Hvorfor? Etter min oppfatning er det gjerne forhåndsdømming. Altså når man danner en mening om noen eller noe uten å ha tilstrekkelig med kunnskap rundt det. Enkelte vil hevde at all ravemusikk høres likt ut men det finnes elementer i f.eks psy-trance som skiller den fra annen ravemusikk. Det er sterkt melodibasert, og energisk med overveiende analoge lydbilder hvor melodiene og lydene gjerne grad skrus, vris og filtreres kontinuerlig. Musikken er ofte maksimalistisk med mange lyder i lag på lag. Dette gir et særlig massivt og kraftfullt lydbilde. Psytrance skiller seg fra tradisjonell "trance" ved å ofte være mer avansert og variert musikalsk. Det er gjerne friere og mer eksperimentell i sin form som. Stemningen er gjerne mørk, dyp, magisk og mystisk. De kan også være lyse, muntre og oppløftende.

Selvfølgelig finnes det mye søppel (som i alle andre sjangre). Men skal man først utforske de forskjellige sjangere innen elektronisk musikk må man dykke dypere før man uttaler seg.

Edit: Mange av de mest innflytelsesrike bruker å sample fra østlige etniske instrumenter.

Kan jeg få lov til å spørre om denne tråden kan endre navn til "Hvorfor er folk så innsnevra at de ser ned på enkelte musikksjangere?"

Det er da produktet som teller, ikke hvor vanskelig det er å produsere det? Hvis en sang vekker følelser og du liker sangen så spiller det vel ingen rolle om den er komponert på strenger eller binærsystem? Jeg sitter med inntrykket av at de som argumenterer for at instrumenter er så mye mer krevende generelt sett ikke har det fjerneste begrep om hvordan elektronisk musikk lages, og de som presenterer motargumentene ytrer seg fordi de ikke liker kritikken rettet mot favorittsjangeren deres.

Jeg kan være enig i at det fysisk sett er vanskeligere å mestre en gitar enn å mestre Ableton, men Ableton er mer komplisert på det intelektuelle planet, ettersom du har så mange flere muligheter og kan gjøre mye mer med lyden enn det du kan med et helt symfoniorkester. Flere muligheter = flere variabler = flere forskjellige resultater = et større potensiale. Denne diskusjonen kan sammenlignes med diskusjonen om LP kontra CD/Digital mixing/DJing. Ja, det er fysisk sett vanskeligere å spille på LP, ettersom du må beatmatche osv. manuelt, men med digital mixing har du mye mer tid til å bry deg om andre ting, noe som fører til flere effekter og generelt mer avansert musikk. Hvorfor skal man gjøre noe vanskelig, når man kan gjøre det enkelt, og samtidig oppnå et bedre resultat?

Er det slik at de som liker f.eks. rock liker en sang fordi den er vanskelig å spille, eller er pga. lyden og samspillet mellom instrumentene som sammen danner det endelige produktet? Personlig hører jeg en sang og enten liker jeg den, eller så liker jeg den ikke. Dersom jeg hadde komponert en metal-sang som ga deg ørgasme, og jeg senere hadde fortalt deg at jeg lagde den digitalt, ville du plutselig begynt å hate sangen?

Pfft, er da vel ikke noe problem. Karen her laget tidenes dubstep (for min del) ganske så spontant This Is Dubstep