Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 2082
Anonym bruker
"Mekanisk Vampyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har hatt et alkoholproblem i mange år som har ført til mye skade på meg selv og andre. Vært gjennom diverse misbruksgrupper men lurte meg selv og andre og trodde jeg var ferdig med å drikke men visste innerst inne hele tida at jeg kom til å drikke igjen. Begynte på antabus i fjor for å få dama tilbake men stoppa etter to piller fordi jeg hadde mere lyst til å drikke. Blir i en fuck-it mode og gir faen i meg selv og om jeg skuffer alle andre. Innbiller meg at det ikke kan skade at jeg drikker men det blir alltid et helvete jeg angrer på med glattcelle, vold og piss.

Drukket heavy siden jeg ga faen i alt etter jeg kom ut av fengsel og på en måte trives jeg med det får dagene til å gå og er sosialt (er på AAP og sliter med å holde på noe jobb) men vil jo ha et annet liv. Alkoholisme ligger i slekta. Så forrige uke gjorde jeg avtale med legen at jeg under tvang/overvåkning som en del av vilkårene for prøveløslatelsen skal ta antabus der to ganger i uka så jeg ikke gjør noe kriminelt igjen. Det jeg er litt redd for er om jeg kommer til å fortsette å ta dem når det ikke lenger er under tvang. Noen som har noen gode tips for å holde meg på riktig kurs? Hater autoriteter og at noen skal bestemme over meg. Noen som har gått på antabus her og plutselig blitt en ny person etter noen måneder så man ikke får lyst til å drikke når man slutter på pillene, eller må det andre tiltak til for å jobbe med tankene, vanene og fuck-it mentaliteten? Som sagt har gått i diverse grupper og er godt klar over alle ulempene med å drikke, men blir til at jeg ikke tenker over det så fort jeg får lyst til å drikke.
Å ikke drikke er bare første steget mot å bli kvitt alkoholisme, og det er bra du har kommet i gang med!

Du sier du har prøvd diverse grupper så jeg skal ikke mase om det, men tror du det kunne hatt noe for seg å snakke med en psykolog? Prøve å få litt has på fuck-it mentaliteten.
Lysten til å drikke kommer fra noe som sitter mye lenger ned enn en kropp med abstinenser, og det å ikke innta alkohol er dessverre ikke nok for å få ordnet opp i det.

Lykke til!
Anonym bruker
"Nyfiken Husmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det å bli påtvinget av å ta Antabus for å holde seg edru er ikke en god langsiktig løsning, dessverre. Jeg ville heller forespurt legen om å prøve medisinen som heter Selincro. Det finnes omfattende informasjon om denne medisinen på ulike nettsider. Men du kan jo begynne med å se på en film ved navn "One Little Pill" - i denne filmen er det riktignok en annen type medisin som blir brukt, men de samme prinsippene gjør seg gjeldende. Men utgangspunktet for å bli lykkelig uten alkohol eller med alkohol i moderate mengder er at man må ha et ønske om å gjøre noe med problemet.
Ble satt på antabus når jeg trappet ned på benzo siden det ikke akkurat er en god kombo. I begynnelsen var det ganske kjipt, men et par uker ut i det innså jeg at det hadde gitt meg tilbake et snev av kontroll. Hver gang jeg av ren atomatikk gikk mot alkoholen i butikken stoppet redselen for hva som kom til å skje meg hvis jeg faktisk drakk og jeg snudde. Ble alkoholproblemene mine kurert av antabus? På ingen måte, men det ga meg noe jeg ikke hadde klart på egen hånd.
I tillegg til legemidler andre har diskutert her, så nevner jeg i farten at bl. a. Lars Monsen bytta ut alkoholen med friluftsliv, vet også at dette er noe enkelte institusjoner bruker i behandling også.

Trenger vel ikke nødvendigvis å bli friluftsguru og bo uti naturen heller, men poenget er vel å endre livsstil såpass drastisk at du gjør aktiviteter- og befinner deg på steder du ikke normalt assosierer med drikking.

Det blir mye tøffere å slutte dersom du gjør akkurat det samme som når du drakk minus drikkinga fordi hjernen din er som siklende hund som hører det rasle i matposen hver gang den kobler en handling/aktivitet med alkohol.
Anonym bruker
"Mekanisk Vampyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det å bli påtvinget av å ta Antabus for å holde seg edru er ikke en god langsiktig løsning, dessverre. Jeg ville heller forespurt legen om å prøve medisinen som heter Selincro. Det finnes omfattende informasjon om denne medisinen på ulike nettsider. Men du kan jo begynne med å se på en film ved navn "One Little Pill" - i denne filmen er det riktignok en annen type medisin som blir brukt, men de samme prinsippene gjør seg gjeldende. Men utgangspunktet for å bli lykkelig uten alkohol eller med alkohol i moderate mengder er at man må ha et ønske om å gjøre noe med problemet.
Vis hele sitatet...
Handler filmen om å leve uten alkohol eller å drikke med måte? Å drikke med måte er nemlig ikke noe alternativ for meg og derfor trenger jeg en strengere approach. Problemet mitt er ikke å drikke hver dag, men å ikke klare å stoppe når jeg drikker og er nødt til å kjøre nulltoleranse, både for egen del og fordi det er vilkårene familie og dama har satt. Forståelig, ettersom jeg blir voldelig så fort jeg får i meg alkohol. Å se en dokumentar som ufarliggjør drikking i moderate mengder tenker jeg vil funke mot sin hensikt for mitt vedkommende men takk for tips anyways.
Anonym bruker
"Mekanisk Vampyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av DfenZ Vis innlegg
Ble satt på antabus når jeg trappet ned på benzo siden det ikke akkurat er en god kombo. I begynnelsen var det ganske kjipt, men et par uker ut i det innså jeg at det hadde gitt meg tilbake et snev av kontroll. Hver gang jeg av ren atomatikk gikk mot alkoholen i butikken stoppet redselen for hva som kom til å skje meg hvis jeg faktisk drakk og jeg snudde. Ble alkoholproblemene mine kurert av antabus? På ingen måte, men det ga meg noe jeg ikke hadde klart på egen hånd.
Vis hele sitatet...
Kult å høre din erfaring med antabus. Er du avholds i dag, hvor lenge brukte du antabus og hvordan var overgangen fra antabus som trygghet til en hverdag uten antabus og med muligheten til å drikke igjen? Hvilke tiltak gjorde du for å ikke falle tilbake?

Sitti hos kompis hele helga å spilt PS, vanligvis drikker vi da, også skeier det helt ut for min del som fortsetter å drikke etter folk har lagt seg. Og i flere dager i strekk til jeg ender opp med å gjøre idiotiske ting og bli en jævel ingen vil ha noe med å gjøre. Det er første helga mi på antabus og jeg savner ølboksen. Veit at å legge om vaner og miljø kanskje ville hjulpet men greia er at jeg bor ute på landet, ikke en shit å ta seg til og alle jeg kjenner drikker daglig eller nesten daglig.
Anonym bruker
"Mekanisk Vampyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av andlov5000 Vis innlegg
Det blir mye tøffere å slutte dersom du gjør akkurat det samme som når du drakk minus drikkinga fordi hjernen din er som siklende hund som hører det rasle i matposen hver gang den kobler en handling/aktivitet med alkohol.
Vis hele sitatet...
Ja dette er et problem for meg. Jeg har ikke jobb eller mulighet til jobb, går på AAP, bor på landet, ikke en dritt her å gjøre, og har tre kompiser å pendle mellom, som alle også drikker. Tar jeg turen til familien sitter de fulle også for det her går i slekta, og tar jeg turen til byen så er det mas fra andre kompiser om drikking og fest. Det var bedre i perioder da jeg bodde med dama og hadde hu å gjøre ting med, men pr nå er jeg kasta ut og bor på sofa hos kompis og er ikke velkommen hos henne før jeg har vist jeg har lagt flaska på hylla. Det er veldig vanskelig å legge om vaner og hverdagen når jeg ikke har noen muligheter , men jeg føler meg jo klar for å bli avholds og få orden på meg sjæl. Selvom jeg skulle ønske jeg kunne drikke
Anonym bruker
"Øm Kynokefal"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg ville flyttet til et annet sted og begynt på nytt der i din situasjon, på alle vis. Dama er antageligvis ikke en faktor når det gjelder din rusavhengighet, så om du ikke følger råd én burde hun være en god motivasjon. Om du bekymrer deg for "sprekker" i framtiden, lag en avtale med PETH-tester hos fastlegen. Siden du er genetisk disponert er nok jevnlig oppfølgning fra helsevesenet hensiktsmessig til du er helt stabil, kanskje enda lenger for å holde deg edru. Lykke til!
Anonym bruker
"Mekanisk Vampyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg ville flyttet til et annet sted og begynt på nytt der i din situasjon, på alle vis. Dama er antageligvis ikke en faktor når det gjelder din rusavhengighet, så om du ikke følger råd én burde hun være en god motivasjon. Om du bekymrer deg for "sprekker" i framtiden, lag en avtale med PETH-tester hos fastlegen. Siden du er genetisk disponert er nok jevnlig oppfølgning fra helsevesenet hensiktsmessig til du er helt stabil, kanskje enda lenger for å holde deg edru. Lykke til!
Vis hele sitatet...
Ser desverre på det som uaktuelt å flytte til nytt og ukjent sted uten noe som helst nettverk eller nærhet til noen jeg kjenner. Det blir for destruktivt og kjedelig og kan fort få meg til å misbruke piller eller annet igjen (helst alkohol i tilfelle men det går jo ikke nå). Dessuten er jeg tilknytta både oppfølging av kriminalomsorgen her, misbrukssenter og fastlege forhold til alkoholproblemet.

Målet er å få flytta med dama/ex igjen, men det vil hu ikke før jeg viser jeg har lagt flaska på hylla for godt. Seinest i dag sa hu at antabus på tvang fra kommunen/kriminalomsorgen ikke er nok for henne, for ingen veit hva som vil skje så fort jeg ikke er underlagt det lenger så den store prøven kommer etter jul når jeg ikke lenger må ta antabus fast under legetilsyn.

Kjenner allerede at jeg er litt pissed for å ikke få drikke nyttårsaften og i jula når alle andre drikker , men begynner å lære meg at det ikke er verdt det når det ender med fengsel, vold og annen dritt som skaper sår og kaos i månedsvis etterpå. Jeg VIL ikke være den personen noe mer, men det er jævlig hardt å ta innover seg at jeg aldri kan røre alkohol igjen. Dvs, jeg har dager jeg skammer meg mye og føler jeg aldri skal røre dritten igjen, men så fort jeg blir lokka når fristelsen kommer så glemmer jeg alt hva en sprekk koster meg og bryr meg ikke om konsekvensene. Allikevel kjenner jeg meg hakket mer disiplinert når fristelsen kommer nå, siden jeg må ta antabus under tilsyn hos legen hver uke. Når jeg skulle ta det på egenhånd droppa jeg bare å ta pillene så jeg kunne drikke igjen. Det er det som uroer meg, om jeg skal skli ut med det igjen når det ikke lenger er under tvang om 2 måneder. Klarer ikke se for meg å be om frivillig tvang i flere år fremover heller, syns det er ydmykende og vil helst greie meg sjøl
Anonym bruker
"Øm Kynokefal"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det virker som du allerede har bestemt deg for at dette skal gå til helvete slik jeg tolker deg. Du kan forlenge Antabus-avtalen med tilsyn, kanskje det er nok til å få dama tilbake.
Anonym bruker
"Mekanisk Vampyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det virker som du allerede har bestemt deg for at dette skal gå til helvete slik jeg tolker deg. Du kan forlenge Antabus-avtalen med tilsyn, kanskje det er nok til å få dama tilbake.
Vis hele sitatet...
Nei absolutt ikke as. Jeg vil klare det, virkelig. Kommer nok til å be om forlenga tilsyn. Det jeg egentlig ber om råd til her er å høre hvordan andre som har gått gjennom det i lengden har klart å motstå lysten på å drikke. Jeg får så lyst at jeg er redd for å innbille meg selv at jeg har kontroll om 2 mnd når tilsynet er over, også skal det ikke mer enn et blikk til fra en kompis med ølboks før disiplinen knekker igjen. Har som sagt falt tilbake i fella mange ganger og det er som at en bryter skrur seg av og jeg ikke tenker rasjonelt lenger, så fort suget blir for sterkt tenker jeg "fuck it det kan ikke skade så mye" og gir blanke faen i absolutt alt annet. Siden jeg er redd og urolig for å dette i den fella igjen skriver jeg her siden jeg håper andre her har klart å legge flaska på hylla vil dele prosessen sin.

I dag har det gått veldig bra, sitter hos kompis jeg kræsjer hos for tida. Vanligvis hadde vi drukket men han har også holdt seg til sprite (brusen) i kveld. I går følte jeg ølen mangla , og folk kom innom som drakk og tilbydde øl men takket være antabusen veit jeg at jeg kunne dødd om jeg sa ja. I dag har det gått fint uten å drikke, men sånne dager har jeg også når jeg er på flaska. Noen dager uten lyst, andre dager jeg må drikke mange døgn i strekk..

Jeg er pissredd for å ikke være selvdisiplinert nok i lengden. For jeg kan ikke fucke opp en gang til, da mister jeg alt av det lille jeg har å vinne på å bli avholds nå. Men som sagt tendensen tidligere har vært at "glemmer " det når hjernen først gir etter for lysten til å drikke. Blir ikke meg selv, men vil få orden på meg sjæl nå. Trenger råd for å unngå samme feilene igjen
Anonym bruker
"Snakkende Rån"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har ikke svarene men jeg kan si at det er mange likheter med min situasjon. Er 1 måned edru med antabus nå. Mye samme tankene, motivasjonen og fallgruvene som du opplever og føler på.

Vi har ikke noe annet alternativ enn å fikse det, og så lenge vi holder oss edru dag for dag så vil tiden jobbe FOR oss. Forleng edru-perioden så lenge som mulig hvertfall. Min forrige sprekk var skjebnesvanger, den neste sender meg familieløs i kommunal leilighet. Edru blir eneste alternativ.
Dette har jeg erfaring med. Har gått på mitt lokale legesenter daglig i 8 måneder nå for å ta antabus. Dette er noe jeg ønsket selv, en frivillig tvang jeg selv har krevd å få. Mye av grunnen til dette er akkurat det samme som du skriver, får jeg ansvar for å ta den selv driter jeg i å ta den.

Det er så lett å bli lur, har hatt perioder der jeg har sprukket og latt som jeg har spist tabletten for å kunne drikke. Det fine med å ta den over en lengre periode er at det tar lang tid for meg å få det ut av systemet. Så når jeg har sprukket har det vært helt jævlig med de verste antabusreaksjonene. Anbefales IKKE å drikke på antabus ! Det gjør vondt, skikkelig vondt.
Nøkkelen for meg å leve noenlunde rusfritt er å ha ting å gjøre, mennesker å være sammen med og rett og slett lære seg at det ikke er farlig å kjede seg.
Du høres ut som du hadde hatt godt av en langtidsbehandling, er dette noe du har prøvd før?