La oss si at en pasient har mye rare tanker, og er helt klar over at tankene ikke stemmer med virkeligheten, og ikke har noe problem med å skjønne dette selv. Det er derimot frustrerende og pasienten har mye følelser.

Kan dette kalles psykose da?, iom at definisjonen av psykose er å ikke ha kål på hva som er virkelig og ikke.

Ja, mange som er psykotiske er klar over det selv.

Når det kommer til psykoser så kunne en argumentert med at vi alle lever i vår egen lille psykose.

Oppfatningen av virkelighet og ikke virkelighet, hva som er rett, hva som er galt, hvem man er, hvem andre er. Slike ting er subjektivt til individet det er snakk om. Selvfølgelig, pasienter som virkelig avviker fra den kollektive virkelighetsoppfatningen mange har, burde få hjelp om dette er nødvendig. Men, hva som regnes som psykotisk og ikke burde jo bli sett på ut ifra ditt eget syn da. Er man tilfreds med seg selv, er oppegående og ikke skader seg selv eller andre. Men avviker fra sosiale normer som resten av samfunnet, så kan man vel kalle dette for en type mild psykotisk oppførsel?

I alle fall, ut ifra spørsmålet ditt så er mange psykotiske pasienter ganske så klar over at de selv opplever ting som andre kanskje ikke ville gjort.

Det er ganske vanlig å ha rare tanker, tranger. Google det. Eksempler kan være å kaste et spedbarn i bakken eller bare kjøre av veien med vilje og føle på kaoset. Det behøver jo ikke å bety at du faktisk ønsker å gjøre slikt, men det er en form for morbid nysgjerrighet å tenke på det. Se for seg hvilket enormt kaos en har evne til å lage, bare for morro skyld. Selv er jeg ikke plaga av slike tanker, men dama har blitt litt usikker på egen psyke over slikt. Da leste jeg om det og fant ut at det ikke er helt ukjent.

Du er nok ikke psykotisk. Plages du veldig av det så kan du alltids dra til fastlegen og få henvisning til psykolog.

Er du skikkelig psykotisk så vet du ikke om det selv nettopp fordi du er i en psykose og tror fullt og helt på det som foregår i hodet på deg, dersom du skjønner at tankene ikke har rot i virkeligheten er du ikke psykotisk. Jeg har selv vært i en rusutløst paranoid psykose og jeg skjønte ikke før i etterkant at jeg hadde vært psykotisk. MEN nå det er sagt kan jeg enda den dag i dag få paranoide tanker når jeg er veldig sliten og DA vet jeg at det er hodet mitt som kødder med meg men det betyr IKKE at jeg er psykotisk eller er i ferd med å bli det.

TS, det kommer helt an på hvilke tanker dette er og omfanget av dem. Vil du si at disse «rare tankene» som ikke stemmer med virkeligheten er vrangforestillinger eller tvangstanker/ubudte tanker? Tvangstanker alene kan ikke sies å være psykose (selv om de kan være et symptom), men vrangforestillinger kan peke i retning en psykotisk tilstand.

Når man omtaler «psykose» snakker en ofte om et komplekst symptomsett der vedkommende også bryter med sin egen tidligere etablerte virkelighetsoppfatning. I tillegg til den empirisk målbare virkeligheten vi befinner oss i. En er også vanligvis ute av stand til å vite at en er i en psykotisk episode før en har begynt å «lande» igjen. Mer om psykose i medisinen her.

Sånn hypotetisk definisjonsrunking har jeg lite til overs for. Jeg skjønner hvor du vil hen, Sopphuet, men å stemple alle «litt psykotisk» bare fordi vi oppfatter virkeligheten forskjellig er tåpelig. Morsomt å tenke i decartiske baner innimellom, men psykose i medisinen er en alvorlig psykisk lidelse der den som opplever det kan være en fare for seg selv eller andre. Å «våkne opp» etter en psykotisk episode kan oppleves som svært traumatisk for vedkommende.

Ting som kan være et symptom, men som ikke alene regnes som psykose: uvirkelighetsfølelse og depersonisering/derealisering, tvangstanker og ubudte tanker, paranoia, hallusinasjoner, atferdsendringer, m.m.. Dette er ting som alle kan oppfatter i større eller mindre grad fra tid til annen.

For eksempel, jeg slet i en periode med søvnprøblemer (søvnparalyse, «exploding head syndrome») der halusinasjoner var en del av dem. Ubehagelig, men relativt ufarlig, og absolutt ikke psykose.

Å føle seg litt virkelighetsfjern innimellom, eller fundere på om alle ser samme blåfarge, er ikke psykose.

Definisjonen du oppgir her av psykose er vel ikke helt klinisk korrekt. Det er vanskelig å si ja eller nei til selve spørsmålet, både fordi psykose kan gi uttrykk for seg på så mange forskjellige måter, og fordi vi har svært liten informasjon om pasienten i dette tilfellet. Fagfolk vil helst vite så mye som mulig når de vurderer slike spørsmål (om det går i familien, hvor lange det har pågått, tankenes innhold, andre symptomer, etc.) fordi da kan man gi et svar på spørsmålet som mer sannsynlig stemmer. Jeg har kun en bachelorgrad i psykologi, så jeg er for all del ingen ekspert, men jeg hadde sagt at i dette tilfellet er det sannsynligvis er snakk om mild eller begynnende psykose. Dette kan ha mange forskjellige årsaker, alt fra påvirkning av stoffer (rusmidler eller andre farlige kjemikalier, enten disse er inntatt med vilje eller ikke) til en underliggende psykisk lidelse, som for eksempel schizofreni. Det beste pasienten kan gjøre er å be om hjelp, først og fremst fra fastlege, uansett hva årsaken er. De vurderer evetuelt behov hjelp av spesialister. Dette er den beste sjansen pasienten har til å bedre på tankene og den frustrasjonen det fører til.