Hei!

Oppretter en tråd dels for å skrive av meg, dels for å høre om andres erfaringer rundt dette.

Litt om min bakgrunn, er i slutten av 20-årene, har tidligere slitt med depresjon, angst og følgene av en utfordrende oppvekst og ungdomstid. I midten av 20-årene havnet jeg i et 2-3 år langt alkoholmisbruk, noe som til dels henger igjen ennå med periodevis mye alkohol - men mindre de siste årene og ingen flere blackouts og sammenbrudd.

Avhengighet ligger i familien der begge foreldre tidvis har slitt med alkohol og min eldre bror gikk bort når jeg var 15 pga heroinmisbruk.

Siste året har jeg brukt en del kokain, mest sniffet det men så ble jeg introdusert til crack, som også er meget lett tilgjengelig der jeg befinner meg. Har siste 2-3 mnd røyket 3-4 ganger i uka men ingen større mengder - oftest bare 0.1 til 0.3 på kveldene. Skeier litt ut en og annen helg med opptil et gram.

Ettersom man jo kan bli litt gira og tweaka av crack, fikk jeg tipset om å røyke et par trekk heroin for å veie opp og jevne det ut litt. Må si at heroin er en kjip rus, føler aldri at den gir meg noe særlig for seg selv, men blanda med steiner så fant jeg fort balansen. H røykte jeg ca 1.5-2mnd like ofte som C, men i små mengder (0.1-0.2g). Følte at dette var jo ikke farlig i det hele tatt, hverken rusen eller dagen derpå. Så kom en helg der jeg kutta ut alt - og fikk oppleve en antageligvis mild, men likefullt jævlig abstinens. Renneræv, søvnproblemer, null matlyst, angst, svetting i senga, you name it! Ga meg på røykinga etter dette.

Per idag, så går det mest i litt crack etter jobb - men om jeg skal være ærlig med meg selv, kan suget fort ta over tankene på dagtid der man ser frem til å komme hjem, ta et trekk og fortsette å skrive på boka mi (man får jo fort litt prosjekter). Som nå for eksempel, der jeg skriver på Freak etter et par trekk.

Er det andre som har erfaring, og evt hatt misbruk av crack/kokain under en lengre periode og kan dele med seg og 'skremme meg straight?'

Vedder på at du har en kjip fremtid i vente hvis du ikke roer ned litt.

Våtfisk: Jeg tror du kan ha rett. Jeg har forsåvidt roa ned fra å ligge våken til 2-4 om natta med pipe, vin og folie til å komme meg i seng før 12 og ikke røyke mer enn 0.1-0.3, uten vin og uten folie. Men ser jo selv at det ikke er holdbart i lengden. Har også fått meg kjæreste og merker at det har en positiv innvirkning på bruken. Det er jo mest kjedsomhet og ensomhet som gjør at jeg bruker.

Drugsarebadmkey: Jeg selger ikke, da jeg er i full jobb som jeg klarer fint. Jobber også en del hjemme og får mye gjort når jeg røyker, gjerne av det mer kreative slaget. Hvorfor tok han selvmord?

Det vet jeg ikke og det blir kun spekulasjoner. Jeg tror det var pga kjærlighetssorg og at han tok mye forskjellig narkotika og ikke var ved sine fulle fem. Bra du ikke selger, men å røyke crack jevnlig kan ikke være en god ting. Slutt mens leken er god og du fortsatt har kontroll.

Har du noen hobbyer/interesser? Isåfall kan det hjelpe å fokusere mere på disse, siden du sier at det er kjedsomhet og ensomhet som gjør at du bruker. Om du ikke har noen, prøv og finn noen

Ut i fra innlegget du skriver virker du som en oppegående person som har andre ting å holde på med en kun dop.. Jeg er sikker på du er en person som kunne lagt det på hylla uten store problemer.. Men det krever viljestyrke og disiplin

Faresignalene lyser vel rødt på lang vei?

Du har en jobb. Fått deg kjæreste. Slutt mens du fortsatt har et liv med mening?

Hvordan er kjærestens forhold til rus?

Kjører MC , skriver litt, er i den spede begynnelse på et bokprosjekt sammen med en annen. Prosjektet starta egentlig som en spøk på twitter men så har det utarta til at det nok blir noe selvutgitte greier av det - så jeg har jo å henge fingrene i.
Det går jo fryktelig mye penger i det også, så hobbyene blir jo litt begrensa av det. Og når prioriteringene blir rus fremfor annen velvære så er det jo et tegn på at leken kanskje ikke er så god lengre.
Har hatt noen pauser nylig, og suget er der jo, men ikke mer enn røykesug når man går noen dager uten sigaretter. Likefullt skjønner jeg at dette fort kan bli en falsk trygghet, akkurat som det ble med å jage drage - det ga meg jo veldig lite sånn egentlig, så jeg tenkte lenge at dette er jo ikke farlig, at folk overdrev noe voldsomt. Men etter 2 dagers avtenning ble jeg i alle fall godt skremt av nettop H og la det på hylla.
Har nåleskrekk også, takk og lov for det.
Kjæresten er OK med alt utenom H og tar imot en stripe om det blir tilbudt. Røyker dog ikke C eller annet.

Du kan risikere å miste alt dette om du fortsetter, er så lett at det går utfor og før du vet ordet av det har du ingenting igjen. Virker som du har det ganske fint generelt i livet med ulike ting å gjøre på fritiden. Ville stoppet om jeg var deg, du leker med livet og du vil mest sannsynlig tape om du ikke gjør noen endringer.

Av det jeg har sett og opplevd er dette en lek, eller et spill, hvor det handler om å gå lengst mulig uten at man mister alt. Poenget er at det ender dårlig for "alle". Du greier deg kanskje fint nå, men hva med om to år? Vil du se tilbake på denne perioden og tenke hvilken dust du var som ignorerte farene og kjørte på? Hjertet ditt tar også stor belastning av at du inntar dette daglig mtp hvor kardiotoksisk det er. Det hjelper dog ikke at jeg sitter her og forsøker å belære deg, har man valgt rusen har ikke andres ord en dritt å si.

Ingen forklarer risken bedre enn Jokke:
«Livet ditt går i nedoverbakke
Det har det gjort lenge nå
Du flakker rundt i din gamle jakke
Du sjangler når du burde gå
Og ingen har vært vonde mot deg
Alle har vært snille
Du har havna her på egenhånd
Helt uten assistanse
Du har løpt din egen maraton
På sprit og dop og piller
Du behersker ikke lenger
Din arrogante eleganse

Ingen har skylda, ikke engang fylla
Det er ingen du kan klandre, ingen du kan banke
Gitt bort alt du eier, pælma dine venner
Mista den du elsker, hvor skal du ta veien nå?»

Ikke minst, det er der du er nå det begynner for de fleste. Selv om du tror du har kontroll på ett eller annet plan. Det er ingen som våkner opp en dag og bestemmer seg for å bli narkoman når de blir store, det skjer gradvis.