Forord:
Når jeg skriver "Første rus prøvd", mener jeg ganske enkelt at det er første gangen jeg skal prøve et stoff sterkere enn alkohol, nikotin, etc.
Ønsker også at folk tar hensyn til at det er første rapport og at jeg ikke er veldig inn i dette temaet enda. Kan derfor hende det blir en del noob"feil" med tanke på utrykk, o.l.
Div. info:
Det hele tar sted på Roskilde, i Danmark, året 2009.
Samtaler er "improvisert"/basert på det jeg husker.
Ønsker alle en fin lesning, og håper dere tar dere tid til å lese hele opplevelsen for å få et fulverdig inntrykk.
Intro:
Klokken er rundt 10:00, og jeg og tre stykker til tar turen innover til København. Jeg og to av kompisene drar på Guinnes og Ripleys museum, og sistemann tar turen til en sjappe, som ligger ca. 5km unna. Litt utpå dagen, rundt 16:00, sitter vi i bilen på vei tilbake til Roskilde.
Velger å kalle "fjerdemann" for Max, for å gjøre det enklere. Max og jeg, Niggorex, har pratet MASSE om psykedeliske stoffer og effekter, osv. Bl.a. har han fortalt meg at LSD er det stoffet som gir de sterkeste "visuelle" effektene. Når han da viser meg en pose med 10 frø, som viser seg å være LSA. Ifølge Max er LSA et svakere stoff sammenliknet med LSD, og noob som jeg er, tolker jeg dette som at det også er tryggere.
Vel tilbake på campen, byr han meg 5 av disse frøene. Jeg griper sjangsen og tygger disse frøene til de fikk en "grøtaktig" konsistens. Etter dette satt jeg forventningsfult å ventet. En slags skrekkblandet fryd. Jeg var både stolt over meg selv over at jeg hadde prøvd, og samtidig ganske skuffet over at jeg hadde brutt et indre løfte om å aldri prøve noe "slikt".
Etter et par minutter begynner jeg å få svake magesmerter (vondt i magen), men Max hadde forberedt meg på dette. Tok det derfor med et smil, og prøvde heller bare å puste dypt. Etter ytterligere 30 minutter, måtte jeg bevege meg litt, fordi jeg begynte å bli "spydårlig". Jeg gikk bort til fellesvannkranen og bestemte meg for å barbere meg. Vet ikke hvorfor jeg gjorde dette, men tror egentlig ikke det var pga. rusen.
Da barberingen var gjort, gikk jeg og Max litt rundt og jeg begynte å bli virkelig dårlig nå. Jeg sier "Max... ikke prat." og han svarte ikke, og vi bare gikk rundt. Jeg tror vi gikk i bortimot 40 minutter, før vi var tilbake på campen. Magesmertene begynte sakte men sikkert å bedre seg.
Max ber meg se han i øynene, og jeg ser at han får litt "WOW" effekt, idet han ser at pupillene mine er så og si bare sorte hull, men minimalt grønn-farge rundt. Flere spør om å få se, og de fleste får delvis sjokk. Jeg syntes dette var litt artig, og jeg merket samtidig at alt jeg så var noe rødere. (Fargene jeg oppfattet var rødere/varmere). Reiste meg så for å gå litt igjen, og gikk nedover gaten som skilte alle campene. Når jeg fikk øye på en gjeng på 4 jenter, begynte jeg å smile og delvis le. Merket på turen fra og til campen at jeg ikke greide å styre smile og lattermusklene mine, noe som kanskje var innbilt, men tviler litt.
Nok en gang var jeg tilbake på campen, og andre lo når jeg lo av de. Det var ikke noe festlig på gang, men jeg lo likevel. Det gjorde de også, mest sansynlig av meg. Max blir med meg for å gå litt igjen, men nå begynner virkelig effekten å slå inn.
Hoveddel:
Vi er på vei tilbake til campen, idet jeg setter meg på kne og følgende samtale med Max tar sted;
Meg: "Max, stopp! Jeg MÅ spy"
Max: "Nei!! Ikke spy!! Vi skal kose oss, det er så god stemning her og vi har det så bra"
Meg: "Nei, jeg MÅ!!"
Max: (Delvis) "Legg deg i teltet og slapp av litt, det er deilig."
Husker ikke mer fra samtalen, men vi kom oss tilbake til teltet. Idet jeg går inn i teltet, legger jeg meg på den oppblåsbare madrassen, som plutselig virker som et hav. Jeg ligger og svømmer, og ser plutselig et ansikt i madrassen. Ansiktet blir borte, og jeg ser min egen mage, som jeg blir veldig fascinert over. Legger meg så på ryggen, og prater med Max som er veldig begeistret over oppførselen min. Vi prater om diverse ting, mens jeg ligger og ser i taket på teltet, som har blitt en himmel.
Overflaten i taket har blitt jevn, og jeg ser ikke lenger dybden i det.
(Mangler deler her)
Max kommer med iPhonen sin, og gir meg ørepropper. Jeg sliter med å putte de inn i ørene mine. Når jeg har fått de på plass, spiller Max en form for Psytrance, og jeg ser for meg skog og fugler, samt noe postapokalyptisk miljø. Har til nå drukket ca 3dl. vann fra en flaske som lå i teltet, og har spyttet ut en del i bunnen av teltet.
(Mangler deler her)
iPhonen er utladet, og musikken stopper. Blir i dårlig humør av dette, og Max løper tilbake til teltet sitt for å legge den tilbake. Med dårlig humør, mener jeg at jeg blir lei meg. Ligger likevel og nyter følelsen av å slappe av i madrassen mens jeg ser ting i taket. F.eks. skyer. Når Max kommer tilbake prater han mer med meg, men jeg greier ikke å fokusere. Stemmen hans "knuser", og jeg SER stemmen hans som en "PEZ"-godteri som knuser utover en svart bakgrunn. Jeg rister på hodet, og så er jeg tilstede igjen. Når jeg forsøker å prate tilbake, skjer det samme med min stemme, og jeg greier ikke å fullføre. Dette irriterer meg.
En annen kar på campen, som har prøvd LSA tidligere, kommer inn for å se etter meg. Er helt borte, og husker ikke hva vi pratet om. Plutselig kommer jeg til hektene et øyeblikk, og det varer i rundt 15 sekunder. Sier så til Max og han andre;
Meg: "Haha, neida, jeg bare tuller. Skal vi gå ut og sette oss?"
I sammenhengen betydde dette at jeg ikke var påvirket, noe jeg så til de grader var. De lo, og jeg ble i godt humør.
(Mangler deler her)
Jeg får melding av kjæresten min som bor i Norge, hvor det står:
"Ville bare fortelle deg at jeg er utrolig glad i deg, gutten min<3:*"
Følelsen jeg hadde inni meg da jeg leste denne meldingen, kan ikke beskrives. Det var som at jeg fikk overdose av glede. En bølge som skylte vekk alle bekymringer og negative ting strømmet gjennom meg, og jeg tror noe skjedde med psyken min akkurat da. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men les videre til avsluttninen hvor jeg sier mer om dette.
Av alt som kunne skje, ble selvfølgelig telefonen min utladet, og jeg ble EKSTREMT lei meg. Begynte ikke å gråte faktisk, men tror ikke det var langt unna. Kastet så telefonen min i bunnen av teltet, og fortsatte å prate med Max.
(Mangler deler her)
En annen kompis i campen hadde kommet inn i teltet, og jeg var så lei meg at jeg bad han legge seg på gulvet ved sidenav meg. Han var full. Han spør hvor mye klokken er, og jeg skal sjekke telefonen min. Jeg tar tak i den, og merker at den er våt. Den hadde havnet i vannet jeg hadde spyttet ut, og jeg blir desperat. Tørker den på teltduken, shortset, alt som er tørt. Heldighvis fungerer den ennå, men den er for utladet til å kunne bli slått på.
Tror jeg sier noe som gjør at jeg skal vise han et bilde av kjæresten min, som ligger bak dekslet på telefonen. Når jeg ser på bildet, greier jeg ikke å fokusere og det er noe inni meg som gjør at jeg ikke blir glad over å se henne. Jeg tar bildet og krøller det, for så å kaste det i bunnen av teltet.
(Mangler deler her)
Kompisen min er fortsatt i teltet, og en til har kommet. Ber så om å få se de i ansiktet, og ser han som lå ved sidenav meg som død. Ansiktet "skrumpet" inn, og han ble grå i ansiktet. Akkurat som at ansiktet ble en hodeskalle.
Den andre kompisen min så jeg som gammel, men greier ikke å gjenfortelle hvordan det så ut. Men var litt samme effekt, som den døde, bare ikke like fult.
(Utover dette husker jeg ikke store deler, men fortsetter å skrive til tross for at de delene jeg husker kan være litt korte. )
- Litt vimsing rundt i campen, hvor jeg bl.a. pratet med en keeg type jeg ikke likte, og en dame med rastafletter. Ba de om å prate fort, for å få den PEZ-effekten jeg hadde fått tidligere.
- Gikk rundt på området og satte meg i en stol ved sidenav en motorsykkeltype som tydelig viste at han var sur på meg pga. "frekkheten" min.
- Do-besøket, hvor jeg kjeftet på en mann bak disken i en kiosk pga. han hadde dopapir jeg trengte. Dette er relativt ekkelt, men velger å skrive det likevel. Da jeg satte meg på do, skulle jeg "slippe 2'ern løs". Husker at jeg presset, men var redd for at jeg skulle presse for hardt. Tørket meg, og vet virkelig ikke om jeg faktisk fulførte eller om jeg ikke gjorde det. (Vet heller ikke i ettertid om jeg gjorde det.)
Etter dobesøket begynte jeg å gå tilbake til campen, som ligger ca. 500 meter unna do-området. På veien tilbake, fikk jeg en følelse som var rett og slett forjævelig. Jeg følte meg ekstremt ensom, siden jeg måtte gå helt opp alene. Jeg knakk sammen, og spydde som en gris. Satt på kne og kastet opp i ca. 5 minutter, til det kom to folk forbi. Husker ikke hva de sa, men de snakket til meg.
Etter 5 minutter til, reiser jeg meg. Følelsen jeg hadde da var at jeg "kjempet mot LSA'en, og at jeg vant". Dette gav meg en god følelse, ut av den jævelige følelsen. Hadde det ikke vært for at jeg hadde reist meg, tror jeg det kunne blitt en lang, dårlig trip. Utenfor campen vår, ble jeg stående og se på himmelen. Himmelen "lyste" mørkeblått i en slags neon-farve. Stjernene ble stjerneskudd, og gresset på bakken strålte og strakk seg mot meg. Om jeg kunne gitt "temaet" et navn, ville det vært "drømmetema". Dette var fantastisk! Kanskje det beste med hele turen min, om man ser bort ifra meldingen fra kjæresten min.
Neste jeg husker er at jeg la meg på madrassen med et smil om munnen, og at jeg var lykkelig over at jeg hadde "vunnet" denne trippen, samtidig som jeg var redd for at jeg ikke hadde fulført doturen min.
Dagen etter:
Dagen etter var mildt sagt rar. Hadde ikke følelser for noen eller noe, og var mer eller mindre likegyldig til alt. Tenkte på venner, bekjente og kjæreste og merket ikke hverken glede eller savn. Er egentlig ikke så mye mer å skrive om dagen etter, men dagen var slapp.
Kompisen min som hadde ligget ved sidenav meg i teltet, fortalte meg også at jeg hadde sagt "Hadde jeg hatt en pistol her hadde jeg skutt deg". Dette beklaget jeg på en seriøs og skamful måte når jeg fikk vite det, og jeg angrer på at jeg sa det.
Ettertid:
I ettertid har jeg blandede følelser om denne turen. Som tidligere nevnt, føler jeg fortsatt at jeg har feilet et personlig løfte om å aldri prøve noe slikt, men samtidig er jeg glad jeg endelig har prøvd så jeg vet hva jeg har "drømt" om.
Vanskelig å forklare.
Vet ikke når det skjedde, men kastet opp i teltet under en av delene, og svelget spyet. Har vært relativt dårlig i magen i ettertid, men vet ikke om dette er pga. denne hendelsen, eller om det er pga. dårlig kosthold.
Effekter jeg merket underveis:
Problemer med å prate
Problemer med å gjøre enkle ting, som f.eks. å snu meg, gå, løfte ting, osv.
Visuelle effekter:
- Farger/lys blir overeksponert
- Ting som ikke skjer, skjer
- Lysende etterheng ved bevegelser
- Greide noen få ganger å "lage" slow-motion effekt
Audiovisuelle(?) effekter:
- Greide noen få ganger å "lage" slow-motion effekt
- PEZ-effekt (setninger knuser til støv)
Problemer med å kontrollere følelser:
- Ekstrem glede
- Ekstrem sorg
Problemer med å styre kroppen.
Dette er hva jeg kan fortelle om min LSA-trip. Håper dere likte lesningen, og at ting ikke ble for uklart. Beklager også at jeg ikke husker enkelte deler.
Kommer jeg på mer etterhvert, vil jeg oppdatere.
Mvh. Niggorex
Når jeg skriver "Første rus prøvd", mener jeg ganske enkelt at det er første gangen jeg skal prøve et stoff sterkere enn alkohol, nikotin, etc.
Ønsker også at folk tar hensyn til at det er første rapport og at jeg ikke er veldig inn i dette temaet enda. Kan derfor hende det blir en del noob"feil" med tanke på utrykk, o.l.
Div. info:
Det hele tar sted på Roskilde, i Danmark, året 2009.
Samtaler er "improvisert"/basert på det jeg husker.
Ønsker alle en fin lesning, og håper dere tar dere tid til å lese hele opplevelsen for å få et fulverdig inntrykk.
Intro:
Klokken er rundt 10:00, og jeg og tre stykker til tar turen innover til København. Jeg og to av kompisene drar på Guinnes og Ripleys museum, og sistemann tar turen til en sjappe, som ligger ca. 5km unna. Litt utpå dagen, rundt 16:00, sitter vi i bilen på vei tilbake til Roskilde.
Velger å kalle "fjerdemann" for Max, for å gjøre det enklere. Max og jeg, Niggorex, har pratet MASSE om psykedeliske stoffer og effekter, osv. Bl.a. har han fortalt meg at LSD er det stoffet som gir de sterkeste "visuelle" effektene. Når han da viser meg en pose med 10 frø, som viser seg å være LSA. Ifølge Max er LSA et svakere stoff sammenliknet med LSD, og noob som jeg er, tolker jeg dette som at det også er tryggere.
Vel tilbake på campen, byr han meg 5 av disse frøene. Jeg griper sjangsen og tygger disse frøene til de fikk en "grøtaktig" konsistens. Etter dette satt jeg forventningsfult å ventet. En slags skrekkblandet fryd. Jeg var både stolt over meg selv over at jeg hadde prøvd, og samtidig ganske skuffet over at jeg hadde brutt et indre løfte om å aldri prøve noe "slikt".
Etter et par minutter begynner jeg å få svake magesmerter (vondt i magen), men Max hadde forberedt meg på dette. Tok det derfor med et smil, og prøvde heller bare å puste dypt. Etter ytterligere 30 minutter, måtte jeg bevege meg litt, fordi jeg begynte å bli "spydårlig". Jeg gikk bort til fellesvannkranen og bestemte meg for å barbere meg. Vet ikke hvorfor jeg gjorde dette, men tror egentlig ikke det var pga. rusen.
Da barberingen var gjort, gikk jeg og Max litt rundt og jeg begynte å bli virkelig dårlig nå. Jeg sier "Max... ikke prat." og han svarte ikke, og vi bare gikk rundt. Jeg tror vi gikk i bortimot 40 minutter, før vi var tilbake på campen. Magesmertene begynte sakte men sikkert å bedre seg.
Max ber meg se han i øynene, og jeg ser at han får litt "WOW" effekt, idet han ser at pupillene mine er så og si bare sorte hull, men minimalt grønn-farge rundt. Flere spør om å få se, og de fleste får delvis sjokk. Jeg syntes dette var litt artig, og jeg merket samtidig at alt jeg så var noe rødere. (Fargene jeg oppfattet var rødere/varmere). Reiste meg så for å gå litt igjen, og gikk nedover gaten som skilte alle campene. Når jeg fikk øye på en gjeng på 4 jenter, begynte jeg å smile og delvis le. Merket på turen fra og til campen at jeg ikke greide å styre smile og lattermusklene mine, noe som kanskje var innbilt, men tviler litt.
Nok en gang var jeg tilbake på campen, og andre lo når jeg lo av de. Det var ikke noe festlig på gang, men jeg lo likevel. Det gjorde de også, mest sansynlig av meg. Max blir med meg for å gå litt igjen, men nå begynner virkelig effekten å slå inn.
Hoveddel:
Vi er på vei tilbake til campen, idet jeg setter meg på kne og følgende samtale med Max tar sted;
Meg: "Max, stopp! Jeg MÅ spy"
Max: "Nei!! Ikke spy!! Vi skal kose oss, det er så god stemning her og vi har det så bra"
Meg: "Nei, jeg MÅ!!"
Max: (Delvis) "Legg deg i teltet og slapp av litt, det er deilig."
Husker ikke mer fra samtalen, men vi kom oss tilbake til teltet. Idet jeg går inn i teltet, legger jeg meg på den oppblåsbare madrassen, som plutselig virker som et hav. Jeg ligger og svømmer, og ser plutselig et ansikt i madrassen. Ansiktet blir borte, og jeg ser min egen mage, som jeg blir veldig fascinert over. Legger meg så på ryggen, og prater med Max som er veldig begeistret over oppførselen min. Vi prater om diverse ting, mens jeg ligger og ser i taket på teltet, som har blitt en himmel.
Overflaten i taket har blitt jevn, og jeg ser ikke lenger dybden i det.
(Mangler deler her)
Max kommer med iPhonen sin, og gir meg ørepropper. Jeg sliter med å putte de inn i ørene mine. Når jeg har fått de på plass, spiller Max en form for Psytrance, og jeg ser for meg skog og fugler, samt noe postapokalyptisk miljø. Har til nå drukket ca 3dl. vann fra en flaske som lå i teltet, og har spyttet ut en del i bunnen av teltet.
(Mangler deler her)
iPhonen er utladet, og musikken stopper. Blir i dårlig humør av dette, og Max løper tilbake til teltet sitt for å legge den tilbake. Med dårlig humør, mener jeg at jeg blir lei meg. Ligger likevel og nyter følelsen av å slappe av i madrassen mens jeg ser ting i taket. F.eks. skyer. Når Max kommer tilbake prater han mer med meg, men jeg greier ikke å fokusere. Stemmen hans "knuser", og jeg SER stemmen hans som en "PEZ"-godteri som knuser utover en svart bakgrunn. Jeg rister på hodet, og så er jeg tilstede igjen. Når jeg forsøker å prate tilbake, skjer det samme med min stemme, og jeg greier ikke å fullføre. Dette irriterer meg.
En annen kar på campen, som har prøvd LSA tidligere, kommer inn for å se etter meg. Er helt borte, og husker ikke hva vi pratet om. Plutselig kommer jeg til hektene et øyeblikk, og det varer i rundt 15 sekunder. Sier så til Max og han andre;
Meg: "Haha, neida, jeg bare tuller. Skal vi gå ut og sette oss?"
I sammenhengen betydde dette at jeg ikke var påvirket, noe jeg så til de grader var. De lo, og jeg ble i godt humør.
(Mangler deler her)
Jeg får melding av kjæresten min som bor i Norge, hvor det står:
"Ville bare fortelle deg at jeg er utrolig glad i deg, gutten min<3:*"
Følelsen jeg hadde inni meg da jeg leste denne meldingen, kan ikke beskrives. Det var som at jeg fikk overdose av glede. En bølge som skylte vekk alle bekymringer og negative ting strømmet gjennom meg, og jeg tror noe skjedde med psyken min akkurat da. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men les videre til avsluttninen hvor jeg sier mer om dette.
Av alt som kunne skje, ble selvfølgelig telefonen min utladet, og jeg ble EKSTREMT lei meg. Begynte ikke å gråte faktisk, men tror ikke det var langt unna. Kastet så telefonen min i bunnen av teltet, og fortsatte å prate med Max.
(Mangler deler her)
En annen kompis i campen hadde kommet inn i teltet, og jeg var så lei meg at jeg bad han legge seg på gulvet ved sidenav meg. Han var full. Han spør hvor mye klokken er, og jeg skal sjekke telefonen min. Jeg tar tak i den, og merker at den er våt. Den hadde havnet i vannet jeg hadde spyttet ut, og jeg blir desperat. Tørker den på teltduken, shortset, alt som er tørt. Heldighvis fungerer den ennå, men den er for utladet til å kunne bli slått på.
Tror jeg sier noe som gjør at jeg skal vise han et bilde av kjæresten min, som ligger bak dekslet på telefonen. Når jeg ser på bildet, greier jeg ikke å fokusere og det er noe inni meg som gjør at jeg ikke blir glad over å se henne. Jeg tar bildet og krøller det, for så å kaste det i bunnen av teltet.
(Mangler deler her)
Kompisen min er fortsatt i teltet, og en til har kommet. Ber så om å få se de i ansiktet, og ser han som lå ved sidenav meg som død. Ansiktet "skrumpet" inn, og han ble grå i ansiktet. Akkurat som at ansiktet ble en hodeskalle.
Den andre kompisen min så jeg som gammel, men greier ikke å gjenfortelle hvordan det så ut. Men var litt samme effekt, som den døde, bare ikke like fult.
(Utover dette husker jeg ikke store deler, men fortsetter å skrive til tross for at de delene jeg husker kan være litt korte. )
- Litt vimsing rundt i campen, hvor jeg bl.a. pratet med en keeg type jeg ikke likte, og en dame med rastafletter. Ba de om å prate fort, for å få den PEZ-effekten jeg hadde fått tidligere.
- Gikk rundt på området og satte meg i en stol ved sidenav en motorsykkeltype som tydelig viste at han var sur på meg pga. "frekkheten" min.
- Do-besøket, hvor jeg kjeftet på en mann bak disken i en kiosk pga. han hadde dopapir jeg trengte. Dette er relativt ekkelt, men velger å skrive det likevel. Da jeg satte meg på do, skulle jeg "slippe 2'ern løs". Husker at jeg presset, men var redd for at jeg skulle presse for hardt. Tørket meg, og vet virkelig ikke om jeg faktisk fulførte eller om jeg ikke gjorde det. (Vet heller ikke i ettertid om jeg gjorde det.)
Etter dobesøket begynte jeg å gå tilbake til campen, som ligger ca. 500 meter unna do-området. På veien tilbake, fikk jeg en følelse som var rett og slett forjævelig. Jeg følte meg ekstremt ensom, siden jeg måtte gå helt opp alene. Jeg knakk sammen, og spydde som en gris. Satt på kne og kastet opp i ca. 5 minutter, til det kom to folk forbi. Husker ikke hva de sa, men de snakket til meg.
Etter 5 minutter til, reiser jeg meg. Følelsen jeg hadde da var at jeg "kjempet mot LSA'en, og at jeg vant". Dette gav meg en god følelse, ut av den jævelige følelsen. Hadde det ikke vært for at jeg hadde reist meg, tror jeg det kunne blitt en lang, dårlig trip. Utenfor campen vår, ble jeg stående og se på himmelen. Himmelen "lyste" mørkeblått i en slags neon-farve. Stjernene ble stjerneskudd, og gresset på bakken strålte og strakk seg mot meg. Om jeg kunne gitt "temaet" et navn, ville det vært "drømmetema". Dette var fantastisk! Kanskje det beste med hele turen min, om man ser bort ifra meldingen fra kjæresten min.
Neste jeg husker er at jeg la meg på madrassen med et smil om munnen, og at jeg var lykkelig over at jeg hadde "vunnet" denne trippen, samtidig som jeg var redd for at jeg ikke hadde fulført doturen min.
Dagen etter:
Dagen etter var mildt sagt rar. Hadde ikke følelser for noen eller noe, og var mer eller mindre likegyldig til alt. Tenkte på venner, bekjente og kjæreste og merket ikke hverken glede eller savn. Er egentlig ikke så mye mer å skrive om dagen etter, men dagen var slapp.
Kompisen min som hadde ligget ved sidenav meg i teltet, fortalte meg også at jeg hadde sagt "Hadde jeg hatt en pistol her hadde jeg skutt deg". Dette beklaget jeg på en seriøs og skamful måte når jeg fikk vite det, og jeg angrer på at jeg sa det.
Ettertid:
I ettertid har jeg blandede følelser om denne turen. Som tidligere nevnt, føler jeg fortsatt at jeg har feilet et personlig løfte om å aldri prøve noe slikt, men samtidig er jeg glad jeg endelig har prøvd så jeg vet hva jeg har "drømt" om.
Vanskelig å forklare.
Vet ikke når det skjedde, men kastet opp i teltet under en av delene, og svelget spyet. Har vært relativt dårlig i magen i ettertid, men vet ikke om dette er pga. denne hendelsen, eller om det er pga. dårlig kosthold.
Effekter jeg merket underveis:
Problemer med å prate
Problemer med å gjøre enkle ting, som f.eks. å snu meg, gå, løfte ting, osv.
Visuelle effekter:
- Farger/lys blir overeksponert
- Ting som ikke skjer, skjer
- Lysende etterheng ved bevegelser
- Greide noen få ganger å "lage" slow-motion effekt
Audiovisuelle(?) effekter:
- Greide noen få ganger å "lage" slow-motion effekt
- PEZ-effekt (setninger knuser til støv)
Problemer med å kontrollere følelser:
- Ekstrem glede
- Ekstrem sorg
Problemer med å styre kroppen.
Dette er hva jeg kan fortelle om min LSA-trip. Håper dere likte lesningen, og at ting ikke ble for uklart. Beklager også at jeg ikke husker enkelte deler.
Kommer jeg på mer etterhvert, vil jeg oppdatere.
Mvh. Niggorex
