye bekreftelse.

Sitat av *pi Vis innlegg
Sånne problemstillinger har en tendens til å sause sammen begreper som ikke nødvendigvis har så mye med hverandre å gjøre. Først, dette med moral og verdighet og de greiene der. Det er ingenting galt, uverdig eller umoralsk i å dele nakenbilder av deg selv, hvis det er noe du har lyst til å gjøre. Du er et objekt for dem, javel, men det er de for deg også. Du gjør hva du vil.

Om det er bra for deg, er en helt annen sak. Her synes jeg du reflekterer godt selv, om hvordan det midlertidig tilfredsstiller et bekreftelsesbehov (du lurer på hvor det skal ende?), og at det er en mestringsstrategi. Du sier det er en mindre skadelig strategi enn mange andre, og det har du sikkert rett i. Hvis du selv merker at dette ikke bunner i noe sunt, og at det ikke er bra for deg, så er det nok verdt å adressere det. Det gjør du imidlertid ikke ved å påføre deg selv skam for å bruke de strategiene du har. Skal du slutte å gå med krykker så må du bygge opp styrke, ikke bare røske vekk krykkene og så kjefte på deg selv for ikke å kunne stå.

Skjønner du hva jeg mener? Få hjelp til å takle det som er problemet ditt, selvfølelse, vonde opplevelser osv. Du trenger å skaffe deg noen nye strategier hvis du skal kvitte deg med de gamle. Se på det som en prosess mot et mål heller enn å bedømme hvor du er til enhver tid.
Vis hele sitatet...
nå har jeg prøvd i flere år å finne verdi og få bedre selvtillit. Har aldri gått. Nå føler jeg meg mer selvsikker enn på lenge.. Nekter å gi slipp på det her. Det ender sikkert stygt om jeg blir for ukritisk men jeg vil heller leve på en rosa sky fremtil da og så bare stå i det om noe galt skulle skje. Jeg har jo ingenting å miste sånn egentlig. Eller jo kanskje min egen verdighet, men det råker bare meg og har ingen konsekvenser for andre mennesker.

Takk for svar folks, har kommet frem til at dette kanskje er litt destruktiv atferd, men heller dette enn alternativene. Å gi slipp på dette vil jeg jo ikke heller, for jeg koser meg. hadde jo vært fint med en mann jeg kunne delt livet med og hele meg selv, og ha sex/elske med og hele den pakka der, men det er ikke min rett dessverre, jeg har ikke nok å tilby til å få det. Det har jeg akseptert.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
nå har jeg prøvd i flere år å finne verdi og få bedre selvtillit. Har aldri gått. Nå føler jeg meg mer selvsikker enn på lenge.. Nekter å gi slipp på det her. Det ender sikkert stygt om jeg blir for ukritisk men jeg vil heller leve på en rosa sky fremtil da og så bare stå i det om noe galt skulle skje. Jeg har jo ingenting å miste sånn egentlig. Eller jo kanskje min egen verdighet, men det råker bare meg og har ingen konsekvenser for andre mennesker.
Vis hele sitatet...
Det er ikke enten eller her. Alt annet du har fortalt om deg selv er mer enn grunn nok til at jeg ville anbefalt terapi. Hvorvidt akkurat dette er konstruktivt eller destruktivt for deg, finner du kanskje ut av etterhvert, om du får ryddet opp i andre ting. Bare hold kontrollen og ikke la det skli ut i noe du egentlig ikke vil.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er ikke enten eller her. Alt annet du har fortalt om deg selv er mer enn grunn nok til at jeg ville anbefalt terapi. Hvorvidt akkurat dette er konstruktivt eller destruktivt for deg, finner du kanskje ut av etterhvert, om du får ryddet opp i andre ting. Bare hold kontrollen og ikke la det skli ut i noe du egentlig ikke vil.
Vis hele sitatet...
Går i terapi men har fundert på å kutte den ut egentlig. Tror ikke jeg klarer å åpne meg om dette. Føler meg passe dum. Åpenbart svinger også følelsene mine rundt dette mye. Liker det når det står på, men så begynner jeg å tenke når jeg gjør noe annet. Alt dette gjør meg jo bare enda mindre attraktiv, så jeg bare roter til alt jeg.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Men OM jeg skulle få en kjæreste.. Hadde ikke dette vært noe jeg hadde delt med han. Det hadde nok gjort mer skade enn gode.
Shooting expert
BrageP's Avatar
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har også hatt et trøblete selvbilde. Vansker for å akseptere kroppen min. Jeg er ikke stram og fit, med perky pupper og hele den greia der, men har en kvinnelig fasong med smal midje og brede hofter, kraftige lår og den pakka der.. Noe det ser ut som at noen menn faktisk liker.
Vis hele sitatet...
Menn liker mykje forskjellig, men smal midje og breie hofter er vel nokså normalt å like, vil eg tru. (Eg liker det også.)

Tror jeg har en praise kink. Kan dette henge i hop med at jeg har slitt med selvbildet og kropp hele livet?
Vis hele sitatet...
Det ikkje unormalt at menneske som slit med sjølvtilliten prøver å få stadfesting av andre. Det er jo slik sjølvtilliten vår blir bygd opp og sementert som barn og ungdom - gjennom tilbakemeldingar frå andre. Slik sett speglar vi oss i andre.

Det er forståeleg at du med ein slik bakgrunn elskar å tenke på at menn har lyst på deg og seier at du er deilig.

Skjønner jo at dette kan bite meg bak senere og skape problemer. Har sett for meg scenariorer hvor jeg blir presset til sex eller presset for penger.
Vis hele sitatet...
Alt vi gjer her i livet er forbunde med ein viss risiko, og her er du jo sjølv klar over det verste som kan skje. (Og svaret er sjølvsagt at du ikkje gir etter, for du blir berre kravd for meir og meir.)

Hvordan kan jeg finne ut om det jeg gjør, er destruktivt eller ikke?
Vis hele sitatet...
Ein tommelfingerregel er å vurdere om det skaper problem for deg på andre område, som til dømes arbeidsliv. Slik eg les innlegget ditt, skaper det jo ingen problem for deg akkurat no. Tvert om.

Det finst elles andre ting som både er breitt akseptert og er langt meir sjølvdestruktive, som bedriftsfotball og boksing, som eg sjølv har drive med.

Jeg vil bare kose meg, at menn skal begjære meg og ha det deilig. Og dette har virkelig gitt mitt selvbilde et stort løft.
Vis hele sitatet...
Då er det jo bra for deg.

Har en liten historie med selvdestruktiv atferd, da i form av overspisingslidelse (ikke et problem nå), selvskading ved å kutte på beina (skjedd to ganger det siste året, før det var jeg skadefri i 3 år). Ikke noe rus selv om jeg har prøvd litt forskjellig, men jeg hater å miste kontrollen, så det ligger noe i det.
Vis hele sitatet...
Her er det ulike nivå. Spørsmålet du stiller er vel meir eller mindre om kvar grensa går for smertestillande dersom du har ei kule i foten.

Kula i foten symboliserer eit traume. Kula må ut og foten må lappast saman så godt som råd, men du vil alltid ha eit arr. Overeting og sjølvskading handlar oftast om kontroll (av matinntak) når den ytre kontrollen er tapt, og kutting handlar om kanalisering av indre smerte.

Positive tilbakemeldingar frå menn fungerer smertestillande og oppbyggande for deg. På den måten er det bra for deg. Spørsmålet blir om du klarer å avgrense det til eit nivå som ikkje fører til negative konsekvensar for deg.

Det er to ting eg tenker du kan ha godt av:

1. Viss du ikkje allereie har gjort det, kan eg tilrå terapi for å jobbe med årsaker til overeting og sjølvskading. Nakenbilete kan døyve smerten, men det underliggande grumset blir likevel liggande der. Viss du får jobba godt med dette, kan det jo vere at interessen for nakenbilete dabbar av.

2. Du treng ein snill kjærast. Eit ekte forhold der du blir bekrefta og får kompliment er også god medisin. Lettare sagt enn gjort, kanskje, men viss du har problem som er knytt til faren din, er det mange som seier at det gjer godt å ha ein eldre kjærast. Menn på 45-50 er normalt sett heller ikkje vonde å be dersom dei kan få ein kjærast på 27.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Men OM jeg skulle få en kjæreste.. Hadde ikke dette vært noe jeg hadde delt med han. Det hadde nok gjort mer skade enn gode.
Vis hele sitatet...
Nå skal det sies med en gang at jeg er totalt skada og hjernedød, menne om du møter en mann som ikke dealer med fortiden din så er det et rimelig håpløst startpunkt.

Seriøst, det fins noen kule mennesker der ute, og som en selværklært misantrop er det noe håp i det jeg sier, tror jeg, fortid er tross alt fortid. Kan han ikke se det, så er det rimelig skummelt å tenke tanken på å leve sammen resten av livet...
Sist endret av Kloakk; 4. august 2021 kl. 02:03.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hør her, slike svar syns jeg er litt tåpelige...
Vis hele sitatet...
Ehm javel.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
For det første tiltrekkes ikke jeg av kvinner. Jeg bryr meg katta om hva andre kvinner gjør.
Vis hele sitatet...
Hvor sa jeg at du tiltrekkes av kvinner?
Dessuten er jeg faktisk glad i katter. De er fine dyr, i motsetning til de fleste kvinner.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg vet at jeg selv er lojal og monogam om jeg skal være i et forhold. Når jeg har en kjæreste er han alt for meg og jeg gjør alt for at vi skal fungere og ha det bra sammen. Men de jeg har vært lojal til, har brutt sin lojalitet ovenfor meg, selv om de hardnakket hevdet de var monogame og elsket meg. Mennene jeg chatter med som er gift, gnåler også om at de er monogame, mens de desperat leter etter noen å knulle på si. Monogam er å holde seg til en og samme partner over en viss tid.
Vis hele sitatet...
Så gir du de mennene på chat en sjanse også får de noen å pule på si. Men de som faktisk er monogame finner du ikke i sexchat med jenter som kunne vært døtrene deres.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg, som alle andre, er jo fullstendig klar over at menn er forskjellige. Men biologien står sterkt i menn, og at de tiltrekkes av kvinner selv om de har "bundet" seg til en, er bare naturlig, og de fleste menn vil gripe sjansen om de får den, med sikkerhet om å ikke bli tatt. Nå snakker jeg om menn på verdensbasis, i den moderne verden er det monogami som er normen, men poly og andre typer ekteskap og forhold, er normalt verden over. Barneekteskap og tvangsekteskap. Men i snevre lille Norge skal man være monogam, men både kvinner og menn sliter med å være det.
Vis hele sitatet...
"Men biologien står sterkt i menn." Mtp biologi, du fikk med deg at det finnes mange forskjellige dyr som lever i monogame forhold?
I ditt hode har du redusert "de fleste menn" til stakkarslige desperate sexomane, og angående det burde du prate med en psykolog, om du ikke tør å åpne deg så blir det også litt vanskelig å få noe fremgang.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Orker virkelig ikke den diskusjonen.
Vis hele sitatet...
Hvorfor går du da på forum og begynner lengre rants om hvordan menn fungerer?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
det er jo ikke noe å diskutere heller sånn egentlig.
Vis hele sitatet...
Ta det med psykologen din, for det er jo åpenbart en diskusjon du burde ta med profesjonelle.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har liten tro på at jeg finner en monogam mann som i tillegg møter meg på det seksuelle plan. Jeg har høy lyst og mye jeg liker, og i et sexliv hvor man ikke er kompatible, blir jeg veldig ensom, som i et av mine forhold. Vil aldri oppleve det igjen, å få min seksualitet shamet. Mannfolk er ikke perfekte og det er ikke jeg heller, så å forvente seksuell tilfredsstillelse, omtanke og kjærlighet OG lojalitet... Det er brutalt mye og jeg kan bare få en av delene. da velger jeg seksuell tilfredsstillelse.
Vis hele sitatet...
Det er forskjell på å ha de samme seksuelle ønskene, og å shame seksualiteten til noen. Det er sjeldent at én person kan dekke alle dine lyster om spekteret ditt er så bredt som du sier, men om man selv er interessert i et monogamt forhold burde man forstå at man ikke kan få i pose og sekk. En mann er tross alt bare én mann. Hvis du vil velge sex fremfor monogami så er det helt greit, men ikke legg ditt valg over på det motsatte kjønn.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Nå skal det sies med en gang at jeg er totalt skada og hjernedød, menne om du møter en mann som ikke dealer med fortiden din så er det et rimelig håpløst startpunkt.

Seriøst, det fins noen kule mennesker der ute, og som en selværklært misantrop er det noe håp i det jeg sier, tror jeg, fortid er tross alt fortid. Kan han ikke se det, så er det rimelig skummelt å tenke tanken på å leve sammen resten av livet...
Vis hele sitatet...
Er jo enig i det.

Tja, håp og håp. For et monogamt forhold, nei, der er egentlig håpet borte for min del. Men for kos og gøy, nei. Nå er det bare snakk og moro foreløpig, jeg må vente til jeg får en skikkelig god magefølelse når det gjelder en fyr, og så ta ting der ifra. Men merker at jeg har egentlig ikke hatt "romantiske" følelser for en mann på flere år. Kan få crush og begjære noen men da er det kun sex jeg tenker på, lite på alt annet.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av BrageP Vis innlegg
1. Viss du ikkje allereie har gjort det, kan eg tilrå terapi for å jobbe med årsaker til overeting og sjølvskading. Nakenbilete kan døyve smerten, men det underliggande grumset blir likevel liggande der. Viss du får jobba godt med dette, kan det jo vere at interessen for nakenbilete dabbar av.

2. Du treng ein snill kjærast. Eit ekte forhold der du blir bekrefta og får kompliment er også god medisin. Lettare sagt enn gjort, kanskje, men viss du har problem som er knytt til faren din, er det mange som seier at det gjer godt å ha ein eldre kjærast. Menn på 45-50 er normalt sett heller ikkje vonde å be dersom dei kan få ein kjærast på 27.
Vis hele sitatet...
1. Jeg går allerede i terapi og vi har så vidt begynt å snakke om hvordan jeg håndterer vanskelige følelser. En annen ting jeg gjør er jo å leve meg inn i en drømmeverden, og jeg ser at det er nøyaktig det jeg gjør når det kommer til det jeg skildrer i denne tråden. Problemet er at jeg har begynt å involvere ekte mennesker i disse drømmene og det kan skape problemer på sikt.

Jeg har observert en annen ting jeg ønsker råd og innspill om også. Av de jeg har skrevet med, har jeg vist ansikt og fortalt navnet mitt til tre forskjellige menn. Dette var menn som i utgangspunktet var interessante, men som jeg med en gang mister interessen for, etter de vet hvem jeg er. Selv om jeg har fått utelukkende positiv respons på utseende og personlighet, så merker jeg at jeg ikke bryr meg lenger. Hva kommer dette av? Nå er jeg inne på tanken om å ghoste personen igjen... Er redd konsekvensene om jeg forteller hva jeg egentlig føler og tenker, plutselig er trynet mitt bretta ut over nettet et sted med nakenbilder og alt det skitne jeg skriver. Men kjenner også nå at det skremmer meg ikke, egentlig. Det ga meg ikke noe confidence boost å vise ansiktet heller, de sier jo bare ting jeg har hørt 10000 ganger før og som jeg ikke tror på.

2. Grunnen til at jeg avslørte identitet til disse mennene, er jo fordi jeg så på de som potensielle kjærester basert på det vi har pratet om. Men jeg merker jeg blir forvirret, og plutselig innser at jeg vil ikke ha det likevel. Før kunne jeg dagdrømme om et forhold, nå dagdrømmer jeg bare om det seksuelle.

Kombinasjonen kjærlighet + sex ville jo bare vært amazing. Men jeg vet ikke om jeg er der der helt ennå. Det kan være fordi jeg er mistroisk, men samtidig fordi et ekte menneske kan forstyrre litt for mye, og i et forhold vil jeg gjerne dele ALT, og jeg vil gjerne at mannen deler absolutt alt med meg også. Og jeg klare ikke helt se hvordan en mann kan bli tiltrukket av meg når han hører hvor mørkt det kan være i hodet mitt. Gir dette mening? Det handler da ikke om fasade, men heller at jeg ikke ser for meg at en som ser meg på mitt verste, vil like meg like godt på mitt beste.

Denne tråden er bra for meg merker jeg, setter meg i tenkeboksen. Takk for svaret ditt, jeg likte det.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Nå skal det sies med en gang at jeg er totalt skada og hjernedød, menne om du møter en mann som ikke dealer med fortiden din så er det et rimelig håpløst startpunkt.

Seriøst, det fins noen kule mennesker der ute, og som en selværklært misantrop er det noe håp i det jeg sier, tror jeg, fortid er tross alt fortid. Kan han ikke se det, så er det rimelig skummelt å tenke tanken på å leve sammen resten av livet...
Vis hele sitatet...
En annen ting, hvorfor er du selverklært misantrop og hvordan kom du dit?
Sitat av Mullah Vis innlegg
Hjelp kan de få fra profesjonelt hold. Det som skjer her ser jeg snarere på som nok et ledd i deres selvdestruktive strategier.
Vis hele sitatet...
Det tror jeg du har rett i, med "hjelp" i denne sammenhengen mente jeg mest å dytte dem i retning av profesjonell hjelp. Det kan jo være en overraskende stor terskel. Men ja, er de i utgangspunktet bare interessert i å få bekreftet sitt destruktive selvbilde, så er det ikke så mye man kan gjøre fra sidelinjen.
A Real Human Bean
Mullah's Avatar
Donor
*pi: Mm, mange undervurderer hvor stor den terskelen kan være. Sånn sett helt enig i at det er hjelp som det vanligvis er bra å gi. Dessuten er det jo i utgangspunktet ikke noe galt i å bare stille opp ved å høre på noen og prøve å møte de med ens beste intensjoner.
Noen mennesker har det dessverre for vanskelig til at det hjelper å møte dem slik, og de gode hjelperne blir slitne og frustrerte (kanskje til og med hevnlystne.) Hun her er tydeligvis allerede i systemet og bør bare fortsette å gå til psykolog, tenker jeg.

knert1: Bare hyggelig
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Mullah Vis innlegg
*pi: Mm, mange undervurderer hvor stor den terskelen kan være. Sånn sett helt enig i at det er hjelp som det vanligvis er bra å gi. Dessuten er det jo i utgangspunktet ikke noe galt i å bare stille opp ved å høre på noen og prøve å møte de med ens beste intensjoner.
Noen mennesker har det dessverre for vanskelig til at det hjelper å møte dem slik, og de gode hjelperne blir slitne og frustrerte (kanskje til og med hevnlystne.) Hun her er tydeligvis allerede i systemet og bør bare fortsette å gå til psykolog, tenker jeg.

knert1: Bare hyggelig
Vis hele sitatet...
Du skulle bare visst hvor mye folk på internett har hjulpet meg her i livet. Også de som du kanskje ikke tror har gjort det. Selv om jeg ikke liker svarene kan jeg tenke på det likevel. Med mange forskjellige svingninger i stemningsleiet i løpet av en dag så blir det mye og rotete. Og ja jeg fortsetter så klart å gå til psykolog selv om det hender jeg vil gi opp, og jeg er deltakende og aktiv i behandlingen. Sitter ikke på rumpa og tror ting løser seg av seg selv.
OK, kan vi stoppe der med spekulasjonene om hvem anon er i dag? Takk.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hva mener du med "stå for"?
Vis hele sitatet...
At du som et minimum besvarer hvor du innhenter din informasjon om andre personer fra, gjerne også innser at det er feil.

F.eks svarer du bare

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Ok.
Vis hele sitatet...
Når jeg spør
Sitat av Knert1
Når var det jeg påstod å vite hvem du var?
Vis hele sitatet...
også snakker du om at jeg må stille konkrete spørsmål, det blir umulig å forholde seg til.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Og det er jeg, og om du har gått i behandling selv så vet du at det er mange ledd man skal gjennom. Om man har et sammensatt sykdomsbilde med flere problemstillinger, så må man jobbe seg gjennom det systematisk. Vi er ikke der hvor dette er et tema mesteparten av timen, vi jobber med andre ting akkurat nå. Men jeg er utålmodig og litt rastløs, så jeg begynner å jobbe med andre ting på egenhånd. Da tyr jeg til internett. Svarene i denne tråden har fått meg til å se at atferden min til en viss grad er destruktiv, men på en annen måte, og jeg trenger å finne ut hvordan jeg kan praktisere dette uten at det ødelegger for meg på sikt, og jeg skjønner at jeg må ha en annen tilnærming. Som du ser får jeg jo forskjellige svar her, og det er ikke slik at jeg ser på ett og tenker "herregud dette er idioti", selv om jeg skrev til deg at jeg syns det var tåpelig å dra inn utroskap blant kvinner, når det ikke er relevant til hva jeg har vansker med! Men det du presiserer er at slikt kan oppleves uavhengig av kjønn, og at kjønnet ikke er grunnen. Da kan jeg pirke på det med det lille jeg tenker og vet, og har erfart, men så sitter jeg jo igjen med et helhetsinntrykk. Det er ganske vanlig atferd når man er fullstendig låst fast og føler seg håpløs, og mister fullstendig bakkekontakt.

Jeg vet ikke med deg, men når jeg får hjelp så trenger jeg at noen løfter meg opp fremfor å tråkke meg enda mer ned fordi de mener jeg trenger å utfordres. Åpenbart er livet allerede ganske utfordrende å forholde seg til. Bare et lite tips til neste gang du ønsker å hjelpe noen. Jeg kan bruke tough love selv, tro meg.... Når man allerede har en dårlig erfaring som igjen fører til et negativt syn på et visst antall mennesker så er det faktisk litt skambelagt å snakke om, og dette er jo en av grunnene til at jeg kun tar det med en psykolog og som anonym.
Vis hele sitatet...
Det er ikke at jeg ikke forstår deg eller ønsker å vise forståelse, men orker ikke å si at jeg forstår deg for hvert motargument jeg kommer med. Det burde være mulig å ha en diskusjon uten dette. Om det blir for mye at jeg sier det jeg mener på en ryddig måte, uten hersketeknikker, men også uten å uten å utvise en hel masse forståelse før hvert motargument så anbefaler jeg ikke diskusjonsforum som behandlingsplatform.

Du sier selv at du er utolmodig og tyr til Internet. Selv om jeg innser at dette er vanskelig for deg, og det forstår jeg, så vil jeg anbefale deg å forsøke å ta opp nettopp dette i terapi slik at dere kan begynne å se på det som skaper selvdestruktiv adferd i deg. Selv om psykologer er fagfolk er det ikke alltid slik at de kan lukte hva du sliter mest med. Du sier selv at du holder tilbake informasjon og vurderer å slutte med terapi. Dette gjorde ei jeg kjente også, hun er nå dessverre narkoman. Så jo, jeg forsøker faktisk ikke tough love, men jeg er ingen psykolog, og ønsker derfor at du heller tar det med noen som har større forutsetninger for å hjelpe deg. Ikke meg, og ikke gamle menn i forhold som er ute etter sex.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg

Å putte ord i munnen på andre er en hersketeknikk jeg ofte benytter når jeg blir frustrert. Det er ikke greit, men det skjer. Jeg tenker også at når en person skriver "ikke verdt å kaste bort tiden på dette mennesket", så mener vedkommende at meg og mitt liv er fullstendig verdiløst, og at jeg på alle måter er et håpløst prosjekt. En av de mange negative sidene ved å være en overtenker, og nei, det er ikke bare å "slutte med det", men jeg jobber med det, selv om du og andre gir inntrykk av at jeg ikke gjør det. Siterer deg på det, her:
Vis hele sitatet...
Hersketeknikker skaper i hvert fall mindre forståelse, men det kan skje og er ikke noe jeg tar meg så nær av, men det hjelper både deg selv og diskusjonen fint lite. Ingen her har sagt at det ikke er verdt på kaste bort tiden på dette mennesket, de tankene her er kanskje også noe du burde snakke med en profesjonell om. For det er destruktivt for ditt selvbilde og for ditt forhold til folk rundt deg.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har ikke sagt at jeg lyver om alt i terapi. Jeg har sagt at noen ting holder jeg tilbake, og noen ting er det ekstra vanskelig å snakke om. Men du antar at jeg er uærlig i terapi og at jeg kun lytter til det som bekrefter tankene mine, basert på det jeg skriver her. Det stemmer ikke overens med virkeligheten, akkurat som at alle menn ikke er utro, onde svin selv om jeg har møtt på mange av dem.


Nei, og jeg har heller ikke gitt deg skylden for det. De som har sviktet meg har skyld i det selv, og jeg har delvis skyld fordi jeg lot meg manipulere og var naiv. Samtidig er det naturlig at man gjerne tenker godt om folk, men problemet da er at man ender opp såret. En annen tilnærming som er bedre, er å anta det verste og så bli positivt overrasket.
Vis hele sitatet...
Jeg skjønner. Det var kanskje feil av meg å bruke ordet lyver. Burde ha sagt tilbakeholder informasjon. Dessverre kan dette som jeg såvidt har touchet innom tidligere ha ekstremt negative konsekvenser for deg å gjøre, er det jeg tenker på.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Nei, og jeg har heller ikke gitt deg skylden for det. De som har sviktet meg har skyld i det selv, og jeg har delvis skyld fordi jeg lot meg manipulere og var naiv. Samtidig er det naturlig at man gjerne tenker godt om folk, men problemet da er at man ender opp såret. En annen tilnærming som er bedre, er å anta det verste og så bli positivt overrasket.
Vis hele sitatet...
Nei, men du gir "de fleste menn" skylden. Men nok om det, det kan være forståelig i din situasjon, jeg ville tidligere likevel påpeke at dette var feil, men er ikke så opptatt av dette lenger da jeg begynner å se konturene av hva som foregår og menneske bak. Akkurat som dine innlegg kan gi meg bismak kan sikkert mine det også, og det er gjerne sånn med motforestillinger på et offentlig ​diskusjonsforum.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Joda, jeg tenkte du strakk ut en hånd og prøvde å ta imot nå, fordi det gjerne blir mer ryddig og oversiktlig med en-til-en samtale, men den handa kappa du fint av, så jeg kommer nok ikke tilbake til deg uansett.

Selv takk, ha en fin dag videre.
Vis hele sitatet...
Forsøkte først bare å diskutere med deg, men hvis du mener det alvorlig er det litt vanskelig for meg å ta kontakt da du er anonym og jeg aldri har påstått å vite hvem du er. Dette er ikke spekulasjoner rundt hvem du er, men bare til opplysning.
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av knert1 Vis innlegg
At du som et minimum besvarer hvor du innhenter din informasjon om andre personer fra, gjerne også innser at det er feil.

F.eks svarer du bare



Når jeg spør også snakker du om at jeg må stille konkrete spørsmål, det blir umulig å forholde seg til.
Vis hele sitatet...
Ok, greit, får ta selvkritikk der, men jeg gidder ikke å gå gjennom alt du har skrevet lengre oppe nå igjen. Det ble mange smørbrød her nå, og rotete.


Sitat av knert1 Vis innlegg
Det er ikke at jeg ikke forstår deg eller ønsker å vise forståelse, men orker ikke å si at jeg forstår deg for hvert motargument jeg kommer med. Det burde være mulig å ha en diskusjon uten dette. Om det blir for mye at jeg sier det jeg mener på en ryddig måte, uten hersketeknikker, men også uten å uten å utvise en hel masse forståelse før hvert motargument så anbefaler jeg ikke diskusjonsforum som behandlingsplatform.
Vis hele sitatet...
Det er fair, men vi diskuterer tross alt mitt liv og mine problemer, og når du har begrenset info om dette mens jeg har alt, så blir det vanskelig å diskutere. På et generelt plan er det enklere. Jeg kan gjerne diskutere om fordommer og generalisering, men jeg er generelt en lite fordomsfull person og generalisere som oftest kun i humoristiske sammenhenger uten at det betyr så fryktelig mye. Da er det også litt useriøst. Samme når jeg er sint og fortvila. En mann er slem mot meg, da husker jeg alle andre som har vært det og plutselig er alle det. Det blir useriøst, men vitner om håpløsheten jeg føler rundt det.

Sitat av knert1 Vis innlegg
Du sier selv at du er utolmodig og tyr til Internet. Selv om jeg innser at dette er vanskelig for deg, og det forstår jeg, så vil jeg anbefale deg å forsøke å ta opp nettopp dette i terapi slik at dere kan begynne å se på det som skaper selvdestruktiv adferd i deg. Selv om psykologer er fagfolk er det ikke alltid slik at de kan lukte hva du sliter mest med. Du sier selv at du holder tilbake informasjon og vurderer å slutte med terapi. Dette gjorde ei jeg kjente også, hun er nå dessverre narkoman. Så jo, jeg forsøker faktisk ikke tough love, men jeg er ingen psykolog, og ønsker derfor at du heller tar det med noen som har større forutsetninger for å hjelpe deg. Ikke meg, og ikke gamle menn i forhold som er ute etter sex.
Vis hele sitatet...
Du har rett i det du skriver. Det er derfor denne tråden er opprettet i utgangspunktet, fordi jeg ble usikker på om det jeg har gjort, er bra for meg i lengden. Altså, la meg gi deg litt too much information, men jeg fikk så mange orgasmer på 24 timer i går at jeg ikke har telling, og jeg tør vedde på at det var nesten 20. Om ikke mer. Dette involverte også bekreftelse fra samtlige menn og mye bildedeling, og mye glede. Skjønner du ikke da at jeg begynner å lure litt? Hvorfor skal jeg kutte ut noe som er deilig? Å kutte seg selv var ikke akkurat deilig, men det ga meg mye etterpå, og å spise til man er kvalm er heller ikke så deilig. Å kose seg er... Ja, utelukkende deilig. Men skjønner at her kan ting bli problematisk på sikt, og etter hvert som jeg pusher flere grenser, for eksempel ender opp med å møte noen. Dette kunne jeg tenkt meg frem til selv etter en periode, men når jeg deler dette med andre, og får tilbakemeldinger, så innser jeg det kjappere.

Og det begynner så smått å demre for meg at jeg har erstattet kutting og overspising med onani og bildedeling, for jeg har ikke spist siden i går ettermiddag, og jeg har bare sovet i 5-ish timer. Tror jeg begynner å forstå hvordan det er å være mann (og dette er spøk og ikke ment som et hat mot menn som er seksuelle og kåte, til orientering).

Sitat av knert1 Vis innlegg
Hersketeknikker skaper i hvert fall mindre forståelse, men det kan skje og er ikke noe jeg tar meg så nær av, men det hjelper både deg selv og diskusjonen fint lite. Ingen her har sagt at det ikke er verdt på kaste bort tiden på dette mennesket, de tankene her er kanskje også noe du burde snakke med en profesjonell om. For det er destruktivt for ditt selvbilde og for ditt forhold til folk rundt deg.
Vis hele sitatet...
Ja, jeg hater hersketeknikker selv, men er skyldig i å bruke dem. Jeg kan være manipulerende og da bruker jeg verktøyene jeg har.



Sitat av knert1 Vis innlegg
Jeg skjønner. Det var kanskje feil av meg å bruke ordet lyver. Burde ha sagt tilbakeholder informasjon. Dessverre kan dette som jeg såvidt har touchet innom tidligere ha ekstremt negative konsekvenser for deg å gjøre, er det jeg tenker på.
Vis hele sitatet...
Nettopp.


Sitat av knert1 Vis innlegg
Nei, men du gir "de fleste menn" skylden. Men nok om det, det kan være forståelig i din situasjon, jeg ville tidligere likevel påpeke at dette var feil, men er ikke så opptatt av dette lenger da jeg begynner å se konturene av hva som foregår og menneske bak. Akkurat som dine innlegg kan gi meg bismak kan sikkert mine det også, og det er gjerne sånn med motforestillinger på et offentlig ​diskusjonsforum.
Vis hele sitatet...
Men "de fleste menn" blir veldig få i mine øyne og basert på de jeg har erfaring med, om man skal se på det store bildet. Altså, vi er forskjellige, vi er mennesker. Så at slikt skjer er jo bare naturlig.


Sitat av knert1 Vis innlegg
Forsøkte først bare å diskutere med deg, men hvis du mener det alvorlig er det litt vanskelig for meg å ta kontakt da du er anonym og jeg aldri har påstått å vite hvem du er. Dette er ikke spekulasjoner rundt hvem du er, men bare til opplysning.
Vis hele sitatet...
Men har vi ikke diskutert, da? Irrelevant, men kan jeg få vite stjernetegnet ditt? Jeg må gå i meg selv om det viser seg at du ikke er vannmann....