Jeg er en som sliter litt med å finne ut hva som skjer med meg og har lest om depersonalisering og derealisering her.
Jeg har ptsd fra de siste årene går til psykolog og dissosierer mye dvs fortrenger, fornekter, men jeg zooner også ut og blir robotisk, kald og følelesløs i den grad at jeg ikke lenger kjenner meg som det empatiske mennesket jeg var før. Dissosiasjonen gjør at det er sjeldent jeg klarer å faktisk si noe til psykologen fordi jeg er ikke der følelsesmessig og alt blir så mekanisk og fjernt som jeg går på autopilot og bare sier ja og nei som en maskin. Jeg klarer ikke engasjere meg i noe følelsesmessig enten det er kontakt og bånd med mennesker eller grusomme hendelser og går litt i en boble eller har et veldig sterkt skjold rundt meg hele tiden. I alle situasjoner det er normalt å føle glede, smerte, nytelse eller kjærlighet så zooner jeg ut og klarer ikke ta det til meg. Jeg vet ikke om det går under dissosiasjon eller noe annet?
I tillegg så kan jeg inni denne boblen skape en fantasipersonlighet hvor jeg sier, gjør og planlegger ting som ikke er meg og som jeg blir trist og skamfull over etterpå. I den fantasipersonligheten tror jeg at jeg på en måte får utløp for mye av følelsene jeg vanligvis dissosierer fra og som jeg ikke har fått bearbeidet men mens jeg er i den fantasipersonligheten er det som at ingenting annet eksisterer og det er kanskje en slags flukt fra virkeligheten. Jeg har hørt om de med dissosiativ personlighetsforstyrrelsene som lever splittet med mange forskjellige personligheter men jeg vet ikke om det passer med meg fordi jeg er klar over hvem den ekte jeg er og den fantasipersonligheten er mer en flukt. Jeg husker den ekte meg mens jeg er i den personligheten men samtidig er det den personligheten som styrer meg når jeg er i den. Noen ganger kan jeg føle meg som "den personen" men så går det noen timer eller dager til jeg snapper ut og føler sterk avsky til "den personen". Det er ikke snakk om rus eller noe men at jeg føler meg disconnected fra meg selv og skaper denne fantaspersonligheten for å stimulere hjernen,lage en fantasverden lettere å leve i enn den verden med traumer jeg har ellers. Det rare er at den personligheten jeg flykter inn i er en jeg både hater og liker det føles fint å flykte inn i men som hvertfall uansett ikke er godt for den ekte meg!.. Er det noen fler med ptsd som kjenner seg igjen eller kan hjelpe meg å sortere hva det er som er galt med meg? Jeg klarer ikke beskrive det for psykologen og sliter med å skille på definisjonen av dissosiasjon, depersonalisering, derealisering og dissosiativ.. Uansett hva det er så har det sammenheng med ptsden min men jeg finner ikke noe beskrivelse av dette når jeg leser om ptsd heller på forhånd takk for svar

PS er oppegående sånn andre oppfatter meg men det merkes av de rundt når jeg zooner ut. Har ikke noe tvil rundt hva som er virkelig og ikke som jeg har lest her noen med depersonalisering kan tenke

Hvis du redigerer innlegget ditt med avsnitt skal jeg lese det og vurdere tilbakemelding.

Høres ut som du dissosierer, ja. Dissosiasjon er et spekter. Normal dissosiasjon er f eks dagdrømming der man "blir borte" litt. Så er det det grader av det, mot full DID med ulike personligheter som ikke vet om hverandre. Jeg vet ikke hvilke type traume du har ptsd etter, men slik jeg ser det så er kompleks ptsd på en måte litt ut på skalaen mot DID. Det er litt ulike måter å forstå det på, alle vil sikkert ikke være enig i den definisjonen, men slik tenker jeg på det. Du snakker om et skjold som hindrer deg i å forholde deg til vonde ting, og det er nettopp det det er, et forsvar. Dessverre blir det også vanskelig å forholde seg til mange andre følelser, og følgelig til andre mennesker.

Du burde ta opp med psykologen at du dissosierer mye mens du er der (skriv det til ham eller henne på epost hvis du er for dissosiert til å ta det opp når du er der). Jeg vil jo tro at psykologen har merket det uansett. Hun/han må prøve å holde deg innenfor toleransevinduet ditt mens du er der så du får til å snakke. Det kan ta lang tid å bli trygg, det er ikke gjort i en håndvending å behandle traumer men det går an.

Lykke til! Du er ikke gal

Periodevis føler jeg selv at jeg alt jeg er er en tilskuer i eget liv. Det virker som jeg faller ut og forsvinner inn i meg selv på et vis. Det er litt vanskelig å forklare, ikke helt som dagdrømming. Men noe likt kanskje? Har gått i terapi for cptsd i flere perioder. Aldri klart å komme i mål for det er så krevende å stadig rippe opp i alt det jeg har forsøkt å legge bak meg. Og det har endt i at jeg til slutt har blitt så nedkjørt at jeg ikke klarer å fortsette i terapi og slutter å møte opp. Eller jeg blir så dårlig at jeg blir lagt inn.

Er ikke i jobb lengre. Og har et veldig lite nettverk fordi jeg ikke klarer forholde meg til andre mennesker på en god måte. Dagene blir ofte fylt opp av at jeg forsvinner inn i meg selv og kan ha full fokus på en veldig smal ting i mange timer. Feks en bestemt hånd i en bridgeturnering. Hvordan en bestemt hånd kan spilles som spillefører og i motspill i begge posisjoner. Eller alle mulige måter å endre blomstene på terrassen eller hvordan en bestemt matrett kan tilberedes, hva som kan forbedre den eller endre karakteristikken på den. Om tankene er fast i veldig smale ting så unngår jeg tankekjør og flashback. Om jeg forsøker gjøre vanlige ting som å se på tv eller snakke i telefon så øker uroen og jeg begynner å tenke på fortiden.

Det gjør jo at det blir vanskelig å sosialisere, bevege seg i det offentlige rom og bare ting som å gå til legen eller i butikken krever betydelig innsats og ofte flere forsøk før jeg klarer å gjennomføre.

Prøvd flere behandlere og flere metoder men jeg føler det ikke er mer å gjøre. Dette med å gå inn i meg selv er det eneste som hjelper så da har jeg det heller slik en å stadig stri med angst, lammende frykt etter flashback eller nederlag i sosiale situasjoner der jeg trekker meg tilbake heller enn å klare å fokusere på her og nå.

Skjønner åssen du har det. Jeg synes du er sterk som står i dette og håper du klarer å fullføre slik at du slipper fri fra den vonde fortiden.

Uten å ha lest hele innlegget, pga det funksjon nevner, vil jeg anbefale deg å oppsøke profesjonell hjelp for å svare på det her spørsmålet. Jeg har vansker med å forstå hvorfor en oppsøker hjelp for såpass alvorlige problemer i forum når du får kastet gratis helsehjelp etter deg her i Norge..

Jeg burde absolutt ha lest det.

Som generell notis vil jeg fortsatt si at det er merkverdig at folk oppsøker ett nettforum for råd relatert til psykiske lidelser. Det kan være utrolig mye, men ett definitivt svar finner en ikke her inne. Det blir bare synsing. Og ikke synsing med ett helhetlig inntrykk av vedkommende (TS) i bakhodet. Ett inntrykk som kan innebære en eller flere avgjørende faktorer.

Den delen av meg som er djevelens advokat sier likevel til meg at det også er en sannsynlighet for at dette er ett forsøk på å få støtte

Det er jeg som er djevelens advokat i min post.

Jeg mener jeg allerede har svart på alle spørsmålene du stiller i posten din _abc_. Vet ikke helt hva det er du oppfatter eller ikke klarer å tyde men jeg vil likevel sitere meg selv videre.

Nå vet jeg ikke om du sikter til meg eller ikke, men jeg vil anta det siden jeg er sitert i innlegget ditt.

Til tross for hva du kan tro så tenkte jeg meg nøye om og hadde ett behjelpelig utfall i tankene, selv om det ikke går hånd i hånd med ditt så vil du se (hvis du leser det en gang til) at du ikke kan peke på ett punkt hvor jeg ikke ønsker å bidra. Forresten sa jeg absolutt ingenting om jeg syntes det var fint eller ikke, jeg sa merkverdig.

Du skal ikke få fortelle meg hva jeg burde tenke og hvordan jeg burde formulere det hvis du baserer det på antagelser om selvmord som du har hentet ut av rævva di. Hvis du misforstår innlegget mitt såpass vil jeg be deg om å ta deg en liten hvil, kanskje også en pepperkake. Deretter leser du det en gang til.

Jeg kommer til å fortsette å uttrykke mine meninger, og det er bare sånn det er. Når noen velger å spørre om råd og hjelp på ett diskusjonsforum må de være åpne for at folk av alle bakgrunner og tankesett vil ha mulighet til å delta i den debatten.

Noe jeg kommer til å fortsette å stå på er at vedkommende heller ser til eksterne kilder som faktisk kan bidra til og konkludere med noe konstruktivt i denne problemstillingen. Hvis ikke kan TS oppleve å få svar som retter seg mot en annen bruker (som ikke er TS) og hvordan ''samfunnet burde behandle innlegg - selvsagt generelt sett ikke bare deg - med mer respekt! Kan hende at selvmord er ett alterrnativ for TS''

Bare et kjapt svar før jeg sier natta. Ikke alt i posten min var svar til deg, burde ha fått frem det bedre. Beklager. Det var endel generelle betraktninger rundt poster som omhandler psykiske plager blant annet. Det at jeg skrev noe om selvmord var vel et forsøk på å vise eller eksemplifisere at selv om dette ikke er et forum for folk som sliter, så bør det også være både rom for å skrive om slikt og rom for å strekke ut en hånd.

Helt fint at du uttrykker dine meninger Jokerella, fortsett med det. Jeg forsøkte ikke legge bånd på deg men jeg har sikkert formulert meg litt klønete da jeg skrev i tråden mellom mange andre ting jeg holdt på med og da kan det gå litt fort for både adhd hodet. Skal lese svaret ditt på nytt i morgen når jeg ikke er så trøtt og sliten så får jeg heller svare noe mer fornuftig når hodet igjen virker.

Mye gjenkjennbart. Hvilken type behandling gikk du i/ er i? Det å være frakoblet fra seg selv kjenner jeg også på. Det er som jeg er på utsiden av meg selv. Følelsene svinger veldig. Kjenner på en sorg nå. Men også en tomhet. Det blir som om man er litt fanget. Men man flukter og jeg lurer selv også på hvorfor?

Mistenker disassosiativ personlighetsforstyrrelse eller schizotyp personlighetsforstyrrelse ut ifra det du skriver.

Er ingen psykolog men lider i samme gate som deg.

Nå er det jo debatt om DID faktisk i det hele tatt finnes, men det er en enighet om at man må ha traumer fra tidlig barndom for å utvikle DID. Tror det var før fylte 9-10 år. Det er blitt en ganske trendy diagnose på sosiale medier/Tik Tok. Skal ikke ta alt fra den kanten for god fisk.