Hei alla i hopa.
Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om mitt forhold til og mine erfaringer med Changa. Som et slags forord kommer en liten sak om meg selv. Er en kar i 30 åra, med familie og fast jobb. Kall oss gjerne et gjennomsnittelig småbarnsfamilie som lever et godt og balansert liv på alle måter. Jeg er også tidligere toppidrettsutøver innenfor utholdenhetsidrett og jeg har alltid hatt et nøkternt forhold til rus utover alkohol. Grunnen til at jeg skriver dette er for å vise at det finnes mennesker innenfor min stereotyp som er nyskjerrige på psykadelia. ( Om det skulle være noen tvil.) Jeg har snakka med og lest om folk som har lyst å prøve, men hvor da det sitter langt inne å ta steget videre da "sånne som jeg ikke driver med sånt".
Fikk for et halvt års tid siden høre om denne substansen fra min beste venn, heretter kalt "Klaus". Ble umiddelbart litt fenget av det jeg ble fortalt, og jeg begynte å lese meg opp. Vil si jeg undersøkte ganske grunndig før jeg hoppa i det sjøl. Jeg pløyde gjennom triprapporter, youtube dokumentarer og diverse nettsider og leste egentli utrolig mye om DMT og Changa. Det slo meg at selv om noen hadde skremmende opplevelser, beskrev de turene som bra og ønsket og gjøre dette igjen. Sett i ettertid vil jeg si at jeg hadde mye igjen for lesinga, for å være forbredt (Mission Impossible?) og av den enkle grunn at jeg satte meg et slags mål om å oppnå en form for høyere bevisthet i dagliglivet. Sistnevnte er vel det aspektet jeg setter aller størst pris på nå i ettertid.
Så jeg satte da av en kveld hos Klaus og vi fyra igang. Jeg begynte bevist rolig med små doser da jeg er nokså skvetten når det kommer til rusmiddler utover onkel Ringnes. Den første gangen fikk jeg ingen stor visuell virkning, men alt jeg så i rommet glødet på en måte og det føltes som om synet var skarpere. Jeg kjente også en during i kroppen, akkurat som om blodet brusa. Var veldig avslappet underveis og etterpå.
De neste turene var med samme ladninger + litt til. Jeg har nok 20-30 "turer" bak meg nå. Etterhvert som jeg ble mer komfortabel med Changaen økte dosene. Det begynte å skje ting bak øyelokka. Farger og mønstre som var utrolig fasinerende og se på. Visuelt i rommet begynte ting og vibrere eller bevege seg i bølger. Litt køddent i starten, men utrolig kult når du vendte deg til det. Changa gir en utrolig god følelse i kroppen i form av ro og avslappning. Har man hatt ei jævlig eller stressfylt uke må dette være den ultimate avstressning. Gruser "Kims" som fredagskos for å si det sånn!
Til slutt kom dagen for den store dosa. Jeg og Klaus hadde en helaften med god mat og drikke. Vi fyra i peisen og tente lys (Noe vi alltid gjør) og satte stemninga. (Setting er etter mitt syn avgjørende for opplevelsen) Vi begynte rolig og dro på utover kvelden. Nest siste turen for kvelden var snedig. Man kjenner liksom umiddelbart at man har trukket mye og det røsker deg ganske godt ut av stolen. Ikke en ting i rommet sto stille!! Jeg lukket øynene og kjente på effekten som var ganske enorm. Bilder begynte å rulle. Jeg var i et slags rom som kan minne om en konferansesal i form. Jeg sto høyt oppe bakerst og så utover på en måte. Gyllent, nesten gullfarget og fantastisk flott og se på. Kunne minne meg om noe Kløvendal-ish fra Ringenes Herre, bare i gull og kobber. Kom "ned" igjen etter 10 min ca og var ganske overveldet. Trodde jeg hadde kommet langt på vei til et break-through, men en time senere skulle jeg få bekreftet at det ikke stemte!
Jeg begynta kansje å bli litt tøff og selvsikker i min sak. Ladde opp enda litt hardere enn sist men ikke mye, tror jeg. Jeg trakk og igjen kjente jeg at det var ei grov dose ganske umiddelbart. Deretter mistet jeg begrepet om tid og "våkna" inn i en annen verden. Nok en gang befant jeg meg i et rom. Har ingen mulighet til å beskrive det men kan huske at det var delt opp i linjer. Jeg tenkte at nå tok jeg for mye. Nå kommer jeg aldri tilbake. Jeg fikk nok litt panikk og reiste meg i sofaen. Våkna litt av at Klaus slo til meg på låret og ba meg legge meg igjen. Han så helt fucka ut. Firkanta på en måte, som om han var konstruert av legoklosser nesten. Men jeg roa meg litt og la meg. Jeg smelta sammen med sofaen. Jeg var helt i ett med den. Resten er borte fra minnet. Det var så langt min siste og kraftigste tur. Var litt shaky etterpå. Men fy for noen krefter. Må si jeg grugleder meg til neste tur etter dette
Har da altså hatt endel turer på Changa, og jeg vil beskrive opplevelsene som bra selv om noen har vært litt "skumle". Som tidligere nevnt er det aspektet jeg setter mest pris på i ettertid er den høyere bevistheten jeg føler jeg har oppnådd. Jeg bruker det som et verktøy hver dag. Noe jeg ble litt hekta på under mange av turene var å puste dypt. Dette har jeg tatt med meg ut av Changa-verden. I stressa eller andre kjipe stunder trekker jeg pusten dypt et par ganger. Jeg føler en intens glede! Over å ha en kropp så perfekt konstruert som det jeg har, (tenker da ikke på det ytre skallet over å leve rett og slett. Jeg har blitt mer bevisst på å legge merke til detaljer. I naturen, med barna mine og med stort sett alt jeg opplever i livet. Det er et ganske fantastisk verktøy å ha! Jeg vil si at opplevelsene har påvirket livet mitt enormt mye i positiv rettning. Jeg klarer heller ikke peke på noe negativt ved dette, utover det at en småbarnsfar i jantelovNorge ikke skal ha slike "interesser".
Regner med jeg kommer med fler triprapporter etter jeg har tatt neste steget inn i hodet mitt! Håper dette var interessant lesning, iallfall for dem som ikke har kikka inn i Changa land ennå!
Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om mitt forhold til og mine erfaringer med Changa. Som et slags forord kommer en liten sak om meg selv. Er en kar i 30 åra, med familie og fast jobb. Kall oss gjerne et gjennomsnittelig småbarnsfamilie som lever et godt og balansert liv på alle måter. Jeg er også tidligere toppidrettsutøver innenfor utholdenhetsidrett og jeg har alltid hatt et nøkternt forhold til rus utover alkohol. Grunnen til at jeg skriver dette er for å vise at det finnes mennesker innenfor min stereotyp som er nyskjerrige på psykadelia. ( Om det skulle være noen tvil.) Jeg har snakka med og lest om folk som har lyst å prøve, men hvor da det sitter langt inne å ta steget videre da "sånne som jeg ikke driver med sånt".
Fikk for et halvt års tid siden høre om denne substansen fra min beste venn, heretter kalt "Klaus". Ble umiddelbart litt fenget av det jeg ble fortalt, og jeg begynte å lese meg opp. Vil si jeg undersøkte ganske grunndig før jeg hoppa i det sjøl. Jeg pløyde gjennom triprapporter, youtube dokumentarer og diverse nettsider og leste egentli utrolig mye om DMT og Changa. Det slo meg at selv om noen hadde skremmende opplevelser, beskrev de turene som bra og ønsket og gjøre dette igjen. Sett i ettertid vil jeg si at jeg hadde mye igjen for lesinga, for å være forbredt (Mission Impossible?) og av den enkle grunn at jeg satte meg et slags mål om å oppnå en form for høyere bevisthet i dagliglivet. Sistnevnte er vel det aspektet jeg setter aller størst pris på nå i ettertid.
Så jeg satte da av en kveld hos Klaus og vi fyra igang. Jeg begynte bevist rolig med små doser da jeg er nokså skvetten når det kommer til rusmiddler utover onkel Ringnes. Den første gangen fikk jeg ingen stor visuell virkning, men alt jeg så i rommet glødet på en måte og det føltes som om synet var skarpere. Jeg kjente også en during i kroppen, akkurat som om blodet brusa. Var veldig avslappet underveis og etterpå.
De neste turene var med samme ladninger + litt til. Jeg har nok 20-30 "turer" bak meg nå. Etterhvert som jeg ble mer komfortabel med Changaen økte dosene. Det begynte å skje ting bak øyelokka. Farger og mønstre som var utrolig fasinerende og se på. Visuelt i rommet begynte ting og vibrere eller bevege seg i bølger. Litt køddent i starten, men utrolig kult når du vendte deg til det. Changa gir en utrolig god følelse i kroppen i form av ro og avslappning. Har man hatt ei jævlig eller stressfylt uke må dette være den ultimate avstressning. Gruser "Kims" som fredagskos for å si det sånn!
Til slutt kom dagen for den store dosa. Jeg og Klaus hadde en helaften med god mat og drikke. Vi fyra i peisen og tente lys (Noe vi alltid gjør) og satte stemninga. (Setting er etter mitt syn avgjørende for opplevelsen) Vi begynte rolig og dro på utover kvelden. Nest siste turen for kvelden var snedig. Man kjenner liksom umiddelbart at man har trukket mye og det røsker deg ganske godt ut av stolen. Ikke en ting i rommet sto stille!! Jeg lukket øynene og kjente på effekten som var ganske enorm. Bilder begynte å rulle. Jeg var i et slags rom som kan minne om en konferansesal i form. Jeg sto høyt oppe bakerst og så utover på en måte. Gyllent, nesten gullfarget og fantastisk flott og se på. Kunne minne meg om noe Kløvendal-ish fra Ringenes Herre, bare i gull og kobber. Kom "ned" igjen etter 10 min ca og var ganske overveldet. Trodde jeg hadde kommet langt på vei til et break-through, men en time senere skulle jeg få bekreftet at det ikke stemte!
Jeg begynta kansje å bli litt tøff og selvsikker i min sak. Ladde opp enda litt hardere enn sist men ikke mye, tror jeg. Jeg trakk og igjen kjente jeg at det var ei grov dose ganske umiddelbart. Deretter mistet jeg begrepet om tid og "våkna" inn i en annen verden. Nok en gang befant jeg meg i et rom. Har ingen mulighet til å beskrive det men kan huske at det var delt opp i linjer. Jeg tenkte at nå tok jeg for mye. Nå kommer jeg aldri tilbake. Jeg fikk nok litt panikk og reiste meg i sofaen. Våkna litt av at Klaus slo til meg på låret og ba meg legge meg igjen. Han så helt fucka ut. Firkanta på en måte, som om han var konstruert av legoklosser nesten. Men jeg roa meg litt og la meg. Jeg smelta sammen med sofaen. Jeg var helt i ett med den. Resten er borte fra minnet. Det var så langt min siste og kraftigste tur. Var litt shaky etterpå. Men fy for noen krefter. Må si jeg grugleder meg til neste tur etter dette
Har da altså hatt endel turer på Changa, og jeg vil beskrive opplevelsene som bra selv om noen har vært litt "skumle". Som tidligere nevnt er det aspektet jeg setter mest pris på i ettertid er den høyere bevistheten jeg føler jeg har oppnådd. Jeg bruker det som et verktøy hver dag. Noe jeg ble litt hekta på under mange av turene var å puste dypt. Dette har jeg tatt med meg ut av Changa-verden. I stressa eller andre kjipe stunder trekker jeg pusten dypt et par ganger. Jeg føler en intens glede! Over å ha en kropp så perfekt konstruert som det jeg har, (tenker da ikke på det ytre skallet
over å leve rett og slett. Jeg har blitt mer bevisst på å legge merke til detaljer. I naturen, med barna mine og med stort sett alt jeg opplever i livet. Det er et ganske fantastisk verktøy å ha! Jeg vil si at opplevelsene har påvirket livet mitt enormt mye i positiv rettning. Jeg klarer heller ikke peke på noe negativt ved dette, utover det at en småbarnsfar i jantelovNorge ikke skal ha slike "interesser".Regner med jeg kommer med fler triprapporter etter jeg har tatt neste steget inn i hodet mitt! Håper dette var interessant lesning, iallfall for dem som ikke har kikka inn i Changa land ennå!
