At nynorskkarakteren skal telle så mye er egentlig bare teit, selv om jeg er født og oppvokst på vestlandet så snakker jeg ikke nynorsk, og å lese og skrive dette blir for meg et helvete. Klarer ikke å konsetrere meg om tekstene pga ordene blir for "rare og uvante". Seff er det kanskje en vanesak, men er man først dårlig i å skrive/lese så sliter man jo dobbelt med nynorsken i tillegg. Da blir det feil å sette karakter der føler jeg.

F eks innvandrere får fritak pga de sliter nok med å lære seg NORSK om de ikke skal ha sidemål (regner med det kommer an på skolen hva de får fritak i, om de går på en nynorskskole så slipper de vel bokmål) i tillegg.

Mange norsklærere er og veldig .. tja... ulogiske i karakterene sine. Jeg sleit med å få mer enn 3-4 på ungdomsskolen, og jeg skriver og leser feilfritt. Pga jeg skrev dårlige historier med slapp handling, pga jeg er ikke født forfatter. Og å skrive 4 sider om "ikke noe" klarer jeg ikke. Så skal jeg liksom jeg gå rundt med 3-4 i norsk og se ut som jeg skriver/leser dårlig da? Så de får bestemme seg hva de skal la telle, historiene eller skrivemåten.

Man burde sette kreativitet på muntligdelen av karakteren, at om nivået på historiene osv er bra men mye skrivefeil så går dette på muntlig, mens seriøse tekster ev. prøver i gramatikk o.l går på skriftlig-karakteren. Dette hadde jo vist folk i framtida som ser karakterene dine hva du faktisk kan og ikke kan.

Du misforstår. Både markedsføring og bedriftsøkonomi er 10-timersfag, dersom du har disse over to år. Rettslære er 8 timer. Norsk er ikke fem, men 14 timer.

Det er ingen nynorskkarakter. Derimot finnes det en karakter i sidemål.

Så du mener at det å være god å skrive ikke har noe med hvor flink du er i språket? Dersom du sikter til skjønnlitterære stiloppgaver kan jeg forstå deg, men slik jeg har oppfattet det skal ikke det være noe problem. Jeg hadde 10 timer norsk på VK2, og hadde til sammen fem heldagsprøver i tillegg til to eksamener, og hadde mulighet til å velge sakprosaoppgaver på alle sammen.

For det første er det uansett helt feil å trekke inn muntlig eksamen i dette, i og med at det er vel så stor sjanse for at du kommer opp i et annet fag der. Viktigere er det imidlertid at hele diskusjonen her er helt på trynet, fordi det dere diskuterer faktisk ikke er tilfelle.

(Kilde: http://www.samordnaopptak.no/sokerin...ekning.html#kp)

Som man kan lese ut av teksten, vil altså 14 timer norsk fordelt på tre år gi totalt tre karakterer: Hovedmål, sidemål og muntlig - der det regnes snittkarakterer av standpunkt- og eksamenskarakterer. Dere kan naturligvis mene at tre karakterer også er for mye, men det er tross alt mulig å få en karakter som teller like mye som en av disse ved å ta et to-timers valgfag, så jeg kan ikke helt se hvorfor man skal protestere på denne ordningen.

HELT enig.

Edit:
Debatten omkring nynorsk/bokmål har da virkelig ingen ting å gjøre i denne diskusjonen. Dessuten neglisjerer du de i overkant av ti prosentene av Norges befolkning som har nynorsk som hovedmål.

Det sier vel noe om hvor god du egentlig er..?
Er helt uenig i at norsk bør vektlegges mindre. Om noe, så burde de øke timetallet betraktelig for å bøte på det stadig dårligere språket blant den unge delen av befolkningen. Samtidig burde man absolutt tatt et grep for å gjøre undervisningen mer motiverende for elevene.

Oisann. Beklager at jeg ikke visste at du gikk på VK1 (eller VG2, hvis det er det det heter nå). Det er uansett irrelevant i forhold til det jeg skriver, som går på timetall og karakterer i de forskjellige fagene. Dersom du leser min forrige post, vil du se at "For dei felles allmenne faga skal berre karakterar på høgaste nivå reknast med". Ergo representerer de tre karakterene du får i norsk i tredje klasse alle de fjorten timene du har hatt med norsk i løpet av videregående, selv om det bare er innsatsen i tredje klasse som teller.

Skal norsk vektlegges mer, bør man så absolutt fokusere på viktige/uviktige ting - og heller gå igjennom emner som man kan ha nytte av i arbeidslivet - delvis rettet mot den studielinjen man går. Jeg går selv siste året Medier og Kommunikasjon, og har 10-timer norsk i uken. Og skal man ha en dobbeltime norsk hver dag, er det viktig at man finner stoffet interessant, og lærerikt. Å sett opp alle filmene som fjernsynsteateret noen gang har laget, for å så tvinge oss til å se de, er for meg helt ulogisk. Og at vi skal ha 3 uker med norrøn historie, ser jeg heller ingen grunn til. Ja, de er en kulturarv vi må ta vare på, men som repetisjon ser jeg ikke verdien i dette - det er stoff man har igjen fra ungdomsskolen. Som du sier, motivasjon er nøkkelen. Og legg emnet etter utdanningen. Det blir nok em hel del flere pensum å holde oversikt på, men klarer de det i historie, engelsk og matematikk, burde de også få det til i norsk.

Vi har også et litt sårt emne, for vi har en helt ubrukelig lærer. Vi vet mer enn han, og vi retter på faktiske feil som han sier i hver setning. Han ville f.eks at vi skulle skrive et skjønnlitterært sakprosa - hva nå enn det måtte være. I 1. klasse fikk jeg bare 5-ere, og fikk skryt for min noe spesielle skrivestil - nå går det i 3-ere. Så lærere har også mye å si, selv om jeg er enig i at det er alt for mye fokusering på om lærere er problemet.

Slik som jeg ser det, er det for mye fokusering på karakterer. Ja, jeg vet det er en standard man følger, men karakterene sier heller ikke alt.