Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette egentlig. Føler jeg har et veldig bra liv, har gode venner, flott familie, jobb og studerer, mangler bare kjæreste. Det er selvfølgelig en del ting jeg skulle fikset på, som finere utsende , større leilighet og bedre økonomi osv. men er egentlig ikke så materialistisk, og tar veldig lett på ting. Jeg mener jeg har det stort sett bra om dagen og er sjelden lei meg. Er flink å sette pris på "de små tingene" å at vi har det bra i Norge, at jeg er frisk å alt. Men røyker også (Cannabis) hver dag, og føler jeg lever i en slags boble. Har så mange venner som sliter med ting psykisk, og familie og venner og alt mulig. Jeg føler jeg lever i en boble som kommer til å sprekke, at jeg har dårlig samvittighet for at jeg har det så bra. Jeg er redd for at familien og jobben skal finne ut om "Rusproblemet" (Hovesakelig stoner), og at jeg skal miste jobben og alt bare rase sammen. Eller at det bare rett og slett er jævlig umoralsk og slem (føler ikke jeg er det, men er litt sånn at om en venn sier han rana 7/11 flirer jeg og spør hvor mye han fikk), eller om jeg er dum og ikke skjønner noe av verden og problemene, eller om jeg bare er genial som har funnet ut hvordan jeg burde leve livet. Hvorfor jeg er så lykkelig egentlig, når jeg ikke har noe mer grunn til å være det enn alle andre som virker så jævla ulykkelig.
Har røyka fast hver dag i 3 år ca., siden jeg flyttet for meg selv da jeg var 20. Før så jeg ikke på det som noe problem siden jeg aldri har vært imot det, og har ikke hatt så mange venner som gjør det. Nå derimot røyker nesten alle vennene mine og noen dealer, bruker alt for mye cash på det, og har begynt å få litt noia for at jeg skal bli tatt. Prøvde å trappe ned, men klarer så vidt gå en dag uten, med en gang jeg henger med noen blir det liksom røyking. Og problemet er da at jeg ikke har noe god grunn til å slutte. Eller det koster jo mye og er jo en del småting) Men jeg er så lykkelig og liker livet sånn, og de dagene jeg ikke røyker kjeder jeg meg veldig. Så med andre ord vet jeg ikke om jeg lever i en boble å er fjærn fra verden, og jeg burde slutte å røyke, eller bare fortsette siden jeg har det bra?
Kanskje ikke så lett å skjønne hva jeg mener da jeg er jævlig fjærn når jeg skriver dette, men vil bare ha litt tanker rundt det
Har røyka fast hver dag i 3 år ca., siden jeg flyttet for meg selv da jeg var 20. Før så jeg ikke på det som noe problem siden jeg aldri har vært imot det, og har ikke hatt så mange venner som gjør det. Nå derimot røyker nesten alle vennene mine og noen dealer, bruker alt for mye cash på det, og har begynt å få litt noia for at jeg skal bli tatt. Prøvde å trappe ned, men klarer så vidt gå en dag uten, med en gang jeg henger med noen blir det liksom røyking. Og problemet er da at jeg ikke har noe god grunn til å slutte. Eller det koster jo mye og er jo en del småting) Men jeg er så lykkelig og liker livet sånn, og de dagene jeg ikke røyker kjeder jeg meg veldig. Så med andre ord vet jeg ikke om jeg lever i en boble å er fjærn fra verden, og jeg burde slutte å røyke, eller bare fortsette siden jeg har det bra?
Kanskje ikke så lett å skjønne hva jeg mener da jeg er jævlig fjærn når jeg skriver dette, men vil bare ha litt tanker rundt det