Hva var egentlig spørsmålet ditt?

Studielånet er jo heller ikke rentefritt, så vinningen går opp i spinningen

Hvis du er ferdig med bachelor så er vel det vanlige å gå videre å ta en master eller å starte å jobbe ?
Om det går å melde seg opp til en nytt studie og få studielån for det og samtidig jobbe så hadde jo det vært lurt.
Da oppnår du vel at rentene på studielånet du har ikke begynner løpe (siden du "studerer") og du får flere rentefrie kroner å sette i banken via mer studielån.

TS vil ta opp plassen til en annen som hadde tatt studiene sine seriøst, for å svindle lånekassen, slik at h*n muligens kan tjene litt på indeksfond i stedenfor å jobbe? Ekkelt

Potensiell høy utbetaling <=> høy risiko.
Fond skal være tryggere enn aksjer, men det er også mye jevnere enn aksjer, siden sparepengene dine blir plassert på forskjellige steder.

Jeg synes 70% økning på kapital i fond høres veldig mye ut.

Hvis du er litt dedikert, så sørger du for å stå fag begge semester slik at du får omgjøring av lån til stipend. Først da begynner du å snakke om inntjening. Å oppnå nok poeng i første året av en ymse bachelorgrad på universitet er ikke noe problem, så lenge man unngår fag med obligatorisk oppmøte. Du trenger jo bare å få ståkarakter i fagene.

Sjekk det ut selv DNB India fondet på dnb.

For å si det slik, skal du investere i et fond med hovedfokus på India, burde du ikke ha satt av mer enn maksimum 10-20% av porteføljen din i dette fondet. Viktig å diversifisere porteføljen sin og anbefaler dermed å ha mesteparten av pengene sine i globale indeksfond. Ser vi bare tilbake 3 år og til 2011, hadde DnB India Retail en nedgang på 35%.

Jeg sier ikke at man skal sette pengene inn i dette fondet. Dette var ment som et svar til TS. Det er mulig å oppnå f.eks. 70% økning, men selvfølgelig må du ha flaks og muligens forberede deg på at det kan snu andre veien. Selv har jeg fordelt fondene mine selektivt, men ble fascinert av at et fond kunne få en slik drastisk økning.

Hold tråden til temaet, ikke la det skli ut til fondsdiskusjon

Dette var en ekkel problemstilling. Tross alt en alternativ kost på disse pengene du får låne billig. Dette går ut over skattepengene til de som betaler dette.

Det har nok betydelig mer konsekvenser enn som så. Jeg vet ikke hva slags studium TS har avsluttet eller hvor bra det gikk, men hvis du har tenkt å gjøre det bra på et tungt studium, så er lånekassa uvurdelig. Den gjør at du har råd til bøker og bopel uten å jobbe altfor mye og er kanskje det viktigste verktøyet samfunnet har for å sikre alle lik rett til utdanning. De gunstige rentene er der fordi folk skal ha råd til å ta opp lån.
Lånekassa er imidlertid under press fra den sittende regjeringa, særlig fra FrP som ønsker å avskaffe hele ordninga. Opplegget til TS er sånt som gir frepperne vann på mølla. Å investere lånte penger i høyrisikofond er selvsagt alltid idiotisk, og det blir ikke bedre av at det er snakk om lånte penger han tilegner seg urettmessig. Men her er det ikke bare skattebetalernes penger han spiller med, han spiller med fremtidige generasjoners muligheter til å skaffe seg høyere utdanning.

Sånn for å sette prikken over i'en ønsker han å oppta en studieplass han ikke vil nyttegjøre seg av, slik at noen andre skvises ut og universitetet har unødvendige kostnader - ja, du koster universitetet penger så lenge du er student selv om du ikke er på lesesalen - alt dette fordi han selv vil tjene enda flere emnkle kroner.

Dette er regelrett brønnpissing.

Ja, og det finnes også de studenter som jobber mye ved siden av og derfor ikke trenger lånet, men som tar det opp likevel og setter det på sparekonto. Men disse situasjonene er ganske annerledes, både praktisk og moralsk. For selve studielånet er ikke behovsprøvd – det er det kun omgjøringen fra lån til stipend som er, gjennom at den er delvis basert på registrert inntekt. Derfor kan man argumentere for at løsningen er laget slik at dette skal være mulig, og det innebærer ikke noe uærlighet fra mottakeren av lånet. Det er imidlertid en forutsetning at man faktisk er student, og når man skriver seg opp på et studie uten å i realiteten ha til hensikt å studere, bare for å suge penger ut av Lånekassen, så er det åpenbart et betydelig nivå av uærlighet i spill. Man lyver om sine hensikter for å få penger det ikke egentlig er meningen at man skal få.

Greit å få luftet idéen her, mtp at det er såpass uærlig og binde opp en studieplass og få tildelt lån man egentlig ikke skal ha, legger jeg idéen på is. Er jo en ettertanke at det finnes diverse smutthull i tildelingen av studielån.

TS, du tjener minimalt på det om du ikke tar normal progresjon. Ta enkle fag om noe du allerede kan, fortrinnsvis innføringsfag. Da får du omgjort deler av studielånet til stipend (rundt 15 000 per semester!) som ikke trenger å betales tilbake.

å låne penger for å investere dem er et risikoprosjekt av dimensjoner, det finnes mange som har fått livet ødelagt av den der. Europas to største økonomier, Tyskland og Frankrike, er på randen til resesjon igjen. Hva gjør du om børsen kollapser og halverer verdien i indeks-fondet ditt med lånte penger? Da har du pikken i postkassa i mange år, helt til fondet evt når sin opprinnelige verdi igjen. I mellomtiden må du betale renter og avdrag på pengene som er verdt halvparten.

Neidu, da gjør du heller som nikita sier og tar noen enkle fag som du ilkevel kan, så sitter du hvertfall igjen med noe.

Det er mange studier du kan finne hvor du ikke binder opp en studieplass. Finner du et studium uten opptakskrav er sannsynligheten svært høy for at dette studiet uansett ikke fylles opp, og dermed er den eneste konsekvensen at studiestedet mottar støtte for en student de ikke har utgifter på...

Lånekassa får jo uansett tilbake pengene sine, med renter. Og de får faktisk tilbake mer enn om du tok eksamen siden du da ikke får noe av lånet omgjort til stipend.

Strengt tatt er det eneste du må tenke på din egen risiko, samt huske på at når du begynner å realisere fortjenesten på fondet så skattlegges den med 28%.

Lånekassen(DN, 26.07.2012):
'Hvis en søker har brutt opplysningsplikten og fått støtte som hun eller han ikke har rett til, kan Lånekassen nekte mer støtte, gjøre uberettiget mottatt stipend om til lån, kreve beløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Hele gjelden kan bli sagt opp, og studenten kan miste retten til betalingsutsettelse og ettergivelse. Grove tilfeller kan bli meldt til politiet.'