Du trenger ikke være så firkantet. Relax brother!
I. Det er intetsigende og gir ingen pekepinne? Ja, det er rimelig åpenlyst. Det skulle fungere som en enkel bakgrunn for diskusjonen; tema rett og slett. I tilfelle enkelte ikke orket hoppe inn i artikkelen for å lese. Ganske enkel henvisning vil jeg tro.

II. Metaforene var ment som satire, de skulle være litt pompøse og sleipe. Igjen, tenkte de var enkle nok å forstå, eller lese mellom linjene. Men det er godt mulig at jeg tok satiren et skritt for langt imot det unødvendige. Kritikken er gledelig akseptert. Men man må få lov å danse litt med språket, ikke være så saklig. Igjen, da sålenge det ikke går på klarheten, noe det kanskje gjorde.

Poenget var å påpeke den generelle frykten for partier som FrP og Høyere. Hvorvidt det finnes gode, forsvarlige grunner til å være bekymrede for at disse partiene kommer seg i maktposisjon. En klassisk oppfatning er at de fleste partier egentlig representerer de samme verdiene, når de endelig kommer inn i styringen. At de for det meste skiller vei kun ved mindre saker. Denne oppfatningen bygger da både på de institusjonelle kravene eller forutsetningene for utøvelse av makt, men også mer kulturelle og politiske restriksjoner. Mange partier har selvsagt strategier de gjerne vil følge, som bygger på oppslutninger eller formeninger i storsamfunnet (La oss si, at FrP gjerne vil unngå tråkke over for mange grenser, i frykt mot at de vil vekke opposisjon blant folket generelt).

Det jeg sikter til da er opprettholdelsen av det såkalte "status quo". Spørsmålet retter seg da til om dette faktisk stemmer? Uavhengig av det, finnes det politiske mål som de ønsker realisere både innenfor det de gir uttrykk for i partiprogram, og de mer ideologiske retningslinjene som gjerne blir holdt utenfor, eller bare vevet inn i retorikk? (usynliggjort). Isåfall, vil vi oppleve noe av det de neste årene? Og til hvilken grad?

III. Til sist, er både enig og uenig i det siste utsagnet ditt. Slik jeg har erfart det, eller oppfattet det når det kommer til bruken av betegnelsen 'Nanny-state', så grenser begge uttrykkene gjerne over i hverandre ved flere anledninger. Men det var mer korthet fra min side, at jeg ikke henviste til de faktiske forskjellene - Du kan tolke det som et stikkord til følge.

Når jeg fant ut at http://www.pollenvarslingen.no/ kan bli lagt ned i år, pga manglende statsstøtte- innså jeg at en blå regjering er starten på slutten.

Mener du AP her muligens? Det stemmer meget godt at AP har hatt et prinsipprogram, og partiprogram ellers, ..som passet i beste fall på 90-tallet, gjerne før dét óg. AP må gjennomgå en grunnleggende fornyelse på mange plan, før de med (sin tidligere/gamle) stor(e) selvtillit kan utkonkurrere høyrepartiene, både når det gjelder valg samt ikke minst tillit i befolkningen.

(tillit er dritviktig, alle sånn generelt med to hjerneceller - ja selv sosialister som er av den ortodokse arten - vet at AP har manglet tillit i befolkningen. Derav kom regjeringsskiftet. Det stod i skrevet i stjernene. De rødgrønne gjorde regelrett dritlite for å vinne valget i 2013. Det satses heller på 2017 og generell fornyelse, i MYE større grad.)


Eller bemerk dere navnet Aksel Braanen Sterri. 26åringen er en av de gamle AUFerne som har peil, og er i full gang med å pumpe nye idéer til AP. Får håpe pampene, de dresskledte og 68-erne i AP hører etter.

Jeg ser ikke helt hva du mener her, men det stemmer at FrP er mindre elitistiske enn "styringspartiene" H & AP, spesielt når det kommer til ting som folkeavstemninger, folkeopinion, ++.
Se bl.a på OL og hva Siv Jensen mener.

Men - i motsetning til det FrP markedsfører seg som, så er det langt ifra det eneste ikke-elitistiske partiet på riksnivå.

Norge trenger ikke EU, inntil videre - men EU skulle gjerne hatt Norge. Jeg tror ikke noe noe skjer før om noen år. Men, forøvrig hvorfor tar du opp EU her, hva er poenget??
Ellers så har jo EU mistet mye troverdighet if.t blant annet den økonomiske krisen, som er deres skyld.., tvangstrøya euroen, samt ikke minst kjeklinga med en mye mer standhaftig leder i verdens største land.

Men i svarte, ikke legg ord i munnen på meg! Ingen har påstått her at FrP har rasert noe som helst, faktisk er denne regjering etter min oppfatning betydelig mindre kontroversielle objektivt sett i mediene enn Stoltenberg#2. Ikke betyr det at jeg nødvendigvis liker dem eller partiene..

Erna er et lederemne, mye av valget i 2013 angikk hennes egenskaper som fast standhaftig leder men god kommunikasjon, og hun har satset på mer profesjonalitet enn Stoltenberg. Imo.