Hei på dere.

Kan hende jeg tar feil, men det virker som om det er et ateistisk miljø på freak. Mye handler jo om vitenskap, og det er i tillegg en del tråder rettet mot det kristne-Norge i negativ forstand.

Basert på dette vil jeg fortelle litt om mine erfaringer angående ateisme.

Selv ble jeg født i hva man vil se på som et relativt vanlig norsk hjem, hvor det var kristne verdier som sto i sentrum. De fleste i familien står sterkt til de kristne tradisjoner og etikken rundt det, dessuten har jeg både en tante og onkel som er prest.

Det var da gitt at jeg naturligvis ble døpt (som de aller, aller fleste blir), men barndommen var også preget av ukentlige kirkebesøk, kristendom-leirer ol. Jeg sier ikke at dette er negativt, men jeg skjønte fort at dette ikke passet meg.

Da jeg var fjorten og vi skulle konfirmeres valgte jeg selv borgerlig konfirmasjon, dette var noe jeg holdt hemmelig for mine foreldre så godt det kunne gjøres. Selvsagt ville de engasjere seg i konfirmasjonen, spesielt siden det er en viktig del av den kristne troen. Mitt valg endte da i sjokk (for å si det mildt) fra familiens side.

Etter mye diskusjon, hvor jeg da hadde faren min på min side fikk vi overtalt resten av familien til å la meg velge borgerlig konfirmasjon uten mer mas..

På konfirmasjonsdagen var alle konfirmantenes familier samlet, fra min familie hadde bare faren min møtt opp.

Jeg var ikke lenger invitert til "søndags-middagene" familien hadde, og sist men ikke minst: pappa og mamma sitt 14 år lange ekteskap endte i skilsmisse kort tid etter, og jeg satt igjen som "syndebukken".

Jeg bor nå sammen med faren min, og vi er ikke veldig preget av det. Ville bare dele det. (Tenkte på det angående juletiden, hvor vi da merker det litt ekstra).

Uansett, noen tanker? Opplevelser?
Var ikke meninga å henge ut familien min, ville bare bevisstgjøre det. Har forresten meldt meg ut av statskirken.

Di driter altså i deg fordi du ikke tror på gud? Meget modent.

Det høres ikke ut som du kommer fra en "relativt vanlig norsk hjem". De aller, aller fleste familier jeg kjenner kunne ikke brydd seg mindre med religion. Jada, noen av dem er kristne, men de ville ikke sagt noe i mot hvis barna ville konfirmere seg borgerlig, og jeg kjenner absolutt ingen som pleier å gå i kirken regelmessig bortsett fra pensjonister.

Bra for deg at du klarer å gjøre deg opp en egen mening om ting selv om du har blitt lært opp til noe helt annet. Vit at du absolutt ikke hadde skyld i dine foreldres skilsmisse, det er helt og holdent deres ansvar. Høres ikke ut som noen særlig familie å ta vare på hvis de ikke engang gidder å møte opp i selveste konfirmasjonen din engang, uansett.

Fyfaaaaaaen! Sjukt at noen har så forvridde tanker at de tror det er greit å tvinge sønnen sin til å tro på noe og så glemme deg fordi du velger noe annet. Skjønner ikke hva som foregår i hodene på noen voksne... Trist at du må oppleve det der..

Det var mildt sakt.. dramatisk :O

Dette er HELT vanlig. Unge vokser opp i kristne hjem, og ser fort at dette jesus-eventyret bare er tull.

Dumt at familien din ikke stilte opp ved borgerlig konfirmasjon.

Rettelse: du har vokst opp i et meget kristent miljø og blitt kastet ut pga. troen din. Ganske så tragisk spør du meg-

Er teit å konfirmere seg borgelig thou... nt, nt, nt..

Rettelse: Heller kasta ut grunna mangel av tru. Ateisme er i hovudsak mangel på tru, trass i kva mange har inntrykket av.

Til trådstartar: Du kan trøyste deg med at det er dei som er idiotane, og i tillegg bryt dei den nykristne bodskapen om tilgjeving og aksept. Makan til trangsynte saudar.

Rettelse av rettelsen: Han eller hun har vokst opp i et meget kristent miljø og blitt kastet ut på grunn av fornuften sin – motviljen mot å akseptere en mirakuløs historie som sann uten bevis. Og ja, det er veldig tragisk, men slett ikke uvanlig blant enkelte kristne trossamfunn som for eksempel Jehovas vitner.

Det er en trist historie du forteller, Narcissistic Zebra, men jeg håper og tror at du vil komme styrket ut av det hele, og du skal være stolt av å ha stått opp for din egen rasjonalitet og fornuft, mot din egen familie – det krever mot og integritet. Det er utvilsomt familien din som har tapt på dette, mens du selv kan si å være heldig nok til å få se deres ekte ansikt i en situasjon som du selv hadde kontroll over, i stedet for å kanskje plutselig bli sviktet i en enda mer sårbar situasjon.

Lenge leve ateismen! Godt valg gutten min!

Så kun faren din lar dine interesser komme før sine egne. Jeg syns det er helt forkastelig og jeg blir sint av å lese dette.

Jeg synes du kunne konfirmert deg borgelig, jeg. Da jeg konfirmerte jeg meg, så følte jeg at hele valget egentlig var irrelevant, men siden søsknene mine allerede hadde konfirmert seg kristelig, så gjorde jeg det samme. Hvorfor er det så viktig å være "offentlig" ateist?

Hvis man ønsker å konfirmere seg borgelig for å uttrykke sin mening, noe jeg selv gjør, er det selvfølgelig riktig å gjøre det, uansett (eller kanskje ihvertfall?) hva andre mener.

Gleder meg over at du har intelligens nok til å se igjennom indoktrineringen du har vært eksponert for.

Var jeg deg ville jeg "kommet ut av skapet" og "stått frem som homofil", du behøver ikke være det men si det bare for å gni det inn. Din "familie" har virkelig fortjent det.

Som tidligere nevnt så skulle det vel stått "kristelig"? Joda, det var helt klart det valget jeg burde tatt (sett i etterkant) men det virket for min del som det steget som virkelig kunne skape forandring. Hvis du skjønner hva jeg mener.. Verden er stor når du er 14.

Uansett - takk for støtten, det var vel den "egoistiske" grunnen til at jeg lagde tråden. Litt spesielt å lese at alle er så overrasket, det er klart at dette er ganske dramatisk, men helt ærlig trodde jeg at det var flere som hadde opplevd noe innenfor beitet.

Personlig konfirmerte jeg meg borgelig, men i ettertid ser jeg at jeg helst skulle ha droppet hele konfirmasjonen. Jeg liker ikke det konfirmasjonen har utviklet seg til å handle om. Penger/gaver.

Min mening er at du burde konfirmere deg Kristelig. Hvis du i det hele tatt skal konfirmere deg. Ikke fordi jeg tror på gud, kun fordi det er en kristen tradisjon.

Human Etisk forbund kunne heller kalt hele greia for noe annet enn konfirmasjon.

Konfirmasjon er ikke en eksklusivt kristen tradisjon. Dette overgangsritualet fra ung til voksen eksisterer i praktisk talt alle kulturer.

Det har ikke noe å si hva man kaller det, det er å feire overgangen fra barn til voksen. Det er en god opplevelse, og de som ikke tror på gud kan konfirmere seg borgelig uten at de "burde" noe annet...

Helt enig. For mange er det fortsatt en del av det å bli voksen, så det å ikke velge den lette utveien passer fint inn her.

Ang. foreldrene dine: Var de separerte allerede? Det må man i Norge ha vært i minst ett år før man kan inngå skilsmisse.

Uansett er det forskjeller mellom dem som førte til det. Ikke du.

Igjen, hyggelige tilbakemeldinger. Beklager, det var feil formulert. Mente at de separerte seg, flyttet fra hverandre og så etter ett år inngikk skilsmisse.

Jeg vokste/vokser opp i en familie som tror litt på gud osv, men jeg valgte å konfirmere meg gjennom Human-etisk forbund. Dette angrer jeg på i dag siden jeg verken er humanetiker eller kristen. Skulle bare ha droppa hele konfen.

OT: Syns det vet var synd å høre. Har selv to venner som ble nektet penger hvis de konfirmerte seg borgerlig.

Moren min sa til meg før jeg skulle velge og jeg ville konfirmere meg borgerlig, eller kristelig at hvis jeg konfirmerte meg borgerlig arrangerte ikke hun selskapet...

Hadde tenkt og konfirmere meg kristelig uansett, men det er latterlig at man skal bli fryst ut av familien bare fordi man ikke tror det samme som dem!

Borgerlig konfirmasjon handler om overgang fra barn til voksen, der lærer man viktige ting om innvandrere. Og det koster ganske mye.

Man skulle ikke konfirmert seg i det hele tatt.

Kanskje litt utenom tema, men kanskje litt innafor også om man strekker konfirmasjonsdiskursen innom en åndelig modningsprosess - det finnes en flott bok som heter "Take me to the truth - Undoing the ego" (http://www.norli.no/SamboWeb/produkt...duktId=2785132) som jeg gjerne skulle gitt min mor til jul. Ettersom amazon-bestllingen min ble kansellert av åpenbare økonomiske grunner, lurer jeg på om det er noen kapable freaks som vet om den er å få kjøpt i norge før jul? kjør debatt =)

Konfirmerte meg selv borgerlig, men har mange venner som tok den kristelige varianten, og jeg vil påstå at de fleste, eller vertfall et stort flertall, vil få mer ut av en borgerlig konfirmasjon. Den borgerlige konfirmasjonen gikk mye på etikk, seksualundervisning og mye nyttig lærdom en trenger fra overgang fra barn til voksen (Ja, er det konfirmasjon er, ingen kristelig enerett på det).

De som valgte den kristelige veien derimot, fikk meget lite ut i fra det, av det jeg har hørt av mine bekjente. Når det kommer til trådstarters situasjon, så er det igrunn forkastelig at en familie kan fryse en ut på grunnlag av syn og tro, eller ikke-tro for dem så mener det. Men det står respekt av deg TS, for å bryte ut av familien, og ikke la deg påvirke til noe du ikke tror på. Dette er vel et godt eksempel på at religion bringer med seg mange mørke sider (gjelder forsovet all tro og livssyn.)

Husker jeg var småirritert på dem drittungene som bare konfirmerte seg kristelig for å få penger og ting, men som ikke trodde på Gud.

Enten så går man for kristelig konfirmasjon fordi man er en troende kristen, eller så går man borgerlig..

Enig i at det er unødvendig å kalle det konfirmasjon, som HEF faktisk gjør på sidene sine, men det er absolutt en plass for et human-etisk overgangsrituale i samfunnet.

Jeg "konfirmerte" meg borgerlig, og ser i ettertid at dette var en uvurderlig del av min dannelse, som lærte meg ting som faller litt utenfor min mors og skolens jurisdiksjon.

Vi hadde blant annet besøk av en homofil mann som fortalte litt om seg selv, og for oss ignorante 14-åringer var det faktisk en alvorlig tankevekker å se at han bare var en vanlig mann.
Vi lærte også en del om forskjellige religioner og skikker, og en grundigere seksualundervisning enn vi fikk på skolen, men viktigst av alt var etikken.

Omtrent hver undervisning fikk vi presentert et moralsk dilemma, som oftest i tilknytning til dagens undervisning, som vi måtte diskutere i grupper, og så presentere for de andre etterpå.

Etter det jeg har hørt fra vennene mine, gikk den kristne konfirmasjonsundervisningen for det meste ut på å høre på bibelvers og kaste boller på hverandre.

Jeg angrer i hvert fall ikke ett sekund på at jeg valgte borgerlig konfirmasjon.

"Konfirmere er av latin confirmare, «bestyrke, bekrefte» "

"Uttrykket er også tatt i bruk for noen livssynsgruppers overgangsritual, eller ungdomsfest, som markering av overgangen fra ungdom til voksen."

- http://no.wikipedia.org/wiki/Konfirmasjon

Selve ordet konfirmere, er kristent, så skal si meg enig at det kan være villedende med tanke på ikke-kristelige ritualer, men konseptet er ikke kristelig, men heller et rituale fra ungdom til voksen. Som har blitt brukt i veldig mange forskjellige trossamfunn, inkludert kristendommen. Så å fjerne dette ritualet fra ikke-kristne blir helt feil, og en ikke-kristelig konfirmasjon (ordets i dagens betydning) er veldig langt ifra teit. Som nevnt tidligere, så virker det som flere har en mer positiv erfaring med borgerlig, fremfor kristelig konfirmasjon.

TS historie er et perfekt eksempel på hyklerkristendom av verste sort. Kristendommen handler om å følge Jesu eksempel. Tingen var at Jesus hang med de laveste i samfunnet: alkiser, horer og alle de som alle så ned på.
Kristendom handler om å ta vare på de rundt deg, og om tilgivelse. Kan ikke si TS opplevde så mye tilgivelse siden han ble fryst ut på den måten.
Jeg er ikke kristen selv, men har venner som er det. Av begge sorter kristendom.
Det triste er at de som er hyklerkristne ofte har gode hensikter, men er ikke klar over at de har misforstått Jesu lære fullstending. Et fåtall ser bevisst etter smutthull i bibelen og kaller seg kristne kun fordi hele deres sosiale krets er bygget rundt det.

Selv er jeg agnostiker og synes at all religiøs ekstremisme er krampaktig og trolig motivert av en eller annen form for angst. I motsetning til kristne fundamentalister og militante ateister derimot, prøver jeg å vise respekt for mine medmennesker så lenge de ikke står for inhumane verdier.

Et godt eksempel på hvor ødeleggende religion kan være. For en forskrudd verden vi lever i..

Dette minner veldig om historien i boka "Da gråter englene" av Marianne.

Det er forkastelig av foreldre å prioritere troen framfor barna. Meg bekjent er det ytterst få barn som kan velge foreldrene sine selv, mens foreldrene har mye større valgmuligheter hva angår graviditet og fødsel.


Da jeg skulle konfirmere meg, tenkte jeg først på kirkelig konfirmasjon, fordi alle vennene mine valgte det. Heldigvis hadde jeg en oppegående forelder i mamma, som så at det ikke var et gjennomtenkt valg. Hun oppfordret meg til å tenke over saken, og finne ut litt hva de forskjellige valgene innebar. Så fikk jeg vite at valget var mitt, og det ville bli respektert om jeg virkelig ville velge det jeg valgte. Og om det var besteforeldre som ikke var enige i det, fikk de ikke komme.

Jeg valgte selv å ikke invitere min kristne far, da jeg ikke respekterte ham for et livssyn han senere har tatt avstand fra.

Nok pjatt om min enkle oppvekst.

Selvfølgelig har dere rett i det Godt observert.

Så hvis/når du konfirmerte deg, tenkte du ikke på pengene? tullball.

Ateisme er ikke noe valg, men snarere et svar på et spørsmål.

Det blir jo et valg ? Er man ateist velger man å ikke tro på eventyr-bøkene

Så når du konfirmerte deg, tenkte du bare på pengene? Dust.

Tja, man trenger ikke være utstyrt med stort mer logikk enn en gjennomsnittlig kråke før det å genuint tro f.eks bibelen blir en umulighet.

Uansett hvor hardt jeg vil klarer jeg ikke å velge at jeg tror 1+1 blir 7

Du tenke på hvor flott det var å feire den betydelige overgangen til voksenlivet, eller?

Å konfirmere seg for pengene er vel litt for utbredt til at man kan duste-stemple folk på grunn av det?

yes, jeg har ingen tilknytning til gud whatsoever.

Agnostisisme er naturligvis svaret.

De ateister jeg møter er som oftest veldig lukkede og ensporede mennesker - akkurat som noen andre vi kjenner (ja, religiøse), naturligvis. Når du ser de to troene fra et agnostisk syn ser du til syvende og sist ikke den store forskjellen, pinlig nok.

Jeg vil understreke det Tøffetom skriver. Det du «tror» er en slags konklusjon av indisier og beviser du har vurdert. Eller kan du velge å tro på Zevs?Jaha? Jeg tipper de fleste ateister er agnostiske om det de ikke tror. Forklaring i «Agnostisisme».

Hvorfor ikke ignostisime? Da ignorerer man jo hele spørsmålet om gud, spørsmålet om gud blir da like tåpelig som å spør om smør kan telepatere seg selv til månen.

Jeg kommer fra en familie som aldri har sett på religion som noe stort, ingen i nermeste familie var særlig kristne selv om de sto i registrert i statskirken. Det har alltid vært mer en tradisjon det der med dåp og konfirmasjon. Så jeg ble døpt på vanligvis og det varierte fra tid til annen om jeg var kristen eller ikke, etter 3 klasse så var jeg vel ganske sikker på at jeg ikke trodde på det, først i 8 klasse fikk jeg høre om at det faktisk var noe som het ateisme. Og med en gang visste jeg at dette var meg. Likevell så konfirmerte jeg meg kristent på grunn av tradisjonen og grunnen til at jeg enda ikke har meldt meg ut ifra statskirken er ganske enkelt fordi jeg ikke har tatt meg bryet. jeg er 17 nå og har mistet noen venner (ikke bare derfor men litt) fordi de har blitt gladkristne. Jeg var med i en kristelig avdeling av spedern og trivdes med det i noen få år. Nå går jeg på kristen internatskole og har ikke noe imot det (litt fordi kanskje 40% av de som går der er ateister også). Jeg liker hovedsaklig ikke folk som er for frampå med å kristne meg men ellers går det greit egentlig, Mener litt at norge ikke bør ha en statsreligion.

Borgerlig konfirmasjon er jo laget for de som vil ha penger men ikke gidder å lære noe om kristendommen.