Jeg sliter mye med stress og angst, og er dårlig på å fikse hva som forårsaker det.
Meg og min samboer har bodd i ca halvt år sammen nå og jeg kjenner nesten hver uke, noen ganger flere dager i uka, at det er hektisk mellom oss eller at problemer oppstår. Jeg gjør klumsete ting som å ikke ta vare på meg selv eller oppgaver i huset, eller gir samboeren min ingen nattero ved å vri rundt på meg og ta opp plass i senga.
Jeg kjenner ofte at angsten og skyldfølelsen av at partneren min er irritert på meg eller stopper å tri på når jeg sier unnskyld.
Hva bør jeg gjøre, alle råd er veldig veldig satt pris på fordi jeg er villig til å gjøre alt, men å snakke om det bare har ikke funka for oss.

Det med at du snur på deg i søvne og tar opp plass i sengen må du legge fra deg. Det kan du ikke styre liksom. Det virker som om du har ekstremt lav selvfølelse. Fikk du mye dritt når du var liten?

Hvordan tar du ikke være på deg selv? Hvorfor gjør du ikke oppgavene du skal i huset?

Med forbehold om at du snakker presist

Hvis du gjør alt arbeid i huset og det ikke er bra nok. Det at det alltid dukker opp nye ting hele tiden som du gjør feil.

Det er kanskje ikke du som er problemet, eller hele problemet.

Hva man skal og ikke skal i ett forhold er vel temmelig variabelt fra forhold til forhold. Jeg tror alle har en viss usikkerhet over om de "gjør livet rett" men det er jo ikke akkurat en fasit der ute.

Har du noen eksempler på hva som er "klumsete" av deg eller ting du ikke visste man "skal" gjøre?

jeg holder med deg alle kan være litt ydmyk, jeg har nok av klumsheter

Du skal bare utredes, kompis
Ref dine andre tråd

Jeg har slitt med mye av det samme, men har en tolerant partner. Kanskje litt for tolerant.

Sov på et annet rom om du må, legg deg på sofaen og begrunn det med at du ikke fikk sove og ikke vil forstyrre henne. Jeg legger meg ofte på gjesterommet om jeg ikke får sove osv.

Men om partneren gir deg angst, ikke veileder deg, ikke dytter deg i riktig retning og bare går å er irritert på deg.. Er du sikker på at hun er rett for deg? Eller kanskje mer riktig; Er du sikker på at du er rett for partner? Før det har gått altfor lang tid(og sorgen blir ekstrem) ville jeg vurdert å avslutte det. Det er ikke et godt tegn å stå i dette allerede første halvåret i bolig, men her kjenner du forholdet og situasjonen best så akkurat dette er ikke noe jeg anbefaler, men kan sikkert være noe å tenke på.

Men først så hadde jeg satt meg ned med partneren og sagt dette på en fin måte, hva du føler etc. Du har jo tross alt angst fordi du føler du ikke strekker til for henne. Kanskje hun blir smigret og har misforstått situasjonen. Også anbefaler jeg terapi med psykolog eller psykiater. Prøv å unngå medisiner, hvertfall i starten.

Du gjør klumsete ting som å ikke ta vare på deg selv? Hva skal egentlig det bety? Har du noen eksempler på disse klumsete tingene som gjør at du ikke kan ta vare på deg selv, og hva hadde så skjedd om du ikke hadde hatt noen andre der for å hjelpe deg?

Du gir også ikke en rik beskrivelse av hva slags problemer som faktisk oppstår, du gir heller ikke noen form for informasjon om andre aspekter som kan hjelpe de andre her med å forstå. Utredning, diagnose, medikamenter?